Hvordan bruk av naturen påvirker økosystemene

 

Hva er et økosystem?

Et økosystem er et samfunn av levende organismer og abiotiske (livløse) faktorer som i miljøet omgir dem.[1] De levende organismer kan være dyr, planter og sopper. De abiotiske faktorene kan være klima, årstider, jordmonn og landskap. En organisme er et levende vesen, et individ av eller en representant for en biologisk art. Det finnes både encellede organsimer (bl.a. amøbe og tøffeldyr) og flercellede organismer (bl.a. dyr, planter og sopp).[2] Økosystemet er ofte et avgrenset geografisk område med nokså enhetlig natur, for eksempel en liten pytt, til noe større som en sandstrand, en løvskog, et korallrev. Det er altså en naturtype i et bestemt område.

 

Et økosystem – i likhet med en bil – en sammensatt konstruksjon. Når vi skal beskrive en bil, må vi ta for oss de forskjellige elementene i bilen, som motor, ratt, bremser, gir osv. Dette er det vi kan kalle for nøkkeldeler av bilen. Mindre viktige deler av bilen kan for eksempel være aircondition, radio, GPS mottaker og lys. Om en av nøkkeldelene i bilen blir fjernet, vil ikke bilen fungere. For eksempel om vi fjerner motoren i bilen vil ikke bilen kunne kjøre lenger. Om vi fjerner en mindre viktig del av bilen så vil bilen fortsatt kunne kjøre, for eksempel om vi fjerner GPS mottakeren vil bilen fortsatt kunne kjøre. For at bilen skal vare lenge, som økosystemet, må vi passe godt på det. Om det ikke for eksempel hadde vært dører og lås, så kan noen stjele bilen, og bilen blir borte. Eller om vi ikke vedlikeholder bilen så bilen får rust, da kan ikke bilen brukes lenger, selv om alle nøkkeldelene fungerer. På samme måte om vi fjerner produsentene i økosystemene, som er ofte planter og trær, så vil økosystemet bli ødelagt og borte.

 

Når vi skal beskrive et økosystem, må vi på tilsvarende måte ta for oss de enkelte byggesteinene. Mellom to økosystemer har vi en overgangssone hvor kjennetegn fra de to økosystemene blandes. Vi kan for eksempel tenke oss at vi beveger oss fra en stor sandstrand og inn i en løvskog, da har vi vandret fra et økosystem til et annet.

 

 

Her er eksempel på to forskjellige økosystemer, øverst kan du se en sandstrand, nederst en løvskog.

 

Vi har to hovedgrupper av organismer: De autotrofe (produsentene), som regel grønne planter som bygger opp organsimer av uorganiske stoff i omgivelse med sollys som energikilde. Og de heterotrofe som får sin energi av de autotrofe. Disse gruppene kan da deles i mindre grupper. Produsenter og dekomponenter, altså nedbrytere som lever av dødt organisk materiale, må være tilstede i ethvert økosystem, mens konsumenter, som lever av levende organismer, kan mangle.

 

Mellom artene eksisterer det ulike former for samspill som regulerer populasjon av hver art og sørger for stabilitet eller utvikling i økosystemet. Et økosystem inneholder et næringsvev, som er bygd opp av flere næringskjeder.[3]

 

Næringskjeder og næringsnett

De enkleste næringskjedene består av fire ledd produsenter, første forbruker, andre forbruker og nedbrytere. Kjeden slutter alltid med at nedbrytere og deres nedbrytning frigjør CO2 og næringsstoff som igjen kan tas opp av produsentene, næringskjeden går i et evig kretsløp. Når planter og dyr råtner ved hjelp av nedbrytere i naturen, skiller byggestoffene lag og blir en del av jorda og lufta. Når stoffene tas opp av plantene igjen, startet et nytt kretsløp. For hvert ledd i næringskjeden så forvinner eller tapes det 90 % av energien. Energien forsvinner egentlig ikke, men den går til andre former som neste forbrukere ikke klarer å bruke. Næringskjeden kan settes opp slik:

Blåbær -> Hare -> Rev

 

Vi kan se her at reven spiser haren for å få energi, haren spiser blåbær. Blåbær og andre planter blir dannet ved hjelp av solenergi, vann CO2 og mineraler. Blåbær er altså produsent, hare første forbruker, og reven andre forbruker. Planter er ofte produsenter fordi de kan produsere sin egen energi ved hjelp av blant annet fotosyntesen. Forbrukere lever av planter eller andre dyr. Mens nedbrytere sørger for at byggestoffene i planter og dyr kan brukes om igjen.

