Innholdsfortegnelse

1    Innledning

1.1      Innledning med problemstilling

1.2      Presentasjon av sekundærlitteratur

2    Hoveddel

2.1      Påvirkning fra vennekretsen

2.2      Engelsk påvirkning

2.3      Andre påvirkningsfaktorer

3    Konklusjon

4    Kilder

 

 

1 Innledning

 

1.1 Innledning med problemstilling

Språket vårt er stadig i endring, og i det siste århundre har språket vårt blitt påvirket i større grad enn tidligere på grunn av en mer globalisert verden, arbeidsinnvandring og teknologisk utvikling. Påvirkning av engelsk har blitt et globalt fenomen, og språket fungerer i dag som lingua franca[1] i verden. I denne oppgaven skal jeg ta for meg hva som påvirker språket til ungdommene i Oslo i dag, og hva som gjør at ungdommene snakker slik de gjør, med fokus på to ungdommer fra Groruddalen.

 

1.2 Presentasjon av sekundærlitteratur

Materialet jeg har brukt i oppgaven er ”Norsk Talespråkskorpus – Oslodelen”, som jeg videre i oppgaven omtaler som NoTa-korpuset. Materialet i NoTa-korpuset blir presentert i boken Språk i Oslo – Ny forskning omkring talespråk. Korpuset består av talespråk fra 166 personer i Oslo-området, og omfatter om lag 900 000 ord. Boken består også av forskjellige artikler om talemålet i Oslo, skrevet av foredragsholdere fra et seminar om Oslo-språk som ble arrangert i 2006. Artiklene er skrevet av språkforskere fra hele Skandinavia, postdokstipendiater, doktorgradsstipendiater og mastergradsstudenter som har deltatt i utviklingsarbeidet rundt korpuset, og det er Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen som har stått for det redaksjonelle i denne boken. Utenom dette har jeg også brukt boken Rocka, hipt og snacksy - Om engelsk i norsk språk og samfunn skrevet av Stig Johansson og Anne-Line Graedler, samt intervjuer av to respodenter på 18 og 19 år, begge fra Oslo øst. Fokuset under intervjuet har vært bakgrunnen deres, hva slags påvirkningsfaktorer de blir utsatt for, og til slutt hva de mener er grunnen til at de snakker slik de gjør i dag.

 

2 Hoveddel

 

2.1 Påvirkning fra vennekretsen

Siden slutten av det 20. århundre har ungdommene fått mer fritid, noe som har ført til at de kan bruke mer tid til venner. En stor del av sekundærsosialiseringen skjer på skolen når man omgås med venner, og siden det er der ungdommene oppholder seg mesteparten av dagen, sørger dette derfor til en økt påvirkning fra venner. En lærebok i sosiologi og sosialantropologi skriver: ”For den enkelte blir det viktig å oppføre seg slik han eller hun tror de andre forventer at han eller hun skal oppføre seg” (Sølvberg, Kjelsaas og Eriksen 2007, 60). Med andre ord er det viktig å snakke på samme ”språk” som de i ”gjengen”. På denne måten påvirker vennekretsen språket til folk, der man ikke vil skille seg ut, og derfor blir ekskludert fra “gjengen”.

 

Thao (jente, 18 år) bodde de ti første årene sine i Kristiansand og snakker fortsatt sørlandsdialekt. Under intervjuet sa hun: “Vennene mine i Kristiansand mener at jeg snakker østlandsk med sørlandstonefall”. Språket hennes har dermed endret seg stort de siste åtte årene hun har bodd i Oslo. Etter at Thao flyttet fra Kristiansand, har språket hennes og språket til vennene hennes i Kristiansand utviklet seg i ulike retninger selv om de har mange fellesfaktorer som påvirker språket deres, blant annet TV, sosiale medier og bøker. Likevel er det en viktig faktor som de har blitt påvirket av som ikke er felles, nemlig vennekretsen. For eksempel ville de i Kristiansand sagt “sava” der de i Oslo ville brukt “søren”.

