Hvorfor jeg skrev om søvn

Jeg skrev om søvn fordi jeg syntes det var et spennende tema. Jeg syntes det var interessant å finne ut om hvorfor vi sover, søvnsykdommer, hvorfor vi drømmer og resten av det jeg skrev i denne oppgaven.

 

 

DRØMMER

 

Å forstå drømmer:

Det beste verktøyet for å forstå sine drømmer er å skrive de ned med først og fremst stikkord. Hvis man skriver ned stikkord får man mer informasjon med, siden minnet etter drømmene er sterkest med en gang man våkner. Deretter kan man skrive ut av stikkordene. Dette kan man gjøre i for eksempel en dagbok. En teknikk er å spørre seg selv:

 

- Hva gjør man i drømmen?

- Hva var det viktigste i drømmen?

- Hva var sammenhengen mellom livet i drømmen og ditt daglige liv?

 

Den letteste måten er å bruke presens når du skriver om drømmen.

 

Ca. 80 % av drømmene er om personer. Når man drømmer om noen man kjenner, har sett på TV eller lignende, har man som oftest ikke drømt om han/hun, han/hun viser en side om deg selv, eller at det fins et symbol i personen som er et symbol for en annen.

 

Her er noen forskjellige betydinger for symboler:

 

Blomster:

Blomster kan si noe om din personlighet. Man burde gjøre ting man vil gjøre hvis man drømmer om at man plukker blomster. Blomster kan bety kjærlighet, men også død. Hvis blomstene er døde kan det bety at et forhold blir avsluttet, eller død.

 

Isbjørn:

Hvis man drømmer om en isbjørn betyr det at noe vil forbedre seg.

 

Narkoman:

Drømmer man om en narkoman, eller at man er en narkoman, bør man få orden på livet sitt, og tenke mer positivt.

 

Ridder:

Er man i en drøm og ser en ridder, betyr det beskyttelse og sikkerhet.

 

Strand:

Hvis man jobber på en strand i drømmen, kan det bety at man får seg en jobb eller at et prosjekt vil dukke opp som tar lang tid og krever mye jobb og innsats. Hvis man slapper av på en strand betyr det hva familien betyr for deg. Hvis man siler sand mellom tærne eller fingrene, vil det si at man kaster bort tiden på noe viktig man heller skulle ha gjort, eller at man har dårlig tid med noe viktig.

 

Voodoodukke:

Hvis en voodoodukke dukker opp i drømmen, betyr det at man må vende fra lureriet som en venn eller en du kjenner driver med.

 

Ås:

En ås i drømmen betyr at du har vanskeligheter med ting, eller at du har et tungt ansvar for noe.

 

Betydningene for disse symbolene er bare noe vi tror, men de er ganske sikre.

 

 

Mareritt

Mareritt er helt normalt. Mareritt er en type søvn der man drømmer om noe ekkelt eller skummelt. Grunnen til mareritt er spor etter en vond opplevelse. Det kan også være en tanke om noe man ikke vil skal skje. Drømmer man at noen man kjenner dør, er det da en man setter stor pris på. I en ganske vanlig drøm, er de vanligste grunnene til mareritt:

 

- At det er bråk når du sover.

- At man prøver å løse et uløst problem.

- At det kan være en vond opplevelse man ikke har kommet over.

- At man tenker for mye på hvordan man vil ha det i forhold hvordan man har det.

- At man straffer seg selv for noe man har gjort.

- At man bruker energien sin på andre ting enn det man burde bruke den på.

- At man har spist for mye før man legger seg.

- At man har tatt narkotika.

 

Dette kan man gjøre for å hindre mareritt:

 

- Hvis man for eksempel blir jaget av et monster, spør monsteret om forskjellige ting.

- Bruk ørepropper.

- Ikke spis eller drikk for mye før man legger seg.

 

Drømmer er forskjellige hendelser fra dagen, som er blandet. Det pleier som regel å være urealistiske drømmer vi drømmer, det er fordi hjernen ikke vet helt hva den skal trekke fram og blande til en drøm.

Drømmer er en viktig kilde for: advarsler, visdom, spørsmål, og sist men ikke minst vår egen utvikling. Drømmer gir oss masse! For eksempel ideer, forståelse og trøst.

