Surrealismen var en retning innen kunsten som oppstod i Tyskland og Frankrike i 1920-årene. Den går ut på å fremvise det overvirkelige og  det ubevisste sjelelivs innhold. Ofte blir surrealismen omtalt som en representasjon av «fantasi uten lenker».

 

Sigmund Freuds tanker og teorier om drømmer har påvirket kunstnere og poeter i denne epoken. For surrealismen var ikke bare en retning innen den visuelle kunsten, men også innen litteraturen. Surrealistene mente at man kunne finne kunstnerisk inspirasjon i drømmer, instinkter og underbevisstheten. Ikke fra erfaringer og opplevelser.

Men også Freuds ideer om at seksuelle instinkter er nødvendige for utviklingen av psyken har opptatt surrealistene. Det er derfor sex, erotikk og begjær temaer som ofte går igjen i malerkunsten. Kjærligheten ble oftest gjengitt i poesi og annen litteratur, men man finner også spor av det innen malerkunsten.

 

Mannen som ble omtalt som surrealist bevegelsens leder, André Breton skrev i 1924 "Surrealisme Manifestasjon". Hensikten med denne boken var å føre bevisste og ubevisste erfaringer sammen, for å skape en absolutt realitet. Eller surrealitet som det ble kalt.

 

En kjent kunstner fra perioden er  belgieren  Rene Magritte. Han malte detaljerte malerier av hverdagslige objekter. Elementer fra hverdagen, historiske byggverk og lignende  ble plassert i nye omgivelser. Enkelte ble provosert over dette og mente at surrealismen var destruktiv. De mente at mennesker fikk problemer med å skille på fantasi og virkelighet.

Men den aller mest kjente surrealisten er Salvador Dalí.

 

 

Salvador Dalí

 

I mellomkrigstiden dukket det opp en oppsiktsvekkende maler, Salvador Dalí. Han regnes i dag som epokens største kunstner. Salvador Felipe Jacinto Dalí ble født i den spanske byen Figueras 11. mai 1904. Dette skjedde drøye ni måneder etter hans treårige brors død. Broren bar eksakt det samme navnet som Salvador, så han følte seg som et substitutt for den avdøde broren. Faren hans, Don Salvador Dalí y Cusi var notar og et meget respektert medlem av byens sosietetsforening. Moren, Felipa Domenech Dalí var en høyt ansett kvinne fra Barcelona.

 

Foreldrene tok svært godt vare på sønnen sin etter bortgangen av den forrige. Dalí ble skjemt bort og benyttet seg av disse godene. Han var en hustyrann og han visste hva som skulle til for å få ting slik han ville. Noen som førte til et anspent forhold mellom han og den autoritære faren. 

Allerede i skoledagene fikk han undervisning i tegning. Dalí viste at han hadde store talenter i tidlig alder. Hans aller første utstillinger i 1918 fikk gode kritikker av kjennere, samlere og kritikere. Dalí var ikke en beskjeden ungdom, noe som kommer frem i hans dagbok som sekstenåring 

 

- Jeg kommer til å bli et geni, og verden vil beundre meg. Kanskje vil jeg bli foraktet og misforstått, men jeg kommer til å bli et geni, et stort geni.

  

Disse fremtidsplanene ble på mange måter til virkelighet.

På denne tiden malte Dalí de mer jordnære ting, som mennesker han kjente, natur han var kjent med og lignende. Han var veldig fascinert av Cadaqués, en kystby i provinsen Cataluña. Cadaqués’ kyst bestod av bratte klipper og bølgende hav. Dalí-familien hadde en sommer bolig i denne byen og Salvador kunne sitte i timevis å la seg  inspirere av landskapet. Et landskap som også går igjen i hans surrealistiske bilder.

 

Studier

Da Dalì fullførte skolen i 1922 begynte han å studere kunst ved Det Kongelige Kunstakademiet i Madrid. Etter mye opprør ble han utvist fra skolen samme år. Tre år etter, i 1925 ble han igjen utvist. Dalì var overbevisst om at de som skulle eksaminere ham ikke var kompetente nok til oppgaven. Derfor nektet han å avgi noen prøver.

Nok et eksempel  på Dalìs selvgodhet.

 

Tross sine problemer under studietiden, utviklet Dalì godt vennskap med Luis Buñuel og Federico Garcia Lorca, to medstudenter.

Dalì jobbet ofte alene og isolerte seg mye. Men da han først skulle samarbeide var det med Lorca. Deres forhold ble mer og mer intenst, og Dalì var livredd for at han skulle være homofil. I 1928 avsluttet Dalì sitt vennskap med Lorca.

