Barndom

Sergei Rachmaninov ble født i Oneg, i nærheten av Novgorod, i Russland i 1873. Faren var pensjonert militær offiser og moren var datter av en rik general. Begge var amatørpianister og Sergei fikk sine første pianotimer av moren da han var fire år. Likevel ble hans musikalske evner ikke oppdaget før han var sju år. Dette kunne han takke sin guvernante for. Familien leide inn en pianopedagog som hadde studert ved konservatoriet i St Petersburg for å hjelpe ham videre.

Dessverre fikk faren problemer med økonomien som førte til at familien måtte selge eiendommen og flytte til St Petersburg i 1882. Sergei og to av hans søsken fikk difteri under en epidemi som herjet der. Søsteren Sophia døde, noe som gjorde at det allerede vanskelige forholdet mellom foreldrene forverret seg med det resultatet at faren forlot familien.

Sergei fikk mye støtte hos bestemoren som kjøpte en gård til ham utenfor Novgorod der han tilbrakte mange somre. Hun tok ham ofte med til gudstjenester som gav ham ett nytt syn på vokal musikk og klokkespill.

Utdanning

Som tiåring vant han et stipend for å studere ved konservatoriet i St Petersburg men familie situasjonen førte til at han ikke greide å fullføre studiet. Da han ble truet med utvisning, fikk Sergei hjelp av en fetter som selv var pianist, dirigent og elev av den berømte Liszt. Fetteren anbefalte ham hos en kjent lærer og pianist i Moskva, Nikolai Zverev.

Hos Zverev fikk Rachmaninov bo gratis sammen med to andre unge talenter, og her begynte hans karriere for fullt. Det ble mye pianoøving og mange konsertbesøk for å utvide deres musikalske syn. Alt dette gjorde et stort inntrykk på Rachmaninov. Gjennom Zverev ble han også kjent med mange store komponister og musikkutøvere som Rubinstein, Taneyev, Arensky og spesielt Tchaikovsky som Sergei beundret. De tre unge elevene brukte å framføre for disse musikerne.

Selv om forholdet mellom Rachmaninov og Zverev ikke var så lett, er det allikevel takket være denne læremesteren at Rachmaninov utviklet seg til den han ble. I tillegg til pianotimene hos Zverev, gikk Rachmaninov ved konservatoriet i Moskva fra 1886 til 1892, der han studerte piano, harmoni lære, kontrapunkt og kirkemusikk.

Som trettenåring gjorde han et forsøk på å komponere et stykke for piano, og i cirka 1888 skrev han et stykke for orkester, inspirert av Mendelssohn. Zverev mente likevel hans talenter lå i pianospilling og dette førte til at Rachmaninov måtte flytte ut på grunn av uenigheten.

I 1892 tar han eksamen med som hovedoppgave en kort opera, som han hadde skrevet i løpet av 14 dager. For dette verket vinner han også en pris som består av en kontrakt med et musikkforlag og en gullmedalje.

Gjennombrudd som komponist og dirigent

Nå begynner hans liv som komponist for alvor. Han skriver sin første symfoni i 1895-96, men under premieren skulle Glazunov være dirigent. Dessverre var han så full at hele framføringen ble en katastrofe. Rachmaninov måtte trekke tilbake verket på grunn av dårlig kritikk og han fikk en skikkelig depresjon som endte med skrivesperre. Så blir han invitert til å spille noe av sin egen musikk i London. Men den britiske pressen kommer med en blandet kritikk av denne russiske musikken som da ble sett på som tvilsom. I perioden som følger nå, blir Sergei enda mer deprimert. Han oppsøker en psykoterapeut og hypnotisør, Dr. Dahl, som behandler ham i tre måneder (noe som var veldig moderne på denne tiden). Behandlingen er vellykket og han klarte å komme seg ut av depresjonen. Nå komponerer han som aldri før blant annet sin klaverkonsert nr.2 som ble veldig godt mottatt.

I 1902 gifter han seg med sin kusine Natalia og drar på bryllupsreise til Italia, Sveits og Tyskland. Underveis komponerer han. Året etterpå blir han far til sitt første barn, Irina. Denne begivenheten inspirerer ham til å skrive to preluder. Han er nå i en produktiv fase der det blir skrevet mye for både piano og opera. Han blir tilbudt jobb som dirigent for Bolshoi teateret.

Voksende politisk uro i Russland gjør at det blir kaos blant de ansatte ved teateret og publikum får mindre tid og interesse for musikk. Etter to sesonger sluttet han og bestemmer seg i 1906 for å flytte til Dresden for å unngå alle problemene i Russland. I Dresden komponerer han mange av sine store verk, blant annet sin andre symfoni, en klaversonate, en opera og den velkjente ”De dødes øy”, inspirert av et maleri av sveitseren Böcklin. (se bildet)

I 1907 blir hans andre datter født på sommerstedet i Russland.

På turne i Amerika

I 1909 valgte han å dra til Amerika for å turnere med blant annet sin tredje klaverkonsert. Kritikerne kalte ham ”a romantic war-horse” fordi han spilte med en sjelden kraft og teknisk dyktighet. I 1910 blir han eier av villaen i Ivanovka der han brukte å tilbringe sommeren. Det var om sommeren at han for det meste skrev musikk. Vintersesongen brukte han til å opptre som pianist eller dirigent.