 

Drømmer i vikingtida

Drømmene var veldig viktig for viktingene. De som ikke drømte, trodde vikingene det var noe galt med. Vikingene trodde det fantes to kanaler i drømmen: den ene kanalen gikk til den overnaturlige verden, og den andre førte til de dødes verden. I de dødes verden kunne noen som var død komme og fortelle noe. Hvis de hadde drømt en merkelig drøm gikk de vanligvis til en drømmetyder for å tyde drømmen. Her er et utdrag fra ”SNORRE”, som handler om Dronning Ragnhilds drøm:

 

”Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var en klok kvinne. En gang drømte hun at hun syntes hun sto ute i hagen sin og tok en torn ut av serken. Og mens hun sto og holdt på tornen, vokste den slik at den ble en lang tein, og den ene enden nådde jorden og ble straks rotfast, og like etter var den andre enden av treet høyt oppe i luften; så syntes hun treet var så stort at hun nesten ikke kunne se toppen på det, og det var et under så tykt som det var; nederste delen av treet var rød som blod, og treleggen oppover var farger og grønn, men oppe i greinene var det snehvitt; det var mange store greiner på treet, noen langt oppe og noen langt nede, og greinene var så store at hun syntes de bredde seg over hele Norge og enda lenger.”

 

 

SØVN

 

REM-søvn

I en av fasene i løpet av søvnen bruker vi REM-søvn. REM står for ”Rapid Eye Movements” som betyr på norsk ”hurtige øyebevegelser”. REM-søvnen kommer etter ca. 80 minutters søvn. I de første 5-10 minuttene med REM-søvn handler drømmene vanligvis om dagens uløste problemer. Under REM-søvnen ligger man helt stille, men hender og føtter kan gjøre små bråe bevegelser. REM-søvnen er grunnen til at vi husker hva vi har drømt. Et vanlig menneske drømmer 3-4 ganger REM-søvn i løpet av en natt med varighet på ca. 90 minutter.

 

Hvorfor må vi sove?

Hvis man ikke sover en ordentlig søvn kan det gå ut over deg selv når du er våken. Man klarer ikke det beste man kan når man jobber, smertene blir vondere, problemer blir verre, man mister mye av humøret, man får vondt i hodet, orker mindre fysisk o.s.v… Dette skjer fordi du ikke får nok energi til å hindre disse problemene. På vår alder skal man sove minst 9 timer, voksne burde sove i minst 6-7 timer, barn som er fra 10 og nedover burde sove i minst 11 timer, og babyer burde sove enda lengre om natta for å hindre disse problemene.  

 

Dette kan du gjøre for å hindre disse problemene:

 

- Legg deg tidlig nok for å oppnå den minimum lengde på søvnen.

- Legg deg og stå opp til omtrent samme tid.

- Sov til du er utvilt, men ikke lenger.

- Ikke drikk coladrikker, kaffe, te eller narkotika før du legger deg.

- Unngå sovemidler.

- Ikke drikk alkohol for å sove.

- Ikke vær sulten når du legger deg, men heller ikke mett.

- Sørg for at rommet er mørkt og at det er stille når du legger deg.

- Få deg litt mosjon om morgenen, men ikke før du legger deg.

- Sørg for at det er en passelig temperatur i rommet du skal sove i, under 21grader.

- Ikke tenk på problemer når du legger deg.

 

Sengen er der for søvn

Det som ofte skjer om kvelden er at man ikke vil legge seg, man bare presser seg til å være våken mer enn det kroppen vil. Så man burde egentlig bare høre på hva kroppen vil. Husk på at det er når man sover man vokser. Når man tar med problemer til sengs, lærer kroppen at det er det man skal gjøre i sengen. Hvis man følger det rådet, sovner man garantert fortere. Hvis det skjer noe neste dag som du gleder deg veldig mye til, kan det også være en grunn til at du ikke får sove, det er helt normalt. Det som er lurt er da å tenke på noe helt annet, stå opp og se på TV eller les en bok. Hvis ingen av rådene fungerer, kan man bruke sovemidler.  

 

Noen sove-råd

Som sagt er søvnen den beste energikilden. Derfor er det viktig å sove om natten.

 

Her er noen tips og råd om hvordan man kan få sove hvis det er vanskelig:

- Masser føttene eller ta et fotbad.

- Ikke vær kald på føttene.

- Ta en varm dusj eller et varmt bad før du legger deg.

- Få noen til å massere rygg, nakke og skuldre.

- Ta en kopp varm melk med honning eller kakao.

- Ha en varmeflaske under nakken eller en ekstra pute.

- Spray litt avslappende parfyme på puta.

- Sørg for stillhet.

 

Hvis ingen av disse hjelpemidlene hjelper, oppsøk en lege for å finne ut om du har en søvnsykdom.

 

Hjernehalvdelene våre

Vi har to hjernehalvdeler. Når vi er våkne, bruker vi venstre halvdel, som er den logiske. Når vi ligger i dyp søvn, brukes høyre halvdel. Når vi drømmer, bruker vi begge hjernehalvdelene samtidig.

