Bildet forestiller bybroa i Drammen ca 1814. [1]

Innhold

• Problemstilling
• Innledning
• Drammensvassdraget, en oversikt (1660- 1811)
  - Reguleringer av trelastnæringen på 1600-tallet
  - Trelastnæringen på 1700-tallet
• Bragernes Strømsø to bydeler
  - Bragernes
  - Strømsø
  - fra ladested til kjøpstad
  - Sjøfart
• Eiker
  - Trelastnæringen sett i forhold til andre næringer
     - Bondesamfunnet på Eiker
     - Trelastnæringen skaffer arbeidsplasser
     - Bergverkene, Hassel jernverk og Kongsberg sølverk
     - Industrien på Eiker
  - Kverkhengslet en sosial skillelinjen
• Konklusjon
• Kildehenvisning

Problemstilling

Hvilken betydning hadde trelastnæringen for utviklingen i Bragernes- Strømsø og Eiker i perioden 1660- 1811?

Innledning

I denne oppgaven vil jeg ta for meg trelastnæringens betydning for områdene Bragernes- Strømsø og Eiker i perioden i 1660- 1811. Med tanke på at trelastnæringen var og er en råvareindustri har jeg valgt å fokusere på den økonomiske utviklingen i denne perioden. Fra innføringen av eneveldet inntil Bragernes og Strømsø ble slått sammen til en by, Drammen. Videre har trelastnærigen vært svært viktig for dette området helt fram til 1970 tallet. Særlig Bragernes- Strømsø (Fra 1811 Drammen) hadde en betydelig framgang i perioden. Byen utviklet seg fra et lite ladested til en stor kjøpstad. I tillegg til dette ble Bragernes- Strømsø en sjøfartsby. Alt dette hadde en sammenheng med utviklingen i trelastnæringen. Begrunnelsen for at jeg har valgt å ta for meg Eiker i tillegg til Bragernes- Strømsø er at dette var området hvor de store sagene lå og det er derfor etter mitt skjønn nødvendig å se på Eiker for å forstå utviklingen i Bragernes- Strømsø.

Oppgaven vil bestå av tre hoveddeler. Den første dreier seg om Drammensvassdraget generelt med naturforholdene og reguleringene på 1600 tallet. Etter dette vil jeg gå i dybden på først Bragernes- Strømsø og til slutt Eiker.

Drammensvassdraget, en oversikt (1660-1811)

For trelastnæringen i Drammensvassdraget var elva som transportvei en forutsetning for driften. Elvas vannkilder var innsjøene Tyrifjorden, Krødern, Sonern og Eikern. På store deler av 1600 tallet kom tømmeret fra skogene på Eiker, men etter hvert som presset på skogene ble for stort begynte man å benytte seg av skogene lenger innover i Buskerud. På 1700 tallet benyttet man seg av skogene i Ringerike, Hallingdal, Hadeland og Valdres. Altså var det et stort oppland. Det er også en forskjell på elvas øvre og nedre løp. I den øvre delen av vassdraget er det mange fosser, mens i den nedre delen er det så og si ingen fosser. Nettopp disse fossene var en nyttig energikilde for sagbrukene som skulle dukke opp i dette området. [2]

Reguleringer av trelastnæringen på 1600-tallet

Trelastnæringen var landets viktigste eksportartikkel i siste halvdel av 1600- tallet. For Bragernes- Strømsø og Eikerbygdene var trelastnæringen svært viktig økonomisk sett. I denne perioden kom det en rekke reguleringer til fordel for borgerskapet i Bragernes- Strømsø.

At kongen regulerte trelastnæringen var ikke noe nytt. Adelen hadde en rekke privilegier. Fra 1606 hadde de rett til å kjøpe tømmer fra odelsmenn og fra 1607 hadde adelen tiendefritak. Den viktigste reguleringen før 1660 var sagdommene av 1616 som trengte leilendinger ut av næringen. Denne reguleringen gikk blant annet ut på at man måtte eie en viss mengde skog som man kunne hente tømmer fra. Ressultatet var at over halvparten av sagene på eiker ble stengt. Hele 43 sager ble nedlagt med tvang. Kort fortalt var kongen tilstede i næringen lenge før 1662. Det nye ved privilegiene av 1662 og sagbruksreguleringen av 1688 var at de i stor grad gikk i borgerskapets favør, og gjorde det svært vanskelig om ikke umulig for andre grupper i samfunnet og hevde seg i næringen. [3]

