Spiseforstyrrelser

Fordypning i spisefortyrrelser.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2005.04.20

Innhold

 

1. Forord

2. Generelt om spiseforstyrrelser

3. Anorexia

4. Bulimi

5. Tvangsspising

6. Etterord

7. Kilder

 


<bilde>

FORORD

 

Jeg har valgt å skrive om spiseforstyrrelser. Det er fordi det virker veldig interessant og fordi jeg egentlig vet veldig lite om det. Det er egentlig ganske mange i Norge og verden som lider av denne type sykdom. Størsteparten av de ofrene er jenter i ungdomsårene. Det jeg lurer på er hva som kjennetegner de forskjellige typene av spiseforstyrrelser og hva som kan skje med noen som får spiseforstyrrelser ( annet enn at de blir underernært ). Noe jeg også lurer litt på er hvordan man kan bli kvitt en slik sykdom og om det er mulig å bli helt frisk.

 

Jeg har tenkt til å skrive en del generelt om spiseforstyrrelser. Om hva en spiseforstyrrelse er, hva som skjer med en som lider av det, hva som kjennetegner en som har sykdommen osv. Jeg har tenkt å bruke mest Internett til å finne stoff, men også naturfagboka. Det står ikke så veldig mye om spiseforstyrrelser i boka, og på Internett er det mange legesider med nok fakta.

 

SPISEFORSTYRRELSER

 

Mange tror at spiseforstyrrelser er noe som handler om å spise veldig lite, eller bare kaste opp alt man spiser. Det er ikke helt riktig. Det handler om mer enn som så! En spiseforstyrrelse er en psykisk lidelse som oftest utløses hvis en person har et problem som er vanskelig å løse. Det kan være problemer med familie og venner, eller et stort ønske om å se ut som de tynne kvinnene på catwalken, som er forbilder for veldig mange tenåringsjenter.

 

<bilde>

Spiseforstyrrelser starter med at en er veldig opptatt av kropp, mat og vekt. Flertallet av folk som lider av spiseforstyrrelser er jenter, flest mellom 12 og 25 år.

 

I Norge i dag er det antatt å være litt over 240 000 mennesker som lider av spiseforstyrrelser i en mer eller mindre alvorlig grad. Det finnes flere forskjellige typer spiseforstyrrelser. De deles inn i tre hovedgrupper: Anorexia, bulimi og tvangsspising.

 

<bilde>


 

Fysiske tegn på at noen lider av spiseforstyrrelse er at man blir tynnere, blir fort og ofte svimmel eller besvimer, mister menstruasjonen, blir trett og orker lite, vondt i magen og får metthetsfølelse fort. Det er også vanlig å få dårlig blodsirkulasjon, slik at man blir kald på hender og føtter og sår gror svært sakte. Håret på hodet blir ofte flatt og seg livløst ut, og kinnene blir ofte hovne.

 

<bilde>
Det er veldig vanlig at de veier seg ofte, overtrener og leser om slanking i blader og bøker. Mange får søvnvansker og blir veldig irritable, og ikke minst trekker seg tilbake i sosiale sammenhenger og spiser ofte alene. Å skjære mat i små biter, flytte den omkring på tallerkenen og pirke i den er ganske vanlig for de som lider av spiseforstyrrelser, og å gjemme mat i servietter, lommer og lignende er også et godt brukt ”triks” for å ikke bli oppdaget. Under eller rett etter måltidet pleier mange å gå inn på badet eller rommet å skru på musikk eller kranen for at ingen skal høre lydene når han/hun kaster opp maten.

