Språkets vugge

 

Innledning

Språket har alltid eksistert, fra den første stund har alltid mennesker prøvd å kommunisere. De aller første språkene vi kjenner til var så primitive at det kan sammenliknes med ”dyrespråk”. Språket er skyld i store missforståelser og kriger, språk er makt. Språket er noe av det mest grunnlegende for at et moderne samfunn skal fungere og derfor er også språk mest vektlagt i skolen. I denne oppgaven skal jeg skrive om språk fra tidligere tider og hvor språket stammer fra. Jeg skal skrive om språkfamilier og om de store språkene som har betydd mye igjennom historien. Jeg skal også skrive om tidlig norsk språkhistorie. Jeg vil fordype meg i den tidlige språkhistorie og utviklingen av forskjellige språk. Det jeg ønsker å få mer greie på er: hvilke språk som er i slekt med hverandre, sammenhenger mellom språk, utviklingen fra Urindoeuropeisk til norrønt og utviklingen av de mest betydningsfulle språkene i historien. Jeg ønsker også å lære mer om runer.

 

Språkfamilier

En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre, språkene trenger ikke å likne hverandre noe særlig og det er vanligst at de ikke forstår hverandre. Slektskap mellom språk innebærer felles opphav i ett enkelt språk (et urspråk) som fantes for lenge siden. En språkfamilie kan vanligvis deles inn i mange undergrupper, eller språkgrupper. Alle språk stammer fra et urspråk(unntatt fiksjonsspråk) og det kan ofte være slik at språk som er ”naboer” ikke forstår hverandre. Noen språk kan likne selv om de er langt fra hverandre geografisk sett.

 

Norsk og finsk

Norsk og finsk likner ikke i det hele tatt selv om de er naboer, det er fordi finsk er med i en språkfamilie som heter den finsk-ugriske språkfamilie. Det vil si at norsk likner mindre på finsk en noen av språkene som snakkes i India og Pakistan, altså mange av de språkene som snakkes av norske innvandrere i dag. Alle indoeuropeiske språk også norsk har utviklet seg fra et eldre språk som heter urindoeuropeisk og er et av de eldste språkene vi kjenner til. Den største språkfamilien i verden er den indoeuropeiske språkfamilien(se vedlegg).

 

Indoeuropeisk

Indoeuropeisk er det største urspråket vi kjenner til, det er en stor språkfamilie som innholder flere hundre språk. Eksempler på språkfamilier er: indoeuropeisk, finsk-ugrisk og semittisk. De fleste språkene i Europa tilhører språkgruppen indoeuropeisk, også norsk. Det kan virke som at nesten alle språk stammer fra indoeuropeisk og det er på grunn av at de europeiske landene koloniserte halve verden. Mange land som er tidligere europeiske kolonier bruker fortsatt kolonimaktens språk. Cirka 3 milliarder mennesker har et indoeuropeisk språk som morsmål eller andrespråk. Mye tyder på at det indoeuropeiske språket ble brukt av mennesker som bodde i område nord for Svartehavet og Kaspihavet. Det er ingen skriftelige kilder fra dette språket siden indoeuropeisk bare var et muntlig språk, men vi kan vite mye om det ved å sammenligne det med ”yngre” språk.

 

Oppdagelsen av Indoeuropeisk

William Jones var den som først kom på sporet av en felles stor språkfamilie, han sammenliknet noen europeiske språk med noen indiske språk og selv om mye var forskjellig fant han flere likheter. En person ved navn Gordon Childe ble også interessert i dette temaet og i 1926 ga han ut en bok med ord han mente hadde opphav i et felles urspråk, her er noen av orda han hadde med: Gud, far, mor, sønn, datter, bror, søster, bror, svigersønn, svigerdatter, svigerfar, svigermor, ektemann, kvinne, enke, husfar, konge, hund, okse, sau, geit, hest, gris, okse, ku, ost, fett, smør, korn, brød, kobber, gull, sølv, syl, spyd, sverd, øks, skip, åre, hus, dør, karm og stolpe.

