Denne fortellingen utfolder seg i Nordland, like ved stedet Sirilund. Løytnant Glahn bor i en liten hytte som ligger i skogen. Han trives fint i naturen og holder seg for det meste for seg selv der med hunden sin, Æsop. Det meste han trenger skaffer han fra naturen ved å for eksempel fiske eller skyte, jeger som han også er, og det er ikke stort mer han behøver for å være lykkelig.

Her i Nordland treffer han på mange mennesker som viser seg til å forandre mye av livet hans for bestandig. En av de er Edvarda, datter av den rike kjøpmannen Hr. Mack. Hun er en drømmende jente som venter på sin prins, og har deretter sine krav. Mellom disse to utspiller det seg en form for kjærlighet, men det ender tragisk.

Innimellom alt dette skjer også andre ting. Glahn lever i sin egen verden, og ofte begynner han å drømme og fantasere seg bort fra den virkeligheten han er i. Glahn, eller Thomas som er hans fornavn, fungerer ikke i sosiale sammenheng, og han blir veldig usikker blant mye folk. Dette fører til mange tabber og flauser han gjerne ville unngå, han forandrer også på seg selv som person for å passe bedre inn med de litt finere folkene som bor der.

Denne boken handler om livet til Thomas Glahn den tiden han oppholdt seg i Nordland ved stedet Sirilund, om den vakre naturen rundt, kjærlighetens veier og sjalusi som bygges opp rundt.

Komposisjon

Hele boken begynner med at Thomas sitter og tenker tilbake på den tiden han hadde i Nordland for to år siden der livet hans ble snudd opp ned, alle hans minner om dette stedet strømmer opp og han finner ut at han like greit kan bruke tiden sin på å skrive ned dette minnet.

I Nordland bodde han i en liten hytte like ved tettstedet Sirilund. Han lever for seg selv med hunden sin, men ettersom tiden går treffer han stadig på nye mennesker som påvirker livet hans i forskjellige vinkler. Naturen rundt han fylte han med glede og hadde stor innvirkning på han. Vi får høre mange og vakre naturskildringer, og vi ser at både Thomas Glahn og de andre personene som er med i boken forandrer seg etter årstidene. Dette tar boken videre, og Thomas havner stadig i nye situasjoner, både gode og dårlige som han må ut av. Dette ender ikke alltid like greit og Thomas gjør mye dumt pga sjalusi, skyldfølelse, sorg, glede og av at han ikke tenker over situasjonen.

Jeg er ikke helt sikker på om denne boken har en retrospektiv handling, men jeg tror den er bygd opp i det, mer enn i en kronologisk handlingsforløp. Det er i grunn bare i begynnelsen og slutten av boken han er i hans virkelige nåtid, resten av boken er fra den tiden for to år siden når Thomas bodde i Nordland.

Glahn er en ordentlig naturelsker, som levde i ett med naturen samtidig som han levde av den. Det kun når Glahn er alene ute i naturen at de frydefulle skildringene kommer. Til og med døde ting kan få liv i hans skildringer: ”Der stod en sten utenfor min hytte, en høy, grå sten. Den hadde uttrykk av vendlingssindethet mot mig, det var som om den så på mig når jeg kom gående og kjende meg igjen”. Det finnes en masse naturkildringer i den samt et kjærlighetsforhold som går rett i vest på grunnlag av mye tull. Med alt dette klarer Hamsun å få følelsene fram hos karakterene i boka. Det virker som om Hamsun vil ha fram at livet ikke behøver å være så vanskelig, og om man lever bake en fasade vil det mest sannsynlig dukke opp konflikter som er vanskelige å løse. Det er en psykologisk kamp som fører til at forholdet mellom Glahn og Edvarda ødelegges.