Fakta om Romania:
- Uttales România med trykk på a’en
- Republikk i Europa
- 237 500 km2
- 22 395 800 innb. (1998), 94,3 per km2
- Hovedstad: Bucuresti
- Off. språk: Rumensk
- Religion: Rumensk-ortodoks kristendom
- Mynt: Leu (100 bani)
- Nasjonaldag: 1. desember
- Statsoverhode: Emil Constantinescu
- Statsminister: Radu Vasile
- BNP (1996): 36 191 mill. USD; per innb. 1600 USD, 4,6 % av verdien for Norge

Romania (’romernes land’) ligger i Sørøst-Europa, ved vestbredden av Svartehavet.

Styresett:
Flerpartisystem og frie valg ble innført i 1990. Nasjonalforsamlingen, som består av deputertforsamlingen (341 mdl.) og senatet (143 mdl.), velges hvert 4. år. Presidenten velges ved direkte valg.

Administrativ inndeling. 40 distrikter samt hovedstadsdistriktet.

Forsvar:
Verneplikt med 12–18 måneder tjenestetid. Styrketallene var 1997 for hæren 129 350, for marinen 17 500 og flyvåpenet 47 600. I tillegg kommer en sikkerhetsstyrke på 46 800.

Natur:
I innlandet de skogrike Karpatene og fjell- og platålandskapet Transilvania (opptil 800 m o.h.). Høyeste fjell er i Sør-Karpatene (el. Transsilvanske alper) med Moldoveanu (2543 m o.h.). Lavland i øst og sør (Moldova og Valakia). Donau gjennomstrømmer landet og danner det meste av grensen mot Bulgaria, før den svinger nordover og munner ut med et delta ved grensen mot Ukraina. I Donaus nedre del er det sumplandskap.

Klima:
Kontinentalt klima, bortsett fra svartehavskysten, som har milde vintrer. Mest nedbør mai–juni. Årlig middeltemp. i Bucuresti 11 °C, årlig middelnedbør sst. 580 mm.

Befolkning:
Årlig befolkningsvekst var 1992–97 –0,2 % og middellevealder 75,4 år for kvinner og 69,3 år for menn (1995). Nesten 90 % er rumenere, største minoritet er ungarere. Ellers sigøynere, tyskere og ukrainere. En storstilt plan for rasering av ungarske landsbyer og bygging av nye agro-industrielle byer truet lenge den store ungarske minoriteten i Transilvania. Største byer er Bucuresti og Constanta.

Næringsliv:
Landets økonomiske situasjon bærer fortsatt preg av at nedbetaling av utenriksgjelden var et prioritert politisk mål i 1980-årene. Frem til 1989 ble den store jordbruksproduksjonen benyttet til eksport, noe som resulterte i matmangel og rasjoneringstiltak innenlands. Ved maktskiftet 1989 ble det innført et midlertidig forbud mot eksport av matvarer. I løpet av 1990-årene er den gamle planøkonomien erstattet av en gradvis overgang til markedsøkonomi.

Inntil 1990 var jordbruket kollektivisert. I løpet av 1992 var størstedelen av arealet på private hender og næringen sysselsatte ca. 20 % av de yrkesaktive. Det dyrkes mais, hvete, poteter, sukkerbeter, vindruer, frukt m.m. Betydelig husdyrhold. Den landbaserte petroleumsutvinningen er synkende, men aktiviteten i Svartehavet er økende. Industrien er i stor grad basert på landets mineralforekomster (petroleum, kull, jern) og på skogbruk. Forbruksvareindustrien har imidlertid fått en gradvis bredere plass. Noe turisme ved svartehavskysten.

Viktigste eksportvarer er maskiner og transportutstyr. Det importeres næringsmidler og brensel.

Samferdsel:
Vei- og jernbanenettet er godt utbygd, men veinettet har mange steder lav standard. Det foregår imidlertid en betydelig utbedring av veinettet til motorveistandard. Donau er viktigst av de indre vannveier; viktigste elvehavner er Galati og Braila. Viktigste havn ved Svartehavet er Constanta. Internasjonale lufthavner ved Bucuresti (Otopeni), Constanta, Timisoara og Arad.