 

Urgermansk

Før Kristi fødsel bodde germanerne Sør-Skandinavia og Nord-Tyskland, pussig da at tyskland i heter Germany på engelsk den dag i dag. Dagens germanske språk kan føres tilbake til et felles språktrinn som kalles urgermansk. Mange ord i urgermansk viser språklig fellesskap den dag i dag. For eksempel i ord som ”hus”, ”Haus” og ”house” er felles med norsk, tysk og engelsk. Det rekonstruerte urgermanske ordforrådet inkluderer et antall av grunnleggende ord (som referer til blant annet deler av kroppen, dyr og naturen). Mange av disse ordene har ikke røtter i indoeuropeisk. Dette antyder et ordforråd påvirket fra en tidligere befolkningsgruppe som var i den nordlige delen av Europa. Mekanismene i denne påvirkningen er ukjent, det kan ganske enkelt være låneord, eller bare påvirkning. Noen tror også at disse folkegruppene har levd sammen på et tidlig tidspunkt. I urgermansk var det bare to verbtider imperfektum(fortid) og presens(nåtid), til sammenlikning var det seks eller sju i latin, gresk og sanskrit. Mot vest nådde Germanerne Rhinen, hvor Kelterne var deres naboer, mot sør grenset de til Main og mot øst til Weichesel, hvor de grenset til slaviske stammer og barberere. I overgangen fra indoeuropeisk til urgermansk skjer det en lydforskyving. Dette ble oppdaget av en dansk språkforsker ved navn Rasmus Rask i 1818. Dette forandret vårt syn på indoeuropeisk. Overgangen kan stilles opp på denne måten.

 

Indoeuropeisk - Urgermansk

bh dh gh --> b d g

b d g --> p t k

p t k --> f (th) h

 

Deling av det urgermanske språket

Rund cirka år 0 delte det germanske språk seg i tre deler: øst, vest og nordgermansk. Østgermansk ble til det utdødde språket gotisk, nordgermansk ble til de skandinaviske språkene: norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk. Vestgermansk ble til språk som: engelsk, nedertysk, høytysk, nederlandsk og frisisk.

 

Urnordisk

Urnordisk er det eldste språket vi har skriftelige kilder i Norge og Skandinavia. Urnordisk er et utspring fra det gamle europeiske språket urgermansk. Mye tyder på at Urnordisk var nesten helt likt i store deler av Skandinavia og at det var et slags fellesspråk, men etter vært spaltet det seg i forskjellige dialekter. Vi kjenner til språket igjennom å sammenlikne runer fra den eldre runerekke(24 tegn) med andre gamle skriftspråk fra den Vestgermanske språkgreinen og fra gamle gotiske innskrifter. Fra det urnordiske språket har vi flere skriftelige kilder igjennom runer, men ingen kan helt vite hvordan ordene ble utalt. Språket ble brukt fra 200-500 e.Kr. uten å bruke skarpe tidsgrenser. Ordene i urnordisk hadde mange lange ord som var tunge å si og skrive.

 

Betydningen av det Urnordiske språk

Kjennskapen til urnordisk har hatt stor betydning for språkforskning, og dette språket har kastet nytt lys over andre germanske språk. Ved å kunne store deler av det urnordiske språket, kan vi anta hvordan tidlige språk var ved å sammenligne. Det urnordiske språket har lært oss mer om europeiske språk historie og utvikling. Etter romerrikets fall begynte det urnordiske språket å forandre seg og det endret seg over til det vi kaller norrønt mål.  

 

Runer

Runer er navnet på skrifttegnene og skriftspråket som ble brukt i det urgermanske område fra ca. år 0 og fram til reformasjonen i 1500 e.Kr. Navnet runer kommer fra det keltiske ordet runa, som betyr mysterium/ hemmelig viten. I utgangspunktet trodde man at runene bare ble brukt til høytidelige beskjeder og magi, men nyere oppdagelser viser at de fleste runeinnskriftene hadde et uhøytidelig budskap, det virker som om det var datidens form for tagging. ”Min kjære, kyss meg! Elsk du meg. Jeg elsker deg, Gunnhild! Kyss meg! Jeg elsker den mannens kone så høyt at ilden synes meg kald!”(Blichfeld, Katihinka; Heggem, Tor Gunnar; Larsen, Ellen: Kontekst, Gyldendal, Oslo, 2006)”. Dette er runeinnskrifter som er funnet i Norge. Terskelen for å skrive inn runer var mest sannsynelig ikke så stor og det finnes antageligvis flere uoppdagede runeinnskrifter. Ingen vet med sikkerhet når, hvor og av hvem runene ble oppfunnet. De eldste runeinnskriftene vi vet om har blitt funnet i Øst-Europa og mange tror at runene kommer derfra. I Norden har det blitt funnet ca. 200 runeinnskrifter.

