Knut Hamsun

(Nyromantikken 1890-1900)

 

Jeg har valgt å skrive om Knut Hamsun. Det er fordi han er en av oppfinnerne av nyromantikken og dessuten er han en kjent forfatter som de fleste har et forhold til.

 

Det skjedde mye i Knut Hamsuns liv. Han ble født i 1859 i Lom i Gudbrandsdalen. Hans far var skredder og familien levde i trange kår. Tre år gammel flyttet Knut og hans familie til Hamarøy og slo seg ned på gården Hamsun. Da Hamsun var ni år ble han mot sin vilje satt bort til en gammel onkel. Onkelen var en strengt religiøs og humørsyk mann. Hamsun mistrivdes sterkt og etter seks år dro han fra sin onkel og ut i verden.

 

Etter dette fulgte en tid hvor Hamsun prøvde forskjellige yrker, men han ville aller helst bli forfatter. Han dro til Kristiania, men det var få som var interessert i å betale for det han skrev. Dette førte til at den unge forfatteren endte opp fattig, sulten, ensom og desperat. Han dro til Amerika hvor han holdt foredrag om franske og nordiske forfattere i tillegg arbeidet han med andre ting.

 

I 1890 var Knut Hamsun i København og debuterte med romanen, Sult, som ble han gjennombrudd som forfatter. Sult er an av Hamsuns mest kjente bok. Han skriver om det å overleve som fattig i en morderne og kald storby. Boken skrives med jeg-form uten at dette nødvendigvis betyr at det er en selvbiografi.

 

Hamsun skrev ofte om nervøse og splittede personer, men naturskildringer fikk også en stor plass i hans romaner.

 

Siden gav Hamsun ut flere romaner; som for eksempel Pan og Victoria. Pan er en hyllest til naturen og kjærligheten. Victoria er en ren kjærlighetsroman. Begge disse romanene har en lyrisk og personlig stil. Fortelleren står både utenfor og innenfor selve handlingen i boken, noe som er typisk for nyromantikken.

 

I 1909 giftet han seg med skuespiller Marie Andersen. Ekteskapet var til tider turbulent.

 

I 1917 gav han ut romanen Markens grøde. Boken ble en salgssuksess og 1920 fikk Hamsun nobelprisen i litteratur. Dermed var han blitt en verdenskjent forfatter.

 

I 1930-årene tok han åpent parti for nazismen. Hamsun skrev artikler i aviser og blader hvor han støttet nazistene. Selv om han stod på tyskernes side under krigen hjalp han allikevel til og om benådning for norske fanger. Han dro for å møte Hitler i Østerrike, men møtet ble en fiasko. Hamsun ble avvist og måtte dra hjem til Norge med uforrettet sak. Hamsun ble til slutt anklaget for landssvik og ble sendt til psykiatrisk undersøkelse hvor rapporten fastslo at Hamsun led av varig svekkende sjelevner.

 

Jeg tror at en grunn til dette var å holde han utenfor fengselet hvor hans kone måtte sitte.

 

Han døde i 1952.

 

Knut Hamsuns stilling i nyromantikken

Det var Knut Hamsun som startet epoken vi kaller nyromantikken. Dette fordi han mente at en dikter skulle være en psykolog. Bøkene skulle altså belyse og forhøre sjelen på kryss og tvers og fra alle synsvinkler. Jeg-formen er også framtredende. Derfor er det lett å kunne plassere Knut Hamsun i nyromantikken.

 

 

 

Sigrid Undset

(Moderne tider 1900-1940)

 

Jeg har valgt å skrive om Sigrid Undset fordi jeg synes hun virker interessant. Jeg ville vite mer Kristin Lavransdatter og da var Sigrid Undset et godt valg å jobbe med. Det er hun som har skrevet romantriologien.

 

Sigrid Undset ble født i 1882 i Kalundborg i Danmark og var datteren til den norske arkeologen Ingvald Undset. Moren, Anne Charlotte Gyth, var dansk. Da hun var to år gammel flyttet hun med familien til Kristiania. Sigrid skrev en selvbiografi, Elleve år, hvor hun skildrer barndomsårene i Kristiania og tida fram til hun blir elleve år. Dette året forandrer livet hennes totalt ved at faren dør.

 

Etter farens død fikk familien problemer med økonomien og Sigrid måtte ta seg jobb som kontordame. Egentlig ønsket hun å bli maler, men den drømmen måtte vente. Hun jobbet på kontor i ti lange år. Hun brukte fritiden til å skrive for seg selv, lese bøker og lengte etter å komme seg ut av den ensformige tilværelsen.

