20-åra

Gode tider i USA

Sammenlignet med land i Europa ( bl.a. Tyskland og Frankrike ) merket ikke USA mye til krigen. Og da krigen var over, var USA det suverent rikeste og mektigste land i verden. Velstanden, produksjonen og aksjekursene steg kraftig. I 1920-årene ble det vanlig at andre enn bare de rikeste kom kjørende til jobben i bil. Noe som førte til at bilfabrikkene gikk bra. På grunn av at bilfabrikkene gikk bra, dro de med seg andre næringer. For eksempel krevde flere biler større og flere veier, bilverksteder, bensinstasjoner og andre service-organisasjoner. Mange amerikanere trodde at denne utviklingen ville fortsette. USA var det ledende landet på bil.  I USA hadde hver femte person bil i 1929, mens det til sammenligning bare var én bil pr. 6130 russer.

Et rikere liv for noen

De fleste i USA fikk det bedre i 20-årene, men forskjellen mellom rik og fattig økte. Da slutten av 20-årene nærmet seg, eide noen få promille av befolkningen 80 % av alle aksjer, og de rikeste 5 % hadde 35 % av inntektene.

Nye oppfinnelser

Det kom mange nye oppfinnelser i 20-åra, som for eksempel radio, film og grammofonplater. Også husmødre fikk en lettere hverdag enn før, på grunn av nye oppfinnelser som vaskemaskin, støvsuger og elektrisk komfyr. Film var også nytt. Den første kinoforestillingen kom i Paris i 1895. Lydfilmen kom først mot slutten av 1920-tallet.

Det gikk ikke like bra for Europa

Det gikk ikke like bra for Europa etter 1. verdenskrig. I 1923 sank pengeverdien på den tyske marken til nesten null. Dette skjedde mye på grunn av de enorme krigserstatningene tyskerne måtte betale til Frankrike. Siden de ikke klarte å betale Frankrike, måtte de låne enorme pengesummer av USA.

Økonomisk verdenskrise

Krakket 23. oktober 1929

23. oktober 1929 begynte aksjekursene på New York børsen å synke.

Helt siden slutten av 1. verdenskrig hadde kursen på aksjene i Amerika steget nesten sammenhengende, noe som igjen hadde ført til at aksjene var kraftig overpriset. Nå bestemte mange seg for å selge, men da alle prøvde å selge på én gang, begynte aksjekursene å synge. Seks dager senere var verdien av aksjene falt med 40 %.

Eks.: En person hadde kjøpt aksjer for 1 million med lånte penger.  Vedkommende solgte de samme aksjene for 600 000. Dette vil si at han tapte 400 000 på transaksjonen, som igjen førte til at han ikke klarte å tilbakebetale lånet. Det var mange som hadde lånt penger for å kjøpe aksjer. At disse ikke klarte å betjene lånene sine, førte til at mange banker gikk konkurs. Da bankene gikk konkurs tapte vanlige folk sparepengene sine. Dette bidro til at folk ikke lenger kunne handle som før, og spesielt ikke dyre luksusvarer. Sånn fortsatte det. Den amerikanske økonomien kom inn i en ond sirkel.

Krisen sprer seg

Da krisen inntraff trakk USA tilbake mange av lånene som landet hadde gitt til Tyskland. Tysk industri ble hardt rammet, og arbeidsløsheten var helt oppe i 40 %. Afrika, Asia og Latin-Amerika ble også hardt rammet. I Japan sluttet folk å kjøpe en luksusartikkel som silke, og det fikk videre konsekvenser. Silkeindustrien gikk konkurs med sine ringvirkninger.

Hvorfor krisen spredte seg

Etter hvert som tiden gikk, og handelen blomstret opp, ble landene mer og mer avhengige av hverandre. En vare som kaffe ble for det meste dyrket i Afrika og Latin-Amerika, mens det var folk i Europa og USA som drakk den meste kaffen. Krisen ble også verre av at de forskjellig landene bare tenkte på sine egne innbyggere, som for eksempel ved å tilbakekalle lån.

 

Roosevelt og New Deal

 

Den nye presidenten

Da krakket kom på New York-børsen var republikaneren Herbert Hoover president. Han trodde at USA ville komme over krisen ved å gjøre minst mulig. Han mente at krisen ville gå over av seg selv. Men krisen ble bare større for hver uke. Folk ble kastet ut på gaten og enkelte familier sultet. I 1928 vant Hoover presidentvalget med et stort flertall, men da det var valg i 1932 tapte Hoover stort for Franklin Delano Roosevelt.

