Innhold

Fakta om særoppgaven

Jorda

Månen

Mars

Pluto

Kalenderen

Hvorfor har jeg valgt emnet?

Jeg valgte emnet planeter fordi det høres spennende ut. Det inneholder veldig mye fakta også.

Hva skal jeg skrive om?

Jeg skal skrive om de forskjellige planetene, spesielt om Jorda, Mars og Pluto. Skal også skrive litt om kalenderen og månen.

Hvor har jeg funnet fakta?

-     Gaia 7

-     Globus 7

-     Internett

-     Wikipedia

I solsystemet vårt har vi åtte planeter til sammen. Før for ikke så lenge siden var det ni planeter til sammen, siden pluto var en planet, men ikke nå lenger. Nå har pluto heller blitt en dvergplanet. Den aller største planeten heter jupiter. I denne fakta teksten får du vite mer om planeten vår jorda, månen, mars, pluto og kalenderen.

Jorda

Rundt oss finnes det åtte planeter og en av dem bor vi på. Den heter Jorda, men kalles også for Tellus. Jorda bruker et døgn på å gå rundt seg selv og bruker et år på å gå rundt sola (365 dager). Jorda har 4 årstider, nemlig vinter vår, sommer og høst. Det er ikke alle land som opplever disse årstidene siden det endten er for kaldt eller for varmt. Rundt jordkloden vår ligger atmosfæren. Atmosfæren inneholder CO² og flere stoffer, den beskytter oss mot de farlige lystrålene. Jorda går i bane rundt seg selv, slik at noen steder blir lyst mens andre steder blir skygget og slik blir det natt og dag. Omkretsen til jordkloden  er 40 000 kilometer og diameteren er 12 750 kilometer. Jorda er delt inn i landområder som er delt inn i land, Jorda har seks landområder.

Jorda har en måne som er fire ganger så liten som seg selv. Månen går i bane rundt jordkloden og ligger 384 400 kilometer unna. De aller fleste tror nok at det finnes mer land enn vann her på jordkloden, men det er motsatt. Jorda består nemlig av 71% vann, 26% land og 3% is. Jorda blir regnet som den tredje planeten som er i solsystemet. Den blir kalt for den blå planeten siden det er så mye hav og vann i jordkloden. Navnet Tellus er det latinske navnet for jorda, navnet Tellus er tatt fra en latinsk gud som blir kalt for Moder Jord på norsk. Det blir lagd kart og globuser av jorda, vi bruker lengdegrader og breddegrader for å tegne et kart over jorda når den er rund. For 2000 år siden tegnet en greker rutenett over jorda da han skulle tegne kart av jorda. Han brukte det for å forklare hvor steder lå. I dag bruker vi en lignende metode, det kalles for gradnett og består av lengdegrader og breddegrader. Lengdegrader er grader som blir tegnet fra Nordpolen til Sørpolen. Det trengs 360 lengdegrader linjer for å dekke alt.

En ekvator er en breddegrad, den blir mest brukt når vi tegner kart. Det går 90 breddegrader nordover og 90 breddegrader sørover på en ekvator.

Før for lenge, lenge, lenge siden satt alle verdensdelene sammen, men ikke nå lenger fordi jordskjelv og noe lignende. Jorda har en kjerne, mantel og en jordskorpe. Pitt Island er det stedet som opplever nyttår først. Russland dekker elleve tidsoner siden det er så stort, det finnes 24 tidsoner. Det aller største havet på jordkloden blir kalt for Stillehavet, det er fordi det er så stille og stort der, den er 179,6 millioner km². Verdens største elv heter Nilen og er 6671 kilometer lang, den ligger langs Egypt. Jorda blir både kalt for jordklode og for vannklode. I Norge blir klokka stilt en time seinere i sommertiden. Vi gjør dette for å få det til å virke som om sola går ned seinere, slik at vi får lengre og seinere kvelder. Sommertiden blir brukt i Europa, Nord-amerika, Australia og noen andre land.