 

Statistikk fra NoTa-korpuset viser at bruken av lånord fra andre språk hos gutter fra “Oslo rest”, det vil si folk som ikke bor i Oslo-vest, er mer utbredt enn for jenter fra samme område (se tabell under). Tallene viser antall ord som har forekommet og som har fått taggen [lang=X] i NoTa-korpuset. Dette betyr at ordet ikke står oppført i Bokmålsordboka. Ordene blir deretter delt opp etter norsk slang, engelske lånord og lånord fra andre språk, og deretter etter alder og geografi. Her er aldersgruppen gutt/jente de som er under 26 år, mens den geografiske inndelingen er delt etter Oslo-vest, og resten av Oslo. Det ville også vært flere belegg som faller under “engelsk lånord” nå enn da undersøkelsen ble holdt på grunn sosiale medier, som Facebook, har blitt mer populært de siste årene. Dette ville ha ført til at ord som “poke”, “event” og “adde”, som har blitt en del av talemålet vårt, ville fått taggen [lang=X] i NoTa-korpuset.

 

	Norsk	Engelsk	Andre språk	Totalt
Gutter vest	42	107	4	153
Gutter rest	99	147	53	299
Jenter vest	72	68	3	143
Jenter rest	32	31	5	68
	245	353	65	663

Tabell 1: Fordeling av ordformer på kategoriene norsk, engelsk og andre språk, ordnet etter kjønn og geografisk tilhørighet (vest/”rest”) (Johannessen og Hagen 2008, 34).

 

Det er helt klart flest gutter fra “rest” som bruker ord fra andre språk. Her er tallet hele 53 ord, mot 5 for jenter fra samme geografiske tilhørighet. Det er heller ikke overraskende at gutter fra “Oslo rest” er den gruppen som bruker flest lånord fra andre språk ettersom det også bor flere med minoritetsbakgrunn på denne siden av byen. Denne gruppen står for hele 81,5 % av bruken av lånord fra andre språk i NoTa-korpuset samtidig som de også er de som har brukt flest ord med taggen [lang=X].

 

“Wallah, jeg lover deg. Vi skal cruise rundt i hele byen. (…) Få suck på kølla av store norske blondiner”[2] starter Mujaffaspillet gitt ut av NRK i 2003. Slik prøver NRK å skildre hvordan ungdommene fra de flerkulturelle miljøene i Oslo snakker det media kaller for “kebabnorsk”[3]. Bao (gutt, 19 år) har bodd mesteparten av livet sitt på Lindeberg, men han flyttet til Stovner i 10. klasse. Han gikk på grunnskolen i nærområdet på Lindeberg og gikk sine tre år av videregående skole på Hellerud. Ungdomsskolen hadde en stor andel elever med minoritetsbakgrunn og “gjengen” til Bao bestod for det meste av pakistanere, der det kun var én nordmann i gjengen. Språket deres bestod av mye slang som ofte var blandet med ord fra deres egne språk. I dagligtalen omtaler vi dette fenomenet som “kebabnorsk”, eller multietnolekt som det heter i fagterminologien.  Bao mener at grunnen til at de snakket “kebabnorsk” var for å skape noe som var “deres eget”, noe som kunne representere deres identitet.  I årene jeg har kjent Bao, har jeg merket at bruken av lånord fra andre språk har minket, spesielt etter høsten 2010 da han startet på Universitet i Oslo (UiO)

 

De engelske lånordene kan i større grad enn ord fra andre språk knyttes til en form for kulturell språkkontakt der det – enkelt sagt – er mediene som fungerer som den viktigste påvirkningskilden, mens de andre fremmedspråklige innslagene oftere kan se ut til å skyldes en form for direkte kontakt mellom mennesker med ulik språkbakgrunn (jf. Kotsinas 2000). (Johannessen og Hagen 2008, 33).

 

Kotsinas mener at direkte kontakt mellom mennesker med ulik språkbakgrunn er den viktigste påvirkningskilden til bruken av lånord fra andre språk. Bao har kun vært med folk med minoritetsbakgrunn helt fram til han startet på universitet i høst, mens Thao har hatt en annen vennekrets med flere etniske nordmenn. Dette kan være grunnen til at hun ikke bruker så mange lånord fra andre språk (sett bort fra engelsk) sammenlignet med Bao. NoTa-korpuset viser også at jenter fra “Oslo rest” er den gruppen som bruker minst norsk slang, engelske lånord og lånord fra andre språk. Språkforsker Bente Ailin Svendsen mener at grunnen til dette er at jenter med minoritetsbakgrunn fra Oslo-øst “unngår slang og legger språket nærmere standardvariant for å unngå å bli vurdert som “dårlige i norsk” (Aftenposten 2006).

