Innholdsfortegnelse:           

1. Forord
2. Biografi

3. Bokomtale
4. Skrivemåte

5. Litt om bøkene
6. Bibliografi
7. Priser
8. Kilder

Jostein Gaarder

1. Forord:

Jeg har valgt å skrive om Jostein Gaarder, fordi jeg synes han er en av Norges beste forfattere. Det er også utfordrende å lese Jostein Gaarders bøker, fordi han skriver om de grunnleggende spørsmålene i livet. Jeg har lest mange av bøkene hans, og har likt alle veldig godt. Jeg synes skrivemåten hans er spennende, så jeg vil legge vekt på måten han skriver på.

Problemstilling: Hva er Jostein Gaarders særpreg som forfatter?

-       Hva er sentrale temaer i bøkene hans?

-       Hva gjør bøkene hans så spennende?

2. Biografi:

Jostein Gaarder ble født i Oslo 8.august, 1952. Moren, Inger Margrethe Gaarder, var pedagog og forfatter. Faren; Knut Gaarder, var rektor. Jostein har en bror og en søster.  Familien bodde ikke langt fra Ingieråsen. Jostein gikk på Ingieråsen skole.

Jostein begynte å interessere seg for filosofi allerede da han var veldig ung. Han likte å stille spørsmål som ingen hadde svar på. Hjemmet hans var åpent, man kan kunne si hva man mente. Foreldrene var personlige kristne, og de hadde ofte store selskaper. Jostein elsket disse selskapene. Det var mange mennesker der, med veldig forskjellige bakgrunner, holdninger og personligheter. Derfor var det mange spennende diskusjoner, som Jostein lyttet til og deltok i. I familien til Jostein diskuterte de mye. Filosofi, kultur, politikk og religion var sentrale temaer.

I 1968 tok Gaarder eksamen i latin ved Oslo Katedralskole. Han giftet seg med Siri Dannevig i 1974. Fire år senere ble han cand.mag. ved universitetet i Oslo, med fagene nordisk, reilgionshistorie og idéhistorie. Samme året fikk Jostein og Siri sin første sønn, Nikolas. Så fikk Jostein jobb som lærer på Valler skole i Oslo. Der sluttet han i 1980, for så å flytte med familien til Bergen. Jostein begynte å jobbe som filosofilærer på Fana folkeskole. På denne tiden begynte han å skrive faglitteratur og noveller.

Kristoffer, hans andre sønn, ble født i 1983. Fram til 1991 var han lærer på Fana folkehøyskole. I denne tiden skrev han både faglitteratur, romaner og noveller, men Kabalmysteriet, som ble utgitt i 1990, var hans store gjennombrudd som ungdomsforfatter. Pga denne boka fikk han Kulturdepartementets pris og Norsk litteraturkritikerlags barne- og ungdomspris. Gaarder sier at Kabalmysteriet er den boka han liker best, fordi det er mye av hans egen filosofi i boka.

I 1991 kom han ut med Sofies Verden. Boka ble en suksess: Boka ble en bestselger i Norge, Danmark, Sverige, Sveits og Tyskland på en og samme uke. I 1995 ble den årets mest solgte skjønnlitterære bok. Boka er nå oversatt til 50 språk. Kabalmysteriet ble også mer kjent etter at Gaarder kom ut med Sofies Verden.

Jostein Gaarder ble i 1996 årets ”Peer Gynt”. Peer Gynt- prisen tildeles en person eller organisasjon som har markert seg på det samfunnsmessige plan og gjort Norge kjent på en positiv måte i utlandet.

I 1997 stiftet han Sofieprisen sammen med sin kone, Siri Dannevig. Denne prisen, på 100 000 dollar, gis ut årlig til personer som har gjort en betydelig innsats innenfor miljø og utvikling.

Gaarder hadde ikke drømt om hvor mye penger han skulle tjene på boka Sofies Verden. I 2000 hadde han tjent inn rundt 150 millioner kroner på boka. ”Alt det som skjedde, har forandret mitt liv, men det har ikke forandret meg selv som person. Bortsett fra at jeg ikke lenger har gjeld, og har penger nok til å kjøpe meg et flott hus, er Jostein Gaarder den samme.”

3. Bokomtale:

Tittel: Sofies Verden
Forlag: Aschehoug
Antall sider:501

Handling:

Sofie Amundsen finner plutselig en dag et brev i postkassa med spørsmålet ”hvem er du?” Sofie begynner å tenke, for hvem er hun egentlig? Hva er et menneske? Etter en stund finner hun et nytt brev med spørsmålet: ”Hvor kommer verden fra?” Sofies tanker begynner igjen å svirre, men samtidig begynner hun å lure på hvem brevene kommer fra. Etter hvert får hun flere konvolutter, men disse er store, og inneholder et kurs i filosofi. Hun finner ut at budbringeren er en hund ved navn Hermes, og at filosofen som sender brevene heter Alberto Knox.