Månen

Månen tilhører Jorda fordi den ligger nærmest. Den ligger bare 384 400 kilometer unna. Månen er en steinklode som går i bane rundt sola og bruker 28 døgn på å gå rundt seg selv. Månen har ingen atmosfære, så månen får ingen beskyttelse mot de farlige lysstrålene. Det er derfor det er så varmt på månen om dagen og kaldt om natten. Månen lyser ikke av seg selv som sola gjør, men den reflekterer sollyset. Hvis man ser gjennom en kraftig kikkert kan man se en masse fjellkjeder, store lavasletter og kratre på månen. De store kratrene er rester av bombardement av store steiner fra verdensrommet. På den andre siden av månen, den siden som vi ikke ser, der er det krater som er 80 kilometer i diameter store. Det er så stort at hele London by kan få plass i det uten problemer. Neil Armstrong var den aller første som gikk på månen den 21. juli i år 1969, han brukte et romskip som blir kalt for Apollo 11.

Det finnes mange ulike formasjoner på månens overflate. Jorda er fire ganger så stor som månen. Månen går i bane rundt sola, det er slik det blir natt og dagpå jorda. Månen kan lage noen månefaser som nymåne, fullmåne og nemåne. Det skjer fordi månen går i bane rundt sola og står i forskjellige stillinger, så lyser sola i forskjellige steder i månen. En nymåne er når månen står nesten rett foran sola og en fullmåne er når månen står motsatt sola.

Månen er jordas naturlige satelitt og den vender seg alltid samme side som jordkloden vår. Siden 1609 da betraktet Galilei månen i kikkert for første gang. Den sovjetiske Luna 3. passerte og fotograferte månen i 1959, da fikk menneskene mer opplysninger om månen.

Temperaturen på månen er ganske høy, daglig temperatur er og kan nå 130° grader, mens om natten kan temperaturen synke ned til -150° grader. Den har en stiv skorpe som er 30 – 45 kilometer tykk under slettene og 30 – 100 kilometer under høylandet.

Om sommeren står fullmånen der sola ville ha stått, da får vi gule august måner. Da blir månen mye større. Når det er fullmåne, står månen og sola på motsatt side av himmelen. Det kan hende månen står på forskjellige steder siden banen er skeiv. Noen ganger blir fullmånen truffet av skyggen fra jorda og da får vi en måneformørkelse. Det er ikke så veldig sjelden at jordskyggen treffer månen siden jorda er større enn månen som betyr at skyggen av jorda også er større. Det er gode sjanser for å se en måneformørkelse.

Det begynner med at jordskyggen glir inn over måneskiva. Etter en time eller mere er hele månen i skyggen av sola. Da lyser månen med et rødt skjær og det er lyst fra luftlaget rundt jorda, og slik får månen måneformørkelse.

Men hvis månen er en nymåne så står den nesten rett foran sola. Da har vi fått en solformørkelse. Solformørkelser er mer sjeldnere enn måneformørkelser. Det kommer fordi månen er mindre enn sola, da er skyggen også mindre og da må den treffe mer nøyaktig. Månen pleier å gå litt over eller udner midten av sola, da blir det bare en del av sola som blir skygget for. Det kaller vi for en delvis eller partiell solformørkelse. Hvis sollyset blir blekere har vi fått en total solformørkelse og da blir det gradvis møkt. Den siste solformørkelsen i Norge var i sommeren 1954 og den neste i Norge vil bli først i år 2097. Det er mange som reiser langt for å se en total solformørkelse. Det varer omtrent bare et par minutter.

Mars

Mars er den fjerde planeten fra solen i vårt solsystem. Den blir også kalt for den røde planet, fordi den lyser med rødlige skjær. Mars har fått navnet etter den romerske krigsguden Mars, siden den har en blodrødfarge. Mars har to små naturlige satelitter, de er kalt for Phobos som står for frykt og Deimos som står for skrekk, de to månene er ikke runde. Det finnes en kløftdal som kalles Valles Marineris og er solsystemets største dal. Den er 4000 kilometer lang og opp til 7 km dyp. Overflatearealet til mars er 1\4 av jordens. Atmosfæren på Mars består av 95% karbondioksid, 3% nitrogen, 1,6% argon og noen spor av vann og oksygen. Planetens overflate er rød med lysere og mørkere farger. Det sies at mars er dekket av sand og stein som inneholder rust! Nesten hele mars er dekket av rust. Det er veldig mange som tror at det finnes liv i mars, men det er det sikkert ikke.

