Reklamens historie

Selv om man kanskje ikke skulle tro det er reklame et forholdsvis nytt fenomen. Det dukket opp slik vi kjenner det på 1950-tallet. Selv om det etter industrialiseringen på 1800-tallet ble vanlig å annonsere varene og tjenestene sine ble det altså ikke satt i system før i midten av forrige århundre. Som så mange andre ting kommer reklamen fra USA, og da først og fremst fra New York. Under andre verdenskrig hadde det vært underskudd på varer, og da krigen sluttet og varene igjen kom på markedet kjøpte folk ukritisk, uten tanke på kvalitet. Etterspørselen var på denne tiden større en tilbudet.

Dette varte imidlertid ikke lenge. Markedet ble snart likt det vi kjenner i dag, med et utall forskjellige varer. Grunnen til at produksjonen ekspanderte slik var at man fikk i gang nye produksjonsmetoder og det kom stadig flere produsenter. Tilbudet ble større enn etterspørselen. Folk ble mer opptatt av pris og kvalitet, og produsentene begynte å skjønne verdien av markedsføring. Markedsanalyser for å kartlegge folks behov, og forbrukersegmentering var to måter å nå den rette gruppen av kjøpere. Reklamebyråene ble etter hvert proffere, og markedsføring ble “big business”.

Slik har det vært siden. Selve reklamen, som jeg i hovedsak tar for meg i denne oppgaven, er bare en liten del av markedsføringen. Det finnes utallige måter å markedsføre et produkt eller en tjeneste, men alt det dreier seg om er å skape et behov. Dette vil jeg komme tilbake til senere.

Reklame har som regel et mål om å selge noe. Enten et produkt eller en tjeneste. Måten trykt reklame utformes har forandret seg i årenes løp. Det samme gjelder hvilke midler som brukes, både som blikkfang, interessevekker, og hva som skaper behovet for det aktuelle produktet.

I de senere år har antall kroner brukt på markedsføring eksplodert. Bedrifter har skjønt hvilken verdi det ligger i reklamen, og den har etter hvert fått en plass i alle medier. På Internett, i radio, aviser, magasiner, på tv, kino, og plakater i forskjellige størrelser og formater. Hadde det ikke vært for at denne oppgaven dreier seg om trykt reklame og media reklame kunne jeg ha skrevet meg i hjel bare om de forskjellige typene reklame og virkemidlene for hvert enkelt av mediene.

Reklame kommer av latin: reklamare, som betyr å rope ut, stadig gjenta. (løp og kjøp) og det virker som dette er filosofien.

I denne oppgaven vil jeg fokusere på den makten som reklame har på ungdommen. Det er stort sett media som for eksempel tv-reklame, spill, Internett, og de store oppslagsverkene som henger stort sett over alt. Jeg har valgt å skrive en oppgave om reklame der jeg har prøvd å fokusere på om reklamen har makt over ungdommen eller ikke? Og hvilke virkemidler som brukes.

For å avgrense ytterligere, fordi dette er (eller i det minste kan være) et utrolig omfattende felt, vil jeg gjøre oppmerksom på at jeg bare tar for meg reklame man finner i Norge. Når jeg noe upresist snakker om “reklamen” mener jeg altså den reklamen man finner her til lands.

Jeg vil også opplyse om at dette ikke er noe drøfting om hvordan reklamen har forandret seg eller har forandret oss gjennom årene. Denne oppgaven handler om reklamen i samtiden, og hvilken effekt den har på dagens ungdom.

Vi har i de siste årene blitt kjent med at reklamens makt påvirker oss mennesker, og det som er litt skummelt er at de prøver å påvirke den yngre generasjonen (ungdommen). Som er et resultat til det enorme kjøpe presset og motebevisstheten som de har. Det er heller ikke uvanlig at vi hører at ungdom blir mobbet fordi de ikke bruker de rette merke klærne. Kan dette være fordi reklamebransjen påvirker dem eller ikke? Det er noe av det vi skal komme nærmere inn på i denne oppgaven.

