Innhold

- Forord
- Hva er rusmidler?
- Hasj/marihuana
- Ecstasy
- Amfetamin
- Kokain
- Heroin og Opioider
- Diverse piller
- GHB
- Khat
- LSD
- Sopp
- Sniffing
- Alkohol
- Hva skal jeg se etter?
- HasjLoven
- Etterord

Forord

Jeg har valgt og skrive om rusmidler, fordi jeg synes det er et veldig viktig tema. For tiden er det veldig mye narkotikamisbruk, og fler og fler dør av overdose. Jeg vil at ungdommen skal være klar over hvor farlig dette er. Jeg skal også skrive om hvordan det virker på kroppen, de forskjellige rusmidlenne og andre ting. I samfunnet vårt er rusmidler et utrolig viktig tema, du hører om det nesten hver dag i nyheter, aviser og andre steder. I hele Norge så er det mye mer narkotika enn man skulle tro!

Hva er rusmidler?

Det kan være egentlig det meste... Men det folk tenker på når de hører ordet er vel narkotiske stoffer og alkohol. Det er altså stoffer/væsker som du tar inn i kroppen, ved å drikke det, sniffe det, spise det i form for piller eller andre ting. Rusmidlene fungerer på forskjellige måter. Noen en anti deprisive, noen blir du hyper av, og noen blir du sløv av. De fleste tar disse midlene for å ha det gøy. Det finnes selvfølgelig andre grunner også. Sånn som alkohol som er lovlig i Norge (og de fleste andre land), er det mange som sitter og nyter og koser seg med. Men det er også noen som drikker det for å få rus. Det er noen medisiner som blir missbrukt, og er derfor satt på listen som narkotika. De blir solgt på ulovelig måte, for at folk skal ruse seg ned. Og så finnes det ulovelige rusmidler. Som kan være veldig farlig. Det er også noen som sniffer løsemidler, det er ikke ulovelig, og veldig lett å få tak i.

Hasj/marihuana

Hasj kommer fra en Cannabis plante. Cannabis planten er en 1.årig plante som kan bli flere meter høy. Den regnes som ugress, og vokser veldig fort. Den er egentlig veldig nyttig, den har f.eks sterkere fiber enn trevirke, så den er veldig bra for trær i papirindustrien. Det er hannplanten som man bruker til å ruse seg på. Hasj er saften fra blomstertoppene til cannabis-planten som er presset og tørket til det blir en seig masse. Fargen kan variere fra brunsvart til lys,grønnaktig. Marihuana er de tørkede blomstertoppene fra planten, og den er brun og hardpakket, og tørr hvis den kommer langveis fra. Hvis den er helt fersk er den grønn.

Den vanligste måten å få rusen av cannabis er å røyke det. Hasj blandes som regel med tobakk, og røykes gjennom pipe eller som en joint. En joint er akkurat det samme som når du røyker rullings. Det er også noen som spiser det, har det i mat og andre ting. Da kommer rusen ikke med en gang, men senere og mer gradvis.

Det stoffet i cannabis som gir rusen heter THC, som står for delta-9-tetrahydrocannabinol. THC blir i kroppen opptil en måned, kanskje lenger. Det fester seg i fettvevet. Men det har ikke virkning så lenge. Cannabis kan ikke gi overdose eller forgifting. Og hasj har ingen påviste varige skadevirkninger. Cannabis er ikke fysisk avhengihetsskapende, sånn som andre rusmidler. Cannabis kan bare gi en svar psykisk vanedannelse. Hvis du bruker det for ofte kan de positive effektene erstattes av en mild sløvhet og svekket konsentrasjonsevne. Men hvis du slutter å bruke det går dette over.
Å røyke hasj blir for noen mer fristende enn å drikke. For det førsteblir det ingen bakrus, for det andre selgerne har ingen åpningstider og for det tredje det er mye billigere enn å drikke alkohol.

"Det sier seg nesten selv at hvis man er oftere stein enn nykter, blir det mer vanlig. Ingen synes bergodalbanen er like spennende etter den nittifjerde turen. Men det er fortsatt kult. "

Hasj bruken blant ungdom i dag her i Norge, er større enn noen gang. Og derfor har det blitt en av de viktigste temaene i samfunnet i dag. Det er særlig i alderen 15-20 år som har steget.Politiet jobber på spreng for å få stanset dette problemet. Hasjen sprer seg altfor fort til at politiet kan holde følge.

