Marxismen er en type strømning innenfor sosialismen som oppsto på 1800-tallet. Den har en helt annen oppfatning om statens rolle sammenlignet med liberalismen.

En del av utgangspunktet for Marx sin ideologi er den sosiale ulikheten. Han tar fram det sosiale programmet. Marx har en klasseteori som går ut på at arbeiderklassen og bøndene er grunnlaget for verdiskapningen. Marx mente at det økonomiske var kilden til å forstå samfunnet. Marx sa at basisen i samfunnet var økonomien og produksjonslivet, mens overbyggingen besto av kulturliv og åndsliv (konger, herskere osv). Marx sa at arbeiderklassen var eiendomsløs, med andre ord: de har ingenting å eie. I Marx sin verden vil arbeiderklassen være:

Ifølge marxismen (i sosialistisk forestilling) er arbeiderklassen de som arbeider. Det er altså de som produserer. All økonomisk vekst kommer fra arbeiderklassen/folkets arbeid, mente Marx. Marx snakket om varens verdi og en merverdi (en profitt). Han sa at noen rike hadde klart å ta ut en profitt på det arbeiderklassen hadde produsert, og at de rike var rike pga profitt. Han mente at profitten var et ran., for at arbeiderklassen egentlig eier det. Derfor mente han at det egentlig bare var å røve tilbake verdiene (den sosialistiske revolusjon).

Marx forsøkte egentlig ikke å lage en ideologi eller en oppfordring. Marxismen var et forsøk på å lage en økonomisk vitenskap, som skulle forklare hvordan verden gikk og hvor verden skulle gå. For det han først og fremst tok tak i var britisk økonomisk tenkning. Mange har sagt at Marx sine saker er en blanding av tysk filosofi, britisk økonomi og fransk politisk tenkning.

Marx mente at klassemotsetninger er hoveddrivkraften i historien. Han så for seg at alt i samfunnet utviklet seg gjennom motsetninger. En av hans kjærest motsetninger som han så for seg at samfunnet utviklet etter var motsetningene mellom de som eier produksjonsmidlene og de som arbeider med dem, altså motsetningene mellom kapitalistklassen og arbeiderklassen som hovedeksempel. Det Marx mener er at historien utvikler seg fordi klassene utvikler seg, og det kommer nye måter å lage ting på. Poenget hans er at det er de materielle tingene (hvordan menneskene skaper med hendene/produksjonsmåtene) i samfunnet som gjør de store forandringene. I den store sammenhengen er det utviklingen av produksjonskreftene som betyr noe, mente han.

Et eksempel på dette er i jordbruket der man gikk over til å bruke maskiner til å dyrke jord.

Karl Marx snakket også om fremmedgjøringen som kom i og med den industrielle revolusjon. Med det mente han at i det gamle samfunnet (i den gamle verden) viste man sin plass, der var ikke menneskene fremmedgjort overfor sin situasjon og for hva de skal gjøre. Men så kom den industrielle revolusjon. Mange folk dro til byene hvor det var arbeid, og man fikk en ny type samfunn, der man ble fremmedgjort overfor sin situasjon. I en fabrikkhall var det mange arbeidere med helt forskjellig bakgrunn. Det var noe dobbelt ved denne fremmedgjøringen; på en måte ble man kastet inn i en ufrihet, en situasjon man ikke hadde kontroll over, og på en annen måte ble man kastet inn i en frihet, nå kunne menneskene tenke selv og velge.

Marx sitt idealsamfunn er eiendomsløst (eiendom eksisterer ikke). Hans idealsamfunn og hans versjon av det kommunistiske samfunn er:

• Klasseløst
• Statsløst
• Broderskap: Alle yter etter evne og får etter behov. Det var altså en veldig broderskaplig tankegang bak dette.

Dette er det ideelle for ham, og hans visjon og spådom er at dette samfunnet vil komme en gang i tiden. Men før et slikt samfunn kan komme ser han for seg 2 stadier først:

Marx ønsket, som sagt, å avskaffe eiendom, i form av eiendom til produksjonsmidler. Det er altså ikke snakk om man eier skjorten sin men om eiendom til produksjonsmidler. Den sosialistiske tanke vedrørende dette var en erobring av alle produksjonsmidlene; det offentlige/staten skulle eie alle produksjonsmidlene. Marx ønsket altså en sosialistisk stat hvor det offentlige/staten eier alle produksjonsmidlene. Det skulle være et forbud mot at privatpersoner kunne eie jord og fabrikker.