 

For å vise hvem som spiser hvem i skogen, må vi sette opp et næringsnett. Det er satt opp av flere næringskjeder.

 

 

Siden det tapes 90 % av energien for hvert ledd, må menneske for eksempel spise ni kuer for å få 100 % av energien til en ku. Vi kan sette det opp slikt over hvor mye hva må spise for at vi skal få 100 % av energien til en ku:

Her viser det grovt sett hvor mye vi ville trengt for å få 100% av energien til en ku.

 

Derfor bør vi spise mer frukt og grønnsaker som ”produsentene” produserer for at minst mulig energi går tapt og flest mulig mennesker skal få nok mat. Her er et annet bilde som viser hvor mye som tapes for hvert ledd vi går videre:

 

Hvordan påvirker vår bruk av naturens økosystem?

La oss ta eksempel på næringspyramide fra bilde over: Hvis vi for eksempel fikser all fisken i en sjø, hvor det lever hval, så vil hvalen dø ut fordi den ikke kan skaffe seg energi gjennom fisken fordi alle fiskene er fisket av menneskene. Da kan det bli flere dyreplankton, siden det ikke er noen fisker som trenger dyreplanktonet, men da trengs det flere planteplakton, fordi det blir flere dyreplankton. Men om vi ikke fisker noen fisker i det hele tatt, ville det blitt for mange fisker i sjøen, og da ville det trengt flere dyreplankton og planteplakton. Så det er lurt å bruke naturen på en fornuftig måte.

 

Global oppvarming

Når vi bruker kull, gass og olje, som vi får fra naturen, slipper det ut ekstremt mye CO2 som gjør at jorda blir varmere. Disse er lagerressurser og har blitt dannet langsomt, så disse blir fort tømt en dag. Når jorda blir varmere så smelter isen i Antarktis, da vil området der bl.a. pingviner, isbjørner og seler bor, bli mindre, og til slutt vil de drukne, da blir dyrene som bare bor i Antarktis bli utryddet. Dyrene i Antarktisk har korte næringskjeder, om en nøkkelart blir utryddet, vil det bli det gå utover alle dyrene i Antarktis.

 

Mange av artene som lever i Arktis er endemiske, noe som innebærer at de kun finnes her, slik som isbjørn og polartorsk. Siden disse organismene lever under svært røffe forhold tror mange at de tåler en endring av klimaet, særlig dersom denne endringen går mot det som vi mennesker oppfatter som et ”bedre klima”. Dette er dessverre feil.[4]

 

Før forrige istid var det is i Nord-Amerika, jorda ble varmere og isen i Nord-Amerika smeltet, gikk ut i Golfstrømmen og stoppet Golfstrømmen, siden salt vannet ble blandet med ferskvannet som gjorde at vannet ble mindre salt, og da bruker det kalde vannet lengre tid for å synke til bunns som gjør at Golfstrømmen stopper siden vannet blir kaldt. Og Golfstrømmen gjorde og gjør at klimaet i Europa var varmt som det er, men nå stoppet Golfstrømmen å frakte det varme vannet og ny istid kom i Europa.

 

Nå fins det ikke isen i Nord-Amerika lenger, så isen som lå i Nord-Amerika kan ikke lage ny istid i Europa. Men det er is i nærheten som kan stoppe Golfstrømmen og lage ny istid i Europa, nemlig Grønland. Om det kommer ny istid i Europa vil de fleste artene i Europa dø, og nesten alle økosystemer bli ødelagt.

 

Isen smeltet og rant ut i Golfstrømmen, og ny istid kom til Europa.

 

Hvorfor blir det varmere?

