Innholdsfortegnelse

1    Innledning.

2    Nervesystemet

2.1     Nervecella.

2.2     Sentralnervesystemet

2.3     Det perifere nervesystem.

2.3.1      Det sensoriske nervesystem.

2.3.2      Det motoriske system.

2.3.3      Det autonome system.

3    Oppsummering.

4    Referanser

Figur 1: Nervesystemet i menneskekroppen (http://www.nokadietten.no/grafikk/anatomi_nervesystemet.jpg)

1    Innledning

Du har sikkert hørt noen snakke om nerver, og nervesystemet, og at hvis en brekker ryggen kan man risikere å skade ryggmargen og bli lam. I denne fagteksten skal jeg skrive om nervesystemet, og prøve å forklare hva det er, og hva det gjør. Siden nervesystemet et stort og komplekst, vil jeg avgrense oppgaven min til å fokusere på de viktigste komponentene i nervesystemet, hva de gjør og hvordan de samarbeider. Selve problemstillingen blir da ”Hvor viktig er nervesystemet?”.

Kapittel 2 gir først en oversikt over hva nervesystemet består av. Deretter blir noen av komponentene beskrevet grundigere i egne delkapitler. Oppsummeringen følger i kapittel 3, mens kapittel 4 innholder referansene.

Nervesystemet kan deles opp i to grupper: Sentralnervesystemet og det perifere system.

Sentralnervesystemet, som består av hjernen og ryggmargen, er hva som styrer kroppen. Det er hjernen som bestemmer hva kroppen skal gjøre, som f. eks når du reiser deg, eller setter deg, så er det sentralnervesystemet som gir ordren om at du skal gjøre det.

Den andre delen, det perifere system sin jobb er å si ifra til muskler og kjertler hva sentralnervesystemet sier de skal gjøre. Hvis sentralnervesystemet sender en nerveimpuls (en beskjed en nervecelle sender) om at lårmuskelen på høyrefoten skal stramme seg, går signalet til det perifere system. Sentralnervesystemet har ingen forbindelse med muskelen i seg selv, men det har det perifere system. Så jobben til det perifere system er å videresende nerveimpulsen den får fra sentralnervesystemet til de forskjellige musker og kjertler o.s.v.

Men før disse to gruppene beskrives nærmere, vil jeg si noe om en fundamental byggesten i nervesystemet, nemlig nervecellen.

Nervecella, eller en nevron som det heter på fagspråket, er den viktigste celletypen i hele kroppen. Vi har to typer nerver i kroppen. Vi har sensoriske nerver, som er kalt innadførende nerver, som er den type nerver som sender impulser fra sanseorganene til sentralnervesystemet. Den andre typen nerver er motoriske nerver, som er kalt utadførende nerver. Det er de nervene som ligger i sentralnervesystemet, og sender impulser til kjertler og muskler.  Det er den som gjør at forskjellige deler av kroppen kan kommunisere med hverandre. Figur 2 viser en nervecelle og at den består av en cellekjerne, cellekropp, dendritter(korte utløpere), akson(lang utløper) og en endeplate. Aksonen er omgitt av celler som er gråfargede. De kalles gliaceller. Gliacellene produserer et lag med myelin som legger seg oppå gliacellene, som gjør at ledningshastigheten blir større, så aksonen leder nervepulsen raskere. Aksonene kan bli opptil 1meter. Den lengste aksonen i menneskekroppen går fra ryggraden til stortåa. En nerve(flere aksoner som er samlet sammen) kan sende signaler lynraskt, opptil 100 m/s, som er 360 km/t. Men dette er nødvendig, hvis du f. eks tar hånda di på en varm plate.

Figur 2: Et bilde som viser nervecellens oppbygning (det som her heter aksonende, kalles også for endeplate) (http://www.osterlie.net/skole/bio1/nervesystemet/nervecelle1.jpg)

Dendrittene i Figur 2 tar imot nerveimpulser andre nevroner sender, og sender dem til cellekroppen. Cellekroppen er i sentralnervesystemet, mens endeplata (aksonenden) er koblet til andre celler. F. eks hvis en akson er koblet til en muskelcelle, kan nevronet få beskjed av det motoriske system om å sende en nerveimpuls til den muskelcellen det nevronet er koblet til, at den skal bevege seg. Så da blir beskjeden sendt via aksonen.