 

Thao mener at språket hennes har blitt lite påvirket av vennene sine siden hun var med “språkbevisste” venner på ungdomsskolen. Ser vi på NoTa-korpuset ser vi at gruppen “jenter rest”, som Thao og vennene hennes fra ungdomsskolen tilhører, kan vi se at denne gruppen er de som bruker minst slang og lånord fra andre språk. Inntrykket hennes stemmer altså med at hun har vært med “språkbevisste” venner fra ungdomsskolen sin og dermed er det plausibelt at språket hennes ikke har blitt påvirket slik språket til Bao har blitt påvirket.

 

2.2 Engelsk påvirkning

I en mer globalisert verden har engelsk blitt et enda viktigere språk. Vi får mye av kulturen vår fra USA og mange av ordene blir ikke helt riktig å oversette til norsk. To eksempler på dette er “Halloween” og “Valentines Day”. Her har språkrådet foreslått “gresskarkveld” som avløsningsord for Halloween (NRK 2010), noe få bruker på grunn av at den kulturelle betydningen til ordet vil forsvinne. I dagligtalen bruker vi også valentinsdag for “Valentines Day”. Tall fra NoTa-korpuset viser at engelske lånord skiller seg ut fra de to andre gruppene som har fått taggen [lang=X]. Engelsk lånord har forekommet hele 353 av 663 ord (53,2 %) når vi kun ser på den yngre målgruppen (se tabell 1). Hvis vi studerer hele NoTa-korpuset under ett er 569 av 985 ord (57,8 %) engelske lånord. Dessuten mener 40 % mellom 15-25 år mener at engelsk er et bedre språk enn norsk (Språkrådet 2010).

 

I dag skriver mange norske artister sine musikktekster på engelsk. Grunnen til at skriver på engelsk er at de kan nå til et mye bredere publikum samtidig som det også er mer “hipt” blant unge, som er en stor del av publikumet til mange artister. Andre begrunner dette med at engelsk er et rikere språk der mange ord og uttrykk ikke kan oversettes. Tall fra Gramo-statistikken 2009, statistikk over radiospilling i Norge, viser at kun 11 av de 100 mest spilte låter i Norge var norskspråklige, mens de andre for det meste var engelske. Videre var kun fem av de nye, mens de seks andre låtene var gamle sanger. Dette viser hvilken sterk posisjon engelsk har i musikken vi hører på i Norge i dag. Takket være nye produkter som har kommet ut det siste tiåret hører mange ungdommer i dag på mer musikk enn tidligere. Disse produktene gir dem muligheten til å høre på musikk enten under trening, på vei til skolen eller gjør lekser. Derfor kan vi trekke slutningen at posisjonen engelsk har i musikkbransjen, og økt bruk av musikk gjør at engelsk har blitt en naturlig del av språket til ungdommene.

 

Språk skaper identitet. Mange vil få assosiasjoner om en eldre person hvis personen bruker snøbrett og rullebrett istedenfor “snowboard” og “skateboard”. Det har også noe med miljøet ungdommene er i som gjør at de bruker de engelske ordene snowboard og skateboard istedenfor de norske oversettelsene. Som sagt i forrige kapittel er det viktig å oppføre seg slik man tror de andre forventer at man skal oppføre seg. Butikkene som selger slike produkter er en annen viktig grunn til at ungdommene ønsker å bruke de engelske ordene. De ønsker å henvise seg til ungdommene og vise at butikken har de riktige varene. Hvordan ville ungdommene reagert hvis en butikk reklamerte for at de solgte rullebrett mens alle andre reklamerer for skateboard? De ville mest sannsynlig tenke at denne butikken ikke har peiling på skateboard og velger dermed å gå til en annen butikk.