Skolen er ofte brukt til å selge stoffene. Til og med barneskolene. Hasj kan gjøre deg sløv, lattermild, roligere, lyder og farger kan oppfattes anderledes.

Ecstasy

Ecstasy selges som oftes som tabletter, en dose varierer mellom 50 og 160mg. Ved høyere doser opptrer forgiftingsskader. Dødelig dose er som regel 10ganger over normal dose, men siden det er kjemiskestoffer det er laget av kan du aldri vite. Du kan dø av 1-2 piller. Ecstasy er veldig forbudt i hele verden. Hvis du bare har noe med det å gjøre kan du straffes med fengsel inntil 10år.

Ecstasy er en pille som har mange forskjellige mønster på seg. Dette for at tabletten skal se mer fristende ut. Ecstasy har vært lovlig for mange år siden, og det var det det ble veldig populært. Du fikk nesten kjøpt det overalt. Men man fant ut at det kunne gi varige hjerneskader og andre ting. Og man kan aldri vite hva dem har puttet oppi tablettene.

Det som kan skje når du får i deg det er; uro, angst, søvnvansker, depresjon, noen ganger psykoser. Du kan få pupillutvidelse, munntørrhet, ufrivillige kjakebevegelser eller kramper, skjelvinger og svette. Mange drikker veldig mye vann, noen ganger har det skjedd at man har blitt vannforgiftet. Du kan ikke få avhengihet av ecstasy, iallefall ikke like ille som andre stoffer.

Virkningen på Ecstasy er at man merker ikke at man er sliten eller trøtt... Man mister veldig mye krefter, siden man blir veldig hyper og alt er så bra. Du får en mye bedre selvtilitt, og alt føles bra. Man får også veldig høy forbrenning, så ecstasy kan virke som et slankemiddel. Rusen varer i en del timer, men er på høyden 1-1,5 timer. Og begynner å gå over etter 3-3,5 timer. Ecstasy har noen likheter med de hallusinogene stoffene. Synsinntrykk forsterkes, og verden synes klar, skarp og frisk. Men den gir ikke hallusinasjoner, og brukeren er mye nærmere en normal bevissthet tilstand. Man blir noen ganger veldig sårbar for negative påvirkninger...

”Jeg åpnet døra til nattklubben. Hele lokalet eksploderte med ett hvitt lys. Jeg mer følte enn hørte musikken. Kjente noen gripe fatt i hånden min og dra meg mot dansegulvet. Snart var jeg oppslukt av menneskene som buktet seg til rytmene. Jeg smilte og lo. Hver gang jeg dultet borti noen, var det som jeg fikk små elektriske støt. Etter berøringen bredte varmen seg oppover i kroppen. Min første opplevelse på ecstasy var ubeskrivelig. ”

Amfetamin

Amfetamin er et sentralstimulerende stoff som i en ren for er et hvitt, luktfritt pulver. Men illegale kvaliteter er ofte gulaktige og illeluktende. Det amfetaminet som er i Skandinavia er amfetaminsulfat som fremstilles i illegale laboratorier i Nord-Europa. Som regel sniffer man pulveret, men det kan også spises (droppes...pakke det inn i tynt papir så det blir en liten tablett, så svelge), eller inntas intravenøst.

Virkningen kommer helt an av mengden du får i deg. Amfetamin påvirker hjernen, men også hjerte, lunger og andre organer. Virkningen har veldig mange likhetspunkter som kokain. Tilogmed erfarne stoffbrukere kan ha problemer med å skille disse to stoffene. Du merker virkningen veldig raskt, men forsvinner i løpet av noen få timer. Noen kan bli aggressiv og fiendlig av det. Ved økte doser blir en pratsom, rastløs, og opphisset. Og man kan innbille seg å være overlegen og mektig. For store doser kan gi kramper, uregelmessig puls, kollaps. Du kan få feber og andre ting. Du kan dø av overdose. Du kan få avhengihet av amfetamin!