Etter hvert får hun en film av avsenderen. I filmen er Alberto i Athen. Han forteller om Sokrates, og viser henne de gamle ruinene i Athen, og Akropolis. I filmen skjer det noe merkelig. Ruinene i Athen bygger seg plutselig opp igjen av seg selv. Alberto lar Sofie hilse på Sokrates og Platon. Etter hvert skjønner Sofie at Alberto har tatt henne med tilbake i tid. Sofie og Alberto møtes etter hvert og fortsetter filosofikurset i samtaler.

Så møter vi Hilde. Hun har bursdag, og får en roman i bursdagsgave av faren sin. Denne romanen handler om Sofie og Alberto. Når Hilde kommer til det stedet vi forlot Sofie, fortsetter fortellingen. Sofie og Alberto snakker sammen, og sammen finner de ut at de er romanfigurer i en bok. De oppdager at de faktisk bare er oppdiktede personer i Albert Knags hode. Hilde blir mer og mer overbevist om at Sofie faktisk eksisterer, og syns synd på henne fordi hun er fanget i boka.

På vei hjem fra Libanon må faren til Hilde mellomlande i Kastrup. Nå vil Hilde ta hevn, og med hjelp fra venner spiller hun faren sin et lite puss på flyplassen. Samtidig fortsetter historien om Sofie. Hun har laget et stort bursdagsselskap, og herfra rømmer Sofie og Alberto, og kommer seg ut av ”Sofies Verden.”

Sofie er hovedpersonen i boka. Hun er en ganske normal jente på snart 15 år. Gjennom hele boka undrer hun seg over mange ting.

Alberto Knox er filosofilæreren til Sofie. Han er en mann på rundt 50 år, og går rundt i en svart alpelue. For hver gang Sofie møter ham, har han et nytt antrekk som passer til det han skal fortelle Sofie om.

Albert Knag er Hildes far. Som gave til 15års dagen, skriver han en bok til Hilde. Hovedpersonen i denne boka er Sofie. Albert er major, og jobber for FN. Han skriver boka mens han jobber i Libanon.

Hilde Møller Knag bor i Lillesand. Hun er, som Sofie, glad i å fundere på ting, og lure på hvorfor alt er som det er.

Miljø:

Det meste av handlingen foregår hjemme hos Sofie, som bor i Oslo. Hun bor sammen med moren sin. Hun er noen ganger ute i skogen, og mye i hagen, på et hemmelig sted hun kaller ”smuget”. Vi er også i Albertos leilighet, og i en gammel hytte i skogen.

Gjennom filosofikurset blir Sofie kjent med mange forskjellige land. Hun er mye innom Athen, men også Tyskland, Frankrike, England og forskjellige steder i Norge.

Noe av handlingen foregår også i Lillesand, hvor Hilde bor.

Skrivemåte, fortellervinkel:

Når det handler om Sofie, Hilde og Albert, fortelles det i 3. person. Boka består også mye av brev, og i brevene er det mye faktastoff. Etter hvert slutter Alberto å sende brevene, og møter heller Sofie for å fortsette filosofikurset. Når de møtes, foregår kurset i lange samtaler. I samtalene forteller Alberto mens Sofie kommer med små innskytelser, spørsmål og svar.

Min mening om boka:

Sofies Verden er en veldig god bok. Jeg følte at jeg lærte mye av den, samtidig som det er spennende å høre om Sofie. Noen ganger ble boka litt tung å lese, fordi det kommer litt mye filosofihistorie på en gang. Jeg synes samtalene mellom Sofie og Alberto kan bli litt vanskelige å følge med på, pga formuleringene og noen vanskelige ord. Dette gjør det vanskeligere å forstå sammenhengen i setningen. Jeg synes Sofie har et veldig voksent språk. Derfor synes jeg det blir litt uvirkelig å lese replikkene hennes.

4. Skrivemåte:

Måten Jostein Gaarder skriver på, fascinerer meg. Han får deg alltid til å lure på hva som står på neste side; han gjør det veldig spennende. Det er mange forfattere som har denne evnen, så hva er det som er så spesielt med Gaarders skrivemåte?