 

Hun fikk gjennombruddet sitt i 1911 med romanen Jenny. Boken ble stemplet som usedelig og vakte offentlig skandale da den kom ut.

 

Da Sigrid Undset dro til Roma møtte hun maleren Anders Svarstad. De giftet seg i 1912 og fikk tre barn sammen. Dette ble en veldig tøff periode i Sigrids liv. Hun måtte stelle hus og passe barn om dagen og om natten skrev hun bøker. Ekteskapet ble mer og mer anstrengt. I 1919 flyttet hun til Bjerkebæk på Lillehammer og ble separert fra mannen sin. Her begynte hun å skrive den store historiske romantriologien Kristin Lavransdatter. Handlingen på disse bøkene er lagt til middelalderen i første halvdel av 1300-talet i Norge. Vi følger Kristin fra hun er en liten jente til hun som voksen kvinne dør under svartedauden.

 

Triologien ble en stor suksess. I 1928 fikk Sigrid Undset Nobels litteraturpris for dette verket og dobbelromanen om Olav Audussøn. Hun var den tredje nordmannen som fikk en slik pris.

 

Da Sigrid fikk Nobels litteraturpris, gav hun bort størstedelen av beløpet på i alt 156 000 kroner til St. Gudmunds legat for at norske katolske barn skulle få anledning til å gå på katolsk skole. I tillegg donerte hun 80 000 kroner til Maren Charlotte Undset Svartstads legat, som skulle gi økonomisk hjelp til familier med psykisk utviklingshemmede barn. Sigrid hadde selv et barn som var psykisk utviklingshemmet.

 

Sigrid Undset så tidlig med uro på hva som skjedde i Hitler-Tyskland. I 1931 offentliggjorde hun en del artikler i Tyskland der hun kritiserte raseteoriene og i 1935 kom hun med åpenlys kritikk av nazismen. Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, ble hun nødt til å flykte til USA under svært dramatiske omstendigheter. Etter krigens slutt kom hun tilbake til et rasert hjem på Bjerkebæk. I tillegg var den eldste sønnen hennes drept av tyskerne.

 

Sigrid Undset døde i 1949.

 

Sigrid Undsets stilling i Moderne tider

Man kan plassere Sigrid Undset under Moderne tider fordi hun bruker historiske personer og hendelesler når hun skriver. Dette kjennetegner moderne tider. Man bruker også stedsnavn som faktisk finnes. For å gjøre handlinger og personer så levende som mulig beskriver hun middelalderens matskikker og klesdrakter i minste detalj. Dette var viktig under moderne tider.

 

 

Anne Franks Dagbok

(Krig og etterkrigstid 1940-1945)

 

Jeg har valgt å skrive om Anne Franks dagbok fordi jeg selv har lest boken og synes den passer veldig godt under denne tidsepoken. Det er spennende å finne ut hvordan de som måtte holde seg i skjul opplevde krigen.

 

Anne Franks dagbok er en bok som omhandler jødeforfølgelse under andre verdenskrig. Den handler også om livet til Anne når hun og familien hennes lå i dekning i bakbygningen. Anne Frank er bare 13 år da hun begynner å skrive i dagboken. Hun kaller dagboken Kitty. Der skriver hun ned alle følelsene hun har rundt det som skjer. Hun forklarer at hun ikke kan skrive ned alt, for da måtte hun ha skrevet hele dagen. Hun tar med det som går mest inn på henne. Det hender det går et par dager eller uker før hun skriver.

 

I tid strekker dagboken seg fra 14. juni 1942 til 1. august 1944. Den forteller om hennes opplevelse av de to årene hun og hennes nærmeste levde i dekning for nazistene under den 2. verdenskrig. Boka gir et bilde av en tenåring, hennes tanker og følelser, drømmer og lengsler, og forventninger til fremtiden.

 

Boken er rørende og fin. De som ikke har lest denne burde gjøre det. Det er en bok der du begynner å tenke på hvor godt du egentlig har det. Etter at jeg leste denne har jeg begynt å tenke litt mer på det positive i livet. Jeg har prøvd å ikke klage på småting, som for eksempel at maten ikke er noe god. Jeg vet at vi som lever i dag har det mye bedre enn de som levde under krigen hadde det.

 

Anne Frank Dagboks stilling i Krig og etterkrigstiden

Med en gang man begynner å lese denne boken kan man se at den hører til under denne epoken. Det ser man fordi hun skriver årstall og hun skriver at handlingen skjer under 2. verdenskrig. Det er også lett å skjønne ut ifra innholdet i boken. Hun skriver om tyskerne og slike ting som hører med under 2. verdenskrig.