 

Spiseforstyrrelser behandles på forskjellige måter, etter som hvordan type spiseforstyrrelse en lider av og hvor ille det er. De som lider av sterk undervekt blir ofte lagt inn på sykehus for behandling, slik at de får opp vekten til et overlevbart nivå. For pasienter som ikke innser at de har et problem er vanligvis psykologhjelp og/eller tvangsforing det som hjelper. De trenger å innse at man ikke trenger å være tynn for å bli akseptert. Hos psykologen kan samtaleterapi, gruppeterapi og kostveiledning være til god hjelp mot å bli frisk. Noen er så syke at de må bli tvangsinnlagt på psykiatriske klinikk. Å bli frisk igjen etter å ha hatt spiseforstyrrelse kan ta lang tid. Det er ikke bare å legge på seg igjen for å bli frisk. Man må også bli frisk i tankene, altså å få et normalt forhold til mat og akseptere kroppen sin som den er. Noen vil aldri bli helt frisk, og må derfor leve hele livet sitt med et problematisk forhold til mat. De fleste greier å spise normalt og holde en normal og sunn kropp, men sjansen for tilbakefall er ganske stor, og det skal lite til!

 

ANOREXIA NEVROSA

 

<bilde>
Anorexia nevrosa ( også kalt anoreksi ) ble beskrevet for første gang i 1968 av engelske leger. Spiseforstyrrelsen har vært lærestoff for medisinske studenter i omtrent 100 år. I de senere årene er kjennskapen til sykdommen blitt større og anoreksi og bulimi omtales mye i litteratur og media. Ofrene for slike forstyrrelser har blitt større, men også hjelpen er blitt lettere å få med årene.

 

10% av alle som har spiseforstyrrelser lider av anorexia. 95% av alle som lider av det er jenter i tenårene. De som lider av denne sykdommen er ekstremt opptatte av å gå ned i vekt, og er veldig redde for å legge på seg selv om de lider av undervekt. Det vil si at de begrenser inntak av mat, og har streng kontroll over hva de spiser og hvor mye ( en liten del av de som lider av anorexia kaster opp maten når de har spist ). De får ofte et slags kick, slik at de plutselig spiser masse. De forbrenner ofte flere kalorier enn de får i seg, ved å trene veldig hardt. Anorektikere begynner oftest å sulte for å gå ned i vekt, men opplever at de mister kontrollen og rett og slett ikke greier å spise. Det gjør at de får et forvrengt selvbilde. De blir tynnere, men ser på seg selv som tykke og store. Mange blir altfor tynne, fordi de ikke greier å ta til seg næring. Hvis dette pågår over alt for lang tid kan man dø av det, rett og slett fordi man får i seg for lite næring. Anorektikere har ofte lyst på mat uten å være sultne, men tror at de har kontroll over seg selv fordi de kan la være å spise når de vil. Mange sulter med vilje, bare for å få oppmerksomhet av andre, eller for å prøve å glemme at de har menneskelige behov.

 

Det finnes to forskjellige typer anoreksi. Bulimisk type og ikke-bulimisk (restriktiv type). Bulimisk anoreksi går ut på at man har noen episoder med overspising, og kaster opp hvis man føler at man har spist for mye. Mange driver overdreven trening for å forbrenne kalorier. Ikke-bulimisk anoreksi vil si at man ikke har gjentatte overspisinger, og holder som regel på maten.

 

En del av anorektikerne mister kontrollen over matinntaket etter hvert, og noen går over til å få bulimi eller overspising. Det er spesielt for de som går for raskt opp i vekt etter undervekt, eller for de som ikke får hjelp.

 

Årsaken til at folk rammes av anoreksi kan være store problemer på familiefronten, i vennegjengen eller på grunn av slankepress.

 

<bilde>
BULIMIA NEVROSA

 