 
Presidenten som var lam

 

Roosevelt kom fra en rik familie, men da han var 41 år gammel ble han rammet av sykdommen poliomyelitt. Han ble lam i bena, og var sengeliggende i flere år før han klarte å trene seg opp til et liv i rullestol.

Eleanor Roosevelt

Roosevelts kone, Eleanor, var sin manns viktigste rågiver. Etter Franklins død ble Eleanor leder av FNs kommisjon for menneskerettigheter.

New Deal

De første hundre dagene etter at Roosevelt tok over presidentembetet ble det utrettet underverker for den amerikanske økonomien.

Roosevelt holdt bankene stengt i én uke, og bare de solide bankene fikk åpne igjen. Dette førte til at folk fikk stor tillit til bankene, og begynte å sette inn penger i bankene igjen. Roosevelt satte flere millioner mennesker i arbeid med blant annet å bygge damanlegg, plante ny skog og bygge flyplasser og veier. Det ble i årene 1933 – 1941 bygd 800 000 kilometer med veier og over 100 000 offentlige bygninger.

 

Fordi folk fikk jobb og lønninger, fikk folk råd til å kjøpe produkter. Landbruket gikk også bedre. Bøndene fikk

penger for å slutte å dyrke mat, fordi Regjeringen ville ha bort overproduksjon som gjorde maten billig. Ved å kutte produksjonen kunne prisene holdes kunstig oppe. Disse tiltakene kalte Roosevelt for ”New Deal”. New Deal blir ofte referert til som en ny start for USA. Etter hvert begynte det også å gå bedre økonomisk for resten av verden.

 

Den økonomiske situasjonen i Norge i mellomkrigstiden

Sammenbruddet

De første årene etter 1. verdenskrig gikk bra for Norge. Fabrikkene gikk for fullt, lønningene steg, bøndene kjøpte seg nye maskiner og redskaper og mange fiskere kjøpte seg større, bedre og mer effektive båter. Men i 1921 begynte alt å gå den gale veien. Bedriftene produserte mer enn folk kjøpte, dermed måtte de redusere antall ansatte for å produsere mindre. Mange måtte gå fra gård og grunn da de ikke klarte å betale lån de hadde tatt opp for å kjøpe nytt og moderne redskap. Men det var noen som klarte å kjøpe tilbake gårdene sine.

 

Fiskerne var ekstremt avhengig av eksport. Ca. 90 % av alt de fisket ble solgt til utlandet. 1920- og 1930-årene var sett under ett noen dårlige år for Norges økonomi.

 

Den store verdenskrisen rammer Norge

Tidlig på 30-tallet ble Norge rammet av den økonomiske verdenskrisen. Norge var veldig avhengig av eksport , så den økonomiske verdenskrisen rammet Norge hardt da utlendingene sluttet å kjøpe varene våre. I 1933, da krisen herjet som verst, var arbeidsløsheten oppe i 33,4 %, mens den til sammenligning var ned i 2,3 % i 1920 – før krisen rammet Norge. De som tjente på krisen var de som hadde penger i banken. For myndighetene bestemte at vi skulle gå over til det gamle systemet for å få opp verdien på den norske krona. Det eneste problemet var at de som hadde lån nå fikk større vanskeligheter med å tilbakebetale lånet.

 

Bitterhet mellom samfunnsklassene

Kronprins Olav holdt i 1924 en tale hvor han blant annet sa at nordmenn aldri har vært mer splittet. I 1905 sluttet Arbeiderbevegelsen å feire 17. mai fordi de mente at dette var borgerskapets dag.

 

Tidene blir bedre

Selv om det var krise og arbeidsløshet, økte velstanden for gjennomsnittsnordmannen i og med at de fleste beholdt arbeidet sitt. Nordmennene levde lenger, flere spedbarn levde opp og det ble færre alvorlige sykdommer. De som ikke var arbeidsledige fikk mer å rutte med når prisene sank mer enn lønningene. Noen av dem som hadde mistet jobben startet virksomheter i sin egen kjeller. Hvis bedriften gikk bra, kunne flere få arbeid der. Utover i 1930-årene – da krisen avtok – økte industriproduksjonen i Norge med 50 %, og det ble 40 000 nye arbeidsplasser. Arbeidsgiver og arbeidstaker kom til landsomfattende avtaler gjennom LO ( Landsorganisasjonen – arbeidernes organisasjon ) og NAF ( Norsk Arbeidsgiveres Forening ).