Kildene jeg kommer til å bruke er Internett og egne erfaringer når det gjelder reklame. Ved faktaopplysninger vil jeg legge til linken til de opplysningene jeg finner interessante. Før jeg begynte med oppgaven ville jeg se på meg selv litt for å se om jeg blir påvirket av reklamen. Det jeg fant ut av var det at nesten alle produkter som kosmetikkvarer, vaskemidler, matvarer ja stort sett alt var kjente merkevarer. Dette overasket meg veldig fordi jeg egentlig ikke er så opptatt av hva jeg kjøper. Og det fikk meg til å tenke på om reklamen ligger konstant i underbevisstheten når vi går og handler.

Hver dag møter vi reklamen og dens virkemidler for å få oss påvirket til kjøp av ulike produkter og tjenester. Fjernsynet spyr ut reklamefilmer, annenhver side i ungdomsblader som "Topp" og "Spirit" er fylt med reklameannonser, flere ganger i timen hører vi reklamesnutter på radio, og på bussen henger det reklameplakater langs hele veggene.

Reklamen er faktisk så omfattende at vi hver dag snapper opp flere hundre reklameimpulser. For at hvert enkelt reklamebudskap skal klare å påvirke oss til fabrikantens mål, nemlig kjøp, finnes det personer som arbeider med å undersøke våre kjøpe- og forbruksvaner. Disse personene sanker så eksakte opplysninger at de vet nøyaktig hvordan de skal nå de rette målgruppene, og hvordan reaksjonene vil være. For at budskapet skal feste seg hos oss, må det stimulere hjernen vår, og akkurat det har reklamebransjen mange hjelpemidler for.

Sex selger! Det er allmenn viten, også for reklamebransjen som vet godt å utnytte dette. Det er svært mange reklamekampanjer som inneholder kroppsfokusering. Ofte ser vi halvnakne personer som kanskje ikke har noe med produktet å gjøre, men som brukes som et hjelpemiddel for å trekke til seg vår oppmerksomhet. Særlig ungdommen, lar seg i stor grad påvirkes av dette, og det benytter reklamen seg av. Denne enorme fokuseringen på kropp og perfeksjon kan få alvorlige konsekvenser. Mange ser på personene i reklamen som forbilder og ønsker å være som dem.

Dermed kan reklame være en utløsende faktor til spisevegring. Det er også andre svakheter hos ungdommen som tekstforfattere i reklamebransjen er flinke til å utnytte, våre drømmer og ønsker. Drømmer og ønsker som ofte går ut på kjærlighet, lykke og perfeksjon. Du kan finne reklamer som hver for seg lover å oppfylle alle disse drømmene for oss. Og vi biter på. Vi kjøper vaskepulver som lover å "skylle bort" alle våre problemer, hårspray som gjør at hverdagen går lettere og tannkrem som løser alle våre kjærlighetssorger.

Noen mennesker kjøper klær og produkter som andre slett ikke bruker - de vil ikke forsvinne i mengden, men gjerne heller skille seg ut fra resten av samfunnet. Andre derimot, er redde for akkurat dette og lar seg påvirke av det motsatte - flertallet. De kan da identifisere seg med andre. Ved å spille på dette flertallet får folk tro på produktet siden det er så mange andre som godtar det.

Reklamer for produkter som Levis, Henry Choice og Coca Cola bygger alle på en ungdomslivdsstil. Livsstilsreklame sier at man må være eier av det bestemte produktet for å kunne tilhøre det bestemte miljøet. Men noe som kanskje påvirker oss like mye er "trusselen" om at de som ikke kjøper dette produktet fortsatt vil være en del av den tørre kjedelige tilværelsen.

Et typisk virkemiddel innen reklamebransjen er den hyppige bruken av kjendiser som rollefigurer. Kjendisene tjener store penger på å stå frem i reklamen og gi et godt inntrykk av produktet, uavhengig av hva de egentlig mener. Dette skal føre til at vi ønsker å skaffe oss produktet på grunn av at vår favorittkjendis bruker det. Men en bakside av dette reklametrikset er at oppmerksomheten ofte ledes bort fra produktet og over på kjendisen.

