Innledning

 

Jeg begynte med snowboard for cirka et år siden. Det var noe av det vanskeligste jeg hadde prøvd. Jeg begynte på et 2 dags kurs på Tryvann  Snowboard/ski skole, som jeg lærte mye av. Det første vi gjorde der var å gå cirka fire meter opp i en bakke og prøve å stå ned med en binding. Det ble et kaos. Litt senere etter at alle hadde greid det, tok vi en kort skiheis opp i en liten og bratt bakke. Da ble vi lært opp til å kjøre skrensving. Først skulle vi stå med fjeset mot bakken og bremse med hælene. Jeg prøvde å stå ned hele bakken uten å bremse men det kan jeg si at ikke var så veldig lurt. Jeg falt på grunn av en dump i snøen og falt og slo meg skikkelig i hofta. Senere lærte vi å stå med ryggen ned mot bakken og bremse med tærne. Det var mye mer vanskelig en den andre måten. Etter mange knall og fall hadde de fleste begynt å klare det. Vi ble også lært opp hvordan man skal falle. Man skal ta seg i mot med albuen og hendene, bare du ikke forstuer, brekker eller lander på nesa så er det bra nok.

 

Men etter det har jeg begynt å stå i større bakker som Tryvannskleiva, Middagsåsen og Ingjerkollen. De er de beste bakkene jeg vet om som ikke er så altfor langt unna. Hvis du skal begynne å stå på snowboard så ikke begynn i Tryvannskleiva! Det er to bakker der som kan være ganske røffe for nybegynnere. Den ene bakken er nesten bare rett ned, og den andre bakken har en heis som svinger 90 grader langt oppe i bakken. Hvis du faller av der kan du ikke bare kjøre ut av heisen og komme inn i løypa igjen. Da må du nok gå hele veien opp, eller vente en hel evighet på en ny som faller av. Og hvis du er så heldig at en annen faller av er det 1% sikkert at du klarer å få tak i den.

 

Men selv om jeg har blitt både gul og blå når jeg har stått på  snowboard synes jeg det er kjempe kult og det er derfor jeg valgte å skrive om dette.

 

Jeg  har funnet det meste av det jeg skriver om i snowboard bøker som jeg har funnet på biblioteket, internett og jeg har også sendt en e-mail til Olav Christensen som har skrevet en bok om snowboard.

 

 

Historie

 

Snowboard har sine røtter i surfebrett og skateboard, men det elste er surfebrettet. I 1777 kom en viss kaptein Cook til Hawaii. Han skrev ned lokalbefolkningens merkelige favorittsport i skipsjournalen. De ”fanget” bølgene med tømmer stokker som de surfet inn mot stranden med.

 Da surfingen ble etablert i California tidlig på 1900 tallet lagde de selvfølgelig noe bedre. En amerikaner hadde funnet opp et brett som var mye lettere og enklere å ha med seg til stranden.

 

 I 1950 ble skating populært i California, men når det kom til Norge (ca 1970) ble det ikke så godt tatt imot. 5 år senere ble det forbudt fordi myndighetene mente det. Men  12 år etter det igjen ble den loven opphevet. I mellom tiden var det bare lov til å skate på ramp og på bane ”hvis” du var medlem av en klubb.

 

Senere var det noen amerikanere som tok med seg surfebrettet opp i fjellet og det var da det begynte. Den første typen for snøbrett var snurferen. De var små og billige. De hadde ikke bindinger, men en snor fra tuppen. Snoren var ment for å holde seg fast og styre med.

 

Mange prøvde å lage fotstropper og til slutt klarte en det. Vintersurfbrettet til surfentusiasten Dimitrije Milovich hadde veldig lite til felles med snurfer’n. De var mye lengre og veldig dyre. De ble markedsført i 1975, men det første kom ut i snøen så tidlig som i 1969.

 

Winterboarden’s utvikling fortsetter. En mann ved navn Jake Burton Carpenter var en person som så svakhetene og mulighetene ved snurferen. Han lagde og konstruerte bindinger slik at det gikk an å hoppe mer kontrollert. Siden Jake Burton etablerte sitt selskap i 1977 har han hatt en viktig plass i snowboardsportens utvikling. En person med navnet Tom Sims har også vært veldig aktiv og oppfinnsom i de siste tjue årene. Han laget både Skateboard og surfebrett da han lanserte sitt første snowboard på midten av 1970-tallet. I 1977 begynte Sims å lage laminerte brett med trekjerne, og i 1981 vant han VM i slalåm med sine nye stålkanter.

