Handlingsreferat

Fredrik er ein doktor i Kristiania som ein dag får beskjed av portneren å følgje etter ham. Han virker kjent så Fredrik velger å følgje etter. Under turen husker Fredrik kven det er, det er hans gamle venn fra studenttider David Holst. Når dei går inn i leiligheiten til David, som er nokså dårlig rengjort og som ikkje er så stor.

 

Under besøket forteller David til Fredrik at han ikkje har lenge igjen å leve. Fredrik gjør sitt beste og tar gått vare på han, til han ein dag finn David død i senga med eit brev til Fredrik ved nattbordet. Fredrik finn eit brev som David Holst etterlater seg sine opptegnelser om Nordland og livet hans, etter sin død.

 

Det viser seg etterhvert å være en beretning om hans store barndomskjærlighet: naboen og prestedatteren Susanne. De blir sammen rundt konfirmasjonstider og holder det skjult fordi de er ennå er så unge. Dei bestemmer seg for å holde kvarandre av.

 

David er synsk og arvelig disponert for sinnsykdom, og etter anbefaling fra doktoren blir han sendt til Trondenes for å studere. Forholdet til Susanne blir satt på en hard prøve.

 

Historien pakkes inn i et mystisk og grøsseraktig skjær. Det hele starter med et uvær som kun noen få mennesker våger seg ut i og skrallende porter. Senere fortelles det om drauger og fremsynte mennesker. David selv er fremsynt og ser situasjoner som kommer til å hende. I tillegg ser han gjentatte ganger ei vemodig, eldre dame med ei rose.

 

Hovedpersonen David Holst er en handelsmannssønn, preget av arvelig sinnsykdom, melankoli og kjærligheten til Suzanne som ender med hennes død. Handlingen veksler mellom Lofoten og Davids hybel i Christiania.

 

Vurdering av boka

Den fremsynte er ein bra bok med ein handling som alltid er til stedes. Det er lett å forstå handlingen med unntaken at boken er skrevet på 1870 noe som gjør at noen  ord og uttrykk kan være vanskelige å forstå. Eg likte spesielt godt den delen av boken der sjømenn forteller kvarandre vandrerhistorier. Vandrerhistoriane er er på ein måte ein avkopling frå boka, og kanskje meir interessant ein resten av boka sjølv.

 

Eg følte at spennings momente holdt seg oppe, men det var aldri eit skikkligt høgdpunkt. Det er ein fin flyt i historien, men det er litt forutsigbart til tider. Og det gjør at det aldri blir noen skikklige overaskkelser.

 

Den Fremsynte er ein romantisk tragedie og har mange romantiske trekk, som vil smelte mange hjerter. Kjærligheten mellom Per Holst og prestedatter Sussane er en spesiell situasjon. Og selv folk som ikkje er så bløthjertet, vil like denne type romantikk.

 

Dette er bok for dei fleste som liker å lese bøker. Den har så stor variasjon i sjanger så man vil komme til en del man liker

 

Alt i alt syns eg at det er ein bra bok med god handling og ein fin romantikk, men lite overraskelser og litt språk forskjell i boken trekker den litt ned.

 

Eg velger å gi boken en solid og fortjent 5.

 

 

Jonas Lie

Jonas Lie ble født i Modum i 1833. Han vokste opp i Tromsø, der faren var byfogd som nå betyr dommer, og flytta seinere til Vestlandet. I 1851 to han artium ved "Heltebergs Studentfabrikk" i Christiania. Der møtte han blant annet Ibsen og Bjørnson. Etter at han var ferdig der valgte han å studere juss, men det var bare for å ha en inntekt.

 

Han så det å skrive som hans oppgave i livet. Men han ville modne litt først. Etter juridisk embetseksamen etablerte han seg som sakfører på Kongsvinger, og gifta seg med kusina si, Thomasine.

 

Lie satset penger i tømmerbransjen og tapte store penger på dette. Det var da han bestemte seg for å skrive for fullt slik at han kunne betale tilbake gjelden han hadde pådratt seg. I 1868 flyttet Lie til Kristiania, og  i 1870 skrev han sin første bok, den heter “Den fremsynte” eller “Bilder fra Nordland”. Boken ble ein suksess, og ble hans gjennombrudd. Boka er sterkt preget av barndommen hans i Tromsø.

 

Han hadde en stor suksess med boken Losen og hans hustru i 1872. Dette førte til at han ble tildelt dikterlønn av Stortinget, og familien tilbrakte et par år i Italia. Han og familien oppholdt seg over 20 år i Italia, Frankrike og Tyskland.

 

Gjennom hele 1880-tallet var diktningen han typisk for den realistiske sjangeren som var dominerende da. Høydepunktet hans var romanen Familien på Gilje i 1883, som av mange blir regnet som hans beste. Denne stilen holdt han seg stort dett til i fortsettelsen også, men en del av hans senere verker er mer preget av symbolisme og mystikk.

 

Etter at Lie hadde fått tilbakebetalt gjelden sin flyttet han og familien tilbake til Norge. Da bosatte de seg i Stavern. Lie døde i 1908, et år etter hans kone, Thomasine.

 

Bøker Jonas Lie har skrevet:

Digte (1866)

Den Fremsynte (1870)

Tremasteren Fremtiden (1872)

Fortællinger og Skildringer fra Norge (1872)

Lodsen og hans Hustru (1874)

Faustina Strozzi (1875)

Thomas Ross (1878)

Adam Schrader (1879)

Grabows Kat (1880)

Drammen og vakre historier derfra (1880)

Rutland (1880)

Gaa Paa! (1882)

Livsslaven (1883)

Familien paa Gilje (1883)

En Malstrøm (1884)

Otte Fortællinger (1885)

Kommandørens Døtre (1886)

Et Samliv (1887)

Majsa-Jons (1888)

Digte (1889)

Onde Magter (1890)

Trold (1891)                 

Hunnørnen (1892)

Niobe (1893)

Lystige Koner (1894)

Naar Sol gaar ned (1895)

Dyre Rein (1896)

Lindelin (1897)

Faste Forland (1899)

Wullfie og Compani (1900)

Naar Jerntæppet falder (1901)

Ulfvungerne (1903)

 Østenfor Sol, vestenfor Maane og bagom Babylons Taarn! (1905)

 Havets Fantasier (Utkom etter hans død, 1909)

 

Litterær periode

Jonas Lie skreiv bøker fra 1870-1905, på den tida var Realismen og Nyromantikken dei to litterær periodane. Ut i frå det eg meiner så følger Jonas Lie dei litterære trendane, han skreiv nokså tidstypisk i sin

forfatter periode. En av kosekvensane av at Lie skreiv så tidstypisk er at språket er vanskeligare, og handlingen blir meir komplisert. Lie begynte å skrive romantisk, så realistisk, så romantisk igjen sidan han følgde litterære periodane.

 

Vurdering av Jonas Lie

Eg personligt likte boken til Jonas Lie og visst alle bøkane hans er så gode syns eg han er ein dyktig forfatter. Ut i fra det eg veit om han så ser eg at han virklig brente for  skriving selv om han hadde mye motgang. Ikkje rart spør du meg at han er ein av «dei fire store» i norsk litteratur. Eg synes han er en god forfatter, som har sine egne måte å skriva bøker på en dei eg er vant med.

 

Kjeldeliste:

Wikipedia

Google bilder

Store norske leksikon

 

 

Jonas Lie