Problemstilling:

Hvilke naturressurser finnes i regnskogen?
Hva kan gjøres og blir gjort for å unngå at regnskogen forsvinner?

Innhold:

• Hva og hvor er regnskogen?
  
• Naturressuser og planter
  
• Problemer i regnskogen
  
• Hva kan gjøres og hva blir gjort for å redde regnskogen?
  

Hva og hvor er regnskogen?

Regnskogene er frodige skoger som brer seg som et grønt belte rundt ekvator. Regnskogene er verdens mest verdifulle økosystem. Regnskogene er ikke fullt utforsket ennå så det er mye som ikke er oppdaget. Regnskogen har et helt spesielt klima som er svært varmt og veldig fuktig. Dette klima gjør det mulig å spire og gro hele året. I regnskogen regner det hver dag etterfulgt av kort eller ingen tørketid. Gjennomsnittstemperaturen er ca. 25 grader. Ved ekvator er det liten forsjell mellom årstidene.

Bakken i regnskogen er dekket av et tynt lag med råtne blader og døde trær, som gir næring til de plantene som vokser. Hvis du ser opp ser du at regnskogen er dekket av et tykt lag med trær, nesten som en paraply. Bare få hull der man kan se himmelen. I regnskogen er det tre sjikt, et der det er mindre planter, et nivå med eviggrønne trekroner over, og et der kronetaket troner over enkeltstående, meget høye trær.

Regnskogen er så frodig at hvis det er et lite hull uten vegetasjon, så fylles det nesten med en gang med små-vekster.

Regnskogen er rik på dyr og planter, det befinner seg en femtedel av alle verdens fugle- og plante-arter, og en tiendel av alle pattedyr der. Visste du at det er så mange dyr der at hvis du står på et sted og snur deg 360 grader så kommer du til å se mer enn hundre dyr? Og tross alt dette dekker regnskogen bare 6% av landjorda. Verdens største regnskogområde ligger i Brasil (Amazonas).

Jeg vil avslutte med å si at det faktisk finnes mer enn en type regnskog: Vi har fjellregnskog, sumpregnskog, mangroveregnskog og lavlandsregnskog.

Naturressurser og planter

Regnskogen inneholder mange planter som kan kurere forskjellige sykdommer som malaria og tuberkolose. Forskere har i nyere tid funnet planter som kan kurere eller forbedre Aids, astma og eksemplager.

Også en lang rekke matplanter stammer fra regnskogen: Ananas, vanilje, avokado og kakao kommer alle fra regnskogen. Omtrent 90% av det mennesker spiser av planter, stammer fra Brasil. Også planteprodukter her i Norge.

Fruktene fra regnskogen er utrolig variert i farger, form og smak. Mange av dem kan vi lett få tak i her i Norge, f.eks. kiwi, appelsin, mango, papaya, litchi og rambutan.
Disse dyrkes nå i egne farmer i Brasil eller andre steder i verden hvor klimaet tillater det.

Pepper, kardemomme, kanel, nellik, muskat, ingefær og mange andre krydder stammer fra tropeskogene. Nå dyrkes også disse i egne farmer.

Tropiske planter er hovedingrediens i hudkremer, tannkremer, sjampoer, parfyme og sminkeprodukter. I dag er disse plantene i internasjonal handel.

Parakautsjuktreet fra Brasil er verdens viktigste kilde for naturgummi. Denne gummien brukes til bildekk, gummistøvler, maling, viskelær og gummistrikker.

Kokospalmen, kakaotreet og oljepalmen gir oljer og fettprodukter. Fettet stammer fra fruktene på trærne. Fettet fra kokosnøttene kalles delfiafett og brukes til bakst.
Fettet fra kakaoplanten kalles kakaosmør og brukes i sjokolade.
Paranøttfrøet er fra et tre som ikke lar seg dyrke i farmer. Det samles derfor inn fra viltvoksende planter i Brasil.