Ett av de viktigste temaene han skriver om er filosofi, og han skriver mye om de store filosofiske spørsmålene: Hvor kommer verden egentlig fra? Hva er et menneske? Hvorfor dør vi? Er det et liv etter døden? Hvem er Gud? Han bruker mysterier for å få inn filosofien. Titlene Kabalmysteriet og Julemysteriet sier i seg selv beskrivende for hva de handler om. Sofies Verden handler om livets mysterium, og i Appelsinpiken møter vi den mystiske kjærligheten. Han er også opptatt av miljøet, og hvordan vi behandler jordkloden vår, som kommer fram i Sofies Verden.

Gaarder mener filosofien er delt i to kategorier. De store spørsmålene som: Hvem er vi? Og hvor kommer vi fra? Også er det de små spørsmålene: Hva er kjærlighet og forelskelse? Hvordan kan to personer ”høre sammen”? Han er opptatt av begge disse spørsmålene. Men i bøkene hans finner vi flest av de store spørsmålene, fordi han synes at det er mer personlig og at alle mennesker har et eget svar på de små spørsmålene.

I mange av bøkene hopper han mye i tid, f.eks. i Appelsinpiken, der Georg leser brevet fra faren 11 år etter at faren dør av kreft.

Han stiller ofte spørsmål i bøkene sine. Spørsmål gjør boka mer personlig for leseren. En annen måte han gjør bøkene personlige på, er at han ofte skriver i brevform til hovedpersonen. For eksempel som Alberto Knox gjør til Sofie i Sofies Verden. Spørsmål til Sofie, blir delvis også til leseren, og gjør at leseren selv må tenke over spørsmålet.

Han skriver veldig bra, og har gode beskrivelser i bøkene. Det man leser er lett å visualisere seg. Det at han har spennende og morsomme fortellinger, gjør det lettere å huske boka. Når man har lest en bok som både inneholder masse faktastoff i tillegg til en god historie, blir det lettere å huske alt sammen.

5. Litt om bøkene

Kabalmysteriet. Gjennombruddet til Jostein Gaarder var Kabalmysteriet. Den kom ut i 1990. Boka handler om 12 år gamle Hans Thomas og den litt småfilosofiske faren som legger ut på en reise gjennom Europa, fra Arendal til Athen. De vil finne moren til Hans Thomas, som forlot dem for å finne seg selv. På veien møter de en dverg på en bensinstasjon. Han sier at en snarvei vil være å dra om den lille landsbyen Dorf i Tyskland. Av dvergen får Hans Thomas en lupe.

Da de kommer til Dorf, skjønner Hans Thomas og faren at de er blitt lurt. Å dra om Dorf var en omvei. I Dorf tar Hans Thomas seg en liten tur rundt i den lille landsbyen. Han går forbi en baker, og bakeren sier han har ventet på Hans Thomas og ber han inn. Av bakeren får Hans Thomas fire boller. Han får beskjed om bare å spise tre av dem, og må spare den siste.

I den siste bolla finner Hans Thomas en liten bok. Skriften i boka er så liten at han må bruke lupa han fikk av dvergen til å lese. Boka inneholder historien om baker Hans, som hadde vært til sjøs. Båten han dro med, forliste, og han var den eneste overlevende. Han klarte å svømme i land, og oppdaget at han hadde kommet til et annerledes sted. Her møter han 53 dverger, som alle er oppkalt etter kortene i kortstokken, inkludert en joker, og en mann som heter Frode.

Appelsinpiken. I 2003 ga han ut Appelsinpiken. Boka handler om Georg på 15 år. En dag får han et brev fra faren som døde da Georg var fire år gammel. I brevet forteller han om den mystiske appelsinpiken. Han forteller om jenta han en dag møtte på trikken. Han la merke til henne fordi hun hadde på seg en oransje anorakk mens hun sto og holdt rundt en papirpose full av appelsiner. Ved en feil klarer han å få henne til å miste posen, og alle appelsinene ruller plutselig rundt omkring i hele trikken. Appelsinpiken går av trikken, og han rekker ikke å følge etter henne.

Han leter etter henne en lang stund, men finner henne ikke. En dag møter han henne igjen på en kafé, og som vanlig med en stor pose appelsiner i armene. Men også denne gangen forsvinner hun etterpå. Tredje gang han ser henne, er det på torget, hvor hun står og kjøper appelsiner. Han bare følger etter henne, og ser at hun setter seg inn i en bil sammen med en mann. Han blir skuffet, og lurer på hvem mannen er.

Faren til Georg gir nesten opp håpet om å finne Appelsinpiken. Hans siste forsøk på å finne henne er å dra til Domkirken på julegudstjeneste. Det er juleaften, og tilfeldig nok sitter hun i kirken. Appelsinpiken er en bok om kjærlighet og død. Det er Georg som er fortelleren i boka. Vi får lese brevet fra faren hans, samtidig som han skriver litt innimellom.