Kokain

Kokain er et naturlig stoff som finnes i bladene på kokabusken. Kokainrushet er oppkvikkende og gir en følelse av energi og styrke, men stoffet har negative psykiske ettereffekter og kan være farlig. Det finnes kokain som kan røykes, eller i pulverform som kan sniffes eller blir satt som sprøyte. Kokain er vært kjent så lenge det eksisterte indianerstammer i Andesfjellene. Kokain ble før brukt som legemiddel. Kokain blir kalt for cola, og det har vel kanskje noe å si med at det ble brukt i Coca-cola, i dems hemmeligeoppskrift frem til 1907. Nå brukes kokain nesten aldri medisinsk. Stoffet er et fint, hvitt krysstallinsk pulver som blir kalt for ’coce’, ’snow’, ’flake’, og ’blow’. Renheten varierer. Kokain er veldig vanedannende.

Rusen gir en følelse av energi, sppstemthet og våkenhet. Kokainbrukerne kan bli pratsomme, rastløse, opphisset, aggresiv, engstelig eller panisk. Man glemmer helt at man er sulten eller trøtt, og den seksuelle lysten øker. Du kan få indreblødninger fordi blodkarene kan trekke seg sammen så kroppen ikke får den oksygenen den trenger.

Heroin og Opioider

Heroin fremstilles av opiumsvalmuen, der det viktigste virkestoffet er morfin. Det gir en smertestillende og bedøvende rus. Heroin kan være veldig giftig. Det blir som regel kjøpt i et brunt eller hvott pulver. Dette blir varmet opp sammen med askorbinsyre eller sitronsyre til det har løst seg opp. Så blir dette satt inn i en blodåre eller en muskel med en sprøyte, Man kan også røyke det, og sniffe det.

Når du er ruset på heroin blir du som regel: likegyldig mot omverdenen, kvalm og kaster opp, sløvhet, søvnig, pustestans, bevistløshet og små pupiller. Heroin er veldig avhengihetsskapende, og en som bruker heroin ofte får det sånn at han/hun trenger større og større doser. Dette er veldig farlig hvis personen stopper opp en stund, og tar samme store dose som før, da er det ikke sikkert kroppen tåler den dosen, og personen kan få en overdose.

Prosent av ungdom i alderen 15-20 år som oppgir at de noen gang har brukt heroin eller lignende stoffer:

1976-2000	Ungdom i Norge	Ungdom i Oslo
1976>	-	-
1986	0,5	0,5
1996	0,6	0,9
1997	0,7	1,2
1998	0,7	1,2
1999	1,5	1,2
2000	0,6	0,9

Ved store overdoser lammes også lunger og hjerte. Heroin er det stoffet som dreper flest narkomane verden over. Heroinmiljøet er tyngre enn makkamiljøet. Det brukes mere vold og det er ofte snakk om mye mere penger. Torpedovirksomhet og drap er vanlig når narkogjeld ikke blir betalt. En gjeld som fort oppstår da forbruket er stort og avhengigheten knallhard.

Diverse piller

Det er mange legemidler som blir brukt som rusmidler. De mest vanligste er: valium, librium, stesolid, rohypnol og vival. Vanligvis er de ment til å bruke på folk med søvnvansker og angstproblemer. De virker beroligende, og hvis du tar en større dose så kan du få motsattvirkning. Rusen kommer etter noen minutter til noen timer, og den varer fra noen timer opp til 1. døgn. Det kommer helt an på hvordan pille du tar.
Hvis du blander disse pillene med alkohol kan det være dødelig. Dette ved at hjernens puste og kretsløpsfunksjon rammes og lammes. Det er veldig vanedannende, og langvarig bruk kan føre til psykiske problemer som f.eks angst, depresjoner og man kan miste selvtilitt og isolere seg fra omverden.