Problemer i regnskogen

Regnskogen blir brent og hogget ned. Det er som oftest av u-landene som må betale den store gjelden de har til de rike og moderne landene. De store økonomiske forskjellene i verden utgjør en alvorlig trussel mot regnskogen. De tvinges til å selge eller drive rovdrift på naturressursene. Dette medfører at dyrene i regnskogen blir utrydningstruet.

Innbyggerene i landene bosetter seg i skogsområder og driver jordbruk, men jorda i regnskogen har lite næring. Ettter noen få år er næringsstoffene brukt opp. For å skaffe seg nye jordstykker brenner bøndene et nytt område regnskog.

Det finnes et enormt internasjonalt marked for billig oksekjøtt. Mye av kjøttet som de sør-amerikanske landene produserer selges til USA. For at kyrene skal få beite kjøper store selskaper deler av regnskogen og brenner den. På få år blir næringen i jorda brukt opp, og kyrne kan ikke beite der mer.

Utvinningen av metaller (f.eks. bauxitt) fører til at jordsmonnet forsvinner. En brasiliansk lov sier at skadete områder skal beplantes på nytt, men de fleste selskaper gjør ikke det.

Når regnskogen ødelegges, forandres klimaet. Skogen klarer ikke å holde på fuktigheten, og i regntiden fosser regnet ned og det blir flom. Når det ikke regner blir det tørke, fordi skogen ikke gir beskyttelse mot solstrålene lenger.

Man regner med at 29 millioner hektar regnskog ødelegges hvert år. Dvs 40 hektar i minuttet. I 1987 brant man ned 200.000 kvadratkilometer av skogen i Amazonas. Det slapp løs 500 millioner tonn «drivhusgass» (CO2). Og i 1988 ble dobbelt så mye regnskog brent ned, dvs. en tidel av regnskogen. Man tror at mellom 10 og 30% av CO2-utslippet skyldes brenningen av regnskogen. Hvis ødeleggelsen fortsetter i samme fart, vil regnskogen være forsvunnet fra jordens overflate i 2035.

Hva kan gjøres og hva blir gjort for å redde regnskogen?

Det pågår mange prosjekter rundt om i verden som går ut på å redde regnskogen. Forskjellige miljøvernforeninger jobber for å få vernet deler av den. En gård i Brasil lærer opp bønder fra gårder i nærheten til å dyrke forskjellige planter som passer sammen og har en positiv innflytelse på jordsmonnet. På denne måten får bøndene mer mat og jorda holder lenger, så bøndene slipper å hogge ned skogen så ofte for å få nye åkere.

Rainforest Action Network har startet et prosjekt kalt ”The Protect-an-Acre Program”. De samler inn penger som de fordeler til urbefolkningen i lokalsamfunnene. De kan da bruke pengene på forskjellige måter for å beskytte regnskoghjemmet sitt. Prosjektet hjelper også de innfødte med å oppnå eiendomsrett til regnskogen der de bor, for selv om de har bodd der i tusener av år så har de ikke offisiell eiendomsrett til landområdene. Når de innfødte får eiendomsrett kan ingen hogge ned trær eller utvinne metaller fra regnskogen uten tillatelse fra de innfødte.

Dette er ikke nok for å redde regnskogen, men det er en bra begynnelse. Andre ting som kan gjøres:

• Industrilandene kan gi økonomisk hjelp til de fattige regnskoglandene, utjevne økonomien i u-landene slik at de fattige ikke blir nødt til å drive rovdrift på regnskogen for å overleve.
  
• Regnskoglandene kan drive ”grønn turisme” og tjene penger på å vise turistene regnskogens mange severdigheter .
  
• Starte bærekraftig dyrking av tropisk frukt.
  
• Mennesker i rikere land kan la være å bruke bensin, plast og papir og andre produkter som utvinnes fra regnskogen.
  
• Man kan spise mindre kjøtt fra regnskogen.
  
• Støtte miljøvernforeninger og prosjekter i regnskogen.
  
• Skrive brev til selskaper som hogger ned regnskogen eller til banker som finansierer dem.