Hva er alkohol?

Alkohol er det mest vanlige rusmiddelet i Europa i dag. Det finnes flere hundre typer av stoffet alkohol, men det er bare en type som heter etylalkohol eller etanol, som vi bruker i øl, vin, brennevin og sprit. Alkohol er en klar lettflytende væske, som finnes i alkoholholdige drikker.

Ruseffekten til alkohol

Desto mer alkohol en drikke inneholder, desto mer beruset blir man av å drikke drikken. Under er en tabell over hvor mye alkohol de forskjellige drikkevarene innholder.

Når man drikker alkohol, har alkohol en dempende og bedøvende effekt. Alkohol virker først oppkvikkende fordi hjernens hemmende funksjoner bedøves først. Etter ca. 10-20 minutter, etter alkoholen har blitt sugd opp i blodet, kommer ruseffekten. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer noe av alkoholen i å nå blodet. Alkoholrusen gjør at humøret forandrer seg, den svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og alkoholen gjør at man tar større sjanser enn til vanlig. Hvis man drikker store mengder alkohol blir balansen dårligere og bevegelsene blir klønete, og etter hvert blir man søvnig.

Promille og aldersgrenser

Hvor mye alkohol man har i blodet regnes i promille (tusenedel). Hvis man har en promille, da har man et gram alkohol i blodet. Promillen måler hvor påvirket man er og den kan måles nøyaktig i ånden og i blodet. Promillegrensen for å kjøre bil er 0,2. Etter hvert som promillen blir høyere, blir reaksjonsevnen og oppmerksomheten dårligere, så da blir man farlig i trafikken.

Fordi yngre mennesker reagerer sterkere på alkohol, er det aldersgrense på salg, kjøp og skjenking av alkohol. Aldersgrensen på salg, kjøp og skjenking av alkohol er 18 år. Aldersgrensen på salg, kjøp og skjenking av brennevin er 20 år, fordi brennevin inneholder mer alkohol.

Hvordan lages alkoholen?

De forskjellige drikkene som har alkohol i seg inneholder forskjellige mengder med alkohol. Derfor lages alkoholdrikkene på forskjellige måter.

Øl lages ved å gjære korn, bygg, mais eller ris og øl på en spesiell måte, som kalles ølbrygging. Når det blir omtrent 15 % alkohol i ølet stopper gjæringen opp, så øl kan maksimalt ha en alkohol prosent på 14 %. Ølbryggingen ble først oppdaget i Babylonia i år 6000 f. Kr.

Det finnes mange forskjellige typer vin. Vinen er som oftest lagd av druesaft, men den kan også lages av saften av frukt og bær. Denne saften blir gjæret og noen typer vin blir tilsatt urter eller brennevin. Musserende vin fortsetter og gjære etter den har blitt helt på flasken, og får derfor kullsyre. Vin har gjerne navn etter der vinen kommer fra.

Brennevin lages ved destillasjon av alkoholholdige væsker. Vanlig brennevin har ca. 22-45 % alkohol i seg, mens noen sorter kan komme helt opp i 75 %. Væsker som har over 60 % alkohol i seg regnes som sprit og er ulovlige i Norge. Brennevinsprosessen ble kjent i Kina og India, i år 1000 f. kr.

Skader av alkohol

Det er to hovedtyper skader av alkohol. Den ene er når man skader seg selv eller andre når man har drukket for mye. Den andre typen skader av alkohol er når man påfører seg helseskader og avhengighetsproblemer pga. et langt forbruk av alkohol.

Det meste av volden i Norge skjer i fylla, fordi noen har drukket for mye og derfor blir aggressive og frekke. Omtrent 400 dør mennesker hvert år av at noen eller dem selv har drukket for mye. Disse menneskene dør fordi noen mennesker kjører i fylla og noen mennesker gjør lovbrudd med vold i fylla. Fire av fem som dør i fylla er menn.

Alkohol er et stoff som man kan bli avhengig av og mange blir det pga. personligheten sin, miljøet rundt dem og pga. av problemer rundt dem. I 1996 var det registrert 200 000 alkoholikere i Norge, men det er mange flere som tar skade av alkoholisme, for de menneskene rundt alkoholikerne får det vanskelig. Når en person er blitt avhengig blir personen rastløs, tåler mer og mer alkohol, drikker raskt, glemmer å spise, føler seg uopplagt, han/hun drikker for å dempe stress, angst og depresjoner, får søvnproblemer i perioder når han/hun ikke drikker og personen deltar bare på fritidsaktiviteter hvor det drikkes alkohol. Grunnen til at alkoholikerne drikker mer og mer for hver gang er at de må drikke mer for å oppnå samme rus. En som drikker mye alkohol kan ha en promille på 3 før han blir beruset, mens en annen person kan dø av denne promillen.

Det er mye helseskader av å drikke mye alkohol over lang tid. Etter hvert blir man depressiv og man får svekket immunforsvar, økt blodtrykk og ødelagt lever. Man kan få impotens og man kan få mindre muskler, økt sjanse for kreft og sukkersyke og selv om noen drikker for å få en rolig natts søvn så kan man etter hvert få urolig søvn. Mange av disse skadene kan stoppes eller dempes ved å drikke mindre eller kutte ut drikkingen helt. I dag er det en hovedinstitusjon i hvert fylke som skal hjelpe alkoholikere.

Etter hvert som en alkoholiker slutter å drikke kan han/hun få abstinenser. Den psykiske abstinensen er lysten på mer alkohol. Etter ca. et til to døgn etter siste inntak av alkohol, kan en storforbruker oppleve kraftige fysiske abstinenser som skjelving, rask puls, kvalme, svetting, hodepine, rastløshet, høyt blodtrykk og søvnproblemer. Det kan også være at en blir deprimert og opplever angst. I ekstreme tilfeller kan en storforbruker av alkohol få kramper og hallusinasjoner.

Hva er bra og hva er dårlig med alkohol?

Alkohol har flere ulemper enn fordeler. Det som er bra er at mennesker kan hygge seg med å drikke litt alkohol en gang i blant, uten å bli avhengig. Det er ennå ikke bevist at alkohol gjør noe bra med helse eller utseende.

I Norge drikker vi 4,4 liter ren alkohol per innbygger hvert år. Bare Island drikker mindre alkohol enn oss i Europa, så vi har derfor ikke noe stort problem i forhold til de andre landene i Europa. Men så lenge noen mennesker begynner å misbruke alkohol så har vi et problem.

Kilder jeg har brukt:

Jeg har hentet fakta fra disse hjemmesidene: www.rusdir.no, www.who.org og www.hjemme.no/kunnskap/rusinfo/. I tillegg har jeg fått en oversiktsplakat fra pappas jobb.