Rundt atmosfæren har vi noe som vi kaller for drivhuseffekten som inneholder mange gasser. Disse gassene lar solstrålene passere gjennom til jorda, men absorberer refleksjonen av varme fra jorda, og sender noe av den tilbake til jordoverflaten[5] Når sollyset treffer jorda, så reflekterer den og kommer ut av atmosfæren igjen. Drivhuseffekten gjør at noen av strålene ikke kommer ut, men reflekterer til atmosfæren igjen, så solstrålen kommer til jorda igjen, på samme måte som et drivhus, det er mye varmere i et drivhus enn det er utenfor, selv om det kommer like mye sol, derfor kalles dette for drivhuseffekten. Når vi slipper ut CO2 blir drivhuseffekten større, da stenger vi solstrålene inne, og jorda blir varmere.

 

 

Sammenheng mellom CO2 og temperatur

For å vise at det er en sammenheng mellom CO2 og temperatur kan vi vise det på en graf over temperatur og CO2 gjennom tidene.

 

 

Vi kan se at temperatur og CO2 har nesten samme mønster, når CO2 tettheten på jorda stiger, så stiger også temperaturen. CO2 tettheten på jorda i dag er langt høyre enn det som har vært tidligere. Aldri har CO2 vært høyre enn 300 ppmv før siste istid. I dag er CO2 på rundt 380 ppmv, og den fortsetter og stige.

 

Hva har blitt gjort for å stoppe dette?

Det har gjort mye for å stoppe dette, blant annet Kyoto-avtalen som ble undertegnet i 1997 i Kyoto, Japan. Avtalen gikk ut på at globale utslipp av klimagasser skulle reduseres med 5,2 % i forhold til 1990-nivået fram til perioden 2008-2012. Protokollen innebærer bl.a. at EU skal senke sine utslipp med 8 %, USA med 7 %, og Japan med 6 %. For at avtalen skulle tre i kraft krevdes det at minst 55 land, med 55% av utslippene CO2 i 1990, offisielt ratifiserte den.[6] Det er bare to land som ikke har undertegnet denne avtalen, nemlig USA og Australia. I den siste tiden har flere selskap innført ”miljøavgift” som man kan betale for å bote de gassene man har sluppet ut. Pengene brukes til å få ned globale miljøgasser til å synke som CO2.

 

Jakt

Om vi dreper for eksempel mange rev vil det påvirke andre dyr som hare som blir spist av rev. Hvis det blir færre rev, vil det bli flere harer. Dette har skjedd før som kan vise at dyrene blir påvirket av hverandre.

 

Antall rever og harers kutt av jegere i en 15-årsperiode. Vi antar at tallet på dyr som er skutt, varierer i takt med antallet dyr som finnes i naturen. Legg merket til utviklingen fra slutten av 1970-årene.[7]

 

I en periode drev vi i Norge jakt på ulver, og nå fins det bare rundt 20 ulver i Norge, ulvene er nå fredet. For å skyte ned ulver må man få fellingstillatelse. Ulvene er mest truet av mennesker.

 

En annet måte vi kan påvirke økosystemet er ved jakt. Om vi skyter ned mange kaniner, så det blir flere rev enn kaniner, må reven spise mer av noe annet. Da vil det bli færre av de artene reven spiser i tillegg til kaniner.

 

De beste økosystemene er de som har fått utviklet seg i lengre tid, og er uberørt av mennesker.

 

Biologisk mangfold og bærekraftig utvikling

 

Biologisk mangfold

Biologisk mangfold omfatter artsmangfold, genetisk mangfold og økologisk mangfold.[8] Artsmangfoldet er hvilke arter det er i et område. Genetisk mangfoldet er forskjeller innen en art som skyldes av at arten har forskjellige arvestoffer. Økologisk mangfold er variasjoner innen levesteder.

 

Det er sannsynlig at 99 % av artene av alle artene som en gang har levd, er borte i dag. Sånn sett kan vi kanskje tenke at det ikke er farlig om vi mennesker reduserer det biologiske mangfoldet ved å utrydde noen arter. Det som imidlertid er spesielt i vår tid, er at menneskene øker utryddingshastigheten med kanskje 1000 ganger i forhold til den naturlige forsvinningstakten. Den kjente økologen Edward O. Wilson frykter at 20 % av alle plante- og dyrearter på jorda vil være borte innen 2020 hvis ikke verdenssamfunnet anstrenger seg mer for å redde dem. Den store arken, jordas biologiske mangfold, trues av en menneskeskapt storm!