 

Runenes Utseende

Siden runene ble skrevet inn i fjell, tre og bein var det vanskelig å lage runde kanter på tegnene. Et tre og et dyrebein har et spesielt vokse mønster og det gjør at det er vanskelig å lage vannrette og buede streker. Viss du ser nøye etter ser du at det ikke finnes noen vannrette streker eller buede linjer på runene.

 

<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>
*fehu	*uruR	*þurisaR	*ansuR	*raidu	*kauna	*gebu	*wunju

 

<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>
*hagalaR	*naudiR	*isaR	*jara	*perþu	*iwaR	*algiR	*sowilu

 

<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>	<bilde>
*tiwaR	*berkana	*ehwaR	*mannaR	*laguR	*ingwaR	*dagaR	*oþila

 

 

Futharken

Runene forandret seg veldig etter hvor du var og den forandret seg mye igjennom tiden. Selv om det finne mange varianter kan man dele runealfabetet(futharken) opp i to deler: den eldre og den yngre runerekke. Den eldre runerekke hadde 24 tegn mens den yngre runerekke hadde 16. Det var på grunn av at noen tegn falt vekk og noen nye kom til. Den nye runerekken varte ikke så lenge siden det latinske alfabetet tok over. Det eldre, fellesgermanske runealfabetet(24 tegn) er fordelt på fordelt på tre grupper eller «ætter», Frøys, Hagals og Tys ætt. Alle runene hadde også et eget navn og betydning. Hver enkelt rune kunne også i noen tilfeller opptre som et ord. For eksempel det første tegnet i futharken er en skrå F og kan opptre som ordet Gud i noen setninger.

 

Synkopetiden

Før norrøn tid, i tidsrommet 500—700, forsvinner mange trykklette stavelser i språket. 'stainaR' blir til norrønt 'steinn' gjennom synkope (bortfall av lyden i slutten av ordet). I språkhistorien blir denne perioden derfor ofte Synkopetiden var som et lite mellomrom mellom urnordisk språk og norrønt språk. Fra denne tiden stammer runeinnskriften på Eggjasteinen fra 600-tallet. Tolkningen av innskriften er usikker, men en av linjene lyder: ni s solu sot uk ni sAkse stAin skorin "Ikke er steinen søkt av sol og ikke er steinen skåret med kniv"(Skard, Vemund: Norsk språkhistorie, Universitetsforlaget, Oslo, 1967)

 

Norrønt

Norrønt er betegnelsen på språket som ble brukt i Norden ca. 700 til 1350. Språket tilhører den germanske grenen på språktreet og er språket som ”overtar” for urnordisk. Det norrøne språket ble først skrevet med runer på samme måte som urnordisk, men etter hvert begynte man å modifisere språket slik at det skulle ha like mange lyder som det latinske alfabetet. Nye ord kom til og flere lyder ble tatt i bruk, men flere av de gamle runene forsvant og det var derfor den yngre runerekke bare bestod av 16 tegn. Dette gjorde at mye av det urnordiske særpreget forvant. Det latinske Alfabetet tok over sammen med kristendommen, men ordene hadde fremdeles mye av den samme klangen bare med andre tegn.

 

Betydningen av det norrøne språket

Islandsk og færøysk er de språkene som likner mest på norrønt og spesielt det islandske alfabetet likner veldig på det yngste norrøne alfabetet. Moderne norske dialekter er videreutviklinger av det norrøne språket, og det finnes fortsatt mange spor etter det norrøne i vårt språk i dag. Den berømte norrøne mytologien er på lik linje med gresk mytologi kjent over hele verden og flere utrykk har rot i mytologien. Noen ord og utrykk som blir brukt i dag stammer fra den norrøne tiden.