Forbruk av benzodiazepiner og benzodiazepinderivater i Norden angitt i definerte døgndoser per 1000 innbyggere per døgn i gjennomsnitt for årene 1995-1997:

Land	Benzodiazepiner	Benzodiazepinderivater	Totalt
Danmark	31,95	26,11	58,1
Finland	84,31	19,80	104,1
Island	21,68	29,42	51,1
Sverige	17,09	21,07	38,1
Norge	16,65	16,48	33,1

GHB

GHB er et av de nyeste narkotiske stoffene. Effekten er svært uberegnelig, stoffet er ekstremt giftig, og det finnes ingen motgift. Produksjonen skjer gjerne blant hobbykjemikere, så mye GHB som selges, er sterkt utblandet med tilsetningstoffer, for eksempel lut. Stoffet selges til festbruk under kallenavnet "flytende ecstasy", men har ikke samme effekt som ecstasy. GHB blir omsatt som tabletter, hvitt pulver eller på små flasker. Flasker er vanligst. En overdose er ekstremt farlig fordi brukeren svimer av og faller i koma mens hjertet svikter eller luftveiene blokkeres. Det gir en oppkvikkende rus. Man føler seg pigg, og våken på en kunstig måte. Større mengder kan gi en bedøvende, sløvende effekt. Og en hallunisogen effekt. Det vil si synsbedrag, du ser ting som ikke er virkelige. Virkningen kommer etter 5-20minutter. Og kan vare fra halvannen til 3 timer. Langvarig bruk kan føre til depresjoner og psykiske problemer.

Khat

Det virksomme stoffet i khat er catline, og finnes i bladene på khat-treet Chata edulis. Tygging av khatblader er overalt og inngår ofte i en sosial og kulturell sammenheng i de landene hvor treet vokser. Ved å tygge planten khat påvirkes nervesystemet som gir bedre humør og en mild hallusinering. Det inneholder store mengder C-vitaminer og senker fordøyelsesprosessen. Store doser kan gi mennesker med psykiske lidelser større komplikasjoner og utløse psykoser. Khat sin virkning er lik amfetaminets, selv om den er langt svakere.

Stoffet er relativt nytt i Norge. I flere europeiske land er ikke khat klassifisert som narkotika. Her til lands er stoffet forbudt.
Khat er kommet mer i fokus etter hvert som flere med innvandrerbakgrunn har tatt med seg tradisjonen med å bruke khat til Norge.

LSD

LSD, eller lysergsyredietylamid på fagspråket, er et syntetisk stoff med narkotiske egenskaper.
Stoffet fremkaller fremmedartede sanseopplevelser, sansebedrag, intense følelser, mystisk oppstemthet, tankeflukt, endrede proporsjoner i virkeligheten, slik at man føler seg "dypere". Man kan også føle at man er utenfor sin egen kropp og betrakter den på avstand.
Virkningen kommer etter en til to timer og varer gjerne i fire timer.
LSD kan utløse psykotiske tilstander som kan bli av lengre varighet, og det kan gi panikktilstander som gjerne kalles for "bad trips". Flashback er vanlig. Dødeligheten er stor for misbrukerne, ikke minst i ulykker.

Stoffet er lett å smugle da det er virksomt i svært små doser. Doser på mindre enn 1 mg er tilstrekkelige til å fremkalle hallusinasjoner og gi mentale forstyrrelser. Da ofte varige psykiske forandringer i personligheten. De legges under tungen eller svelges. Det er små lapper med forskjellige mønster på.

Sopp

Den norske viltvoksende spisse fleinsoppen inneholder et stoff som heter psilocybin og ligner LSD i ruseffekt. Det finnes flere varianter av denne soppen, men den som er mest vanlig blir kalt Cuba-sopp og har et noe høyere innhold av psilocybin enn i vanlig fleinsopp.

Effekten varierer sterkt, men vanligvis må man spise mellom 10-15 sopper for at man skal kunne føle rus. Soppen kan spises direkte, eller som en del av en sopprett. Ved inntak av fleinsopp kan man oppleve hallusinasjoner og fysiske smerter i magen.

Soppen vokser mange steder i Norge! Du kan lage te av den, røyke den og andre ting.

Sniffing

Du sniffer løsemiddel som f.eks: bensin, neglelakk, lim, maling, plasterfjerner og andre sterke middler. Du får en slags rus sånn at du ser forskjellige ting. Du er i en helt annen verden. Der det er du som betyr noe.