 

De viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet er:

- Fysiske inngrep som fører til at habitater blir ødelagt

- Innføring av fremmede arter

- Overbeskatning

- Indirekte virkninger som forurenser (inkludert miljøgifter, klimaendringer, redusert ozonlaget med flere) [9]

 

Et viktig argument for å bevare det biologiske mangfoldet er at vi henter mat, medisiner og materialer til klær og bygning derfra. Men vi må ta av overskuddet for å få en bærekraftig forvaltning. Og mye er fortsatt uoppdaget, kanskje vi kan finne medisinen mot kreft i regnskogen? Et annet argument er at noen arter kan oppdage miljøforandringer raskere enn mennesker. Et eksempel på dette er at før i tiden tok gruvearbeidere ned kanarifugler med seg ned til gruvene, kanarifugler er mer følsomme for giftige gasser enn menneskene, så når kanarifuglene begynte å henge med nebbet, gjaldt det å komme seg ut i friskt luft. Andre eksempler kan være:

Observasjon	Mulige miljøforandringer
Rovfuglbestand synker på grunn av redusert tykkelse på eggeskall	Miljøgifter som for eksempel DDT
Ferskvannfisk og alger dør ut	Forurensing av ferskvann
Forandringer i algesamfunn	Overgjødslning
Forurensende stoffer i lav, eventuelt at lav dør ut	Luftforurensing

 

Artsmangfold

Artsmangfoldet er summen av alle artene i et område. Altså hvor mange forskjellige arter som fins av dyr, planter, fugler og insekter. Det fins om lag 1,4 millioner arter på jorda som forskerne har funnet og satt navn på. Men det finnes fra 5 millioner til 100 millioner arter på jorda, så mange av artene er fortsatt uoppdaget. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt i lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger. [10]

 

Artsmangfoldet i Norge er fattig, det fins bare 40 000 arter i Norge som er kartlagt, mens det er 60 000 arter i Sverige som er kartlagt.

 

Over halvparten av artsmangfoldet på jorda er insekter som forskerne har satt navn på.

 

Diagrammet viser artsmangfoldet i dyreriket.

 

Genetisk mangfold

Genetisk mangfold omfatter forskjeller innen en art. Genetisk mangfold kan for eksempel være innen mennesker. Vi har asiater, afrikanere, amerikanere og europeerne. Alle disse er forskjellige i hudfargen, høyde, farge på håret, og ansiktet, dette er synlige ytre trekk. Indre trekk hos mennesker kan være blodtype, anlegg for visse sykdommer og ulike evner, som musikalitet. Det finnes ikke to mennesker som er helt like. Men alle de hører til under arten ”menneske”. På samme måte er det hos dyr, det kan finnes små hunder som har plass i vesken, eller til hunder som er så store som kavler, men alle de ulike hunder tilhører likevel samme art. Også innen en hunderase kan det være forskjeller. Det kan være forskjellige pelsfarge, størrelse og utholdenhet. I økologien kan det også være forskjeller, det finnes for eksempel 100 000 sorter ris. Granen i Trøndelag kan ha helt andre egenskaper enn granen i Østfold, siden granen har tilpasset stedet der de lever. Fargen på stammen kan også variere. Stammen i skogen kan være mye ”renere” enn stammen ved en vei som har mye forurensning.

 

Det genetiske mangfoldet har blitt utviklet seg over tid, og de dyrene med gode egenskaper overlever, og fører de gode egenskapene videre. For at en art skal overleve, må arten ha egenskaper til å tilpasse miljøet de lever i. Egenskapene har blitt utviklet seg over tid, og de gode egenskapene føres videre.

 

 

Øverst kan du se en huskatt, og nederst en tiger. Selv om de ser helt forskjellige ut, så hører de begge til arten ”katter”. Farge på pelsen, størrelsen og mønstrene er helt forskjellige. Egenskapene til dyrene er også forskjellige.

