Forord

Hvorfor jeg valgte akkurat Lars Saabye Christensen er vel mere eller mindre en tilfeldighet. Det var vel all den positive omtalen som fikk meg til å bli nysgjerrig etter å vite mere om ham og hans bøker. I alle fall har det vært spennende og morsomt å skrive særoppgave om Christensen, særlig fordi han har helt spesielt morsomme bøker, synes jeg. Hans fremstilling av mennesker som har falt utenfor samfunnet og dets normer blir i Christensens skildringer både tragiske og morsomme. Jeg har god sans for den kanskje noe spesielle humoren hans, og den gode evnen hans til å komme med den slående formulering. Jeg synes at jeg har lært en del av å skrive om Christensen og at jeg har fått en bra forståelse av bøkene hans.

Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen er en skribent som med tiden virkelig har markert seg. Han er født og oppvokst på Frogner i Oslo. Han er 42 år gammel og er bosatt på Sortland sammen med sin kone. Det er ikke mye stoff å få tak i om ham. Saabye Christensen mener som så mange andre forfatter i dag at det er lite vesentlig å legge vekt på den historisk biografiske metoden. Hans liv og hans tekster blir to forskjellige ting. Dessuten er det bøkene forfattere vil huskes for.

Oppveksten og skrittene mot forfatterskap

Lars Saabye Christensen hadde en trygg og vanlig oppvekst på Frogner i Oslo. Moren var hjemmeværende, så han fikk mye tid sammen med henne. Faren var arkitekt. Saabye Christensens egne ord om miljøet han vokste opp i: "Det var en tone der, et miljø som ligner det jeg beskriver i bøkene." Allerede i sine skoledager var Saabye Christensen opptatt av lyrikk. På 70-tallet, særlig i Oslo, fantes det mange håpefulle forfatterspirer. Christensen ble fort lagt merke til på grunn av sin friske og mere rocka lyrikk. Han fikk tilbud om å skrive i tidsskriftet Stensilmagasinet (som også ble kalt Lefsa, eller Dikt og Datt), og det var her han først gjorde seg bemerket. Det som gjorde at Christensen ble oppdaget var nok hans orginale, litt snedige formulering, som preger alt han har skrevet. Han setter ordene sammen til en overraskende og treffende helhet.

Forfatterskapet

I 1976 debuterte Lars Saabye Christensen for første gang på ordentlig med "Historien om Gly". Denne boken handler om en person som ikke greier å tilpasse seg en vanlig tilværelse, som de fleste av hans andre romaner og noveller også dreier seg om.

Lars Saabye Christensen legger vekt på det å føle seg utenfor. De tre første romanene hans, "amatøren", "billettene", og "Jokeren", er alle et glimrende eksempel på Saabye Christensens evne til å skildre dette temaet. De handler om å føle seg i utakt med omgivelsene. I alle tre er det yngre menn som er hovedpersonene. De har følelsen av å stå utenfor, og lengter etter å få innpass hos de andre, men samtidig er de redde for det vanlige, alt som går sin gang. Disse tre bøkene gjorde Lars Saabye Christensen til en av de fremste unge forfatterne i Norge. Men noen virkelig stor forfatter ble han ikke regnet som enda. Den fjerde utgivelsen kom i 1984, og det var romanen "Beatles". Denne boken skulle imidlertid bety mye for den foreløpige forfatterspiren. Denne boken skapte det rene gjennombruddet for Saabye Christensen. Boken vakte slik oppmerksomhet at Lars plutselig var blitt til en stor forfatter. Cappelenprisen og flerdoblet leserantall var også en del av fortjenesten Beatles gav.

Et kort innblikk i romanen Beatles:
Beatles er historien om fire gutter i fjortenårsalderen som vokser opp i 1965. Guttene er ville fans av gruppa the Beatles. Boken beskriver hvordan en hardere virkelighet oppløser en munter og opprørsk stemning, slik som også de ordentlige Beatles-gutta sine hjerter banket for. Boken er en forståelsesfull og livskraftig framstilling av gutters solidaritet og fellesskap gjennom tenårene. Kameratgjengen sammenlignes med bandet spesielt på den måten med at guttenes vennskap blir utsatt for harde påkjenninger utenfra, når andre drivkrefter utenfor gjengen begynner å trekke guttene i andre retninger. Spesielt når jentene begynner å komme inn i bildet. Hovedpersonen i boka, Kim Karlsen har store problemer med å tilpasse seg den alminnelige hverdagen. Han er en nær frende av den tidligere omtalte Outsideren.