Som følge av byprivilegiene av 1662 fikk borgerskapet i Bragernes- Strømsø salgsmonopol på trelast. Konsekvensen av dette var at bøndene ikke kunne handle direkte med utenlandske handelsfolk men istedet med borgerne i Bragernes- Strømsø. Bøndenes posisjon ble ytterligere svekket av sagbruksprivilegiene av 1688. Dette medførte at kun borgerskapet kunne drive sagbruk for eksport. Resultatet var at mange sager som var eid av bønder ble lagt ned og de gjenværende var kun for lokalt bruk. De største sagene overlevde denne reguleringen og de var i all hovedsak eid av borgerskapet. [4]

Enkelte vil hevde at dette var et overgrep mot bøndene, men historikeren Ove Bjarnar mener at dette kanskje var en nødvendighet. Han mener blant annet at trelastnæringen krevde mer kapital, noe bare borgerskapet kunne klare. Det som er sikkert er at mye av kontrollen av trelastnæringen hadde gått fra bøndene og adelen på Eiker til borgerne i Bragernes- Strømsø [5]

Trelastnæringen på 1700-tallet

I første halvdel av 1700-tallet opplevde trelastnæringen en nedgangsperiode og dette gikk særlig hardt ut over Bragernes- Strømsø. I 1698-99 lå eksporten på ca 1.2 millioner bord i året. I løpet av de neste årene skulle den synke til et bunnivå i ca 1730, hvor eksporten var halvert til ca 600000 bord i året. Årsaken til dette alvorlige fallet i eksporten er blant annet at Østersjølandene begynte å eksportere trelast til England. Et annet syn kommer fra Stein Tveite som viser til at Østersjølandene eksportere andre typer trelast enn den norske trelasten. Derfor er kanskje den viktigste årsaken for denne krisetiden (1720-40) at mottakerlandene etterspurte mindre enn tidligere. Eiker som var en trelastbygd ble ikke så hardt rammet av krisen. Grunnen for dette var at de store trelasteierne overførte skuren fra de nordre delene av vassdraget til Eiker. Årsaken til dette var at fløte forholdene var gode i Eiker området og kostnadene ble kuttet. [6]

Så hvilke land importerte trelast fra Bragernes- Strømsø? Hvis vi ser på året 1766 så gikk 38% av eksporten til Holland og 60% til Storbritannia. Uansett så steig eksporten med 44% fra 1731- 52 og krisen var overvunnet. På midten av århundret var eksporten fra Bragernes- Strømsø på ca 710 000 bord i året og i 1780 en million bord i året. Ut århundret lå eksporten på rundt en million bord pr år. [7]

Hvis vi ser denne perioden som en helhet var Bragernes- Strømsø den største eksporthavnen av trelast vurdert etter volum, men Kristiania størst vurdert etter verdi. For eksempel I år 1766 eksporterte Kristiania for 143000 riksdaler, mens Bragernes- Strømsø for kun 80000 riksdaler. [8]

Bragernes- Strømsø, to bydeler

Det vanlige bildet av borgernes frammarsj i trelastnæringen er at de bosatte seg ved utløpet av en fløteelv. Drammensvassdraget var ikke noe unntak fra den regelen. Bragernes- Strømsø hadde en god posisjon ved Drammenselvas utløp til Drammensfjorden. Borgere fra Kristiania bosatte seg nettopp der på midten av 1500 tallet for å kunne delta i trelastnæringen. Grunnen til dette var at de ville komme imellom bøndene og de utenlandske handelsfolkene. Blant annet kjøpte de opp malt, mel og andre produkter fra danske båter. Dette førte til at de kunne selge disse produktene til bøndene for en høy pris. De handlet også trelast med hollandske skip. [9]

I 1811 ble Bragernes- Strømsø slått sammen til en by, Drammen. Inntil da kan vi snakke om to bydeler nemlig Bragernes og Strømsø. Disse to bydelene var adskilt av Drammenselva.