 

Økologisk mangfold

Et område har stort økologisk mangfold dersom det inneholder mange forskjellige økosystemer.[11] Det er altså variasjoner innen levesteder, jo større variasjoner og økosystemer er, jo større er økologisk mangfoldet. Et økologisk mangfold som ikke er stor kan være et område der det bare er grantrær som alle er store og like og står på rekke og rad, det har lite arter i området, og få økosystemer. Dette økologiske mangfoldet kan vi si at det er lite. Et stort økologisk mangfold er der et område har mye varierende arter, unge trær, gamle trær og døde trær som ligger og råtner. Det er varierende med furu, gran, bjørkeskog og blåbærlyng i området. Åpne myrer og små tjern, som vi kan finne ender og vadefugler. Der det er bratte fjellknauser, bekker som sildrer, og rester av kongler som har blitt spist av mus og ekorn. Dette området har mye mer variert natur enn det første. Vi kan si at dette området har et stort økologisk mangfold, fordi det inneholder mange forskjellige økosystemer.

 

Bærekraftig utvikling

En bærekraftig utvikling blir definert som 'en utvikling som tilfredsstiller dagens generasjoners behov uten at det går på bekostning av framtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov'. Med andre ord; vi må bruke ressursene våre fornuftig.[12] Det vil si at vi skal bruke de ressursene vi har forsiktig, og helst bruker ”overskuddet” av det naturen gir oss. Et eksempel på hvordan vi kan gjøre dette er: Norge er en stor fiskenasjon, hvert år legger fiskene egg, og nye fisker blir født. Da bør vi fiske overskuddet av fiskene i det året. Dette kan sammenlignes ved om vi putter inn penger i banken, så får vi årlig rente. Om vi bare bruker pengene som vi får av renten, vil aldri pengesummen bli mindre enn da vi satt inn penger i banken. På samme måte bør vi ikke hente mer fra naturen enn det de kan gi oss, for at det som er i naturen aldri blir færre. I 1998 foreslo de nordiske statsministerne en handlingsplan for bærekraftig utvikling. De laget en liste med målsettinger som skal gjelde

for de nordiske landene Island, Danmark, Sverige, Norge og Finland. De første punktene på lista var følgende:

1. Nåværende og kommende generasjoner skal sikres et sikkert og sunt liv.

2. Et bærekraftig samfunn må bygge på demokrati, åpenhet og deltakelse i lokalt, regionalt og nasjonalt samarbeid.

3. Det biologiske mangfoldet og økosystemene produktivitet skal bevares.

4. Utslipp av forurensninger til luft, jord og vann skal ikke overstige naturens tålegrenser.

5. Fornybare naturressurser må brukes til og vernes effektivt innenfor rammen av sin evne til gjenskapning.

6. Ikke-fornybare naturresurser skal anvendes slik til at de naturlige kretsløp vernes og fornybare alternativer utvikles og støttes.

7. Det må skapes en høy bevissthet i samfunnet om de tiltak og prosesser som leder til bærekraftig utvikling.

 

Disse målsettinger skal ha betydning når politikerne tar beslutninger. De skal spørre seg om den aktuelle beslutningen er i samsvar med, eller står i motsetning til målet om at utvikling i samfunnet skal være bærekraftig [13]

 

Begrepet ”bærekraftig utvikling” omfatter to nøkkelmomenter:

1. Fattigdomsproblemet
Knugende fattigdom og økende befolkning legger et stort press på miljøet mange steder. Når det blir drevet rovdrift på jord, skog og andre naturlige ressurser, og mennesker blir presset til å arbeide mer enn sin yteevne, har folk vanskeligere for å overleve. Mange flytter inn til byene, der de må bo i overfylte slumstrøk med fare for helse og sikkerhet. Hvis fattige mennesker blir tvunget til å ødelegge miljøet for å overleve, får hele verden lide under konsekvensene. Antallet mennesker som bor på jorda øker stadig. Befolkningsveksten for land i Nord er 0,5 % mens i Sør er den på 2 %. Barn er en viktig ressurs i fattige land, blant annet for å sikre alderdommen. Det å få mange barn øker sjansene for å bli tatt vare på når man blir gammel. Barn er også ofte en ekstra inntekstkilde, da mange jobber for å livnære familien. Dette fører naturligvis med seg en stadig befolkningsøkning som igjen øker presset på naturressursene - som i sin tur hindrer en bærekraftig utvikling. [14]