Du kan enten lukte på det, ha det i en pose og puste det inn, eller ’dønking’. ’Dønking’ da tar du det på en klut og tar det opp i nesa. Sniffing er en av de farligste ’missbrukene’ du kan være borti. For du kan plutselig dø av det. Du vet aldri. Du må nesten sniffe hele tiden for å oppholde virkningen. Du kan få skader på nyrer og lever. Rusen virker forskjellig på folk. Du kan bli pratsom, lystig, fantaserer. Noen blir kvalme, spytter, nyser og hoster. Man kan bli funksjonshemmet av å sniffe for lenge. Noen mener rusen er helt fantastisk...

Alkohol

Dette er det mest brukte rusmidlet i verden, og det er lovlig ( de fleste steder ). Alkohol fremmstilles av gjæring av sukker i korn, mais, ris, frukter, poteter, honning og melasse.
I motsetning til hva mange tror, har alkohol (i tillegg til ruseffekten) en dempende og bedøvende effekt. Grunnen til at alkohol først virker oppkvikkende er at hjernens hemmende funksjoner bedøves først.

Alkoholrusen forandrer humøret, svekker dømmekraften og evnen til å konsentrere seg og huske, og fører til at man tar større sjanser enn ellers. Større inntak gjør at balansen blir dårligere og bevegelser ukoordinerte. Etter hvert overtar den søvndyssende funksjonen.

Alkoholen blir sugd opp i blodet via magesekken og tarm. Ruseffekten kommer etter 10-20 minutter, når blodet frakter alkohol til cellene i kroppen. Å spise mens man drikker forsinker og hindrer en del av alkoholen i å nå blodet. Men hvis man ikke spiser blir man fortere full, og kan hende man spyr av ingen ting.

Ølbrygging
Øl fremstilles ved å gjære korn (bygg, mais, ris, etc). Først må stivelsen i kornet gjøres om til maltsukker ved spiring. Spiret korn legges i bløt så maltsukkeret oppløses i væsken og deretter siles væsken, også kalt vørter. Vørteren tilsettes humle og settes til gjæring. Smaks-og fargestoffer kan tilsettes og sukker kan brukes for å øke alkoholprosenten.


Vin
Vin fremstilles ved å gjære druesaft. Rødvin, hvitvin og rosevin lages av forskjellige druesorter og har gjerne navn etter området de kommer fra, f eks Burgunder. Musserende vin er vin der gjæringen har fortsatt etter at vinen er tappet over på flaske, og som dermed inneholder kullsyre. Fruktvin er vin fremstilt ved å gjære saften fra frukt og bær. F eks rabarbaravin, kirsebærvin, sake (fra ris) og cider (fra eple). Hetvin og sterkvin som f eks sherry og portvin er vin som er tilsatt brennevin for at vinen skal bli sterkere. Det kan også tilsettes urter for smakens skyld, som f eks i madeiravin.

Brenning
Brennevin fremstilles ved destillasjon av alkoholholdige væsker. Whisky, rom, konjakk, vodka akevitt og annet brennevin har vanligvis en alkoholprosent mellom 22%-45%, men sterke romsorter kommer helt opp i 75. Væsker med mer enn 60% alkohol regnes som sprit og er ikke tillatt i Norge.


Mengden alkohol i blodet regnes i promille. 1 promille tilsvarer 1 gram alkohol per liter blod. Promillen måler derfor hvor påvirket man er, og kan måles nøyaktig på ånden og blodet. Hvor sterk alkoholdrikk du drikker, hvor fort og om du drikker på tom mage avgjør promillen.

Promillegrensen for å kjøre bil er 0,2.

I andre land blir mann servert alkohol helt siden man er liten. Det ligger i kulturen.

Alkohol er farligere enn hasj, hasj bedøver hjerne cellene, alkohol dreper dem...

Undersøkelser har vist at mange unge ikke liker smaken av alkohol, dette har produsentene tatt til etterretning. De har de siste årene utviklet alkoholholdig drikk som smaker frisk fruktsmak. Dette medfører at stadig yngre ungdommer prøver seg på alkohol når de likevel ikke liker øl, vin eller sprit...

Hva skal jeg se etter?