Bulimia nevrosa er mest kjent for navnet bulimi. De som lider av bulimi spiser masse, for så å rense kroppen for all mat. De renser seg for mat for å hindre vektøkning. Noen bruker avføringsmiddel for å få ut all maten, men det mest vanlige er rett og slett å putte fingeren i halsen for å få alt opp samme veien som det kom i magen, men noen kaster også opp naturlig pga overspising. Overspising vil si å spise mer mat enn normalt på kort tid, og miste kontrollen over mengden og få en følelse av at man ikke greier å stoppe å spise. Det er vanlig å spise alt fra en brødskive, til å sitte ved matbordet i flere timer å bare spise og spise. De kan få et slags spisekick flere ganger om dagen, slik at de bare må ha mat. Det er fordi de får i seg for lite mat (fordi de kaster opp alt de har spist), og får derfor plutselig akutt behov for mat. De spiser for å døyve sult. For mange er renselsen en skam, mens for andre er det en lettelse å få ut alle ”problemene” Selvfølelsen til de som lider av bulimi er veldig knyttet til kroppens utseende og vekt. De er opptatte av modellene og ønsker veldig ofte å se ut som dem. De fleste som har bulimi ser normalvektige ut, noe som kommer av måten de ”spiser” på.

 

Årsaker til at folk rammes av bulimi er ofte at det er store forandringer i livet. De fleste som har bulimi er i aldersgruppen 15-25 år. De fleste som lider av denne sykdommen er i slutten av tenårene, da det ofte er store forandringer i mange sine liv. Når personen får spisekick tenker han/hun bare på maten, og glemmer hverdagens problemer.

 

<bilde>
TVANGSSPISING

 

Denne spiseforstyrrelsen går ut på å spise masse, og ikke kaste opp etterpå. Dette fører veldig ofte til overvekt og fedme. Tvangsspising er en tredje spiseforstyrrelse, som først fikk navnet sitt i løpet av de siste årene. Denne sykdommen går ut på omtrent det samme som bulimi, bare at de som lider av den ikke kaster opp etter spising.

 

Tvangsspiseren holder som sagt maten i kroppen. Han/hun spiser mye på kort tid, oftest mat med mye fett og mange kalorier. Noen spiser litt så å si hele dagen. De får i seg mer enn kroppen greier å forbrenne. I perioder hender det han tvangsspiseren faster for å prøve å holde vekten nede. Noen av de som lider av denne sykdommen greier å holde en jevn vekt, mens andre går ned eller opp i vekt. I løpet av noen måneder kan han/hun gå opp/ned 30-40 kg. Noen starter med å få tvangsspising, som etter hvert går over til anoreksi eller bulimi. Det er fordi de oppdager at de legger på seg, eller føler at de mister kontrollen over inntaket av mat. Derfor prøver de å holde vekten nede, noe som etter hvert ofte fører til undervekt ( ved at de altså får anoreksi eller bulimi).

 

<bilde>

En som lider av tvangsspising…

…spiser raskere enn normalt.

…spiser ofte alt for mye, slik at han/hun blir ubehagelig mett

…spiser uten å være sulten.

…spiser mye utenom måltidene.

…spiser alene fordi han/hun føler seg brydd overfor hvor mye han/hun spiser.

…blir ofte deprimert etter måltider, pga. at han/hun spiser unormalt mye.

 

 

AVSLUTNING

 

Jeg syns det var veldig interessant å lære mer om spiseforstyrrelser. Jeg lærte veldig mye om det ved å skrive denne oppgaven. Jeg visste f.eks. ikke at det var så mange som lider av spiseforstyrrelser i Norge. Jeg hadde hørt om anoreksi og bulimi, men nå vet jeg mye mer om hver type. Jeg vet også hva som er forskjellen på de, og i tillegg vet jeg en del om tvangsspising som jeg ikke visste at var en spiseforstyrrelse.

 

Jeg syns jeg greide å følge planen, slik at oppgava ble omtrent som planlagt. Jeg brukte litt av stoffet som står i Naturfagboka ( det sto jo ikke så mye om dette emnet der). Jeg brukte Internett mest. Der fant jeg omtrent alt jeg trengte. Jeg fant artikler om de forskjellige typene spiseforstyrrelser på forskjellige legesider, og brukte også sider om helse og kost til hjelp. Jeg syns resultatet ble bra!

 

 

KILDER:

 

Bøker:

Naturfagbok: Tellus 10

 

 

Internett:

http://www.sol.no/helse/

http://www.caplex.no/web/artikkel/artdetalj.asp?art_id=9337231

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst