I denne oppgaven skal jeg definere og gjøre greie for begrepene “assimilasjonspolitikk” og “fornorskning”. Videre skal jeg sammenligne Norges urfolk med majoritetsbefolkningen i Norge. Norge har historisk vært et land hvor folkegrupper og nasjonale minoriteter har blitt assimilert inn i den norske majoritetskulturen. Likevel er Norge i dag et flerkulturelt samfunn. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom Norges urbefolkning og majoritetsbefolkningen i Norge? 

Samene er Norges urfolk, og har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland (Sampi). I likhet med andre urfolk og folkegrupper har den samiske kulturen blitt bevart gjennom tusenvis av år, til tross for store samfunnsendringer og mye motstand. 

Et fellestrekk i urfolks historie er at deres kultur har vært forsøkt undertrykt fra myndighetene og samfunnet, og at de har blitt utsatt for assimilasjonspolitikk. Målet med assimilasjonspolitikk er at folkegrupper skal forsvinne som gruppe å tas opp i majoritetsbefolkningen. Samenes historie, fra 1700-tallet og utover på 1800-tallet er sterkt preget av undertrykkelse, misjonering og en langvarig assimileringspolitikk. Samene ble sett på som usiviliserte og ville nomader. Fornorskningen av samer er resultatet av det kulturpresset og den aktive norske assimileringspolitikken som det samiske folk, opplevde fra den norske staten og majoritetssamfunnet i Norge fra tidlig på 1700-tallet. 

Det såkalte Finnefondet ble opprettet av Stortinget i 1851. Et av Finnefondets mål var at norske samer skulle lære å lese og skrive norsk, og i forlengelsen av dette får en tydelig norsk identitet. Barn av reindriftssamer ble sendt på internatskoler, gjerne langt borte fra foreldrene,  hvor det kun ble snakket norsk. Målet var at barna skulle slutte å snakke samisk og begynne å se på seg selv som norske, ikke samer. Ved en slik ensidig assimilering er målet å gjøre minoriteter så norske som mulig. 

Samene har jobbet hardt for sine rettigheter, og i 1987 ble Sametinget opprettet. Mye på grunn av deres egen kamp for språk og rettigheter. Hovedformålet med Sametinget er å legge forholdene til rette for at den samene i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sin levemåte. Tre år senere, i 1990, skrev Norge under ILO-konvensjonen, som gir urfolk en rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeider. ILO-konvensjonen trådte i kraft 5.september 1991. 

Så sent som i 1997 erkjente, og beklaget kong Harald fornorskningspolitikken som samene hadde blitt utsatt for i historien, som den første på vegne av norske myndigheter. I sin tale sa han blant annet dette:

“Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. Samisk historie er tett flettet sammen med norsk historie. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskningspolitikk”. 

Konges ord betydde mye for det samiske folk, og det at kongen selv sier disse ordene er svært viktig, fordi Norges befolkning har sterk tiltro til han. 

Et særtrekk ved samenes kultur som skiller dem fra majoriteten i Norge er deres nære forhold til naturen og utnyttelse av naturressursene. Historisk sett har reindrift, jordbruk og fiske vært en stor del av kulturen. Samer levde i tilnærmet selvbergede samfunn preget av avhengighet til naturen. Samisk førkristen religion var basert på en naturtro hvor et av de sentrale elementene er sjamanisme. Man betraktet alle naturfenomener som levende, samt at det var et guddommelig nærvær alle steder.

Gjennom historien har samene altså blitt utsatt for en langvarig assimileringspolitikk, fornorsking og svært mye motstand. Man kan langt på vei si at myndighetene lykkes med denne voldsomme politikken- I dag har svært mange samer samme levesett som majoritetsbefolkningen i landet. De bor i byene, og jobber som sykepleiere og på kontor. Likevel har ikke den samiske kulturen og de lange tradisjonene blitt visket helt ut. De har fremdeles sin egen nasjonaldag, sine egne nasjonaldrakter og sin egen identitet. De er opptatt av å ta vare på språket, kulturen og alt som skiller dem fra andre nordmenn. 

I løpet av de siste tiårene har urfolks rettigheter i økende grad blitt satt på dagsorden, og i dag er assimileringspolitikken avskaffet i Norge, mye på grunn av samenes organiserte kamp for sine rettigheter. Det har kommet en rekke lovbestemmelser og internasjonale konvensjoner av stor betydning for samene, for å sikre nettopp det som er unikt for dem.

Kilder:

-          Holgersen, Iversen, Kosberg. (2020) Delta! Hentet 14. oktober 2020. 

-          Funderud Skogvang, S. (07.07.2020) Fornorskningspolitikk. Hentet 14. oktober 2020, fra https://snl.no/fornorskingspolitikk

-          Brekke, B. (31.10.2013) Lærerne forsto ikke samiske Solbjørg. Hentet 14.oktober 2020, fra https://www.nrk.no/dokumentar/internatskoler-og-samene-1.11309606

-          (20.02.2020) ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Hentet 14.oktober 2020, fra, https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter

-          Berg-Nordlie, M. (20.04.2020) Samer. Hentet 14.oktober 2020 fra, https://snl.no/samer

-          (07.08.2020) ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Hentet 14.oktober 2020 fra, https://www.fn.no/om-fn/avtaler/urfolk/ilo-konvensjonen-om-urfolks-rettigheter

-          (13.02.2020) Hvem er urfolk? Hentet 14.oktober 2020 fra, https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

-          Irene Slaastad, T. (12.07.2020) Urbefolkningen i tall - samisk statistikk. Hentet 14.oktober 2020 fra, https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/urbefolkningen-i-tall-samisk-statistikk

-          Kintel, I. Paulsen, S. Mahtte H Gaup, O. Nils Østmo, L. (25.09.2020) Kongens ord betyr mye for samene.  Hentet 15.oktober 2020 fra, https://www.nrk.no/sapmi/_-kongens-ord-betyr-mye-for-samene-1.11966176

-          Veiden Brakstad, I. (04.02.2019) Urfolk assimilasjonspolitikk og historie språk. Hentet 15.oktober 2020 fra, https://www.fagsnakk.no/historie/urfolk-assimilasjonspolitikk-og-historiske-sprak/

-          Samiske veivisere (u.å): (2019) Ett folk i fire land. Hentet 16. oktober fra, https://samiskeveivisere.no/kategori/ett-folk-fire-land/