 

Den politiske situasjonen i Norge

De borgerlige partiene

( Høyre ble stiftet 25. august 1884, Venstre i 1884 og Bondepartiet i 1920 )

 

De store borgerlige partiene i mellomkrigstiden var Høyre, Venstre og Bondepartiet. Ingen av dem hadde rent flertall på Stortinget, og de var så uenige at de ikke klarte å danne noen koalisjonsregjering. Derfor fikk ingen regjering utrettet mye, eller sittet lenge.

Arbeiderpartiet ( stiftet 22. august 1887 )

 

Arbeiderpartiet ble ved valget i 1927 det suverent største partiet på Stortinget, men fikk ikke rent flertall. Men i 1928 spurte Kong Håkon Arbeiderpartiet om de ville danne regjering. Arbeiderpartiets ledere sa ja etter lang drøfting. Denne regjeringen ble bare sittende i 14 dager, men det var den første regjering dannet av Arbeiderpartiet, og blir derfor ennå regnet som viktig.

 

Arbeiderpartiet får makten

Da den økonomiske krisen sto på som verst i 1933 gjorde Arbeiderpartiet nok et godt valt, men fikk heller ikke ved dette valget rent flertall. I 1933 ba kong Håkon Arbeiderpartiets leder Johan Nygaardsvold å danne regjering. Nå var ikke arbeiderpartipolitikerne ikke like usikre som de hadde vært i 1928 – nå ønsket de makt. Men for å få igjennom sine politiske meninger måtte de samarbeide med spesielt Bondepartiet og Venstre.

 

Arbeiderpartiet forandrer seg

I 1920-årene snakket Arbeiderpartiets ledere om revolusjon., men utover i 30-årene var det ingen som snakket om det mer. Nå ville Arbeiderpartiet heller bruke mandatene sine på Stortinget til å minske arbeidsløsheten og til å forbedre de sosiale forholdene blant befolkningen. Arbeiderpartiet som før hadde vært et revolusjonært parti var nå et parti som ønsket å endre forholdene gradvis til det bedre, eller et reformistisk parti. Forholdene ble bedre etter at Arbeiderpartiet tok over makten, men det ble det jo i alle andre land også. Det er vel heller tvilsomt at det var Arbeiderpartiets skyld at det gikk bedre med Norges økonomi. Arbeiderpartiet fikk flere folk i arbeid gjennom å øke bevilgningene til veier, jernbaner, kraftverk og boligbygging.

 

Johan Nygaardsvold og Martin Tranmæl

	<bilde>

 

De mest kjente arbeiderpartilederne i 1930-årene var Johan Nygaardsvold og Martin Tranmæl. I 1916 ble Nygaardsvold valgt inn på Stortinget, og i 1935 ble han Statsminister. Nygaardsvold var populær, også utenfor Arbeiderpartiet. Både Nygaardsvold og Tranmæl dro til USA da de var unge. Tranmæl var bare noen få år på Stortinget og satt aldri i noen regjering, men han hadde stor innflytelse i Arbeiderpartiet – mye på grunn av at han var en stor taler. Tranmæl hadde en stund stor sympati for kommunismen. Men han gikk etter hvert inn for at Arbeiderpartiet skulle forandre Norge gradvis.

 

Men Arbeiderpartiets store leder var Einar Gerhardsen i årene 1945 – 1965. Under hans ledelse hadde Arbeiderpartiet rent flertall i Stortinget i årene 1945 – 1961.

 

Kristelig Folkeparti og Bondepartiet

( Kristelig Folkeparti ble stiftet 4. september 1933 )

 

De som stemte på Bondepartiet var for det meste bønder og folk fra landsbygda. I stortingsvalget i 1921, året etter at partiet ble stiftet, fikk Bondepartiet 13 % av stemmene. Bondepartiet skiftet i 1959 navn til Senterpartiet.

Kristelig Folkeparti har, som navnet sier, vært opptatt av å fremme kristendommen. På det meste hadde partiet to representanter på Stortinget i mellomkrigstiden.

 

Leveforholdene blir bedre

Sosiale forbedringer

Mot slutten av 1930-årene ble forholdene for vanlige arbeidere som for eksempel fiskere, bønder og tømmerhoggere forbedret. Det ble innført åtte timers arbeidsdag i industrien. Det ble også innført ni dagers ferie med lønn i året. Også Sverige og Danmarks regjeringer innførte lønnet ferie, men arbeidstakerne i disse landene fikk hele fjorten dagers lønnet ferie i året. Den norske Regjering innførte alderstrygd og offentlig støtte til funksjonshemmede. De som ble arbeidsløse fikk hjelp fra det offentlige i stedet for å måtte gå på ”sosialen”. Andre grupper fikk også offentlig hjelp.