 

2. Miljøproblemene

Bærekraftig utvikling vil også kreve at vi tar vare på mer, og kaste mindre. I industrilandene har de fleste godt, og sløser mer, mennesker som lever her lever slik at vi svekker naturens overlevelsesevne. I et rikt land bruker for eksempel en person en energimengde som tilsvarer 80 mennesker i et fattig land. Overforbruk kan kalles det samme som sløsing. Dette forurenser miljøet og bruker opp ressursene vi har. Et menneskes, et lands eller en generasjons mulighet til å tilfredsstille sine behov avhenger av verdens samlede tilgang på ressurser, dvs. av "globalformuen", samt av hvordan ressursene er fordelt. Noen av miljøressursene er globale fellesressurser. Menneskene deler f.eks. på ozonlagets evne til å beskytte levende organismer mot ultrafiolett stråling, og atmosfærens evne til å absorbere karbondioksid og andre klimagasser.[15]

 

1 amerikaner forbruker like mye energi per år som:

- 2 dansker eller briter

- 4 portugisere

- 6 meksikanere eller argentinere

- 13 kinesere

- 24 peruanere

- 33 indere

- 103 vietnamesere

- 344 etiopiere[16]

 

Vi kan se at forskjeller mellom amerikanere og etiopiere er ganske stor. Vi kan nesten si at amerikanere sløser med veldig mye energi, mens befolkning i den fattige delen av verden må lide.

 

Hvordan samer utnytter ressurser i naturen

Samer er en folkegruppe tradisjonelt bosatt fra Hedmark i sør til Kola-halvøya i øst, med et kjerneområde i de indre delene av Nordkalotten og fjordstrøkene i Nord-Norge.[17]

Før var det ikke noen grenser der samene bodde. I dag lever det ca. 50 000 samer, halvparten av disse bor i Norge.

Det røde er det vi kaller for ”Sameland”

 

For allerede mer enn 10 000 år siden bosatte mennesker seg på Finnmarkskysten, mens innlandskysten fortsatt lå lenger inne i landet. Disse steinaldermenneskene var dagens samer, eller om de tilhørte et annet folkeslag. Disse folkeslagene var ikke bofaste, men flyttet etter villreinen – til kysten om vinteren og til innlandet om sommeren. Sel og fisk i sjøen, laks i elvene og villrein på land var livsgrunnlaget for menneskene her. Fra 1500-tallet gikk bestanden av pelsdyr og villrein sterkt ned fordi de ble utnyttet for hardt.[18] Så de begynte å temme villreinen slik at små familiegrupper eide sin egen flokk. De fikk det meste alt fra reinen og naturen de levde i.

 

I begynnelsen var samene jegere og fangsfolk. Deretter ble de reindriftsnomader. Nå er reindriftssamene blitt bofaste. Flertallet av samer arbeider i vanlige yrker. [19]

 

Rein

Etter andre verdenskrig har mange samer gått inn i det ”norske” arbeidslivet. Det ble mer vanlig at reineierne solgte kjøtt og få penger det. For pengene kunne samene kjøpe redskaper, forbruksvarer og betale skatt. Reindriftssamene har begynt å bo i hus, istedenfor lavoer og sametelt som de gjorde før. Gjeterhunden og kjørereinen har blitt byttet ut med snøscooter og terrengsykler. Salg av kjøtt er hovedinntektkilden for reindriftsamene. Når utgiftene øker, må reinflokkene bli større for å øke inntektene. Dette har blitt til store miljøproblemer i Sameland siden reinene spiser opp alt lavet i Finnmark, siden rein spiser for det meste lav om vinteren. På slutten av 1980-tallet var det så mye som 200 000 tamrein på vinterbeite i Finnmark. Når lavmattene blir borte, kan vi se den nake jorda, og terrenget likner en ørken. Fra starten av 1990-tallet har samene forsøkt å redusere antallet rein, og samer som slutter med reindrift, får økonomisk støtte. Målet er å komme ned mot 100 000 rein. Da regner forskerne med at lavbeitene kan ta seg opp igjen, slikt at reindriften blir en bærekraftig næring.[20]

 

Reindrift i Finnmark

 