Julemysteriet. I 1992 ble Julemysteriet utgitt. Boka handler om Joakim. Den starter med at Joakim, sammen med faren, leter etter en julekalender. Det er første desember. I en gammel bokhandler finner han det han leter etter. Julekalenderen ser ganske gammel ut, men ingen av lukene er blitt åpnet, og Joakim bestemmer seg for å kjøpe den.

Da Joakim kommer hjem, åpner han den første luka. Bak luka finner han bildet av en lekebutikk, og i lekebutikken er det et lite lam, og en liten pike. Ut av luka faller det også ut et lite sammenbrettet papir. På arket står fortellingen om Elisabet og lammet. Elisabet er i en leketøysbutikk da hun plutselig får øye på et lite lam som hopper ut av haugen av kosedyr. Hun følger etter lammet.

For hver dag Joakim åpner luken, leser han en liten del av historien om Elisabet på vei gjennom Europa og Lilleasia til Betlehem. Elisabet drar ikke bare gjennom land til Betlehem. Samtidig drar hun tilbake i tid, og kommer til Betlehem da Jesus blir født. Joakim prøver å holde historien hemmelig, men etter hvert finner også foreldrene ut om den spennende historien, og vil høre på. Boka er delt opp i 24 kapittel, et kapittel for hver dag i desember fram til jul.

Sammenligning. I alle tre bøkene hopper Gaarder i tid. Han skriver to fortellinger på samme tid. De to fortellingene henger sammen, ved at hovedpersonen leser en annen historie. For eksempel brevet i Appelsinpiken, eller bolleboka i Kabalmysteriet. Dette er et av Gaarders særpreg. Han bruker dette i alle bøkene jeg har lest. Alle tre bøkene er ganske mystiske, Gaarder er flink til å holde spenningen oppe, og gjør det vanskelig å legge fra seg boka.

6. Bibliografi

-       Kristendommen(1982)

-       Verdens religioner(1982)

-       ”Alluh Akbar” Gud er størst. En bok om Islam(1983)

-       Livssyn og etikk(1984)

-       Diagnosen og andre noveller(1986)

-       Barna fra Sukhavati(1987)

-       Froskeslottet(1988)

-       Religionsboka(1989)

-       Etikk og livssyn i samfunnslære(1990)

-       Kabalmysteriet(1990)

-       Sofies verden(1991)

-       Julemysteriet(1992)

-       I et speil, i en gåte(1993)

-       Bibbi Bokkens magiske bibliotek(med Klaus Hagerup)(1993)

-       Hallo? Er det noen her?(1996)

-       Vita Brevis(1996)

-       Maya(1999)

-       Religion og etikk(2000)

-       Sirkusdirektørens datter(2001)

-       Appelsinpiken(2003)

7. Priser:

1990: Norsk litteraturkritikerlags barne- og ungdomspris for Kabalmysteriet.

Kulturdepartementets pris for Kabalmysteriet som årets beste barne- og ungdomsbok.

1991: Sonja Hagemanns Barnebokpris for Sofies verden.

1993: - Skolebibliotekarforeningens pris 1993 for Kabalmysteriet, Sofies verden og Julemysteriet.

- Bokhandlerprisen for I et speil, i en gåte. For denne boken ble Gaarder også nominert til Brageprisen.

- LUCHS 84 for Sofies verden: Tysk litteraturpris som utdeles av Die Zeit.

1994: - Deutsche Jugendliteratur Preis for Sofies verden.

1995: - Bancarella-prisen (Italia)

- Flaiano-prisen (Italia)

- La Vanguardia-prisen (Spania - Barcelona)

1996: - Årets Peer Gynt

- Pluma de Plata (Sølv-pennen) (Spania - Bilbao)

1997: - Festspilldikter i Bergen

- Den tyske litteraturprisen Buxtehuder Bulle

2000: - Brageprisens hederspris

2003: - Riksmålsforbundets pris for beste barne- og ungdomsroman

8. Kilder:

- http://no.wikipedia.org/wiki/Jostein_Gaarder

- http://www.josteingaarder.net/

- http://www.geocities.com/TimesSquare/Arcade/5442/jgaarder.html

- http://www.dagbladet.no/kontekst/3950.html

- http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/gaarderj.htm

- http://www.aschehoug.no/litteratur/top/forfattere/fk/article.jhtml?articleID=8690

- http://www.daria.no/skole/?tekst=3867

- http://www.brageforlag.no/Gaarder.htm

- Sofies Verden

- Appelsinpiken

- Kabalmysteriet

- Julemysteriet