Reklamen har stor makt og innflytelse i dagens samfunn. Dyktige mennesker står bak, og de arbeider i takt med samfunnets utvikling. Budskapet i reklamen, reklamens språk og reklamens layout blir planlagt til den minste detalj etter innsamlet informasjon angående målgruppens holdninger, atferd, kunnskaper og motiver. Det er derfor forståelig at vi bevisst eller ubevisst, blir påvirket av reklamen og at det derfor er et hjelpemiddel for bedrifter og butikker til å få solgt sine varer og tjenester.

Alle reklameimpulser som vi daglig møter gjør at vi til en hver tid føler at vi må holde oss oppdatert. Det utvikles et enormt kjøpepress, og å holde tritt med dette kjøpepresset er nærmest umulig for ungdommen med en gjennomsnittlig økonomi. Den ene måneden reklameres det for pølsestramme bukser som den nye moten, mens det neste måned fokuseres på en helt ny trend, nemlig de store vide klærne. Og da er det naturligvis helt "ut" å gå med de "gamle" stramme buksene. Mellom alle disse negative følgene av reklame, finnes det naturligvis også enkelte positive.

Som følge av reklamens enorme bruksområde, skaper den mange arbeidsplasser, hvor det omsettes for millioner av kroner. Reklamen gir store inntekter for aviser, fjernsyn, radio og kanskje spesielt for idrettsutøvere. Det er alle disse som bringer reklamens budskap ut til publikum. Reklamen er kommet langt i dens utvikling. Og utviklingen stopper ikke ennå. Vi omgår reklame hver eneste dag, og vi blir påvirket likeså.

Det viktigste er derfor å prøve å skille mellom gode og dårlige annonser, og være kritiske for hva man skal la seg påvirke av. Ved å ha en bevisst holdning, å skille mellom "sanne" og "usanne" opplysninger, kan det bli lettere å ta imot alle de ulike reklamene vi møter i hverdagen. Er det sånn at vi må godta reklamens påvirkning mot dagens ungdom? Ja dessverre det ser nok sånn ut for hvis vi ser på fakta så er ungdom mer og mer utsatt for reklame.

Hvis vi ser på hvor mye tid vi bruker på media, er det lettere å forstå hvorfor ungdommene er så utsatt for reklame. Det sendes reklame på tv-en omtrent hvert 20 minutt, og i magasiner og tidskrifter er det reklame omtrent hver side, de fleste er rettet mot ungdom.

Følgene kommer det en statistikk hvor mye media vi utsettes for.

Statistikken er utarbeidet av norsk gallup.  (www.gallup.no/menu/media)

Generelt mediebruk

Hver voksne nordmann brukte i 2000 omtrent 8 timer daglig på medier. Fordelingen på de ulike medier var (lett avrundet):

Denne statistikken er ifra 2000 og det vil si at tallene har økt. Spesielt internett har økt og vil slå alle rekorder i 2004.

Konklusjon:

Det er vel en selvfølge at reklamen har en hvis makt over ungdommen, (oss alle) og det er svært lite vi kan gjøre med det. Reklamebransjen vil hele tiden finne nye måter å friste ungdommen på og utnytte dette. Personlig syns jeg det er galt å utnytte ungdom på denne måten fordi det fører til kjøpepress.

Spisevegring kan være et resultat av reklamen mot ungdommen, der du må være perfekt for å være lykkelig og godtatt og ungdom som blir mobbet fordi de ikke har riktig mote. Våre verdier skulle ikke være om hva vi har, men om hvem vi er. Reklamen får ungdommen til å bli materialistiske, og man kan få et inntrykk på at det er hva du har og ikke hvem du er som betyr noe.

Kildeliste

Internett:

Google: www.google.com (for informasjon)

http://pub.tv2.no/nettavisen/spray/samfunn/article163118.ece

http://www.mpreklame.no/?a_id=777

www.gallup.no/menu/media

http://www.ung.no/?shw=REKLAME

Bøker/magasiner:

Lippe, Berit von der: “Reklame i grenselaus knoppskyting”, Samlaget 1995, ISBN: 82-521-4248-6