Del 1: Livet

Innledning

Hvem var egentlig Picasso? Jo, Picasso var jo som alle vet, en av tidenes mest kjente kunstnere, han var det vi kjenner best som skaperen av kubismen. Men ikke nok med det, han var en av de kunstnere som har kommet klarest frem med sitt budskap, og betydd mest for andre kunstnere. Mange kunstnere har blitt påvirket av kunsten hans, og tatt lære av det han skapte. Picasso var kanskje også en av de eneste virkelig store kunstnerene gjennom tidene, som har opplevd selv å bli betraktet som en historisk person.

Barndommen

Pablo Picasso ble født i 1881 i Malaga, en by i Spania. I Malaga var det trangt og provinsiellt, men faren var basker og Pablo kom fort i kontakt med baskisk historie og nasjonal stolthet. Faren, José Ruiz Blasco, var utdannet maler uten det helt store talent, og jobbet som og lærer og museumsleder. Han gav sønnen hans første undervisning som maler, og Pablo ble allerede da spådd en lysende fremtid. Han malte sitt første bilde 9 år gammel. Allerede som 11 åring begynte han på kunsakademiet i Barcelona og alle mente han var et geni. Faren gav opp sin egen maling for å hjelpe sin sønn. 16 år gammel begynte han på kunstakademiet i Madrid. Han flyttet til Barcelona i 1895, og kom fort i kontakt med andre kunstnere og en gruppe baskiske intellektuelle. Miljøet var lite, og de stod som en opposisjon mot Madrid, der Picasso selv hadde gått på kunstakademiet. De ville heller følge metropolen Paris, og fulgte nøye med på alt som skjedde der.

Kunstneren

Picasso flyttet i 1904 til Paris med Venninnen, Fernande Oliver, og han prøvde seg fram i mange stilformer rundt århundreskiftet. Lære tok han av gamle mestere, og smeltet det sammen med verkene til samtidens kunstnere. De lærte han å kjenne da han slo seg ned i Paris i 1901. Fra da av og fram til sin død vekket ham mye ergrelse og harme, beundring og misunnelse med sine verk. I 1937 malte han Guernica, definitivt hans største og viktigste verk, til verdensutstillingen i Paris. Bildet fikk også navnet "Francos drømmer og løgner", som siktet til general Franco, som var støttet av fascist-regimene i Tyskland og Italia. Guernica bygger på en konkret episode av krigen, nemlig Tyskerenes bombing av den lille byen Guernica. Mange av elementene er tatt fra reportasje bilder fra bombeangrepet gjengitt i aviser over hele Europa, hesten, oksen osv. Likevel har bildet et mye viktigere og dypere innhold, som gjør at man kan trekke bildet ut av den situasjonen (den spanske borgerkrigen) og sette det inn i en annen, som f.eks. verdenskrigen som begynte bare 4 år senere.

Krigen

Under krigen flyttet mange av Picasso sine venner til USA, men Picasso ble i Paris. Under krigen malte Picasso lite, fordi han ikke hadde nok tid til overs. Han brukte tiden sin på å holde kontakten med vennene sine. Tyskerene lot ham være, men allikevel sympatiserte han for motstandsbevegelsen i all hemmelighet. Etter krigen kom det frem at han hadde meldt seg inn i kommunistpartiet under krigen, og dette førte til at mange av vennene hans snudde ryggen til ham. Han måtte pga. krigen flytte til Royan, men flyttet veldig fort tilbake til hovedstaden. Etterhvert som krigen tok slutt begynte Picasso å male igjen. Nå begynte han å male meget mye. Han laget seg en vane med å fylle opp boliger han kjøpte med malerier, for så å flytte. I 1950 ble Picasso og Matisse gode venner, til tross for deres tidligere rivalisering, men Matisse døde bare 4 år etter. Han og Picasso hadde vært en slags hobbyrivaler. De brukte hverandre for å måle sitt eget arbeide. Begge to fulgte med på hva den andre jorde og malte. De byttet også ofte malerier.

Kjærligheten

Picasso hadde for det meste kunstner kjærester, og han behandlet dem ikke så særlig bra. Synet hans på kvinner var mannssjåvinistisk utenom det vanlige. Picasso pleide å si at "det finnes to typer kvinner, dørmatter og dronninger". En gang sa han til Françoise, kunstner og mor til to av barna hans, "Du må endelig ikke tro du betyr noe for meg. Jeg liker å være uavhengig". Picasso bevoktet samtidig sine elskerinner med en nesten sykelig sjalusi, og når Françoise forlot ham og giftet en annen mann, som var treve år yngre, endte det med at hun ikke fikk solgt noen bilder lenger. Hun ble rett og slett boikottet. En annen jente var Marie Thérèse Walter som var 17 år da hun ble stoppet på gaten av Picasso. "Frøken, de har et meget interessant ansikt. Jeg vil gjerne male deres portrett. Jeg er Picasso" sa han til henne, og hun lot ham malte portrettet. Etter dette følte han at ansiktet forfulgte ham. De innledet et forhold. Senere hadde Picasso et forhold til en jente som het Dora Maar samtidig som han hadde forholdet til Marie Thérèse, og en dag malte han likeså godt begge nakne på en dag. Han pleie også å si til vennene sine at for å kunne male en kvinne måtte man ha hatt sex med henne først. Picasso bodde i Paris med venninnen, Fernande Oliver, etter noen år møter han Eva Gouel, som dør 4 år senere etter et kort sykehus opphold. Etter en stund til gifter han seg med Olga Koklova. Så møter Marie Thérèse, og driver et dobbelt spill med Marie Thérèse, som føder en datter, Maria, og Dora Maar. Senere flytter han sammen med Françoise, som får to sønner med Picasso; Claude og Paloma. I 1961 dør Olga, og Picasso gifter seg med Jacqueline.