Her er en liste over alle Lars Saabye Christensens andre utgivelser:

Romaner og noveller - Historien om Gly (76) - Amatøren (77) - Billettene (80) - Beatles (84) - Blodets bånd (85) - Jokeren (86) - Sneglene (87) - Herman (88) - Bly (90) - Gutten som ville være en av Gutta (92) - Ingens (novellesamling) (92) - Jubel (95)

Dikt - Hvor er det blitt av gutta (Diktsamling, 1973-1990) - Stempler (89) - Åsteder (86) - Jaktmarker (79) - Kamelen i mitt hjerte (78) - Paraply (82)

Skuespill - Columbus’ ankomst (86)

Annen litteratur - Vesterålen: lyset, livet, landskapet. (89)

Suksess og hardt arbeid

Den siste tiden har vært suksessfylt for Christensen. Han har fått voldsom kritikerros og han har toppet salgslister. Han har til og med greid å gå til topps med en novellesamling, "Ingens" noe som veldig sjelden har hendt her i Norge. Ingens er en novellesamling som ble gitt ut i 1992. Den ble slukt av publikum og fikk en strålende kritikk. For ikke snakke om "Gutten som ville være en av Gutta", som gikk rett hjem hos ungdommen.

Til tross for all suksessen er det travelt på arbeidskontoret i Sortland, der Christensen bor.

En allsidig mann

Lars Saabye Christensen er ikke bare novelle- og romanforfatter, men han skriver også musikktekster. I tillegg er han lyriker, og er godt kjent for diktene sine. Han har blant annet skrevet teksten til Dronning Mauds Lands CD, "Noe Som Har Hendt". Han er på reisefot store deler av året og har stadig oppdrag i Oslo Han har blant annet vært i USA og lansert "Herman", både filmen og romanen. Ellers er han hovedkonsulent for Cappelens bokklubb og en av forfatterlagets vitale konsulenter og litterære talentjegere.

Forfatteren Lars Saabye Christensen

Lars Saabye Christensen skriver og dikter ut fra sine erfaringer kunnskaper og drømmer. Han dikter videre på noe han vet. Ikke noe som nødvendigvis har hendt men som godt kunne ha hendt. Det er i rutinene og i mellomrommene Saabye Christensen finner dramatikk. Lars liker de såkalte grå hverdagene og kan ikke forstå hvorfor alle synes hverdagen er så kjedelig. Han hevder at livet er det som skjer mens du hele tiden planlegger fremtiden, som John Lennon også har uttalt. Slik bør det ikke være mener han. Vi bør heller utnytte dagene som de er.

Noe av det som gjør bøkene til Saabye Christensen så populære er antageligvis fordi det er lett å kjenne seg igjen i dem, og fordi han skriver både morsomt og levende. Det er lett å kjenne seg igjen i bøkene til Saabye Christensen. Det er fordi han skriver veldig mye om "outsidere", om folk som ikke lykkes noe særlig. Jeg mener ikke at alle som leser Saabye Christensens bøker selv er slike outsidere, men det er vel få som takler livet like godt som de skulle ønske. Derfor er det mange situasjoner i bøkene hans som er velkjente for mange og enhver. For eksempel hvor meningsløs tilværelsen av og til kan være.

Christensen er samfunnskritisk i mange av romanene sine. I for eksempel "Billettene" og "Amatøren" er han samfunnskritisk og peker på hvor fort gjort det kan være å "falle av lasset". Disse personene er klar over at de lever et ganske meningsløst liv, og forsøker derfor å skape en mening med tilværelsen på sin egen underlige måte. (Billettene).