 

Gresk

Det greske språket utgjør en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien og det har blitt snakket i flere tusen år. Det er uenighet mellom språkforskerne, men det kan være det eldste skriftspråket som fortsatt eksisterer. Gresk blir regnet som en av tidenes største og viktigste språk på lik linje med latin. Gresk har også på samme måte som latin hatt stor innflytelse på andre nye europeiske språk mange fremmedord kommer fra gresk. De eldste tekstene vi kjenner til stammer fra ca. 1400 f. Kr, og gresk er dermed det indoeuropeiske språket som har den lengste, sammenhengende skriftlige tradisjon. Det er mange skriftelige kilder til gammelgresk, så vi vet mye om språkets grammatikk og oppbygning. Mange viktige og minneverdige tekster er skrevet på gammelgresk bl.a. ”Det nye testamentet” ble opprinnelig skrevet på gammelgresk.

 

Gresk i dag

Gresk er nå offisielt språk i Hellas og på Kypros, hvor det snakkes av vel 10 mill. mennesker. Det er også mindre gresktalende befolkningsgrupper i Albania og Sør-Italia. Gresk språkhistorie faller naturlig i følgende hovedperioder:

 

1) Mykensk:ca. 1400–1750 f.Kr, ingen skriftlige minnesmerker.

2) Arkaisk og klassisk gresk:ca. 750–300 f.Kr. Ofte kalt gammelgresk.

3) Hellenistisk-sengresk (koine):ca. 300 f.Kr.–500 e.Kr.

4) Bysantinsk (mellomgresk): ca. 500–1453 e.Kr.

5) Nygresk:fra 1453, snakkes fortsatt.

 

Latin

Latin er et utdødd språk fra den romanske grenen av indoeuropeisk. I begynnelsen snakket man bare latin i et lite område rundt Roma, men etter Romerrikets vekst forandret det seg til et av de viktigste språkene i historien og latin ble brukt som skriftspråk i Europa langt opp i nyere tid. Det latinske alfabetet blir fremdeles brukt i de fleste vestlige språk. Latin var et verdensspråk akkurat som engelsk er i dag. Grunnen til at Latin fikk så stor innflytelse i Europa var at språket spredde seg veldig fort, det spredde seg med kristendommen. I middelalderen foregikk all forkynnelse på Latin. Språket fikk også veldig stor betydning siden Romerike ble en gigantisk verdensmakt. Latin ble også et veldig attraktivt språk, siden det hadde en veldig godt utviklet grammatikk.

 

Latin i dag

Selv om latin blir regnet som et utdødd språk brukes det fortsatt i fagsammenhenger og det lærers også fortsatt slik at det er mulig å tyde gamle tekster. Latin blir regnet som det viktigste språket når det kommer til språk- forskning og språkhistorie, det latinske språket blir ofte brukt til å illustrere sammenhenger mellom språk. Latin brukes ofte i navn på planeter, stjerner, dyr og på diagnoser i legevitenskapen.

 

Latin lever fortsatt videre i andre språk. Mange europeiske språk har fått stor innflytelse fra latin. Italiensk, romansk, fransk og spansk har store likhetstrekk fra Latin. Latin er fortsatt det formelle språket i den katolske kirke. De fleste fremmedord vi bruker i norsk er direkte eller indirekte fra latin. Alle ord som slutter ”ium” er fra latin, det er intetkjønnsformen på latin f. eks akvarium, faktum, stipendium, studium, labratorium osv. Det eneste ”landet” som fortsatt har Latin som offisielt språk er Vatikanstaten. Det er ikke mer en 5000 mennesker som snakker flytende latin i dag, og det er ca. 25 000 mennesker som kan lese det, de fleste av disse er høytstående professorer som enten er forskere i latin eller i Romersk historie Du har sikkert hørt at programlederne under en prisutdeling har sagt: De nominerte er. Viss du har fulgt med i norsktimen har du sikkert også hørt at det er noe som heter pronomen. Nå ser du sikkert at det er en sammenheng mellom nominert og pronomen. Viss jeg sier at nomen betyr navn og at pro betyr før skjønner du sikkert også hva de skal bety. De latinske ordene post og pre blir også ofte brukt i dagligtalen, ikke bare i norsk. I kirken sier vi preludium og postludium. Når en person kommer først i mål får personen en premie. Noen ord som er direkte oversatt til norsk er: ludo, punktum, video, ultra, univers osv.