Historie:
600-tallet f.Kr. Greske kolonier blir anlagt langs kysten
500-tallet f.Kr. De eldste (greske) skildringer av folket i Romania, geterne, av romerne kalt dakerne, et trakisk folk
Ca. 200-tallet f.Kr. Geterne oppretter et mektig kongerike
Omkring Kr.f. Den getiske sivilisasjons blomstringstid; tilhører La Tène-kulturen
101–106 Den romerske keiser Trajan erobrer landet og oppretter provinsen Dacia
100-tallet Omfattende kolonisering av folk fra nåværende Italia og Balkan; disse smelter sammen med dakerne
271 Keiser Aurelian oppgir området nord for Donau; folkevandringene begynner; stadige invasjoner og innvandringsbølger helt til 1200-tallet
600-tallet Slavisk innvandring i Moldova og Valakia; slaverne smelter sammen med den dako-romanske befolkningen
1000-tallet Ungarerne erobrer Transilvania
1300-tallet Første større statsdannelser i Moldova og Valakia
1400- og 1500-tallet Tyrkerne erobrer kystområdet og gjør fyrstene i det indre av Romania til vasaller
Ca. 1600 Kortvarig riksenhet under fyrst Mikhail den tapre av Valakia; begynnende rumensk nasjonalfølelse
1699 Habsburgerne erobrer Transilvania
1700-tallet En nasjonal litteratur vokser frem
1774–75 Moldova og Valakia blir russiske protektorater; Bukovina kommer under Østerrike
1812 Russland erobrer Bessarabia
1831–32 Russerne gir Moldova og Valakia en forfatning som legger grunnlaget for rumensk samling og en moderne statsforvaltning
1848–49 Store oppstander fører til russisk, tyrkisk og østerriksk okkupasjon
1850-årene Petroleumsutvinningen begynner
1862 De to autonome (fra 1856) fyrstedømmene Moldova og Valakia går sammen under navnet Romania
1864 Livegenskapet blir opphevet
1878 Full selvstendighet, landet blir tilkjent Nord-Dobrudsja
1881 Kongedømme
1883 Kongen inngår hemmelig traktat med trippelalliansen (Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia)
1913 Etter den annen balkankrig avstår Bulgaria Sør-Dobrudsja til Romania
1916 Romania går med i den første verdenskrig på ententens side, men blir beseiret av tyskerne
1918–20 Ved fredsoppgjøret blir landets territorium fordoblet
1921 Den lille entente (Polen, Romania, Tsjekkoslovakia) blir opprettet i allianse med Frankrike
1920- og 1930-årene Sentraliseringspolitikk; diskriminering av de etniske minoritetene. Den fascistiske «Jerngarden» blir en maktfaktor
1938 Kongelig diktatur (Carol 2)
1940 Ungarsk-tyske og sovjetiske krav om landavståelser. Tyskvennlig regjering
1941 Romania går med i den annen verdenskrig på tysk side
1944 Etter alvorlige nederlag i krigen mot SSSR blir regimet styrtet; Romania skifter side i krigen. Sovjetisk okkupasjon
1945 Omformingen av landet i «folkedemokratisk» retning begynner
1947 Fredstraktat: Romania får beholde Transsilvania. Kong Mikael blir tvunget til å abdisere
1948 Sosialisering av industrien
1949 Medlemskap i COMECON
1955 Medlemskap i FN og Warszawapakten
1960-årene Romania distanserer seg fra SSSR og stiller seg nøytralt i striden mellom SSSR og Kina
1962 Kollektiviseringen i jordbruket fullført
1965 Nicolae Ceausescu blir partileder
1967 Diplomatisk forbindelse med Vest-Tyskland. Ceausescu blir også statsoverhode (president 1974)
1968 Masseorganisasjonen Den sosialistiske enhetsfront blir opprettet med Ceausescu som formann; kommunistpartiets maktstilling og den økonomiske sentraldirigeringen blir ytterligere utbygd
1970-årene Landet forsøker å minske den økonomiske avhengigheten av SSSR
1972 Medlemskap i Det internasjonale valutafond
1980-årene Landet betaler ned hele sin utenlandsgjeld. Økende matmangel og vareknapphet. Persondyrking; prestisjepregede byggeprosjekter
1984 Romania deltar ved sommer-OL i Los Angeles, til tross for sovjetisk boikott
1987 Uroligheter i Brasov etter demonstrasjoner mot matmangel
1988 Program for rasering av landsbyer til fordel for agro-industrielle sentra blir innledet
1989 Ceausescu-regimet styrtes og en nasjonal redningsfront med Ion Iliescu som leder tar makten i desember. Noen dagers blodig borgerkrig mot sikkerhetsstyrkene. Ceausescu henrettes etter summarisk rettsak
1990-årene Fortsatt politisk og nasjonalistisk uro. Forsiktige markedsøkonomiske reformer.
1992 Redningsfronten splittes, Iliescus fløy blir største parti og danner regjering sammen med uavhengige.
1995 Romania søker medlemskap i EU
1996 Opposisjonsleder Emil Constantinescu vinner presidentvalget. Valget blir sett på som et oppgjør med kommunistene.
1997–99 Omfattende samarbeidsproblemer i bredt sammensatt koalisjonsregjering. Utelatt i første "runde" til både NATO- og EU-medlemskap. Store økonomiske problemer.