Da kongefamilien kom til Norge i 1905, var det bestemt at de skulle få to residenser. Det ene var Slottet i Oslo, og det andre var Bygdøy Kongsgård. Men et eventuelt sted hvor kronprinsen kunne bo når han ble stor, var det ikke kommet noen løsning på. Dette var fordi kronprinsen bare var to år gammel, og en tenkte at problemet bare kunne bli skjøvet fremover. Men da Kronprins Olav skulle giftet seg med kronprinsesse Märtha, var det på høy tid å finne et sted for dem å bo. Mange forslag kom opp, et av dem var å bygge om Oscars hall til privatbolig. Det ble faktisk arrangert en arkitekt konkurranse om å bygge om Oscars hall i 1929, men ingen av forslagene som kom var gode nok. Oscars hall egnet seg bare ikke som privatbolig. Så da det nygifte kongeparet dro på sin bryllupsreise, hadde de fremdeles ikke noe sted å bo. Men så kommer det en gladmelding fra Paris. For Norges Minister i Paris, grev Wedel-Jarlsberg gir kronprinsparet Skaugum gård i bryllupspresang. Og den 12. Oktober 1929, flytter kronprinsparet inn på Skaugum, etter å ha kjøpt besetning, redskaper, løsøre og innbo for 125.000 kroner. Seks måneder senere, den 20. mai 1930 skjer en forferdelig ulykke. Gnister fra en kortslutning i andre etasje , fører til at treverket tar fyr og Skaugum brenner ned til grunnen. Heldigvis lykkes det å få nesten alt det verdifulle innboet ut av huset og reddes.

Dagen etter brannen blir arkitekt Arnstein Arneberg innkalt til Slottet. Han får der i et møte med kongen og kronprinsparet i oppdrag å tegne nye Saugum hovedbygning. Kronprinsparet legger stor vekt på at nye Skaugum skal være et privathjem, og ikke et mottakelses hus. Huset blir tegnet i en enkel men moderne stilart. Konstruksjonen ble i brannsikker mur, og murermester E. S. Fossum jobber på huset fra 1930 til 1932. Og den 3. August 1932, på selveste Kong Haakons 60 års dag, flytter kronprinsparet på ny inn på Skaugum. I 1933 hadde KNS sitt 50-årsjubileum, og det ble feiret på Skaugum. Det var det største arangsjemang som har vært avviklet på Skaugum, for hele 500 gjester var til stede. Fra begynnelsen var det ikke meningen at garden skulle passe på Skaugum. Men i 1938 ble garden satt inn. Det var fordi at flere personer hadde kjørt bilene sinne opp på gårdsplassen, parkert der og gått rundt i parkene. Garden ble da satt inn for at kronprinsparet skulle få fred og ro i sitt hjem og i sin hage.

Natten til 9. april 1940 ble starten på en fem års lang ufrivillig fraflytting fra Skaugum for kronprinsfamilien. Norge var under angrep av Tyskerne, og to måneder etter 9. april, så var hele landet okkupert. Den tyske Reichskommissar Josef Terboven, som var øverste leder i Norge, tok til seg Skaugum som privatbolig. Og frem til 1945 ble huset betydelig vandalisert av Terboven. Det ble blant annet anlagt en flystripe på et av jordene bak huset. Og vakttårn ble satt opp, en enorm Tennis-hall til 400.000kr ble bygget og en dyp og stor bunker ble sprengt ut for flere millioner kr bak huset. Det ble bygget en ekstra terrasse på sydsiden av huset. Og som ikke alt dette var nok, for natten til 14. oktober 1943 gikk brannalarmen på Saugum. En sabotasje hadde satt igang en brann i andre etasje, og man oppdaget ikke brannen før den hadde tatt godt tak. Men brannvesenet ble raskt varslet, og brannen slukket. Skadene som brannen medførte ble raskt utbedret. Da krigen sluttet, og tyskerne kapitulerte 8. mai 1945, begikk Terboven selvmord i bunkeren bak huset.

Etter kapitulasjonen rykket hjemmefronten inn på Skaugum og overtok styringen av gården. I tennis-hallen bodde 28 mann fra hjemmefronten og passet på Skaugum. 15-20 mann jobbet med store restaureringsarbeid i hovedbygningen. Den store terassen som tyskerne hadde anlagt ble fjernet og huset ble sparklet og malt innvendig og utvendig. Det ble også arangsjert store leteaksjoner for å finne igjen ting som var forsvunnet. Men det som overrasket kronprinsen mest, var at hele hans engelske boksamling var i god behold i sine bokhyller. Og på starten av høsten kunne kronprinsparet flytte tilbake til Skaugum. Da Olav overtok kongemakten i 1957, fortsatte han å bo på Skaugum en tid, mens Slottet ble oppusset. Men etter kort tid, flyttet han inn på det ny oppussede Slottet. Skaugum ble da brukt som sommer og weekend-residens. Men i 1968 flyttet han ut for godt. For kronprins Harald hadde nettopp giftet seg med frøken Sonja Haraldsen. Og som sin far trengte også det nygifte kronprinsparet et sted å bo. Så i bryllupspresang fikk kronprinsparet den samme gaven som Kong Olav hadde fått som sin bryllupspresang, Skaugum. Etter dette brukte kong Olav det ny oppussede Bygdøy Kongsgård, som sommer og weekend-residens.