Sentralnervesystemet, som er vist i Figur 3, består av ryggmargen og hjernen. Hjernen er beskyttet av kraniet(hodeskallen), og ryggmargen er beskyttet av ryggvirvler. Det er via hjernen og ryggmargen vi holder oss i kontakt med verden utenfor. Via sentralnervesystemet mottar og sender nevronene (en nervecelle) våre signaler (nerveimpulser) til andre nevroner eller muskler. Det er svært svake, elektriske signaler som frakter informasjon rundt mellom nevronene. De forskjellige kroppsdelene holder kontakt med hverandre ved hjelp av aksoner, som er en stor utløper fra cellekjernen (se også forrige delkapittel).

Figur 3: Et bilde av ryggmargen og hjernen (http://www.rikshospitalet.no/iKnowBase/Content/412437/sentralnervesystemet.jpg)

Det perifere nervesystem er et stort nettverk av nerver som går ut ifra sentralnervesystemet (ryggmarg og hjernen) som går til kroppens sanseceller, muskler og kjertler. Det er det perifere nervesystem som forbinder sentralnervesystemet med kroppens øvrige vev og organer. Det er hjernen som forteller hvilke signaler det perifere system skal sende til muskler osv. Du kan dele det periferiske nervesystemer opp i tre deler

1.    Det sensoriske system

2.    Det motoriske system

3.    Det autonome system

Disse systemene vil bli beskrevet hver for seg i teksten som følger.

Jobben til det sensoriske nervesystem er å sende informasjon fra sansene til sentralnervesystemet om tilstanden i og utenfor kroppen. De seks forskjellige sansene kroppen har er:

Lukte og smakssansen

Det er denne sansen som gjør at vi kan lukte og smake på ting. Vi kan lukte noe fordi luktecellene registrerer hvilke lukter, og sender et nervesignal til hjernen om hva det er.

Smertesansen

Når vi får vondt av noe, som f. eks vi slår tåa i dørkarmen får vi vondt. Grunnen til at vi får vondt er fordi det er kroppens varselsystem som sier ifra at kroppen kan skades.

Synssansen

Når vi ser med øyet, så er det lyset vi ser. Lyset gjenstander rundt oss reflekterer kommer inn til øyet. Da registrerer sansecellene på netthinna lyset, så vi får et opp-ned bilde av det vi ser på.

Likevektsansen

Det er den sansen som gjør at vi greier å holde oss i balanse. Uten likevektsansen hadde vi ikke greid å stå oppreist. Her samarbeider kroppssansene, synssansen med likevektsansen for at vi skal greie å holde balansen.

Hørselssansen

Det er hørselssansen som gjør at vi kan høre ting. Øret oppdager lydbølger, som er svingninger i luften. Det som skjer er at lydbølgene treffer trommehinna, og setter den i bevegelse. Da blir svingningen trommehinna lager sendt til det indre øret hvor hårcellene som er i sneglehuset begynne å svinge i den samme frekvensen som lydbølgene øret først oppfattet svinger i. Da sender øret en nerveimpuls til høresenteret i hjernen om hvilke lyder du hører.

Kroppssanser

Kroppssansen gjør at vi kan føle hvis noen tar på oss. Hvis noen tar på deg på skulderen, vil du kjenne at du blir tatt på. Det skyldes av at vi har sanseceller overalt på huden. Dette kalles trykk og berøringssansen. Men huden kan også kjenne temperaturer, som om du snøbader, vil det kjennes kaldt ut når du får snø på deg. Vi har også sanseceller på muskler og indre organer.

Det motoriske system er viljestyrt. Når sentralnervesystemet sier at du skal ta opp en ball, så sender nerveceller i hjernen en nerveimpuls til det motoriske system via en akson om at du skal plukke opp en ball. Da sender det motoriske system en nerveimpuls til en muskel om hva den skal gjøre.

Det autonome systemet er ikke viljestyrt. Dette systemet styrer alle organer og kjertler, blant annet hjerteslag, fordøyelse, puls og mange andre funksjoner som vi ikke kan styre med vilje. Dette omfatter også det vi kaller reflekser, og som jeg vil skrive litt om til slutt i dette delkapitlet.

Det autonome system består av to systemer: Det sympatiske system og det parasympatiske system.