Mars har en diameter på 6778 kilometer. Mariner 4. var den aller første som besøkte mars med et fartøy i 1965. Mars er den planeten som ligner på jorda, den er kald, tørr, steinete og livløs. Planeten har en radius på 3397 kilometer, det er omtrent halvparten av jordas diameter (378 kilometer). Forskere tror at mars kjerne dekker halvparten planetens radius. Kjernen inneholder jern, men kan også inneholde svovel. Utenfor kjernen ligger mantelen og ytterst ligger det en tynn skorpe. Jorda består også av kjerne, mantel og en jordskorpe. Bak mars ligger et en krat som heter Schiaparelli, krateret har en diameter som er 450 kilometer. På sørpolen på mars er det frosset is som er av karbondioksid. En del av isen smelter om sommeren. Isen ser rødaktig ut, siden det er blandet inn støv i isen. Mens isen i nordpolen består av frosset vann istedenfor karbondioksid.

Mars har en vulkan som er tre ganger så høy som Mount Everest. Det var noen astronomer som trodde dem hadde funnet nettverk av kanaler på planeten mars i nittenår hundre. Kanalene fikk veldig mange folk til å tro at det fantes liv på mars, så ble det fortalt mange historier om at marsborer skulle invandere jorda. Fordi NASA fortalte at robotfartøyet «Opportunity» hadde funnet ut at det fantes flytende vann der. På mars består et år av 687 dager, et døgn består omtent av 24 timer akkurat som jorda, siden dem ligger ganske nære hverandre. Diameteren rundt ekvator er 6794 kilometer, tyngdekraften er på 3,72 m/kv.sek. Halvparten av mars består av sletter, vulkaner, dype sprekker og kløfter. Den andre halvparten av mars består av krater og ringfjell, mars er steinete. Det kan bli 20° eller mer om dagen rundt ekvator, mens om natten kan den synke ned til -100° grader. Hver gang mars er mærme sola, blir det dukket opp store støvstormer. Astronomen Viking 1. og 2. reiste til mars for å lete etter liv, men de fant ingen ting i år 1976. Astronomen Mars Pathfinder landet på mars den 4. juli i år 1997.

Pluto

Pluto har vært en planet, men ikke nå lenger. Nå er pluto blitt en dvergplanet. Den ligger ytterst av solsystemet. Pluto ble oppdaget i år 1930 og da til å være en planet, men etter 76 år har pluto blitt en dvergplanet. Det ble nemlig avgjort i år 2006 at pluto ikke lenger fikk lov til å være en planet. Mer enn 2500 astronomer var med på å bestemme og avgjøre det.

Dem tenkte at hvis pluto skulle få bli en planet vil nok mange andre gjenstander også bli det, siden det finnes sikkert mange fler som ligner på pluto. Så det ble til slutt avgjort at pluto ikke lenger er en planet. Så nå er pluto en dvergplanet sammen med Xena og atroiden Ceres.

Pluto ligger omtrent 5914 millioner kilometer unna og er 2320 kilometer i diameter. Temperaturen på pluto er ca -230°, det er fordi pluto ligger ytterst og derfor er det altfor kaldt der. Den bruker 152 timer på å rotere rundt seg selv. Pluto har tre måner som heter Charon, Nix og Hydra. Charon ble oppdaget i år 1978 av astronomen Jim Christy, den er nesten like stor som pluto. Overflaten til Charon er dekket av vann og is. Astronomen Clybe Tombaugh fant pluto den 24. august. Og pluto ble fotografert for første gang den 19. mars i år 1915. Pluto bruker 249 år på å gå i bane rundt sola. Et døgn består av 144 timer og var den aller minste planeten. Pluto består av 70% stein og 30% is. Overflatetemperaturen til pluto er -228°C til -238°C, den har en atmosfære som inneholder metan og nitrogen. I noen steder av pluto reflekterer den sollyset, mens andre steder er det ikke i det hele tatt. Lystrålene består av frosset nitrogen og litt av karbondioksid og metan. Avstanden fra pluto til sola er 5 913 520 000 kilometer i gjennomsnitt.