 

Fram til midten av 80-årene var det ikke lov til å kjøre brett i de store skianleggene.

Siden veldig få hadde fått høre om dette ”uvesenet”, vanket det masse redsel og frykt fra myndighetene og ski og slalåmkjørerne. Dette resulterte i visse konflikter. Som mange pionersnowboardere vil huske, ble sportsnavnet ganske ofte skiftet til for eksempel skiboarding, tobogganing, monoboarding, boardskiing, snowsurfing, snurfing, snowballing- for å nevne en liten bit av variantene. En av de rare grunnene til at snowboarding ikke ble akseptert de første  som en selvstendig sport, var at den ble akseptert som en døgnflue. Folk mente at snowboard i sammenligning med skateboard var dette en sport som ville dø ut før den rakk å bli populær. Når noe annerledes kommer ut i løypa og utfordrer en etablert sport som skikjøring blir det bombesikkert litt bråk. Men jeg lurer på om hva er det som gjør snowboard så annerledes for de som går på ski. Snowboarding gir en herlig følelse av personlighet, frihet, at du er kul, nye tanker, artistri og fornøyelse. Snowboard byr etter min mening på noe ganske mye annet i forhold til skisportens normaliteter, og har mer spenning.

 

 

Brett og utstyr

 

Ski og skiutstyr har vært ute på markedet veldig lenge og vært gjennom en mangeårig tviklingsprosess, og blir nå produsert med høye krav til presisjon, ved hjelp av avanserte materialer og avansert teknologi. Snowboard designere/konstruktører har kunnet låne noen gode ideer fra skiprodusentene og skifabrikkene og har (selvfølgelig) løftet det et trinn høyere.

Jeg vil si at snowboard har blitt et hakk bedre rent teknologisk sett, ennskiindustriens produkter.

 

Snowboard og ski har noenlunde sammenlignbare konstruksjoner, med tre og skumkjerner, vertikal og horisontal laminering, karbon og kevlar forsterkninger, forskjellige flexpatenter, stålkanter, P-Tex såle(hardt plastmateriale) beskytter front og hale, og nå også noe som heter  mono-block construction som er en list av en meget sterk plastvariant som forsterker ytterkantene av selve kjernen.

 

Du kan få kjøpt et fjell med ulike snowboard- designet for alle typer slags kjøring og for alle slags typer kjørere.

En nybegynner føler seg nok ganske uvitende når han/hun ser den kolossale haugen av ulike snowboard-typer som er ute i butikkene, og kan veldig lett bli usikker på eget valg. Men selv om det kan virke som om denne enorme haugen får avgjørelsen til å bli vanskelig, så gjør det allikevel livet lettere.

Hvorfor? I dag kan man finne snowboard laget for vedkommendes høyde, vekt, kjørenivå, kjønn, foretrukket disiplin, hvordan den ser ut og hvor mye det koster.

 

Det eksisterer brett som er laget spesielt for halfpipe, eller for bakkekjøring, eller for frikjøring, løssnø, slalåm, storslalåm, ekstrem kjøring, for kvinner og enkelte barn. Som sagt så er det mange slags typer brett. Det lages også en type snowboard som har egenskaper som gjør det anvendelig for et par , tre disipliner- slik at man får større variasjon og mer valuta for pengene. Dette gjelder dem som ikke vil knytte seg til et bestemt felt innenfor sporten., og som heller ikke har så altfor lyst til å bruke store summer på å skaffe seg et brett.

 

Det eksisterer brett som er laget spesielt for halfpipe, eller for bakkekjøring, eller for frikjøring, løssnø, slalåm, storslalåm, ekstrem kjøring, for kvinner og enkelte barn. Som sagt så er det mange slags typer brett. Det lages også en type snowboard som har egenskaper som gjør det anvendelig for et par , tre disipliner- slik at man får større variasjon og mer valuta for pengene. Dette gjelder dem som ikke vil knytte seg til et bestemt felt innenfor sporten., og som heller ikke har så altfor lyst til å bruke store summer på å skaffe seg et brett.