Picasso død

Picasso var blitt verdensberømt, og levde den siste delen av livet sitt tilbaketrukket med sin kone, Jacqueline. Han arbeidet utrettelig og energisk helt til han døde 8. april 1973, 92 år gammel. 5 år etter, tar Marie Thérèse sitt eget liv, og etter ytterligere 10 år tar også Jacqueline sitt liv.

Picasso og Norge

Picasso har holdt flere utstillinger i Norge, den første i november 1916. Den utstillingen inneholdt holdt malerier av Picasso og Matisse hovedsakelig. A utstillingen ble hold under første verdenskrig var eksepsjonelt, og hele det franske kunstmiljøet fulgte turen over til Norge med spenning. Da telegrammet kom om at bildene var framme, fikk alle på Café de la Rotofde en gratis "runde på huset". Picasso og Arkitekten Viksjø samarbeidet om å dekorere gavlen på regjeringsbygget. Han hadde utstilling i Kunstnernes Hus i 1956, 374 arbeider var stilt ut.

Del 2: Kunsten

Kubismen

Kubismen kom til i årene fra 1908-1914, og utviklet seg videre til ca. 1920. Kubistene prøvde å oppheve følesen av tre dimensjoner, og vise at bildet er todimensjonalt. Virkemidler for å få dette til kunne til kunne være å dempe perspektiv virkningen, sette synsvinkelen i høye eller rett forfra synsvinkler og lage objekter sett fra flere vinkeler på en gang. I kubismen fungerer flaten godt i seg selv da den todimensjonale virkningen er understreket. Kubismen har tydelige paralleller i futurisme, konstruktivisme og den russiske suprematisme. De to første kubistene var Picasso og Georges Braque, og kubismen slo ned som en bombe i kunstmiljøet. Etter kun et par måneder hadde den satt tydelige spor, og alle kunstnere måtte leve med den enten de ville eller ikke. Mange hatet kubismen, og syntes den var stygg.

Picasso

Picasso var en kunstner som var opptatt av å finne seg selv. Har var veldig raskt gjennom nesten alle stiler som finnes, og sammen med Georges Braque tok han de første skrittene noensinne ut i kubismen verden. Han var også opptatt av å overraske, og ikke gi en det en forventer. Han ville at man skulle få en uventet reaksjon på bildene. Bildene han beskrev til mye større grad komposisjon, og samtidig føleser og naturalisme enn det som var vanlig på den tiden. For Picasso tok ideene aldri slutt. Det var alltid en liten ting som kunne gjøres andelenes. I etterkrigstiden begynte han å ta ideer fra andre kunstnere, for så å tolke dem på sin egen måte. "Maleren og hans modell".

De blå og rosa periodene

Picassos første kunstneriske stilperiode, var den blå perioden. Den blå perioden skiller seg ut fra cabaret bildene ved at bildene hadde større portrettlikhet, samtidig som komposisjonen har ofte har en sterkt symbolsk karakter, og gjerne bygger på eldre religiøs (og oftest spansk) kunst. Han brukte personer i sin nære omgangskrets som modeller for disse bildene. Motivene ble ofte hentet ut fra en intens medfølelse ,med de fattige og utstøtte. Den rosa perioden varte kun i fire måneder, og var preget av sirkusmiljø. Den videreførte mye av temaene i den blå perioden, og kritikere mente den uttrykte lykken i hans personlige liv. De blå og rosa bildene gjorde Picasso til et kjent navn i Paris.

Del 3: Oppsummering

At Picasso var en av de største kunstnerene som har levet kan man ingen nekte på, selv om det fines de der ute som synes hans verker er dårlige. Kunsten var enkel og stilisert, samtidig som nye detaljer dukker opp. Alt i alt har Picasso levet et ganske vanlig liv bortesett fra kjendisstatusen. Han gjorde for det meste som han ville, både når det gjaldt billedkunst og kvinner. For en mannssjåvinist, det var han også. Men i kunstnere er det vel ikke de vanlige verdiene vi vektlegger, for hvordan han oppførte seg er totalt uviktig for av hvilket høye kaliber han var som kunstner. Picasso var en skapende mann, og han var med å skape kubismen, og ingen kunstner har vel noensinne påvirket samtiden og framtidens kunst så mye ham.

Viktige verk:

Akrobatens familie - 1905
Pikene fra avignon - 1907
Kilden - 1921
Kysset - 1925
Stilleben - 1927
Stor akt i rød lenestol - 1929
Guernica - 1937
Kvinne i lenestol - 1941
Den drepte hanen - 1953
Picador og okse - 1960
Røykeren - 1969

Referanser:

"Picasso besøker Norge" av Grøndahl Dreyer "Picasso - En dag i atelieret" av Véronique Antonie

+ Diverse internett sider som jeg ikke har URLene til