 

 

Klaus Hagerup

(…Og for øvrig kan man lese hva man vil)

 

Jeg valgte å skrive om Klaus Hagerup fordi han er en ungdomsbokforfatter. Jeg liker å lese ungdomsbøker og tenkte derfor det ville være greit å velge denne forfatteren. Han har skrevet bøker jeg kjenner til, noe som vil gjøre arbeidet litt lettere og forstå.

 

Klaus Hagerup er den yngste sønnen til Inger Hagerup og hadde ikke tenkt å bli forfatter. Etter at moren hans døde, ville han skrive en bok om henne. Da kom barndommen frem i tankene hans igjen, og den ble levende. Derfor begynte han å skrive for barn og unge. I boka som heter ”landet der tiden ble borte” tok han med mye som han ikke fikk plass til i boken om moren. 

 

Klaus ble født i 1946 og vokste opp på Haugerud i Oslo. Han bodde i annen etasje i et hvitt hus med stor hage rundt. Faren hans, Anders, var lærer, men han skrev også et par barnebøker. Og alle kjenner vel diktene til Inger Hagerup. Altså arbeidet både far og mor med ord.

 

Han var en vilter unge, flink i idrett, særlig spydkast. Men i tenårene mistet han den interessen. Da han skulle finne ut hvilket yrke han ville ha, tenkte han at det måtte være fint å bli skuespiller. Han begynte på teaterskole i England. Etterpå jobbet han både som skuespiller og regissør både for teater og fjernsyn. Han laget også skuespill og hørespill. Han som bestemte seg for ikke å bli forfatter, ble det allikevel. 

Bøkene hans er alltid fulle av humor, men de er også alvorlige på samme tid. Flere av bøkene handler både om virkelighet og om det som ikke kan skje i den virkelige verden. Det gjør dem spennende, og en kan lese dem på mange måter. Rart er det også at han i to bøker har en jente som hovedperson, det er det ikke ofte mannlige forfattere har.

 

Klaus Hagerups stilling i barne- og ungdomslitteratur

Man kan se at Klaus Hagerup hører til i denne epoken fordi han henter stoff fra sin egen barndom og skildrer nærmiljøet. Han skildrer ungdomskjærlighet og oppveksten fra man er barn til man blir ungdom. Det er dette som er typisk for denne tidsperioden.

 

 

Olav H. Hauge

(Velstand og opprør 1965-1980)

 

Jeg valgte å skrive om Olav H. Hauge fordi han skriver korte dikt som allikevel har en mening. De er morsomme å lese samtidig som du må tenke på hva de betyr.

 

Lyrikeren og gartneren Olav H. Hauge levde hele sitt liv i Ulvik i Hardanger. Her dyrket han epler og skrev dikt. Og det er mye epletrær i diktene hans. I Hardangernaturen fant han alle de bildene han trengte, men han lot seg også inspirere av blant annet kinesiske og japanske diktere.

 

Han skrev om det hverdagslige som hoggestabben, eplet, ljåen, saga og slegga, om arbeidet og redskapen han kjente så godt. «Eg er ein audmjuk mann, tek av meg hatten for alt stort», skrev han. Det store fant han i det nære. Diktene hans ble til mens han arbeidet utendørs. I debutsamlingen sin Glør i oska fra 1946, skrev han om diktene sine: «Dei vart ikkje til mellom bøker attmed eit skrivebord, men vart til ute i arbeid med skog og stein og jord.»

 

Diktene hans er korte i formen, men ikke i innhold. Selv om han aldri brukte mange ord på å få sagt det han ville, gir de oss mye å tenke på. De har mye visdom i seg. Selv om Hauge var opptatt av det hverdagslige, skrev han også engasjerte dikt om samtiden. Diktene viser uro over mye av det som skjer i verden.

 

Ljåen

Eg er so gamal

at eg held meg til ljå.

Stilt syng han i graset,

og tankane kan gå.

Det gjer ikkje vondt heller,

seier graset,

å falla for ljå

                                 Olav H. Hauge

Det jeg tror han mener med det diktet er at man ikke skal glemme det man hadde fra før når man kjøper seg noe nytt. Hvis man hadde en ljå, da trengte man ikke en gressklipper. Man kunne heller bruke pengene på noe mer nyttig. På noe man ikke allerede har. Jeg tror at Hauge prøver å si at man skal ta vare på det man har og sette større pris på små ting.