Det sympatiske system

Dette systemet kalles også kamp-eller-flukt reaksjonen. Når du befinner deg i en stressende situasjon vil det sympatiske system sende et nervesignal til binyrene om å slippe ut et hormon som heter adrenalin. Adrenalinet gjør deg mer oppmerksom på hva som hender. Det vil også sette i gang en rekke andre reaksjoner, som at blodtrykket øker, sansene skjerpes, det blir mer blod til muskler og hjertet, enn til mage og tarmer. Pusterytmen øker, leveren produserer mer glukose (sukker), og blodkarene trekker seg sammen, så det blir mindre blodgjennomstrømning, så kroppens temperatur skal holde seg stabil. Kroppen vil også slippe ut et annet hormon som heter endorphin, som virker som morfin, og som øker smertekjertelen. Det sympatiske system blir styrt fra Hypothalamus som er i hjernen (se Figur 4).

Figur 4: Et bilde av hjernen og Hypothalamus (http://www.rhododendrites.com/blog/files/2009-06/hypothalamus.jpg)

Det parasympatiske system

Det parasympatiske system er så og si det motsatte av det sympatiske system. Det parasympatiske system senker blodtrykket. Når det parasympatiske system styrer kroppen, utskiller det en fordøyelseenzymer som øker aktivitet i mage og tarm.

Til slutt litt om reflekser. Hva er det som skjer når noe treffer deg under kneskålen, og foten vipper framover? Jo, det første er at sansecellene på muskelen vil kjenne at muskelen blir strekt. Da sender sansecellene i muskelen et sensorisk nerveimpuls til ryggmargen, så sender ryggmargen et motorisk nervesignal til muskelcellene i beinet om at den skal trekke seg sammen(vist på Figur 5) Samtidlig som dette skjer blir det sendt en beskjed til hjernen om hva som har skjedd. Men når signalet har kommet til hjernen, har ryggmargen allerede sendt nerveimpulsen til muskelcellene. Grunnen til at ryggmargen ikke sender beskjed til hjernen om hva som har skjedd før det sender en nerveimpuls til musklene er fordi at det har kommet til å ta for lang tid, å hvis hjernen skulle ha sendt beskjeden til muskelen, ville kanskje skaden blitt større hvis du f. eks har tatt armen din på en varm stekeplate. Dette blir kalt for en refleksbue. Og grunnen til at det er en refleks, er fordi det ikke er viljestyrt. Det er altså det autonome system som styrer refleksen.

Figur 5: Et bilde av refleksbuen (http://www.naturfag.no/_ungdom/forsok/vis.html?tid=20115)

I denne fagteksten har jeg skrevet om nervesystemet, og hva det består av. Jeg har skrevet om hvordan nervesystemet fungerer, og hvordan de forskjellige delene samarbeider.

Problemstillingen min var ”Hvor viktig er nervesystemet?”. Nervesystemet er livsviktig! Det er umulig å leve uten nervesystemet. Nervesystemet styrer muskler, organer som hjertet og lunger. De styrer også sansene som forteller kroppen om indre tilstand og om de ytre omgivelsene.

Vurderingen på stoffet jeg har kommet fram til er at de kildene jeg har brukt vil jeg se på som sikre, for det er mer eller mindre det samme materialet som er på alle sidene. Spesielt, så regner jeg mer offisielle kilder som NTNU og naturfag.no Store Norske Leksikon som sikre.

http://www.bio.ntnu.no/users/toralm/tekst/zo2050/kap14.htm (lastet ned 02.03.2010)

http://www.brs.dk/laereboeger/fh/Kap092.html (lastet ned 02.03.2010)

http://www.daria.no/skole/?tekst=458 (lastet ned 02.03.2010)

http://www.naturfag.no/_ungdom/forsok/vis.html?tid=20115 (lastet ned 02.03.2010)

http://www.snl.no/nervecelle (lastet ned 02.03.2010)

http://www.snl.no/.sml_artikkel/autonome_nervesystem (lastet ned 02.03.2010)

http://www.trim.no/pub/art.php?id=563 (lastet ned 02.03.2010)

P.R.Ekeland, O.-I.Johansen, S.Busengdal Strand, O.Rygh, og A.-B.Jensssen: Tellus 9, Naturfag for ungdomstrinnet, 2.utgave/3.opplag, Aschehoug, 2008.