 

Under den spanske borgerkrigen kjempet Lorca på republikanernes side og i 1936 ble han henrettet av fascister.

 

 

En surrealist blir født

I studietiden var Dalì mest opptatt av impresjonisme, men fra 1926 begynte Dalì å male i en klar, nesten fotografisk stil. Han viste at han mestret glatt de gamle mesternes teknikker.

 

I 1928 jobbet Dalì i tillegg med film. Sammen med Buñuel laget han filmen Den andalusiske hund. Etter filmen ble laget i Paris, ble det holdt en privat premiere. De innbytte var bl.a. Picasso og surrealistens far André Breton. Breton ble overbevist om at Dalì hadde surrealistisk talent, og omtalte filmen som et surrealistisk mesterverk.

Makabre scener av menneskelig lidelse og forråtnelse var hovedelementene i filmen.

Etter filmpremieren drog Dalì tilbake til Spania for å arbeide med sin første separatutstilling.

 

 

Møtet med Gala

Våren 1929 ble Dalì kjent med den franske dikteren Paul Eluard og hans kone Gala gjennom kunsthandlere.

 

På denne tiden prøvde Dalì å bli kvitt sin fars innflytelse. Hva som feilte ham i denne perioden er ennå usikkert. Han oppførte seg hysterisk til tider, og bildene hans ble mer og mer spesielle.

Da Paul og Gala besøkte ham Cadaques på sommeren ble Dalì umiddelbart betatt av Gala.

Han ble bekymringsverdig hysterisk og Gala ble bedt om å ta seg av han.

Dalì barberte armhullene, malte dem blå, skar opp skjorten, smurte seg inn i geitemøkk og fiskeslim og pyntet seg med en blomst bak øret.

 

Da han fikk øye på Gala brøt han ut i et sinnesjukt latteranfall. Gala ble bekymret og sa til ham at hun aldri ville forlate ham.

 

Paul reiste tilbake til Paris, men Gala ble værende hos Dalì.

Gala hadde selv forstand for kunst, og hun ble Dalìs ideelle partner. Uten hennes hjelp kunne hans hysteri utviklet seg til en alvorlig sykdom.

 

 

En godtatt allsidig kunstner

Kjente kritikere omtalte Dalì med godord, og publiserte positive artikler om bildene han. Dette førte til at han ble en mer anerkjent kunstner. Dalìs malerier var å se på omslaget til surrealistiske magasiner, og han var kommet inn i et surrealistisk miljø.

Han malte detaljrike bilder av drømmer og bilder som fløy inne i hodet sitt. Motivene var gjerne amøbelignende ansikter preget av angst, maur som tegn på forråtnelse og gresshopper som tegn på frykt. Disse motivene svevde ofte ute i et ørkenlignende landskap.

 

Dalì jobbet også med objektkunst. Verkene var like de som på lerretet, men med mer hverdagslige objekter i sentrum. Smokingjakke med likørglass limt til er et eksempel.

I tillegg skrev han artikler som analyserte denne kunstformen. Han mente de ikke hadde noen mekanisk funksjon, men sa at de bygget på realiteten og underbevisstheten.

 

Bruddet med Breton

På begynnelsen av 1930-tallet trakk Dalì seg gradvis vekk fra surrealistenes venstrepolitiske synspunkter. I 1933 malte han et bilde av Lenin og et hakekors. Dette provoserte Breton, og han foreslo at Dalì skulle kastes ut av surrealistgruppen. Det oppstod konflikter mellom de to, og vennskapet ble brutt.

 

Krig og eksil

I 1936 brøt den spanske borgerkrigen ut. Dalì var i London på denne tiden. Pga dette fikk han bare besøkt sitt hjemland to ganger før han i 1940 søkte eksil i Amerika.

Han malte en rekke bilder som beskrev krigsvisjonene hans. Og mange malerier ble bannlyst i denne tiden.

Men mange av maleriene med sterkest budskap ble ikke bannlyst. De var malt på en måte som nærmest krevde malerens egen analyse. Dette ble kalt gåtebilder.

 

Gåtebildene ble malt på en imponerende måte. Han kunne for eksempel male en krigscene, men når du så nærmere på det oppdaget du at det var et ansikt til en krigsoffiser. Dalí var en mester på disse optiske lekene og bedragene. Dette er en meget spennende sjanger, som gir innblikk i hvilket geni Dalí virkelig var.