 

 

Triks

 

Triks på snowboard er noe du kan ta på hopp, dumper eller bakker, men selv om hoppet er fint og stort er det ikke så sikkert at du klarer å lande på beina. Før du hopper, må du alltid forsikre deg om at stedet er forsvarlig, både med hensyn til hoppet og landingen. Det er veldig viktig at du lander i helning, slik at presset på knærne og kroppen generelt blir svakest som det er mulig. Se for eksempel på de andre som hopper (hvis det er noen profesjonelle der. ”Bare da”.) Hvis ikke så…….

 

1. Finner et hopp, tar god fart.

2. Bøyer knærne.

3. Satser med det bakerste beinet sånn at halen får et kick på hoppkanten. Blikket må være i den retningen du skal lande.

4. Trekker deg sammen og …..

5. Nyter utsikten, men ikke glem at du er i lufta.

6-7. Langer ut beina, ha en liten bøy i knærne, og demp landingen med å svikte litt med beina. Ikke for mye for da tryner du.

8. Når du har landet og fått tilbake balansen kjører du ned en liten stund før du flater ut og tar av deg luen/hjelmen og sier ”YES!” Men hvis du er så uheldig og faller så reiser du deg opp igjen og prøver på nytt.

 

De fleste skadene som kommer fra et snowboard er forstuete håndledd og fingre, moste hofter, forstrekte muskler, blåmerker og hodepine. Hvis du syns dette gjør veldig er den lureste måten på å unngå det å vise hensyn i bakken, ikke tøffe deg altfor mye for han/hun som står lenger opp i bakken, ikke prøv deg på de største hoppene først. Ta heller noen mindre først. Du burde heller ikke prøve å kjøre ned en bakke hvor det er et skilt som det står Kun eksperter på, hvis du er nybegynner. For det er ikke så veldig lurt. Du kan faktisk slå deg på snowboard bare så du vet det. Det vet jeg alle fall.

 

Det fins mange triks på snowboard. Særlig grabber. En grabb er at du hopper opp og tar på brettet, og lander selvfølgelig. Det fins en type triks som man skal snurre så og så mange ganger. De heter 180,360,540,720 osv……… Trikset du tar når du hopper kommer an på hvor mange grader du snurrer rundt. På dette trikset må du også lande.

 Det går jo ikke an å si: Ha! Jeg tok 360 med fall! Det ville jo bare vært idiotisk.

 

Vel så er det grabbene. Som sagt så fins det veldig mange grabber og her er noen få stykker av dem…..

 

ROASTBEEF er en grabb som du tar på  hælkanten mellom på fremsiden av det bakerste beinet med bakerste arm.

 

MUTE NOSEBONE er en grabb som du tar med fremste arm på tåkanten mellom beina, mens du Strekker ut det fremste beinet.

 

STALEFISH er en grabb hvor du tar på hælkanten mellom beina med bakerste armen på baksiden av bakre beinet.

 

INDY er den vanligste grabben som blir gjort. Du tar den bakerste armen på tåkant mellom føttene.

 

TAILGRAB er en grabb hvor du tar bakerste arm på halen til brettet.

 

FRONTSIDE NOSEBONE er en grabb hvor du tar bakerste arm på tåkanten mellom beina, mens du strekker ut det fremste beinet.

 

BACKSIDE AIR er en grabb hvor du tar ved fremste fot på hælkanten med fremste arm.

 

METHOD er en grabb hvor du tar fremste arm ved fremste fot på hælkanten, som på Backside air Men tweek brettet slik at såla kommer opp og rett mot fartsrekningen.

 

MELLONCOLLY er en grabb hvor du tar på hælkanten mellom beina med fremste arm. Strekk ut det fremste beinet.

 

MUTE STIFFY er en grabb hvor du tar ved tåkanten på det bakerste beinet med fremste arm.

 

 

Hvordan man står/svinger på hælkant

 

1. Stå på hælkanten.    

2. Legg vekten på det fremste beinet, og skli skrått(traverser) over løypa. Ha synet i veien.

3. Brems farten med å skrense, eller svinge oppover.

4. Snu synet og kroppen din i retningen du skal kjøre, og legg vekten på den bakerste foten som snart blir den fremste.

5. Traverser tilbake overbakken.

6. Sving opp på skjæret eller skrens ned farten.

 

Dette burde du som nybegynner gjenta og gjøre flere ganger til du føler at du har kontroll.