 

Søvnsykdommer

Noen våkner ofte, andre våkner aldri. Noen får ikke sove, andre sovner uventet. Det finnes mange søvnsykdommer, faktisk 90! Mange som er plaget, får vanligvis hjelp med disse problemene. Men noen lever videre med det, fordi de ikke søker hjelp, uheldigvis. Det er faktisk 19 % av Norges befolkning som har søvnsykdommer.

 

Søvngjenger

Søvngjenger er en søvnsykdom. Hvis man har søvngjenger, går man i søvne. Barn under 14 år er den vanligste alderen for søvngjenger, faktisk 15-20% i denne alderen går i søvne om natten. Befinner man seg denne alderen er det ikke noe galt, søvngjengeriet går vanligvis over av seg selv når man har passert denne alderen. Er man over 14 år bør man søke lege, hvis man er voksen og går i søvne, er det høyst nødvendig å oppsøke lege. De voksne som har dette problemet sliter med personligheten.

 

For at det skal være trygt å ha søvngjenger, bør man sove i 1. etasje, møbler som kan føre til skade, må fjernes. De som har søvngjenger går som regel i retning av lyset, så sørg for at rommet er mørkt for å unngå søvngjengeri.     

 

Narkolepsi

Narkolepsi er en annen søvnsykdom. Når man har narkolepsi sovner man helt uventet. Denne sykdommen kan føre til problemer som jeg tidligere har fortalt om.                                                   

 

Hvert menneske har en ”tidsklokke”. Tidsklokka bestemmer når du skal være våken, når du skal sove og når du skal drømme. Denne tidsklokka blir styrt av et stoff i hjernen som heter hypotalamus. Narkoleptikere har mindre av dette stoffet. Derfor går deres ”tidsklokke” i surr.

 

Narkolepsi er sjelden sykdom. De som har narkolepsi

er som oftest mellom 5 og 25 år. Har man narkolepsi

før man er 5 år eller etter man er 50 år er det veldig

sjeldent. Narkolepsi er en fullt mulig arvelig sykdom.

 

Alle sover

Alle har forskjellige lengder på søvnen. Barn sover ca. 10 timer, voksne sover ca. 7,5 timer, Napoleon sov i ca. 4 timer, og Thomas Edison ca. 2 timer i døgnet. Her er det en oversikt over noen dyr som lever på land sin søvnlengde i døgnet:

 

Flaggermusa = ca. 20 timer.

Katten = ca. 12,5 timer

Rotter = ca. 13 timer.

Hest = ca. 3 timer.

Giraffen = ca. 4,5 timer.

 

Giraff, elefant og hest sover stående med hodet hengende ned eller liggende. Gnagere sover i huler eller garnnøster. Flaggermus sover med beina klistra i taket og hodet ned. Store aper sover i løvhauger. Fugler sover med hodet under den ene vingen, sittende. Noen fugler som for eksempel ender, sover med det ene øyet åpent. Når disse typer fugler sover i flokk, har de fuglene som sitter ytterst et øye åpent for å vokte farer. Fugler har også REM-søvn. Søvn er livsviktig for dyr! Får dem ikke sove, kan dem dø!

 

Søvnen i havet

Nesten alle dyr som bor i havet, sover på ulike måter. Selen og oteren sover på ryggen i vannet mens de puster med nesa og det ene øye åpent mens de svømmer med den finnen som er dypest i vannet for å holde seg flytende. Når de drømmer har de hodet under vann. Sel og oter sover ca. 6 timer og drømmer ca. 1,5 timer i døgnet.

 

Delfiner og hvaler sover med en hjernehalvdel omgangen. Den andre hjernehalvdelen er halvvåken. Delfiner sover ofte i flokk. Når de sover i flokk skifter de hver time motsatt side av hva resten av flokken gjør. Da har de det ene øyet åpent for å se hvor kompisene er. De sover ca. 10 timer i døgnet. Fisk og slanger ligger helt urørlige med begge øyne lukket.

 

Avslutning

Jeg lærte veldig mye av dette. Jeg lærte for eksempel alt stoffet jeg skrev om. Jeg skjønte også hvor viktig det er at jeg starter med en gang, for det fikk jeg litt problemer med. Min arbeidsmåte var liksom å begynne sent, det var ikke lurt. Men jeg ble ferdig innen fristen og det er fornøyd med. Dette stoffet er hentet fra en bok, internett og TV. Jeg syntes det var veldig gøy å skrive denne oppgaven, og håper vi kan skrive en slik oppgave en gang til!