 

Svaner gjenspeiler elefanter, 1937

 

Under eksilet skrev Dalì selvbiografien Salvador Dalìs hemmelige liv, og konsentrerte seg lite om malingen. Dette var den minst produktive perioden i hans karriere.

I stedet for tok han oppdrag og ble mer kommersiell.

Breton omtalte Dalì som Avida Dollars, som betyr ivrig etter dollar. Han laget smykker sammen med hertugen av Verdura, en venn av designeren Coco Chanel.

Dalì designet også mye annen objektkunst. For eksempel Dalì parfymeflasken som viser lepper og nese av glass.

 

I New York sosietetskretser kom Dalì i kontakt med regissøren Alfred Hitchcock. Hitchcock var fascinert av Dalìs bilder og ville ha han til å lage scenografien for ham.

I 1945 kom filmen Trollbundet med Ingrid Bergman og Gregory Peck, iscenesatt av Dalì.

 

I USA satt Dalì opp ballettstykker som han selv hadde skrevet. Scenografien var også ført av Dalì. Om ikke stykkene ble suksesser fikk de i hvert fall stor publisitet. I 1943 satt Dalì seg bak staffeliet igjen. Nå malte han amerikanske motiver som for eksempel coca cola flasker og den amerikanske julen. Alt i samme surrealistiske stil som før.

 

 

Hjemkomst

I 1948 vendte Dalì hjem til Spania med Gala. Han hadde i lengre perioder studert renessansen, og nå begynte han å male bilder med katolske motiver.

 

En svanefjærs intraatomiske likevekt, 1947        Madonnaen fra Port Lligat, 1950     

 

  Forfatteren og fotografen Dalì

Dalì hadde i hele sin karriere vært opptatt av å skrive. Han ga ut to dagbøker, en roman og en rekke diktsamlinger, manifester og artikler. Han mente at skriveri og maling hadde mye felles, samtidig som de utfylte hverandre.

Kunstnerens notater gir bedre forståelse av bildene mente han.

 

Dalì vil gjerne fotograferes av meg fordi han er interessert i bilder som ikke bare gjengir virkeligheten. Selv på fotografier foretrekker han å fremstå på utsiden av virkeligheten, det er surrealistisk…

 

Fotografen Philippe Halsman uttalte dette på en pressekonferanse under Dalìs fotografi utstilling på Museum of Modern Art.

På 60- og 70-tallet ble bildene hans brukt til å dokumentere bestemte handlinger. Som kjent forteller et bilde mer enn tusen ord.

 

Bryllup og nedoverbakke

Gala og Paul Eluard skilte seg aldri, og seks år etter hans død i 1952 bestemte Gala og Salvador seg for å gifte seg. Utrolig nok forløp seremonien seg i stillhet. Noe som var veldig ulikt Dalì. Han benyttet seg vanligvis av all den publisitet han kunne få.

 

Dalì og Gala befant seg ofte på fester, og Gala begynte å skaffe seg yngre elskere. Dalì på sin side hadde stiftet et nært bekjentskap med poppsangeren Amanda Lear. Dette ga publisitet.

Så Dalì dukket opp på fjernsynet, som var blitt et massemedium ved denne tiden, titt og ofte.

Intervjuer og filmer av Dalì begynte å rulle over skjermene.

 

Nå når han var blitt en svært berømt kunstner ble han enda mer ivrig etter PR. Han arbeidet videre med film.

Så i 70-årene ble det liten tid til overs til malingen. Han var travelt opptatt av å starte et eget museum i hjembyen Figueras.

Eksperimenter med tredimensjonale bilder ble foretatt på slutten av 70-tallet.

 

Til tross for deres avstand i de siste årene ble Dalì sjokket da Gala døde i 1982. Han sa:

 

- Tøv! Gala kommer aldri til å dø!

 

I 1983 forverret Dalìs helse seg betraktelig. Dette som følger av at han nektet å spise og drikke. Han var besatt av tanken på udødelighet. Han ville falle i en kunstig dvale.

Han måtte tvangsmates for å forbedre helsen. Dette gikk en kort periode. Han døde etter en behandling for hjertesvikt 23. januar 1989. Etter eget ønske ble han balsamert og utstilt på museet i Figueras før han ble begravd.    

 

Kilder

 

 

Jeg har lest Frank Meyers biografi om Salvador Dalìs liv og virke.

All informasjon jeg har lagt frem i oppgaven er hentet derifra.

Også mange av bildene som er brukt i teksten er hentet i fra den boken.

 

 

Øvrige bilder er hentet fra

 

- www.dali-gallery.com

- www.daligallery.com