Lenins egentlige navn var Vladimir Iljitsj. Han ble født i Simbirsk i Russland år 1870. Faren kom fra en middelklasse og var inspektør og lærer i fysikk og mattematikk. Moren var datter av len lege og landeier. Lenin hadde seks søsken som alle ble aktive. Broren Alexander ble henrettet i 1887 i forbindelse med et attentat mot tsaren. Dette var en begivenhet som preget Lenins syn på tsaren.

Samme år (1887) avsluttet Lenin gymnaset i Simbirsk med glimrende karakterer. Han begynte å studere jus ved universitetet i Kazan, men ble utestengt på grunn av sin politiske virksomhet, og først i 1889 fikk han gjenoppta studiene, som han avsluttet i St.Petersburg (senere kalt Leningrad etter Lenin) 1891. Lenin praktiserte etter en kort tid som sakfører (advokat). Men mesteparten av tiden brukte han til å studere marxsismen og samfunnsutviklingen i russland. I 1893 slo han seg ned i St.Petersburg, der han kom i kontakt med sosialdemokratiske studenter og arbeidere, og han begynte nå sin politiske virksomhet som revolusjonær. Han gjorde seg bemerket ved å kritisere de borgerlig-revolusjonære og visse marxistiske teoretikere som han mente forvansket/forfalsket Marx’s lære.

Våren 1895 reiste Lenin for første gang til utlandet og traff russiske revolusjonære som Plekanhov og Akselrod. Da han kom tilbake til St.Petersburg organiserte han "Kampforbundet for arbeiderklassens befrielse" og begynte utgivelsen av en illegal avis. Han ble imidlertid arrestert, og etter å ha tilbrakt ett år i fengsel, ble han forvist for tre år til Sibir. Her giftet han seg med N.Krupskaja, som han hadde truffet under sitt revolusjonære arbeid i St.Petersburg. Under forvisningen gjorde han ferdig sitt store verk om "Kapitalismens utvikling i Russland".

Fra 1912 bodde Lenin i Krakow i Polen for lettere å kunne lede virksomheten i Russland, som foregikk på legal måte gjennom avisen "Pravda".

Under den 1. Verdenskrig angrep Lenin heftig de sosialdemokratiske partiene som sluttet opp om den nasjonale og imperialistiske krigen, og på den måten sviktet ideen om arbeiderklassens internasjonale solidaritet.

Da den russiske revolusjon brøt ut i mars 1917, opphold Lenin seg i Sveits. Ententlandene nektet ham å reise hjem gjennom dem, så Lenin forhandlet med de tyske myndighetene. De tyske myndighetene ga ham lov til å reise gjennom tyskland, fordi de håpte at han kunne få russland til å trekke seg ut av krigen.

Han kastet seg nå med voldsom energi inn i det revolusjonære arbeid, og han hadde oppgavene klart for seg. Tsarismens fall var bare første etappe, og den borgerlige revolusjon kunne ikke tilfredsstille de store masser.

Etter en mislykket reisning mot Kerenskij regjeringen måtte Lenin gå over til illegalitet.  Han opphold seg en stund i Finland, og han skrev der "Staten og revolusjonen" som forklarer hans tolkning av det marxistiske syn på statsmakten.

Samtidig var han opptatt med å forberede den væpnede oppstand som ble gjennomført november 1917. Som president i folkekommissærens råd ble han sjef for den nye regjering samtidig som han fortsatte å lede partiets arbeid. Det nye regimet stod tilsynelatende uovervinnelige problemer, og Lenin måtte sette inn hele sin kraft for at det ikke skulle bryte sammen som følge av ytre trykk og indre uenighet. En alvorlig krise oppstod på spørsmålet om fred med sentralmaktene. En del av partiet ønsket en krig for å spre kommunismen, men Lenin var klar over at dette ikke var mulig, og han fikk til slutt satt igjennom at tyskernes betingelser i Brest Litivsk ble godtatt.

I de følgende år var Lenin opptatt med å organisere kampen mot den russiske kontrarevolusjonen og de utenlandske intervensjonstropper.

Etter et mislykket attentat mot Lenin ble det satt inn en hensynsløs terror mot motstanderne av revolusjonen. En ny alvorlig partikrise kom i 1921 i forbindelse med den nye økonomipolitikken. Bøndene var sterkt misfornøyde med den nye rekvisjonspolitikken saboterte i stor utstrekning. Lenin som mente at støtten fra bøndene var viktig la øyeblikkelig om politikken i retning av større frihet for de næringsdrivende til å selge varene sine på markedet.

Dette voldsomme arbeidspresset brøt ned Lenins helse. Dette førte til en hjerneblødning i 1922. Etter dette ble Lenin mer eller mindre arbeidsudyktig. Han døde av en tredje hjerneblødning i 1924.

Lenin var under middels høy, men tettbygd og kraftig. Hans levesett var ytterst enkelt til siste stund, og han tillot seg ingen interesser som kunne komme i veien for hans virksomhet som revolusjonær. Som skribent og taler la han liten eller ingen vekt på litterære effekter, men han hamret inn sine slagord og konklusjoner med ubønnhørlig logikk, ofte i en grovkornet satirisk form. Lenin hadde kunnskaper, og hans studier og hans teoretiske arbeider tjente alltid hans politiske mål.

Hans "testamente" og "etterskrift" hvor han krevde Stalin fjernet som generalsekretær, viser at han var betenkt og neste rådløs ovenfor det byråkratiske diktaturet som var under utvikling.