 

 

Hvordan man står/svinger på tåkant

 

1.      Stå på tåkanten.

2.      Hold ryggen rett og knærne svakt bøyd mot hverandre.

3.      Brems farten ved å skrense eller svinge.

4.      Vend synet og overkroppen og legg tyngden på bakerste fot.

5.      Traverser tilbake.

6.      Demp farten ved skrens eller skjær.

 

 

Dette burde du alltid ha med deg hvis du skal ut i bakken

 

BOBLEBUKSE OG JAKKE er altid veldig smart å ha med. Jakken burde være god og varm, men den må jo også puste. For hvis ikke blir det ganske hett og så veldig kaldt. Det samme gjelder buksen. Ta’re med.

 

ULLUNDERTØY er også bra å ha med i fjellet. Å kle seg riktig innebærer å velge riktige plagg fra innerst til ytterst. Det er ugunstig å bruke bomullsplagg av type t-skjorte eller collage genser mot kroppen. Ull er unikt når det holder deg varm selv om du er fuktig. På lik linje med spesialprodukter gir det også en tolags effekt, der det innerste laget transporterer fuktigheten bort fra kroppen og inn i det ytterste laget. Anbefales av meg på det mest varmeste. Få’re på.

 

Har du ikke LUE så er du tjukk i hue. Hodet slipper ut veldig mye varme og fuktighet som kjøler deg ned etter hvert når du har settet deg ned og tatt en pause. Aldri legg fra deg lua selv om det er varmt ute. Plutselig blir det nedbør mens du sitter i stolheisen som har stoppet. Få’n på huet.

 

SOKKER er til for å holde beina varme. Glem bomullssokker. To par utenpå hverandre er heller ikke så lurt. Velg sokker av ull eller spesialmateriale, som er passe tykke og varme for forholdene. Ta de på føttene.

 

VOTTER ELLER HANSKER er nesten det viktigste av alle tingene du burde ha med deg når du skal kjøre snowboard bortsett fra snowboardet selv. Du blir helt blåbær på hendene hvis du kjører uten. Sats på god snowboard kvalitet. På innsiden av hansken/votten er det viktig at du har et sterkt materiale, f.eks. kevlar. Sømmene bør være slik plassert at de ikke blir slitt ut så lett. Foret inni votten/hansken burde være løst eller sitte godt fast i innsiden.

Votter burde ha snølås selv om de er veldig lange eller veldig korte. Du burde bruke votter i stedet for hansker når det er virkelig kaldt. Putt de i sekken.

 

SLALÅMBRILLER er noe burde du ha hvis du ikke skal kjøre i blinde. For å ikke få helt snøfjes burde du huske og ta med slalåmbriller. Du burde velge noen med bredt synsfelt. Det finnes mange ulike glass for forskjellige sol/ikke sol dager. Det er også noen slalåmbriller du kan skifte glasset på. Doble glass =mindre dugging. Ta de med.

 

SOLBRILLER burde du bruke på de mest solrike og de varmeste dagene i stedet for slalåmbriller. Hvis du skal bruke solbriller i bakken så følg mitt råd: Ikke bruk for store solbriller som faller av eller som ikke hjelper mot sidene av øynene. Ta de på.

 

LEASH er det stoff festet som de fleste har rundt det fremste beinet som henger og slenger når du kjører med en binding på i heisen som er så irriterende. Det er få snowboardere som forstår hvorfor den er der, men jeg har hørt at den er til for at brettet ikke skal stikke av når du tar det av deg i bakken for å ta ut snøen i skoen eller noe sånt. Fest’n på brettet.

 

HJELM  er den eneste beskyttelsen som de aller fleste (proffe) ikke bruker. Den beskytter hodet og er veldig nyttig i et missforsøkt  hopp. Særlig barn burde bruke hjelmer, de som er litt ”fysisk” bløte i hodet. I Norges Cup er hjelm påbudt. Hiv’n i bilen.

 

NOE VARMT Å DRIKKE er det beste du kan få når det er skikkelig kaldt.