 

Nye oppfinnelser gjør livet lettere

Da elektrisiteten ble mer vanlig utover i 20- og 30-årene, kom det også nye oppfinnelser som gjorde livet lettere, som for eksempel støvsuger, strykejern, vaskemaskin og elektrisk komfyr. Dette gjorde at kvinnene fikk mer tid til ting annet enn husarbeid, som for eksempel foreningsliv, barneoppdragelse og andre aktiviteter. Da vi nærmet oss 40-årene var det 400 000 radioer og 100 000 biler i Norge!

 

Skole og utdanning

I 1920 bestemte Stortinget at alle barn skulle gå en gratis sjuårig folkeskole. Etter fullført folkeskole kunne elevene gå middelskole og gymnas hvis de hadde råd. En undersøkelse viste at 50 % av sønnene til selvstendige næringsdrivende gikk videre på skole, mens bare 2 % av sønnene til trønderske småbrukere gjorde det samme. Like før krigen var 45 % av middelskoleelevene jenter, mens bare 30 % av de som gikk på gymnaset var jenter. Antall kvinnelige studenter var enda lavere. Idealet på den tiden var at kvinnene skulle være hjemmeværende husmødre. Men det var en sikkerhet for kvinnen å vite at hun hadde eksamenspapirer å legge frem for en eventuell arbeidsgiver.

Nedgang i barnetallet og ”ekte” og ”uekte” barn

Færre barn i hver familie

På starten av 1900-tallet ble det født fem - seks barn av den norske gjennomsnittskvinnen. I 1930 fødte hun bare to – tre barn. Mye av årsaken til at hun ikke ”behøvde” å føde så mange barn, var at en større andel av barna som ble født levde opp. Mødrehygienekontorene ga kvinnene råd om barnestell, amming og helsestell.

 

Skal det være lov å selge brennevin?

Det ble forbudt å selge vin med høy alkoholprosent under 1. verdenskrig, og det forbudet ble opprettholdt etter en folkeavstemming etter krigen. Norge fikk da ikke solgt fisk til land som Spania, Portugal og Frankrike fordi disse landene ikke fikk solgt alkohol-innholdige drikker til Norge. Dette rammet spesielt hardt i Nord-Norge der en stor del av befolkningen levde av fiske. Alkohol-forbudet ble opphevet etter folkeavstemming i 1926. Vi fikk etter den folkeavstemmingen den ordningen som vi har i dag med vinmonopol.

 

By og land

Forskjellen mellom byene og landsbygda økte i mellomkrigstiden. Alt det nye og moderne kom til byene før det kom til landsbygda. De som var elever i byene fikk nesten dobbelt så mye undervisning. Landsbygda ble hengende etter byene og tettstedene i utviklingen i Norge.

 

Det norske forsvaret

 

Et nøytralt land

Lille Norge ville være nøytrale, og ikke blande seg i internasjonal politikk. Vi hadde vært nøytrale under hele 1. verdenskrig. Vi ble medlemmer av Folkeforbundet i 1920.

 

Forsvaret forfaller

Tiden etter 1. verdenskrig var fredelig.  Norge hadde også lite penger. Dette var de to hovedgrunnene til at det norske forsvaret rustet ned. Da Hitler kom til makten i Tyskland i 1933, økte faren for krig, men Arbeiderpartiregjeringen økte ikke bevilgningene til forsvaret før i 1938 og 1939. Da krigen kom i 1940 var det norske forsvaret veldig svakt.

 

Vi ville ha Grønland tilbake

Grønland, Island og Færøyene hadde vært under norsk herredømme før unionen med Danmark. Da unionen ble oppløst i 1814 fikk vi bare selve Norge tilbake. I 1931 dro en gruppe nordmenn og plantet det norske flagget på Grønland, og sa at Grønland var tilhørende Norge. Den norske regjeringen støttet dette. Den danske regjeringen protesterte, og saken ble brakt inn for den internasjonale domstolen i Haag, der Norge tapte.

Fordypning

 

Alphonse Capone

 

Ankomsten

Al Capones foreldre Gabriele og Teresina var to av 43 000 mennesker som kom fra Italia i 1894.

 

                                                

Al Capone                                 Teresina Capone

 

Gabriele var frisør og kunne både snakke og skrive engelsk. Planen hans var at han skulle gjøre alt som var nødvendig for å åpne en frisørsalong. Caponefamilien flyttet til Brooklyn i 1895. Nabolaget var en slum, og de hadde verken innedo eller møbler. Gabriele kunne etter hvert åpne sin egen frisørsalong, og den 17. januar 1899 fødte Teresina sin fjerde sønn. Hans navn var Alphonse. Hva slags mennesker var disse to som fødte verdens kanskje meste berømte forbryter? Ga de ham voldelige gener? Ble han misbrukt som barn? Var han i oppveksten sammen med mordere og tyver?

 

Absolutt ikke. Caponefamilien var en rolig familie. Gabriele slo aldri guttene han pleide å snakke med dem – og de hørte på ham.

Oppveksten

Fem år gammel i 1904, begynte han på offentlig skole i Adams Street. Skoleutsiktene for ham var mørke da skolesystemet ikke oppmuntret dem til videre skolegang. Innvandrerforeldre forventet at barna skulle begynne å jobbe når de var gamle nok. Al gjorde det ganske bra på skolen, helt til han mistet besinnelsen på læreren. Hun slo ham, og han slo tilbake. Han ble utvist fjorten år gammel, og begynte aldri på skole igjen. På denne tiden flyttet familien til et annet sted i Brooklyn. Der skulle Al møte hans fremtidige kone Mae og gangsteren Johnny Torrio.

 

 

Als nye hus

Lærlingen

Et par kvartaler fra Capones hus lå hovedkvarteret til en av de mest suksessfulle gangsterne på øst-kysten. Johnny Torrio var en moderne gangster. Torrio var fysisk liten, men lærte tidlig på gaten at hjerne, lojalitet og evnen til å lage allianser var viktig for å overleve. Capone tjente lommepengene sine ved å gjøre ærend for Torrio. Torrio begynte å stole på Capone og ga han mer å gjøre. Al lærte at man måtte separere privatlivet og karrieren. Torrio flyttet i 1909 til Chicago.

	<bilde>		<bilde>

 

Johnny Torrio                                Frankie Yale

Al var en rolig gutt. Han gjordet det familien forventet at han skulle gjøre. Han jobbet i fabrikker og som papirkutter. Han var ikke den typen som lekte med pistoler, men kom hver kveld hjem til foreldrene sine.

Frankie Yale var en både fryktet og respektert gangster. Helt motsatt fra den mer rolige Johnny Torrio, bygde Yale gjengen sin på muskler og aggressivitet. Yale åpnet en bar som han kalte ” the Harvard Inn ”, og ansatte, etter anbefaling fra Johnny Torrio, 18 år gamle Al Capone som bartender og utkaster.

 

Allerede det første året ble Al populær hos sjefen og gjestene. Men plutselig snudde lykken hans, da han viste et ungt par til bordet deres. Jenta var pen og Capone sa ” du har en fin rumpe og jeg mener det som et kompliment ”. Mannen som var med henne var broren hennes, Frank Callucio. Han hoppet frem og slo til Al. Al ble da rasende og Frank trakk frem en kniv for å forsvare seg selv. Han lagde tre riper i Als ansikt, som han for alltid hadde arr etter. Gallucio gikk til Lucky Luciano med historien og Luciano gikk til Frank Yale. Al ble da tvunget til å unnskylde seg, og han lærte å kontrollere temperamentet sitt. Yale lærte Al hvordan en forbryterorganisasjon er brutalt bygd opp. Yales gjengs spesialiteter var å være lånehaier, presse folk for penger og tilby

 

” beskyttelse ” til lokale forretninger. Yale trengte folk som ikke bare kunne brekke armer og ben, men som kunne drepe.

 

Da Al var 19 år gammel møtte han en pen ung jente fra Irland som het Mae Coghlin, og som var to år eldre enn ham selv. Hun kom fra en middelklassefamilie. Maes familie tok Al til seg, men de giftet seg ikke før sønnen deres ble født.

 

Albert Francis Capone ble født 4. desember 1918. Gudfaren hans var Johnny Torrio. Sonny, som han ble kalt, var ett offer av syfilis. Mange år senere tilsto han Al at han hadde fått syfilis før han giftet seg.

Al begynte nå å jobbe som bokholder, men sluttet like etter farens død i november 1920. Kanskje han følte seg fri etter farens død. Al begynte igjen å jobbe med Johnny Torrio i Chicago. Mulighetene var enorme: Gambling, bordeller og alkohol. Torrio dro fra Chicago i 1921. Capone fortsatte full av kunnskaper fra Torrio og Yale.

 

Chicago

<bilde>

Chicago var det perfekte stedet å bygge opp et kriminelt imperium. Det var en brutal by, med smugling og et tiltall millioner kuer og sauer som ble slaktet av menn som omtrent badet i blod. Det var mye politikorrupsjon, så mye at det nesten var en tradisjon. Da Capone kom i 1920, var det blitt en provins for organisert kriminalitet. En av de store bandelederne i denne byen var ” Big Jim ” Coloismo, sammen med kona og partneren hans, Victoria Moresio, en suksessfull dame. Til sammen tjente de 50 000 dollar i måneden på bordellene sine.