Hva er det du skal se etter hvis du tror en er avhengi av narkotika?
Er flere av disse signalene kjente hos barnet ditt, vennen din eller lignende, kan det være grunn til å reagere:

· Skulker skolen mye og får mye dårligere karakterer enn vanlig
· Aggressiv og ustabil oppførsel - lite samarbeidsvillig
· Er sløv, innadvendt eller deprimert
· Nye, ukjente (og tvilsomme) venner
· Negativ innstilling til gamle venner, interesser og hobbyer, familie og skole
· Klager ofte på medisinske eller følelsesmessige problemer
· Klarer ikke å utføre mer kompliserte oppgaver uten å bli frustrert eller aggressiv
· Er alltid på vei "ut"
· Ikke så opptatt av personlig hygiene lenger
· Har forandret sove- og/eller spisemønster
· Maser stadig om penger
· Penger og verdigjenstander forsvinner fra hjemmet
· Du finner piper, rullepapir, små medisinflasker og lignende
· Skole, politi eller andre foreldre formidler mistanker
· Har unormal appetitt på søtsaker og er ofte tørst

YTRE TEGN

Symptomene som er nevnt over er generelle og kan, som nevnt over, ha andre forklaringer enn narkotika. Men det går også an å oppdage fysiske tegn, som med ganske stor sikkerhet tyder på at det er stoff innblandet. Her må du også vite hva du må se etter:
· Pupillene er større (amfetamin og ecstasy) eller mindre (heroin) enn normalt, og de reagerer tregt på endringer i lysforholdene
· Klarer ikke å "blingse" (hasj og harihuana), når du for eksempel fører en finger mot neseroten til vedkommende
· Nystagmus: iris blir stående og "hakke" i øyekroken, når du ber personen om å følge fingeren din til en av sidene
· Pulsen er over eller under det normale
· Unormal kjeveaktivitet - skjærer tenner og slikker seg stadig rundt munnen (amfetamin)
· Snufsete og tett i nesen
· Ukontrollerte kroppsbevegelser og dårlig motorikk
· Mister mye vekt
· Snakker utydelig
· Hyperaktiv oppførsel - og er ute eller oppe hele natten Er dissen tegnene kjente, er det grunn til å tro at personen driver med narkotika. Og derfor trenger hjelp.

HasjLoven

Cannabis stoffene er ført opp på den norske narkotikalista. All bruk, besettelse, omsetning og andre former for ulovlig omgang med narkotiske stoffer i Norge kan medføre straffeansvar.

I Norge blir alle stoffer dømt likt etter lovens forstand. Men i praksis vil særlig arten og mengden av det stoffet få betydning for dommen.

Legemiddellovens § 22, jfr. §43: Den omfatter de mindre alvorlige forhold, bruk og besittelse av små kvanta av cannabis og narkotiske legemidler ervervet på illegal måte. Strafferammen er i denne forbindelse inntil 6 måneders fengsel.

Straffelovens § 162 : Denne loven rammer de øvrige narkotikalovbrudd - tilvirkning, innførsel, utførsel, erverv, oppbevaring, sending og overdragning. Overtredelse av § 162 er inndelt i fire kategorier av narkotikaforbrytelser, med en øvre strafferamme på henholdsvis 2, 10, 15 og 21 års fengsel, avhengig av hvile type stoff det er og omfanget av forbrytelsen.

I 1998 kom det en ny lov som ville ramme økonomisk utbytte av en narkotikaforbrytelse. Det betyr at såkalt hvitvasking av narkotikamidler har blitt kriminalisert. Fengselsstraffen kan bli inntil 21 år. Loven het § 162 A.

Etterord

Det var det jeg hadde å si om rusmidler. Oppgaven ble kanskje ikke helt som forventet. Men det var veldig vanskelig og finne ut hva jeg skulle plukke ut. For det er så utrolig mye!!! Du finner om det over alt...Og det er nesten overalt. Den du minst venter det kan holde på med det. Rusmisbruk kan komme av veldig mye, f.eks dårlig selvbilde, lite venner, for å være tøff, gruppepress og andre ting. Det er også noen få rusmidler jeg sikkert har glemt, som det var vanskelig å finne ut noe om. Men jeg har gjort så godt jeg kan. Jeg selv er veldig fornøyd med det jeg har gjort, men som sagt den ble ikke helt som forventet. Jeg trodde jeg kom til å skrive mye mer. En ting som er sikkert; alle rusmidler er farlige på en eller annen måte.