Den formelle overtakelsen av Skaugum, skjedde første januar 1969. Men kronprinsparet flyttet ikke inn i sitt nye hus før utpå våren. Da kronprinsparet flyttet inn på Skaugum, ga kong Olav dem frie hender til å gjøre akkurat det de ville. Men allerede på et meget tidelig tidspunkt gjorde den nye kronprinsessen det klart at det ikke ville bli aktuelt med store forandringer i hovedbygningen. Og det Skaugum man møter i dag er i stor utstrekning det samme som det hjemmet kronprinsesse Märtha skapte for seg og sin familie.

Prinsesse Märtha Louise ble født den 22. september 1971, og ble raskt en del av familien som bodde på Skaugum. Hun flyttet inn på det nye barneværelse som da var blitt satt i stand. To år senere 20. juli 1973 flyttet også den nyfødte kronprins Haakon inn på Skaugum, og får også sitt eget barneværelse.

Ettersom årene går eldres alt, og i 1985 ver Skaugum hovedbygning 53 år gammel. Og det hadde ikke forekommet oppusning av huset siden 1945. Så stortinget bevilget derfor i 1985 1,8 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold på Skaugum. Denne pengesummen varte til 1988. Samme år finner man ut at Skaugum må gjennom en grundig oppussning for 12 millioner kroner. Det store prosjektet måtte vente noen år før det ble satt igang. Men i mellomtiden bevilger Stortinget i 1989, 750.000 kroner ekstra til vedlikehold på Skaugum.

Og i 1991 var oppusningen av Skaugum i full gang. 2 millioner hadde det da årlig gått med til oppusningen av Skaugum. Mens de neste årene var det bare bevilget 1,5 millioner kroner til oppusningen. Det førte til at Skaugum ble ferdig restaurert innen 1995. Og som i planene fra 1988 vil man bruke 12 millioner kr på oppusningen. Som en del av oppusningen fikk hovedbygningen et fullstendig nytt kjøkken, med alle nye tekniske hjelpemidler. Etter oppusningen besto Skaugum gård av 600 dekar dyrket jord, 150 dekar park og 750 dekar med skog. Det er nesten det samme som da kongefamilien overtok gården i 1929. I 1992 ble det skapt debatt da det fremgikk et forslag fra Slottet, om å rive det gamle gartnerhuset rødstua. Diskusjonen gikk ut på om den var verneverdig eller ikke. Hofforvaltningen mente nei, mens fylkeskonservatoren mente ja. Økonomisjef Omholt ved slottet, skrev til Asker kommune et brev som sa at ``ikke kosteffektive bygninger`` skulle rives. Men siden rødstua står der den dag i dag, så antar jeg at den ble sett på som verneverdig, og ble derfor ikke revet.

Samme året som da debatten om rødstua gikk, ble det bestemt at det skulle bygges et nytt fjøs på Skaugum. Det gamle fjøset fra 1876, hadde fått nytt inventar på 1980-tallet, men det var fullstendig slitt ned. Dermed ble det nye fjøset bygget 500 meter syd-øst for hovedbygningen, og ble 1000 kvadratmeter stort. Gammel byggetradisjon preget stilen på det nye fjøset, som ble bygget fra 1. juli 1992 og til desember samme år. Til sammen kostet det 6 millioner kroner. Inne i fjøset ble det plass til 120-130 dyr , hvorav 40 var melkekuer. Skaugum gård har nemlig en årlig melkekvote på 200.000 liter melk, og er med det Askers største melke-leverandør. Det gamle fjøset ble til lager, etter innflytningen i det nye fjøset.

Slottet inne i Oslo, har som alle vet blitt oppusset de siste årene. Og etter at arbeidet var ferdig begynte spekulasjonene om Kong Harald og Dronning Sonja skulle flytte fra gården Skaugum og inn på Slottet. Men vår konge og dronning ble boende på Skaugum, og kanskje kronprinsesse Märtha Louise eller kronprins Haakon flytter inn på Skaugum når en av de er nygifte.