Depresjon

Under den første verdenskrig i 1915, skriver han et stort korverk som ble sett på som en bønn om fred, i en tid av unødvendig ødeleggelse. I det året dør også en god venn, Scriabin, bare førtitre år gammel.

Også hans gamle lærer Taneyev ble syk og døde senere det året. Dette gjorde at Sergei ikke klarte å komponere på 18 måneder. Han får smerter i hendene (antagelig av psykiske grunner) og blir sendt til Kaukasus for å rehabilitere. Her starter han en kjærlighetsaffære med en ung sangerinne, Nina Koshetz. Hans kreative energi fikk nye krefter men han måtte avbryte affæren for å berge ekteskapet sitt.

På flukt fra Bolsjevikene

I 1917 overtok Bolsjevikene makten. Til å begynne med mente Rachmaninov at dette politiske skiftet var positivt men han merket snart at han kom til å bli et offer for systemet. Han innser at han må flykte fra Russland, men har ikke råd til dette. Men lykken snudde og han ble invitert til å holde konserter i Sverige og dette var muligheten han hadde ventet på. Rundt denne tiden ble eiendommen i Ivanovka ødelagt av Bolsjevikene.

I 1918 holder Sergei konserter i Skandinavia for å betale tilbake gjelden han hadde pådratt seg ved å flykte. Den første november drar han og familien til New York fra Oslo.

Nytt liv i Amerika

De neste 25 årene kom han til å gi over tusen konserter i Amerika. Han var også på turne i Europa, Canada og Cuba. Mye av sin klavermusikk spilte han inn på plater mellom 1919 og 1942. Han holdt også mange veldedighetskonserter for krigens ofre.

I 1926 tar Rachmaninov seg et friår i Dresden for å gjøre ferdig den fjerde klaverkonserten. Han er noen somre i Frankrike der han starter et lite russisk samfunn, bestående av andre musikere og kjente.

En sveitser, Riesemann, som ønsket å skrive en biografi om Sergei, overtalte ham til å bosette seg permanent i Sveits, og i 1930 bygger han seg et hus i nærheten av Luzern.

Ved å underskrive to amerikanske dokumenter som er svært kritiske til det Sovjetiske regimet, gjør han seg så upopulær i Russland at hans verk blir forbudt i 3 år.

Denne perioden er full av problemer i og med at Rachmaninov taper en del av formuen i det store ”Wall-Street” krakket og spiller for halvtomme saler. I Europa blir Østerrike invadert av Hitler og Rachmaninov må avlyse en konsert i Wien. Siste gangen han er i Europa er under Luzern festivalen i 1939, en uke før annen verdenskrig bryter ut.

De Symfoniske Danser Opus 45, blir hans siste verk som ble fullført sommeren 1940. Nå begynte helsa som allerede var ganske svak å bli verre. All turnering rundt om i landet og Europa hadde slitt ham ut. I 1942 flyttet han til Beverly Hills, California og bestemte seg for at denne sesongen skulle bli den siste. Tilstanden hans forverret seg under turneen og siste konserten holdt han i 1943. Rett etter det fikk han diagnosen kreft, og ingenting kunne gjøres mer.

Sergei Rachmaninov døde 28. mars, noen dager før hans 70-års dag. Han ble begravd i New York.

Hans verk

Rachmaninovs stil er preget av senromantikken og er veldig russisk, det vil si med sterk tradisjon i store orkesterverk. Musikken uttrykker følelser, stemninger, det eksotiske og mystiske, og skal være original og personlig. Man tar avstand fra reglene og det logiske som er typisk for Klassisismen. Interessen for det vakre i naturen, for folkekultur og middelalderen er viktig og melodiene er skiftende og maleriske. Sergei fulgte tradisjonen til Tchaikovsky som mente, at musikk skulle bli laget for musikkens skyld, full av fantasi og spontan. Rachmaninov skrev selv at målet for en komponist burde være å lage fengende melodier som varer gjennom tiden.

I og med at han var en så begavet pianist men samtidig dirigent, var han enestående når det gjaldt komposisjon av pianoverkene og orkesterverkene. De er ofte vanskelig å spille. Det er lett å høre at musikken er av russisk opprinnelse fordi melodiene gjerne er litt triste og tunge. Det som er typisk for Sergei er det storslagne og fyldige. Den første pianokonserten ble inspirert av Griegs verk. Opp igjennom årene beholdt han sin typiske stil og fornyet seg ikke noe særlig. Det ble han også kritisert for, fordi trenden i Europa var å skrive moderne, mer rytmisk og mindre romantisk, spesielt etter 1900.

Noen gode eksempler på jevnaldrende europeiske komponister som skrev moderne musikk er Schoenberg (1874-1951), Debussy (1862-1918) og russeren Stravinsky (1882-1971).

Oversikt over verk

Rachmaninov skrev i alt 45 Opus:

- 7 orkester verk, deriblant 3 symfonier, De Dødes Øy og Symfoniske Danser

- 5 verk for klaver og orkester, hvorav de 4 klaverkonsertene er mest kjent

- 2 operaer

- 6 opus for kor

- 7 opus med lieder

- 4 stykker for klaver og cello/fiolin

- 11 opus for pianosolo

- 2 verk for to pianoer

- 1 verk for firhendig klaver