 

“Alle kan hacke Facebook-en din” er overskriften til en artikkel publisert på VG Nett den 26. oktober 2010. Videre i artikkel dukker ord som wifi-hacker, wifi-sniffer, webutvikler og cookies opp. En av underskriftene heter også “farlige kaker”, som er et slags humoristisk og dårlig forsøk på en oversettelse av cookies. Her dukker det opp flere teknologiske termer som stammer fra engelsk, og det er gjennom media de fleste av oss blir kjent med slike termer. Når media bruker de engelske ordene over en lengre tidsperiode, blir vi mer vant til ordene og begynner å bruke de engelske ordene i vårt eget vokabular. Hvis Språkrådet kommer med avløserord tidlig når det dukker opp ny teknologi med engelske ord, slik at media bruker avløserordet, kan vi unngå at de engelske ordene setter seg fast i språket vårt.  Et eksempel på et vellykket avløserord er ordet lesebrett for tablet (eksempler på lesebrett: iPad, Galaxy Tablet). Det finnes heller ikke et ord på engelsk som heter “hacke” eller “Facebook-en”. Her har media fornorsket disse ordene. Dette fenomenet skal jeg snakke litt mer om i neste avsnitt.

 

Vi ser en tendens til at ungdommene bruker lånord fra andre språk, og gjør det om til sitt eget. For eksempel bøyer de engelske ord etter norske regler. “Hvorfor failer du så epic?” har man hørt fra ungdommene, særlig de som bruker mye internett, si. Her kommer ordet “fail” fra engelsk, mens endelsen –er bøyes etter norsk grammatikk. Johansson omtaler dette fenomenet i boken sin som anglonorsk, der engelske elementer brukes i norsk etter norske regler (Johansson og Graedler 2002). Et annet eksempel på ungdommenes kreativitet er for eksempel at de har snudd på ordet “geek” som betyr “nerd”, til “keeg” som har fått betydningen “kul”. Det kan også skje den andre veien, at man bruker norske ord og uttrykk feil på engelsk. Et eksempel på dette er det berømte sitatet av rallyfører Petter Solberg: “But, but, it wasn’t only, only”. Dette fenomenet omtaler forfatteren i samme bok for norwenglish.

 

2.3 Andre påvirkningsfaktorer

Under intervjuene med de to respondentene har jeg sett på deres forhold til film og bøker. Mens Bao nesten kun ser på asiatiske filmer, de fleste fra Sør-Korea, og leser sjeldent, ser Thao mer på engelske filmer og leser langt flere bøker. Hun hører også på noen få franske sanger, mens Bao nesten bare hører på koreanske sanger. Bao bruker stadig asiatiske setninger og ord, som “sarang hae yo” (koreansk: jeg elsker deg) og arigato (japansk: takk) til vennene sine som leser manga[4] og som ser på anime og andre asiatiske filmer. Her kommer det fram at både film og venner påvirker språket til en, og en tilpasser språket sitt etter hvem man snakker til. Han kunne ikke brukt de asiatiske ordene og uttrykkene til en som ikke ser på anime og leser manga.

 

Bao har også en tendens til å skrive ting med store bokstaver som man skal gjøre med engelske titler. Et eksempel er at han har publisert “På Jobb Da^^”[5] på Facebook. En annen ting ved han er at han er svak i norsk, med mange grammatiske feil, både skriftlig og muntlig. En teori på hva grunnen kan være er at han leser langt færre norske bøker enn det Thao gjør. Dessuten har jenter de siste årene fått bedre standpunktkarakter i norsk og gjort det bedre i lesing under nasjonale prøver enn gutter (Utdanningsdirektoratet 2010). I en reportasje i Aftenposten kom det fram at St. Sunniva skole, som gjorde det best under nasjonale prøver i lesing, satset på å lese mye (Aftenposten 2010). Denne skolen hadde også et høyere karaktersnitt i samtlige standpunktkarakterer i norsk enn resten av landet. Det er med andre ord viktig å lese mye slik at man blir bedre i norsk.  

 

3 Konklusjon

I denne oppgaven har jeg vist at de viktigste påvirkningsfaktorene ungdommene blir utsatt for er vennekretsen og media. Gruppen “jenter rest” er de som bruker minst slang eller lånord, mens ”gutter rest” er den gruppen som bruker flest ord som ikke står i Bokmålsordboka. Mens mediene står for viktigste påvirkningsfaktor for engelsk, er venner en viktig påvirkning for lånord fra andre språk. Grunnen til at ungdommene snakker slik de gjør i dag er derfor de påvirkningsfaktorene de blir utsatt for hver dag, samt det at de ønsker om å passe inn i “gjengen” og tilpasser derfor språket sitt lik de andre. Språket er en del av identiteten til ungdommene.