 

Big Jim og Victoria               Coloismo Café

Big Jim eide Coloismo Café, en av de mest populære nattklubbene i byen. Ingen brydde seg om at han var en hallik. Det stoppet ham ikke i og omgås de rike og berømte. Big Jim gikk med diamantringer på alle fingrene, det perfekte eksempelet på Chigacososieteten.

 

Da hans familie foretak ble større år for år, hentet han Johnny Torrio for å få imperiet til å vokse uten å tiltrekke seg oppmerksomhet. Big Jim døde 11. mai 1920 da han ble myrdet på ordre fra Frankie Yale som ville ha en bit av imperiet. Politiet fant ut hvordan han ble myrdet, og mens Yale kjempet for å unngå tiltale, tok Torrio over imperiet. Det var hit Torrio hentet den 22 år gamle Al Capone. Al ble snart forfremmet fra ansatt til partner. Al tok over ledelsen av Torrios hovedkvarter ” Four Dences ”.

 

På denne tiden ble Al kjent med en venn for livet, Jack Guzik. Hans beste venn var nå en jøde. Al tjente mye penger, og han kjøpte seg et hus på Prairie Ave. Al sa til naboene at han solgte brukte møbler for å få en utvendig fasade.

<bilde> <bilde>

 

 

Jack Guzik                                Huset på Prairie Ave.

Capone tar over

Like etter å ha åpnet et bordell i Ciciero, dro Torrio og hans aldrende mor tilbake til Italia for å bo der. Capone tok over ledelsen mens Torrio var fraværende.

Frank Capone, broren til Al, som akkurat hadde ferdigforhandlet en leieavtale, gikk ned gaten da han møtte en konvoi med politimenn. Noen gjenkjente han og politimennene kom ut fra bilene sine. I løpet av sekunder hadde politimennene pumpet kroppen til Frank full av kuler. Teknisk sett handlet politimennene i selvforsvar siden Frank hadde tatt frem pistolen sin da han så politimennene komme løpende mot ham med pistolene fremme. I begravelsen var det blomster for 20 000 dollar bare fra butikken til Dion O´Banion.

 

Den myrdede Frank Capone

Al Capone kontrollerte temperamentet sitt i fem uker. Da angrep Joe Howard vennen til Jack Guzik, da Jack nektet å gi ham et lån. Jack sa det til Capone, og sporet Howard til en bar. Howard kalte Capone en hallik, og Capone skjøt ham på stedet.

William H. McSwiggin, som ble kalt ” the hanging prosecuter ”, bestemte seg for å ” ta ” Capone. Han klarte ikke å felle ham, mest p.g.a. at alle øyevitnene plutselig fikk hukommelsestap. Capone kom seg unna med drap, men han var ikke like anonym som før, da det var stor publisitet rundt saken.

<bilde>	<bilde>

I januar 1925, tolv dager etter at Hymie Weiss og Bugs Moran hadde et mislykket attentatforsøk på Capone, kom Torrio tilbake til byen. Han og kona Ann var på vei tilbake fra en shoppingtur, da Weiss og Bugs Moran begynte å skylte på bilen uten å vite at Torrio hadde gått ut av den. Da de fikk øye på Torrio, snudde de seg og skjøt han i brystet og i nakken. Moran holdt pistolen og skjøt mot Torrio, men magasinet var tomt og Torrio hørte bare klikket. Torrio overlevde og ble voktet døgnet rundt på sykehuset.

	<bilde>

Hymie Weiss                     Bugs Moran        Torrio etter attentatforsøket.

 

Fire uker senere ble Torrio dømt til ni måneders fengsel. Han tilkalte Al i mars 1925 og fortalte ham at han trakk seg tilbake. Capone tok over hele imperiet som inkluderte nattklubber, varehus, bordeller og veddeløpsbaner. Capones makt økte betydelig.

 

Makt

Da Capone tok over imperiet, ville han vise at han ikke hadde noe å skjule, så han gikk på opera, veldedighetsaksjoner og sportsbegivenheter.

 

I desember 1925 tok Al sønnen sin til New York for operasjon i øret. Capone brukte turen i New York til å gjøre forretninger med sin gamle sjef, Frankie Yale. Det var forbudstid, og det handlet om whisky. Siden whiskyen ble smuglet over grensen til Canada, var det lettere for Yale å få whiskyen til New York enn det var for Capone å få den til Chicago. Yale hadde for mye, så Capone kjøpte det han hadde til overs.

 

27. april 1926 skulle Billy McSwiggin, den unge ” hanging prosecutor ” som i 1924 hadde prøvd å gå Capone dømt for drapet på Joe Howard, møte Capone ved en tilfeldighet. Han dro hjemmefra og fra faren sin, en gammel Chicagopolitimann, med kameraten ” Red Duffy ” for å spille kort på et av Capones steder. En venn ved navn Jim Doherty hentet dem med bilen sin. Dohertys bil brøt sammen og de haiket med Klondike O´Donnell, en bitter fiende av Capone. De fire irene dro til en bar like ved Hawthorne Inn, hvor Capone spiste middag. Capone og mennene hans ventet utenfor baren på en konvoi med biler som skulle hente dem. De visste ikke at O´Donnell og McSwiggen var inne før de kom sjanglende ut. Fram kom maskingeværene og McSwiggen og Doherty var døde.

 

Etter å ha ligget i skjul i tre måneder returnerte Capone til Chicago 28. juli 1926. Han skulle møte anklagene på drapene på McSwiggen og Doherty, men aktoratet hadde ikke nok bevis til å bringe ham for retten.

 

Capone tilbød Hymie Weiss en forretning med stor fortjeneste i bytte mot fred.  Hymie sa nei. Neste dag var den 28 år gamle Weiss skutt.

 

Capone, som hadde skaffet seg et nytt hjem i Miami, brukte våren 1928 til å etablere seg som en innbygger i Miami.

 

Valentines Day massakren

Verken Capone eller McGurn trodde noen gang at det planlagte angrepet på Bugs Moran skulle bli en hendelse som ville bli husket i flere tiår. Capone levde i luksus i Florida, så hvordan kunne han bli holdt ansvarlig for et angrep på Bugs Moran i Chicago. ” Machine Gun ” McGurn fikk full kontroll over angrepet. McGurn satte sammen et førsteklasses lag med Fred ” Killer ” Burke, James Ray, John Scalise og Albert Anselmi. De to sistnevnte hadde også vært med på drapet av Frankie Yale. I tillegg var Joseph Lolordo, Harry og Phil Keywell med.

 

De hadde en ”bootlegger” som skulle kjøpe en veldig bra whisky. Leveringen kom klokken 10.30, torsdag 14. februar. Machine Guns menn skulle vente på dem i stjålne politiuniformer, akkurat som om politiet raidet bygningen. Machine Gun ville, akkurat som Capone, være langt unna da det skjedde og booket seg derfor inn på et hotell med kjæresten, Louise Rolfe.

 

 
Ved garasjen fikk Keywellene øye på en mann som så ut som Bugs Moran. Mennene kjørte inn i garasjen med sin stjålne politibil, der fant de sju menn, inkludert Gusenbergbrødrene, som hadde forsøkt å myrde McGurn. Alle mennene gjorde som de ble kommandert av ” politimennene ”, og stilte seg mot veggen på en rekke. ” Politimennene ” begynte å henrette dem med to maskingevær og én avsaget hagle. Alle døde momentant, unntatt Frank Gusenberg, som fortsatt pustet. Da Capones menn skulle forlate åstedet, gikk to ( som ikke hadde politiuniform ) ut først med hendene i være, og de forkledde gangsterne fulgte etter, som om de hadde arrestert dem. Det var en briljant plan som ble briljant utført, bortsett fra én liten detalj. Bugs Moran, som de egentlig skulle drepe, var ikke tilstede. Han var for sen til møte, og da han nærmet seg så han politibilen som kjørte frem. Da han ikke ville bli tatt, forlot han området.

 

Massakren på Valentine´s Day                  

 

Machine Gun og Louise Rolfe

Like etter kom ekte politimenn til åstedet, og fant Frank Gusenberg liggende på gulvet, blødende fra 22 kulesår. Politimannen spurte hvem som hadde skutt ham, men Frank svarte ” No one, nobody shot me ”. Han fortalte ikke hvem som hadde skutt ham og han døde kort tid senere. Selv om det ikke fantes noe bevis visste alle at det var Capone og Machine Gun som hadde gitt ordren. Machine Gun giftet seg like etterpå med Louise Rolfe, for hvem ville vil vitne mot sin ektemann?  Det var aldri noen som ble stilt for retten for denne massakren. President Hoover fikk øynene opp for Capone etter denne massakren, og han beordret at Capone skulle tas.

 

Capone hadde bevis for at kolleger fra Sicilia hadde bedratt ham, og han inviterte dem på middag. De tre gjestene ble fullere og fullere helt til et punkt da Capone fikk livvaktene sine til å binde dem til stolene.  Capone hadde et ordtak som sa Sykehus før henrettelse, så han tok et balltre og begynte å gå løs på dem. Han knakk ben etter ben i kroppene deres. Da han var ferdig, gikk livvakten frem å skjøt alle sammen i bakhodet.

 

Samfunnsfiende nummer én

Selv som Al ikke forsto det men én gang, så hjalp Valentinemassakeren myndighetene, fordi nå var det veldig mange mot Capone, og de visste hvem han var.  Myndighetene fikk satt ned en kommisjon for å samle de nødvendige bevisene for å få Capone dømt for skattesvindel. Da de hadde samlet bevisene, skulle de samarbeide med advokat George E. Q. Johnson for å få Capone og nøkkelmedlemmene i gjengen hans i fengsel.

 

For å holde volden på et minimumsstadie samlet gangsterne seg på en konferanse i mai 1929. Der ble det bestemt at Torrio skulle dele opp Capones imperium på egne betingelser. Capone nektet, og dro på kino i Philadelphia. Da filmen var ferdig, sto det to detektiver og ventet på ham. I løpet av 24 timer var Capone arrestert og puttet i fengsel for å bære våpen ulovlig. Der ble han til 16. mars 1930. Han lot broren Ralph, Jack Guzik og Frank Nitti ” the enforcerer ” styre imperiet mens han var i fengsel.

En uke etter at Al Capone kom ut fra fengsel, ble han av FBI erklært samfunnsfiende nummer èn.  På de fire neste plassene fulgte Capones fire nærmeste kolleger.

 

Etterforskerne Elmer Irey og Arthur P. Maddon kom sammen for å legge planer for hvordan de skulle rulle opp Caponeligaen. De fant ut at de skulle plassere to spioner i ligaen til Capone. Spionene tok navnene De Angelo og Graziano.

 

Mot slutten av 1930 hadde Capone en stor propaganda. Han åpnet et gratis suppekjøkken for de som hadde mistet jobben under depresjonen. De to siste månedene det året, serverte de tre gratis måltider om dagen.

 

 

Capones suppekjøkken

Mens Frank Wilson sporet opp forskjellige personer som De Angelo hadde tipset om, drev Elliot Ness og hans ubestikkelige ( de mest legendariske av alle etterforskerne )og stengte ned de forskjellige bedriftene til Al Capone.

 

Den 5. juni møttes storjuryen for å behandle 23 skattetiltaler mot Capone på til sammen 200 000 dollar. Capone kunne få 34 år i fengsel hvis myndighetene vant saken på alle de 23 punktene.

6. oktober 1931 begynte rettssaken mot Al Capone. Capone følte seg selvsikker. Han var overbevist om at juryen var blitt bestukket.  Men dommeren fikk skaffet en helt annen jury enn det Al hadde trodd, noe som betød at ingen av dem hadde mottatt bestikkelser.

 

Sent lørdag 17. oktober, etter ni timers diskusjon, hadde juryen funnet Capone skyldig på fem av de 23 tiltalepunktene. Lørdagen etter dømte dommeren Capone til 11 års fengsel, 50 000 dollar i bøter, 30 000 dollar i saksomkostninger og ingen mulighet for kausjon. Capone anket, men anket ble avslått i mai 1932.

Vel, jeg er på vei til å sone elleve år. Jeg må gjøre det. Jeg er ikke sur på noen. Noen er heldige, jeg var ikke det, sa Capone til Ness da han ble fraktet bort.

 

Slutten

Al ble sendt til Atlanta for å sone dommen sin, der han levde mye bedre enn alle de andre fangene. Han hadde flere par sokker, truser sett med sengetøy osv enn noen andre. Inne i håndtaket på racketen sin hadde han flere tusen dollar.

 

 

Alcatraz

I august 1934 ble Capone sendt til Alcatraz. Hans dager som å leve som konge i fengsel var over. Han fikk ikke vite hva som skjedde utenfor fengslet. Alle brev ble sensurert, ingenting kunne smugles inn eller ut. Alle besøkende måtte være i direkte familie, og bare to ganger i måneden fikk de møte ham.

Han slapp ut av fengsel i november 1939. Mae tok ham med til et sykehus i Baltimore hvor han ble værende til mars 1940.

 

Sonny Capone giftet seg med ei irsk jente og bosatte seg i Miami. Sonny og Diana ga Al og Mae fire barnebarn, alle jenter.

 

Al Capone døde 25. januar 1947 av hjertestans.

	<bilde>

 

Al Capones gravsted

 

I løpet av de 48 årene han levde rakk han å bli verdens meste beryktede gangster.

Kilder:Historieboka og Internett