Kalenderen

År og måneder går på forskjellige måter i de forskjellige religionene. Det er derfor det finnes så mange forskjellige kalendere, men i den vanligste kalenderen følger året sola, året kan også følge månen. Da blir den kortere enn hvis den følger sola. Kalenderen som bestemmer når de religiøse høytidene er, følger både sola og månen. Man må vite hvilken år man skal starte på for å beregne antall år.

Den kristne tidsregningen starter omtrent i da Jesus ble født som er år null. I dag bruker de aller fleste den samme tidsregningen (den kristne tidsregningen ). En kalender følger enten bare sola eller bare månen, den kan også følge begge deler. I norge bruker vi den kalenderen som følger sola. Som betyr at et år er den tiden det tar for jorda å gå rundt sola. Det tar 365 dager å gå rundt sola eller 366 når det er skuddår. Med den kalenderen har vi vår, sommer, høst og vinter hvert år. Mange religioner har sine egne kalendere som forteller dem når det er høytider og hellig dager. Det er forskjellige kalendere i forskjellige steder i verden i hinduismen og buddhismen. Og da blir datoene for høytidene forskjellige. Jøde dommen og islam har hver sine egne kalendere for å finne ut når høytiden kommer. De aller fleste religiøse kalendere er en måned det tar for månen å gå i bane sola, det er 29 eller 30 dager. I den jødiske kalenderen og den islamske kalenderen starter en ny måned når månen kommer til syne, hver måned kommer fullmånen alltid midt i. Mange hinduistiske og buddhistiske har den samme metoden. Det finnes også kalendere der måneden begynner når det er fullmåne.

Tolv måneder som er slik kaller vi for et måne år, det består av 345 dager eller 355 dager. Et nåne år er enten 10 dager eller 11 dager kortere enn et vanlig år. Hvis høytidene skal følge måne året, blir det 10 eller 11 dager tidligere hvert år. I de aller fleste religiøse kalendere er det en ekstra måned, en skuddmåned. Det er der for at kalenderen skal passe inn i solåret. Da vil alle høytider holde seg i samme årstid. Det er ingen skuddår i den islamske kalenderen, men dem har heller ramadan eller id-fester, dem kommer i forskjellige tider.

Den kristne kalenderen heter kirkeåret. Det begynner første søndag i advent, som er ventetiden før jul. Jula følger solåret, slik at julaften kommer 24. desember hvert år. Den kristne påsken følger både sola og månen. Første påskedag er første søndag etter første fullmånen etter vårjevndøgn. Et vårjevn døgn er den dagen sola er oppe like lenge som den er nede. Vi vet at vårjevn døgn er 21. mars hvert år. For å finne ut hvilket år vi er i nå, må vi først vite hvilken kalender vi bruker. I den kristne tidsregningen starter året da Jesus ble født, det er omtrent 2000 år siden. Før i tiden brukte nesten alle sammen i europa den kristne tidsregningen siden den var nesten den eneste religionen. I dag bruker de aller fleste kristne og ikke kristne den samme tidsregningen. Derfor er den kristne tidsregningen den mest vanlige. Men likevel er det ikke alle som bruker den som for eksempel jødene, dem bruker den jødiske tidsregningen.

Den jødiske kalenderen starter med at Gud skapte verdenen. Dem sier at det skjedde for mer enn 5700 år siden, det er 3761 år før den vanlige kalenderen.

I den muslimske tidsregningen starter det med at Muhammed flyktet fra Mekka til Medina. Den flukten heter hjiri og skjedde i år 622 etter vanlig tidsregning. Den muslimske tidsregning heter hjirikalender, men forkortes for e.h. Den muslimske kalenderen holder ikke samme takt som i den vanlige kalenderen. Fordi den muslimske tidsregningen ikke følger solåret. 33 muslimske år er nesten det samme som 32 vanlige år.

Hinduismen og buddhismen har forskjellige tidsregninger, men de aller fleste blir justert etter solåret akkurat som den jødiske tidsregningen. Den vanlige kalenderen følger sola, månen bruker enten 29 dager eller 30 dager på å gå rundt vår jordklode. Alle høytidene flytter seg litt hvert år. Høytidene til de kristne følger både månen og solåret. Den vanligste tidsregningen starter omtrent 2000 år siden. Kalenderen er regnet fra 1. januar til 31. desember. Et døgn består av 24 timer og et år består av 365 dager eller 366 dager.