Trevirke, huder, skinn, horn og bein

Bjørn og furu var de mest brukte treslagene. Samene brukte tre til å bygge båter, sleder, ski, teltstenger og store og små gjenstander. Samene brukte mest reinsdyrskinn, men også skinn fra andre dyr, blant annet elg, sau, storfe og sel. Samenenes vinterdrakt, pesken, bestod av en innerpels av reinskin hvor hårene vendte innover, og en ytterpels hvor hårene vente utover.[21] Fottøyet, skaller og kommager ble også lagd av skinn. Om vinteren måtte fottøyet tåle snøfokk og kulde, om sommeren måtte det tåle fuktighet og sterk slitasje.[22] Ulike redskaper ble lagd av horn og bein. Bein ble ofte brukt til å lage spisse redskaper som syl, nål, pilspisser og kniver. Horn ble bearbeidet til knivskaft og slirer, krutthorn og fiskekroker, skjeer og lassoringer.

 

 

Kilder

http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kosystem

http://no.wikipedia.org/wiki/Organisme

http://www.caplex.no/Web/ArticleView.aspx?id=9325598

http://www.linksidene.no/minskole/Lunde/pilot.nsf/VCustAtt/
F69B29EEB841305FC12571DC00424D27/$FILE/
Hva%20er%20et%20%C3%B8kosystem%5B1%5D%5B1%5D.ppt

http://www.bellona.no/imagearchive/bodytextimage_naeringspyramide.jpg

Film: Ubehagelig sannhet (Tid: 46:27)

Bok: Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplagg 1998 - Elevbok, side 18

http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2007/Konsekvenser_klimaendring_Arktis

http://miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/jordas-rikdom.php

Bok: Tellus 9 - 1. Utgave / 1. Opplagg 1998 - Elevbok, side 253-277

http://www.forskning.no/Artikler/2004/april/1082716424.31

http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=12&Data_ID_Channel=2

http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/
hva_er_baerekraftig_utvikling

http://www.246.dk/Pkat-3.jpg

http://www.geocities.com/naturfakta/dyr/tiger.jpg

http://www.bellona.no/artikler/Klimaendringer

http://carto.eu.org/IMG/arton2481.jpg

http://www2.nilu.no/raptor/data/img/upload/drivhuseffekten.gif

http://www.fjallen.nu/sapmi/images/sameland.gif

http://no.wikipedia.org/wiki/Samene

http://no.wikipedia.org/wiki/Kyoto-avtalen

http://matportalen.no/Bildearkiv/Matbilder/1052396544.35/1052396544.35.jpg

http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%A6rekraftig_utvikling

http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/
truete_arter/hva_er_biologisk_mangfold_/index.cfm

http://no.wikipedia.org/wiki/Global_oppvarming

http://www.wwf.no/om_wwf/dette_jobber_med/
klima/problemer/global_oppvarming/index.cfm

 

[1] http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kosystem

[2] http://no.wikipedia.org/wiki/Organisme

[3] http://no.wikipedia.org/wiki/%C3%98kosystem

[4] http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2007/
Konsekvenser_klimaendring_Arktis

[5] http://www.bellona.no/artikler/Klimaendringer

[6] http://no.wikipedia.org/wiki/Kyoto-avtalen

[7] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplagg 1998 - Elevbok, side 18.

[8] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 - Elevbok side 253.

[9] Elevbok side 315.

[10] http://miljolare.no/tema/planterogdyr/artikler/jordas-rikdom.php

[11] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 - Elevbok side 257.

[12] http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/
hva_er_baerekraftig_utvikling

[13] Elevbok side 306-307

[14] http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/
hva_er_baerekraftig_utvikling

[15] http://www.fn.no/temasider/miljoe/baerekraftig_utvikling/
hva_er_baerekraftig_utvikling

[16] Geografi 9 – Opplag 1998 – Elevbok side 71

[17] http://no.wikipedia.org/wiki/Samene

[18] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 – Elevbok side 273-274

[19] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 – Elevbok side 275

[20] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 – Elevbok side 275 - 276

[21] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 – Elevbok side 276

[22] Tellus 9 – 1. Utgave / 1. Opplag 1998 – Elevbok side 276