 

Vi har sett at ungdommene bruker språket sitt på en kreativ måte, ved å tilpasse språket sitt etter en situasjon. De bruker engelsk der ord og uttrykk ikke kan oversettes på en god måte, og de bøyer låneordene fra både engelsk og andre språk etter norsk grammatikk. Et eksempel på engelske ord man ikke kan oversette på en god måte fordi ordet er knyttet til kultur, som “Valentines Day” og “Halloween”. På norsk heter det også valentinsdag, noe som er en god alternativ til “Valentines Day”. Disse fenomenene er noe vi vil fortsette å se framover på grunn av en mer globalisert verden der flere kulturer møtes.

 

4 Kilder

Aftenposten. Guttene CHILLERN Jentene får LÆTTIS. 23. november 2006. http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article1543006.ece (funnet november 28., 2010).

—. Ved disse skolene leser elevene best. 8. november 2010. http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3890887.ece (funnet november 18., 2010).

Bao, intervjuet av Martin Hoang Nguyen. Intervju til særemne (7. november 2010).

Gramo. Gramo-statistikken 2009. 2010. http://www.gramo.no/download/18.34fcc0f012bb25b1b3c800017/Gramo-statistikk+2009.pdf (funnet november 14., 2010).

Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Norsk språkråd. Bokmålsordboka. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2005.

Johannessen, Janne Bondi, og Kristin Hagen. Språk i Oslo - Ny forskning omkring talemspråk. Novus AS, 2008.

Johansson, Stig, og Anne-Line Graedler. Rocka, hipt og snacksy - Om engelsk i norsk språk og samfunn. Høyskoleforlaget AS, 2002.

NRK. Med trusetøye på motemolen? 16. juli 2010. http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7212117 (funnet november 28., 2010).

NRK, Dagsrevyen. Groruddalen. 4. September 2010. http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/227842/ (funnet september 13., 2010).

Språkrådet. Språkstatus 2010. Februar 2010. http://sprakradet.no/upload/Spr%C3%A5kstatus%202010.pdf (funnet September 20., 2010).

Strøm, Gunnar. Anime. u.d. http://snl.no/anime (funnet november 16., 2010).

Sølvberg, Erik, Hans Arne Kjelsaas, og Thomas Hylland Eriksen. «Menneske og samfunn - Sosiologi og sosialantropologi.» 51-67. Ascehoug, 2007.

Thao, intervjuet av Martin Hoang Nguyen. Intervju til særemne (31. oktober 2010).

Utdanningsdirektoratet. Skoleporten. 2010. http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no/default.aspx (funnet november 18., 2010).

VG. Alle kan hacke Facebook-en din. 26. oktober 2010. http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=10034047 (funnet november 15., 2010).

Wikipedia. Kebabnorsk. 21. oktober 2010. http://no.wikipedia.org/wiki/Kebabnorsk (funnet november 16., 2010).

[1] En betegnelse på et fellesspråk mellom folk som opprinnelig ikke snakker samme språk.

[2] http://www2.nrk.no/magasin/upunkt/mujaffa2/mujaffa_3juni_2003.swf. Det kan være vanskelig å høre hva “Mujaffa” egentlig sier i spillet, så jeg siterer slik jeg har oppfattet det.

[3] “Kebabnorsk er et uttrykk for å beskrive norsk multietnolekt med mange innslag av lånord fra språk fra ikke-vestlige land. (…) Begrepet ble første gang brukt i Stine Aasheims hovedoppgave i 1995, og ble fort annektert av media.” (Wikipedia 2010)

[4] Japansk tegneserie, med annen særpreg enn tegneserier vi er kjent med, for eksempel fra vesten. Det samme gjelder med “anime”, bortsett fra at det er animasjonsfilm. (Strøm u.d.)

[5] Postet av Bao på Facebook 8. november 2010. Med godkjennelse til å gjengi i særemnet.