I Saabye’s bøker er jeg-personene betraktere; de legger merke til de små detaljene rundt seg. Christensen legger vekt på å skildre hverdagen og de dagligdagse småtingene som skjer rundt oss. Du får en bedre forståelse av saker og ting da du får med deg alle disse detaljene som viser seg å ha stor betydning når alt kommer til alt. Det er jo tross alt summen av alle detaljene som er livet. De små detaljene som kan forandre et livsløp når alt kommer til alt. Som tidligere sagt mestrer Lars Saabye Christensen utrolig godt å skildre en outsiders hverdag. En outsider er en person som er stakkarslig og lever sitt eget, ofte isolerte liv. Det å føle seg fremmed, både i samfunnet og i forhold til andre, er et emne som Saabye Christensen har med i blant annet "Billettene". Fremmedfølelse: maskinene og mekanismen gjør mennesket fremmed for arbeidet og seg selv. Forfatteren selv er fremmedgjort selv på den måte at han får ståpikk og må sage sunt sin kone, for å ta ut fosteret i hennes mage for å kutte det opp og servere det til middag. Dette fører til undring over livet. Til tross for at Lars Saabye Christensen har et alvorlig budskap gjør han ofte det dramatiske til noe morsomt. Han skaper en slik sorgmunter stemning ved å skrive det på en morsom måte. Når det dramatiske og morsomme går hånd i hånd synes Saabye at humoren blir alminnelig og latteren menneskelig. Han bringer ofte et alvorlig budskap selv om det er humoristisk skrevet. Lars mener at humor er en livsholdning, en måte å se verden på. Han råder leserne til å stole på teksten og ikke på forfatteren. Med dette mener han at man ikke skal søke forklaring av teksten hos forfatteren. Han hevder at dette er et bra utgangspunkt for både å tolke og lese en tekst.

Bokanalyser

Gutten som ville være en av gutta

Denne boken skrev Lars Saabye Christensen i 1992. Boken handler om gutten Otto Olsen som er 13 år og bor i Oslo. Handlingen er fra 70-tallet. Boken er en oppvekst- og samfunnsroman og fortalt i 3.person, fortid. Otto Olsen vil gjerne være en av gutta. Men på en annen måte vil han ikke være en av gutta. Otto føler seg i utakt med omgivelsene. Det er jo et typisk for en tenåring som skal inn i den voksne verden. Han er sjenert, og veldig redd for å dumme seg ut, som han ofte pleier å gjøre. Mora til Otto vasker draktene for Friggs fotballag der Otto så gjerne ønsker seg en lagplass. Det viktigste for ham er ikke å score mål, bare være en av gutta. Forfatteren har lagt stor vekt på å skildre guttens observasjoner av alle de "småtingene" som skjer rundt ham. Det er jo som tidligere sagt summen av disse småtingene som er livet.

Faren til Otto er flyttemann og de bor i en leilighet i Oslo’s Østkant av heller lavere standard. De snakker et ganske "skittent" språk. Faren er en typisk ufin mann som og er stygg i praten. Men det bor et menneske i ham. Han er snill mot sønnen og vil ham bare det beste. De har dårlig råd, så Otto setter pris på ting som andre tar for gitt.

Otto er ensom. Han gruer seg til ferier og helger. Han forbinder sommerferien med tomme klessnorer og mørklagte leiligheter. De andre fra klassen hans drar på luksusturer. Otto er alene hjemme og snakker kanskje en gang i ny og ne med dotømmer’n, (som ikke spiser av lasset), og med avisbudet, Karsten, som vant annen verdenskrig, slik som ryktene sier.

Boken inneholder mange humoristiske høydepunkter, som dukker opp inne i mellom. Det er alle detaljene og guttens observasjoner som er viktig i boken.

I begynnelsen av boka skal Frigg spille kamp mot Lyn og moroa er igang fra første stund. Otto pælmer en stein i hue på dommer’n på oppfordring av en kamerat som mener at dommeren er partisk. Dette gir Otto oppmerksomhet for en stund, noe som han ikke er vant til. Otto kommer ikke med på laget og blir sittende å se på kampen. Han beundrer og ser opp til de andre gutta som er skikkelige fotballspillere.

En dag på skolen kommer Ane fra klassa bort til ham med en konvolutt. Det er innbydelse til en fest som hun skal ha hjemme i den store villaen. Otto møter opp, men det går ikke helt slik som han hadde håpet...stakkar. Videre følger mange lattervekkende og spennende hendelser. Jeg vet ikke om han er alene om det men godeste Otto Olsen kjenner klokker som tikker inne i seg. Christensen forklarer dette med at opplevelsen av tiden er uunngåelig. Den setter rammer og begrensninger for oss. Slutten av boka finner sted akkurat der begynnelsen var. Det er returkamp mot Lyn etter en lang, og for Otto; en ensom sommerferie. En spiller blir skadet og treneren myser ned i notisboka si og hojer: "Otto er bedre enn ingen, på med drakta Otto!" Han er heldig og får en stikkpasning og kommer alene med keeper. Han tenker: Otto er bedre enn ingen, ingen er bedre enn Otto. Han vet at denne sjansen får han aldri igjen. Han tar sats og løper mot mål med ballen foran seg. Han må klare det, bare må. Slutten kommer ganske overraskende.

En utrolig morsom og passe lettlest bok, med mange slående oppvekstskildringer. Christensen skildrer de skitne omgivelsene og Otto’s redsel for å drite seg ut på en humoristisk måte. I Gutten som ville være en av Gutta kommer Christensens fengende sans for den slående formulering frem. Filmen "Ti kniver i Hjertet" er basert på denne boken.

Billettene

Boken er skrevet i 1980. Billettene er et drama som handler om en ensom og tilsynelatende anonym trikkefører, nemlig Magnus Mort. Han er 33 år gammel og han begynner å nærme seg veteranstadiet som trikkefører i Oslos sporveier. Miljøet blant trikkeførerne er som arbeidermiljøer flest, røyking og grov prating. Men hans jobb som trikkefører er ikke så ensidig som man gjerne skulle ha trodd. Magnus Mort har utviklet et sinnrikt system som i løpet av det siste året har skaffet ham oversikt og overtak over livet sitt. Hemmeligheten hans er at han hver dag begår en forbrytelse. Forbrytelsen består i å selge brukte trikkebilletter om igjen slik at han får pengene i egen lomme. Han selger ekstrabilletter for nøyaktig samme sum hver dag, og han elsker å se pengene vokse. Boken har på grunn av Magnus’ lovbrudd en del kjennetegn fra kriminalsjangeren i seg. Boka er fortalt i 3.person fortid. Magnus har droppet ut av studiene på et rimelig tidlig tidspunkt, til foreldrenes store skuffelse. Han lever et rolig og tilbaketrukket liv der det viktigste er å passe sine egne saker, helt til uventede ting begynner å skje. Ting som Magnus ikke har mulighet til å forhindre, selv om han er aldri så påpasselig til å hindre andre å komme inn i livet sitt. Boken er et eksempel på hvordan det kan gå når menneskers privatliv kommer hverandre for nær. Temaet i denne boken handler også om outsideren, som "Amatøren" også handler om. Magnus Mort finner seg dårlig til rette i samfunnet. Denne romanen samt "Amatøren" er mer samfunnskritiske enn "Gutten som ville være en av gutta", hvor det dreier seg mere om gutten som observerer og ser småtingene som skjer rundt seg. Christensen peker i Billettene på at man ganske lett kan falle ut av samfunnet og bli til tilbaketrukket outsider. Han søker mening og forståelse og har valgt å leve en rolle som forbryter (selv om forbrytelsen hans ikke er særlig alvorlig) for å skape en slags mening over tilværelsen. Han er en skikkelig systematiker og han føler at han får kontroll over livet sitt ved å lykkes i sin meget tidkrevende lovovertredelse. Man får etterhvert mer forståelse for stakkaren og hans meget spesielle måte å leve på. Magnus føler seg på en måte fremmed i forhånd til samfunnet og andre. Et eksempel på dette er at han for eksempel er forundret over å ha det ene beinet på en rulletrapp mens det andre står plantet i bakken. Ja mange slike underlige tanker surrer i Magnus Mort’s hode. Han lurer ofte på slike selvfølgelige ting som folk flest ikke bryr seg med å tenke over. Denne fremmedfølelsen kan man vel sette i forbindelse med undring over livet. Boken begynner med at Magnus Mort sitter lykkelig og komfortabelt i et av SAS’s flymaskiner på vei til Paris. Han aner lite om at denne turen skal forandre hans liv totalt. Kvinnen ved siden av ham påstår at hun har sett ham før. Magnus er ikke akkurat interessert i å prate for mye med andre mennesker og virker derfor avvisende. Magnus må nemlig ha full kontroll over situasjonen hele tiden. Det er delvis på grunn av at han er livredd for å bli avslørt i sine ulovlige handlinger på trikken. Derfor har han som prinsipp at ingen må få trenge inn i livet hans. Han får etterhvert greie på at damen ved siden av ham heter Agnes Spillet og at hun jobber som bankkasserer, (i Kreditkassens filial på Majorstua). Han må også mot sin vilje fortelle sitt navn og yrke. Han nervøs for at noen skal komme for nært livet sitt. Da han kommer seg frem, og får sjekket inn på hotellet sitt har roen senket seg over Magus. Han har igjen full kontroll. Senere besøker han en kirkegård idet han er i ferd med å utforske byen. Der møter han en dame som han har sett før. Det trekantformede, revelignende lille ansiktet er ikke til å ta feil av, det er Agnes Spillet. Hun er like pratsom som på flyet. Det ender med at Magnus blir med henne til hennes hotellrom. Han mister kontrollen, noe som er usedvanlig lett når man blir betatt av det motsatte kjønn. De ligger sammen og Magnus overnatter på hotellrommet hennes til morgenen etter da han stikker av før hun våkner. Dette angrer han forøvrig på i ettertid. Han får dårlig samvittighet og oppsøker henne en tid etter at de begge er tilbake i Norge. Magnus og Agnes begynner å besøke hverandre, og sakte men sikkert penser deres ensomme vanespor over i hverandre. De blir sammen. Harald Rank som arbeider sammen med Magnus er veldig nysgjerrig. Han er nysgjerrig på Magnus Morts stadige mistenksomme og uten tvil nervøse opptreden, og han er tildels nysgjerrig på hvem den lille jenta han er sammen med er. Harald bestemmer seg for å ha det litt moro med Mort. Han vil se om han kan få ham enda mere nervøs. Harald begynner med fullt overlegg å virke nysgjerrig ovenfor Magnus. Dette gjør den stakkars Magnus Mort enda mere redd og mistroisk en før, og han er redd for at Harald skal få greie på at han selger gamle billetter om igjen. På grunn av Morts nervøse reaksjoner forstår Harald etterhvert at Magnus har en hemmelighet. Dette øker nysgjerrigheten hans desto mere. Det er nå, (mot slutten av boken) det blir dramatikk, og saker og ting begynner å skje. Den første floken slår seg for Magnus Mort da hemmeligheten hans avsløres av Harald Rank. Den fine balansen i livet hans blir det en brå slutt på. Dette driver ham så godt som til vanvidd. Harald har bevis og truer Magnus. Som om dette ikke er et helvete stort nok for Magnus går også faren hans bort. Begeret flyter over og Magnus går fullstendig av hengslene. Han raserer sin egen leilighet og slår opp med Agnes Spillet. Harald fortsetter sin psykiske terror og ber Magnus møte ham oppe ved Sognsvatnet der de skal diskutere det hele. Harald har forstått at han har drevet det hele for langt og han har tenkt å sette en strek over episoden og få saken ut av verden. Etter avtale møtes de oppe ved Sognsvatn. Magnus har følt seg truet altfor lenge og mens de sitter inne i Haralds bil tar han en syl og stikker den langt inn i Haralds mage. Spøken ble drevet det for langt. Magnus iler hjem og neste morgen er han igjen på vei til Paris. På flyet leser han i avisen at eksen hans, Agnes, er ettersøkt for mordet på Harald. Og her slutter boken. Jeg mener Billettene er en glimrende bok som er skrevet på en morsom måte. En får ikke noe svar på hva som kommer til å skje. Magnus Mort er en tydelig Border-line person, så jeg spør meg selv om han i det hele tatt er klar over at det er han som har begått mordet på Harald. Etter å ha sett at Agnes Spillet er ettersøkt for mordet er det mulig han tror det er hun som har gjort det i og med at han antageligvis var utilregnelig i gjerningsøyeblikket.

Amatøren

Hovedpersonen i samfunnsromanen Amatøren er den forvirrede "deltidsstudenten" Christian Humle, som er ganske nøyaktig samme type som Magnus Mort. Dette er en av de aller første bøkene Christensen har skrevet. Handlingen foregår som vanlig i Oslo. Det er situasjonskomikk som i Billettene og Gutten som ville være en av Gutta. Christian Humle lider innerst inne av et virkelig dilemma. Han halter seg gjennom en verden hvor han er redd for å drite seg ut og for å vekke oppmerksomhet, noe som han ustanselig gjør. Han vil ikke bli som alle andre. Han er ikke typen som går inn i familieforhold og går rundt og skjuler elendigheten bak en liksom-idyllisk fasade. Men han ønsker seg på den andre siden noe litt mere enn det uforpliktende livet. Han gjør også forsøk på å finne fellesskap, men han blir ikke kvitt tomheten. Det er altså litt av et problem Humle har å stri med. Han kan ikke fordra mennesker som strutter av selvtillitt og som uten trøbbel fikser å dele meningene sine med store forsamlinger av mennesker. Det alvorlige problemet til Christian er ofte beskrevet humoristisk.

Boken er skrevet i nåtid, jeg-form. Den er delt i 3 deler og i kapitler. Et virkemiddel som kommer veldig godt frem i boken er overdrivelse. Christensen bruker overdrivelsen til å understreke den meningsløse tilværelsen og kjedsomheten. F.eks: "Jeg lå et par år i sofaen og røkte et par hundre sigaretter." Andre viktige personer i boka er de tre, og eneste vennene til Humle, nemlig Else Bratt, Georg Alt og Britt. Kjæresten Iselin Fram rekker vi aldri å bli kjent med fordi Christian gjør det slutt med henne i begynnelsen av boken. Nabojenta Britt er ganske annerledes en Christian. Hun er medlem av uttalige organisasjoner av forskjellige slag, politiske organisasjoner, miljøvernorganisasjoner osv. I forbindelse med alle disse organisasjonene som hun stadig er på møte i, omgås hun stadig masse andre mennesker, i full motsetning til Christian Humle. Forholdet Christian og Britt har sammen er kanskje rikt på kvantitet men er ikke noe særlig kvalitetsmessig. Det har vel mye å gjøre med det tause og likegyldige vesenet til Christian, som knapt gidder svare når Britt prater. Lite hjelper det vel at Britt bare gnåler om det som angår de mange organisasjonene hun er medlem av. Det er på samme måte med Else Bratt, hun mener og mener, og verst av alt så skal hun også ha Christian til å mene en masse. Georg Alt er den tredje av de tre vennene til Christian. Georg drikker og er en drømmer. Han filosoferer, drømmer og drikker. Han har ramlet ut av samfunnet på en verre måte en Christian Humle. Christian holder seg iallefall unna flaska og har litt vett. Christians forhold til Georg er ikke stort bedre en det han har til Else. Det er mest tullprat. Georg snøvler om sine filosofiske ideer og legger frem en forskrudd plan han har lagt som går ut på at han, sammen med Christian skal utføre et bankran. Dette er noe Christian tar avstand fra.

Christian Humle er på skitur sammen med kjæresten Iselin i førstningen av boken. Han blir med henne hjem for å spise søndagsmiddag sammen med moren, og faren; nærmere bestemt advokat Fram. Det Framske hjem er kostbart innredet og preget av eldre verdifulle gjenstander. Det er nå Christian Humle får lyst til å vise frem et trick. Han presterer å gjøre et så dumt sprell som å rive den hvite duken av bordet. Oppe på duken står det et service som for familien Fram er uerstattelig. Alt går i stykker. Christian Humle mumler, "det er slutt", og går hjem. Dette bør vel igrunnen fortelle at Christian Humle er en ganske spesiell mann. Han slår opp med Iselin fordi han er redd forholdet nærmer seg ekteskap og familieidyll. Han gjør mange lignende tullstreker utover i boken selv om dette riktignok tar toppen. Boken har ikke noe vendepunkt eller stort høydepunkt. Den har heller flere, og litt mindre høydepunkter. Så kommer den dagen da Humle skal ha eksamen i Norsk Grunnfag. Han gleder seg ikke. Eksamen blir en ren fiasko da Christian reiser seg fra pulten sin og går bort til nærmeste bokhylle for å finne litt hjelp i Edvard Beyers Litteraturhistorie. Han stryker for juksing. Boken slutter idet Christian forsøker å få tak i Iselin fra en telefonkiosk. Hun er ikke inne så han ringer opplysningen for å få nummeret til Else Bratt. Jeg vil tro at Christians lengsel etter å være sammen med andre mennesker tar litt overhånd i ham her på slutten. Amatøren er den desidert morsomste boken jeg noensinne har lest. Den har flere ganger sendt meg overende i ukontrollerte latterkramper. Jeg vil anbefale den på det sterkeste til alle som ønsker en lattervekkende bok men som allikevel har et alvorlig budskap.

Liste over kildene jeg har brukt