Toddy, kakao, saft og kanskje te hvis du liker det gjør en kald dag god. Hiv det i en termos og putt den i sekken.

 

SITTEUNDERLAG burde du ha med i all slags vær. Regn eller ikke, du blir kald og våt. Stapp det i sekken.

 

PENGER tar du med hvis du vil. Kanskje du får lyst på litt brus eller noe snop så putt det i lommeboka, men gjem lommeboka godt så ikke hvem som helst kan ta den.

 

FAR, MOR, KJÆRESTEN ELLER EN GOD VENN er alltid godt å ha med når man brekker beinet i et stygt fall. Bedre å kjøre sammen med noen en alene.

 

MOBILTELEFON burde du ha med hvis du kjører alene i en stor bakke. Faller du så faller du og det kan ta lang tid før noen stopper og spør om det går bra.

 

EKSTRA PAR SOKKER trenger du hvis du skulle være så uheldig som jeg var en gang å plumpe i en stor, snøkamuflert og iskald dam. Du vet aldri så stapp et par i sekken.

 

SEKKEN må man ha selvfølgelig hvis man skal ha med alt sammen bortsett fra far eller mor eller kjærsten eller en god venn eller hjelm eller leash eller solbriller/slalåmbriller eller votter/hansker eller ullundertøy eller ekstra sokker eller boble jakke og bukse eller sokker eller lue eller osv……… Den burde være stor og rik av plass hvis du skal ha med det meste.

 

 

Snowboardets framtid

 

Snowboardprodusentene fortsetter å produsere nye typer snowboard og nye ting kommer opp i tankene på folk, Kjørerne bryter grensene og prøver hele tiden på noe de ikke har gjort/klart før. En ting er klart…….. snowboardet utvikler seg. Snowboarding er for en liten stund siden blitt beregnet som en OL-gren. Jeg håper skianleggene som fortsatt ikke tillater snowboarding blir påvirket av dette sånn at det kan bli lov til å kjøre der. Snowboard er i dag en veldig god forretning. De fleste har det og de aller fleste har prøvd det og mange kjøper det akkurat nå.

 

Snowboard er også et av hovedområdene i vintersportsindustrien. Men hvordan ser fremtiden ut for snowboardet? Alle analyser og statistikker viser at snowboardet vil fortsette å vokse, men hva synes industrien om det? Martin Robinson er importør av mange ledende merker i England. Han er av en type som skjønner litt av hva som er i vente til de som driver med snowboard. Han har sagt ”Det går aldri en dag uten at vi hører om alt som forandrer eller utvikler seg i den verdenen vi lever i, og fritidsaktivitetene er intet unntak. På slutten av 80-årene og i starten av 90-årene så vi nødvendighetene av mange nye, utfordrende utendørsaktiviteter. Snowboarding er en av sportene som ligger i front i denne revolusjonen, og er uten tvil den mest voksende vintersporten i verden. I de senere årene har vi sett en enorm framgang innenfor utstyrteknologi, klesdesign og utvikling av progressive og rolige, flytende kjørestiler. Snowboard appellerer i dag til alle slags mennesker. Flere og flere unge begynner med snowboarding, samtidig som mange andre hopper over fra andre sporter.

Vi får en snowboardkultur, med klare trender og bånd til både musikk og motebransjen. I løpet av de neste årene vil vi uten tvil få se en reduksjon i antallet brett og utstyrsprodusenter, men denne utviklingen er ikke spesiell for snowboarding. Nå som snowboarding er blitt en OL-gren, vil sporten uten tvil få enda mer PR og oppmerksomhet. Men det er også verdt å nevne at mange gamle entusiaster er skeptiske til det helkommersielle OL-sirkuset. De ser heller på snowboarding som en individuell , kreativ og skapende idrett som utøves i naturlige omgivelser.

 

Uansett: "Kjør ofte, kjør mye, kjør bra og ha det gøy med brettet ditt!”

 

 

Kilder

 

Jeg har fått mye av dette i 2 bøker som jeg har leid på biblioteket nede i Ås. Den ene heter ”Snowboard”, og den andre heter ”Snowboarding”. Den første er skrevet av Lars Eriksen og den andre er skrevet og laget av Jonno Gibbins men oversatt til Norsk av Thomas Nordby.

 

Jeg har også fått stoff fra www.playboard.no