 

Konstruerte språk

Flere personer eller grupper har igjennom historien prøvd konstruert sine egne kunstige språk, av praktiske, eksperimentelle, personlige eller ideologiske grunner. Veldig få av disse språkene har kommet igjennom. Internasjonale hjelpespråk blir som regel laget med tanke på at de skal være lettere å lære enn naturlige språk, for eksempel esperanto. Andre språk blir konstruert for å skulle være mer logiske enn naturlige språk; et eksempel på dette er lojban. Ideen er god, men slike språk kommer aldri igjennom siden de fleste foretrekker å snakke sitt morsmål.

 

Personer og litteratur

Diverse forfattere, som for eksempel J.R.R. Tolkien, har skapt forskjellige fantasispråk. Et av Tolkiens språk heter quenya. Det har sitt eget alfabet, finsk ble brukt som modell for fonologi og syntaks. James Doohan fra serien Star Trek fant opp klingonsk, som seinere har blitt utviklet videre av andre. Det kanskje største kunstige språket som har blitt laget er Esperanto. Dette språket har bl.a. ingen uregelrette verb. Esperanto har etter hvert som alle andre språk fått en betydning i litteraturen, både via tekster som originalt har blitt skrevet på esperanto og via oversatte tekster. Hovedverker av Dante, Dickens, Shakespeare, Gogol, Molière, Schiller, Goethe, H. C. Andersen, Strindberg har blitt oversatt. Store religiøse tekster som Bibelen og Koranen har også blitt oversatt. De mest kjente verkene som har blitt oversatt fra esperanto til norsk er verker av Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Knut Hamsun.

 

Avslutning

Man kan holde på i det uendelige med å diskutere og vurdere språk, med det begynner å gå mot slutten av denne oppgaven. Oppgaven viser hvordan språk henger sammen og hvordan språk utvikles fra et felles språk og til de språkene som snakkes i dag. Du trodde kanskje at engelsk var veldig forskjellig fra norsk siden du ikke forstod engelsk før du begynte på skolen, men faktum er at norsk og engelsk likner mye mer en du tror. Jeg håper at jeg har fått gjort rede for det viktigste med urspråkene og andre store språk. Det blir synelig i teksten hvor tungvint vi mennesker har det, det er et språk til hver million innbygger og det er også mange forskjellige dialekter og sosiolekter innenfor språkene. Derfor vill jeg konkludere med å si: Språket er uhyre gammeldags.  

 

Fakta om språk i verden

Antall språk: 6912

Språk som flest personer har som morsmål: mandarin Kinesisk/Han Kinesisk

Språk som flest personer har som andre språk: engelsk

Språk med flest ord: engelsk (ca. 250 000 ord)

Språk med færrest ord: taki taki (340 ord)

Det mest brukte ordet i verden er ”the”

Land med flest språk: Papua New Guinea (820 språk)

 

Dette er en liste over de ti språkfamiliene i verden med flest morsmålstalere.

1.  Indoeuropeiske språk (Europa, Sørvest- og Sør-Asia)

2.  Sinotibetanske språk (Øst-Asia)

3.  Niger-kongo-språk (Afrika sør for Sahara)

4.  Afroasiatiske språk (Nord-Afrika, Afrikas horn, Sørvest-Asia)

5.  Austronesiske språk (Oseania, Madagaskar)

 

Detter en liste over de ti språkfamiliene i verden med flest forskjellige språk:

1.  Niger-kongo-språk (1 514 språk)

2.  Austronesiske språk (1 268 språk)

3.  Trans-ny-guinea-språk (564 språk) (omstridt språkfamilie)

4.  Indoeuropeiske språk (449 språk)

5.  Sinotibetanske språk (403 språk)