 

Olav H. Hauges stilling i Velstand og opprør

Jeg tror Olav H. Hauge er under denne epoken fordi han vil ta vare på det som allerede finnes. Under denne tidsperioden skal alle ha nye og moderne ting, men Olav vil fortsette å ha det som det var før alt ble modernisert. Det er det jeg tror. Det kan også være fordi han kom med gjennombruddet for den såkalte nyenkelheten i lyrikken. Tingene skal tale for seg, symboler og metaforer er skrelt bort, noe som kjennetegner velstand og opprør.

 

 

 

Sofies Verden

(På tampen av et årtusen 1980-2000)

 

Jeg har valgt å skrive om Sofies Verden fordi jeg har lest litt av boken og sett filmen. Vi har snakket om denne filmen på skolen. Det er en fin film som får deg til å tenke som en filosof. Etter at jeg så denne filmen gikk jeg lenge og tenkte på hva som var meningen med livet.

 

Sofies verden har hatt en utrolig suksess siden den kom ut i 1991. Her tar forfatteren for seg den europeiske filosofihistorien fra de greske naturfilosofene og frem til i dag - og vever den inn i en original og fascinerende fortelling. Historien begynner med at 14 år gamle Sofie en dag får et mystisk brev med spørsmålet: Hvem er du? Samtidig dukker det opp postkort, adressert til en Hilde Møller Knag. Hvem er Hilde, og hvorfor finner Sofie til stadighet hennes eiendeler? For å komme til bunns i mysteriet trenger hun innsikt, en innsikt hun etter hvert får gjennom en rekke brev fra den mystiske filosofen Alberto Knox, som innvier Sofie i de europeiske filosofenes ideer. Sofies verden er hittil utkommet på 45 språk og har solgt i mer enn 20 millioner eksemplarer på verdensbasis. Den var verdens mest solgte skjønnlitterære bok i 1995.

 

Sofie er ei nysgjerrig jente, som tilsynelatende lever et normalt liv. En dag får hun et anonymt brev i posten. Dette viser seg å være begynnelsen på en lang reise. En reise gjennom historien. Jevnlig mottar hun brev og pakker hvor det står skrevet de merkeligste ting. Brevene er anonyme, og tar for seg en rekke filosofiske spørsmål, som Sofie prøver å løse. I brevene står det: ”Hilsen Alberto.” Sofie er svært spent på hvem denne avsenderen er, og omsider dukker han opp som en hund. Denne kommer med pakker og brev til Sofie. Hunden viser seg å skjule Alberto. Sofie og Alberto møtes i middelalderen. Alberto begynner å holde forelesninger innenfor filosofi, og i slutten av boka kommer det fram for dem, at de kanskje ikke eksisterer. Sofie og Alberto diskuterer om de bare er sider i en bok. En nådeløs kamp begynner. Kampen for å overleve etter bokas slutt. Alberto og Sofie blir figurer i en filosofiroman som Hilde leser. Denne har faren skrevet. Forholdet mellom Sofies verden og Hildes verden, viser at Sofie og Alberto befinner seg i en bok. Sofie er ei tilsynelatende vanlig jente, som får en overveldende interesse for filosofi når hun får de anonyme brevene. Alberto er en underlig fyr, som tar Sofie med på en reise i tiden. Han prøver å lære Sofie filosofi. Hilde er på en måte Sofie, men Hilde står ”utenfor” boka. Hilde er også interessert i filosofi. Faren hennes er FN-soldat. Han skriver bok til Hildes fødselsdag. Denne er om Sofie og Alberto.

Handlingen i boken foregår trolig i Norge på 1980-tallet. Ellers drar jo Sofie og Alberto både til den russiske revolusjon og middelalderen. Handlingen er en himmelsk lapskaus av fantasi og historie. Temaet i boken er helt klart filosofi og trangen til å finne svar på ubesvarte spørsmål.

 

Sofies Verdens stilling i På tampen av et årtusen

Jeg tror at denne boken hører til under denne epoken fordi Sofie er ei helt vanlig jente som plutselig får reise tilbake i tid. Jostein Gaarder ville skrive om filosofi for ungdom siden det ikke var skrevet om før. Det skjedde for ikke lenge siden, så da måtte denne boken høre til under denne epoken. Noe av det som kjennetegner denne epoken er fantasi. Sofies Verden er bare fantasi for det går ikke an å reise tilbake i tid. Det går bare i tankene til hver enkelt person. En annen ting som kjennetegner På tampen av et årtusen er at informasjonsteknologien inntar hjem. Gaarder ville skrive en fagbok, men han fant ut at det ble for tørt, så da kom han på ideen med Sofie. Det var en måte å lære folk om filosofer på.