Kart over Bragernes- Strømsø. Bragernes ligger på nordsiden, Strømsø på sørsiden, Tangen i øst ut mot Drammensfjorden og Holmen der hvor Drammenselva renner ut i Drammensfjorden. [10]

Bragernes

Grunnen for at Bragernes utviklet seg til et senter i søndre Buskerud hang sammen med veksten i trelastnæringen. Bragernes lå under Christiania. På 1500 tallet kom det en rekke Hollandske handelskip opp Drammensfjorden til Bragernes. Det de var ute etter var trelast og dette ga grunnlaget for en sterk kjøpmannstand. Nettopp denne handelsvirksomheten førte til at Bragernes gradvis utviklet seg til en by. I 1715 ble Bragernes en selvstendig kjøpstad og nesten 100 år senere ble Bragernes og Strømsø slått sammen til en by. Samtidig ble bybroen bygget. Det nye kommunevåpnet ble Bragernes sitt og rådhuset ble på Bragernes siden. [11]

Strømsø

Strømsø som lå på sørsiden av Drammenselva var ikke under Kristiania som Bragernes men under Tønsberg. Det som skiller Strømsø fra Bragernes er at det var her de fleste skipsverftene. Derfor kan man hevde at Strømsø utviklet seg til en sjøfartsbydel. [12]

En av de mest fremtredene og kjente borgerne fra Strømsø var Daniel Knoff (1614- 87), med tilnavnet kongen av Strømsø. Han var med på å forhandle fram Bragernes- Strømsø kjøpstadsrettigheter og han flyttet tollboden (tollstasjonen) til Strømsø i 1661. Årsaken til at det var viktig å få tollboden til Strømsø var at inntektene fra den gikk til Tønsberg istedenfor Kristiania. For på den tiden var Strømsø under Tønsberg mens Bragernes under Kristiania. Han kjøpte også opp Hassel jernverk og en rekke sager i Drammensvassdraget. I tillegg var han skipsreder. Daniel Knoff er riktignok kun en av mange borgere i Bragernes- Strømsø, men det som er interessante er at han investerte pengene sine i bedrifter på Eiker. Hassel jernverk lå i Skotselv (se kart) og de fleste sagene lå på Eiker og i Modum. [13]

Fra ladested til kjøpstad

Som tidligere nevnt begynte borgerskapet å leie sager i 1650- årene, men det var først fra 1662 at de virkelig ble store sageiere. Nettopp i denne perioden økte befolkningen i Bragernes- Strømsø fra 2000 innbyggere i 1650 til 5000 innbyggere i år 1700. Denne befolkningsøkningen og handelen i området førte blant annet til at borgerne i Bragernes- Strømsø søkte om kjøpstadsprivilegier i 1662. Borgerskapet i Kristiania protesterte på dette og hevdet blant annet at Kristiania hadde bedre forsvarsmuligheter enn Bragernes- Strømsø. Hverken Kristiania eller Bragernes- Strømsø fikk det som de ville. Utfallet var at Bragernes- Strømsø fikk kjøpstadsrettigheter i 1662 men underlagt magistraten (borgermesteren) i Kristiania. Ikke lenge etter gikk Strømsø under Tønsberg. Dette førte til en rivalisering mellom bydelene fram mot 1715 da de begge ble selvstendige kjøpsteder. [14]

Det at Bragernes- Strømsø fikk kjøpstadsrettigheter i 1662 førte til at de ble mer likestilt med Kristiania. For at en borger fra et ladestede kunne drive lovlig virksomhet måtte han ha avlagt borgered og inneha borgerbrev fra den kjøpstaden som ladestedet var underlagt. Normalt hadde en kjøpstad en del instutisjoner og rettigheter, rettsvesen og forvaltning, som et ladested ikke hadde. På dette området fikk nå Bragernes- Strømsø både sin egen byfogd og en byskriver. I tillegg ble skattene fordelt mellom Kristiania og Bragernes. En annen konesekvens av dette var at som nevnt tidligere at de fikk enerett på handel, mellomhandel, næringsvirksomhet og handel for eksport.

Sjøfart

Ikke lenge etter startet Drammenserne å bygge skip for å transportere trelast. Dette hadde en sammenheng med bybrannen i London (1666) hvor mye tømmer var nødvendig for å gjenoppbygge byen. På den tiden fantes det ikke nok skip til å transportere trelasten så resultatet var at drammenserne selv tok initiativet og bygde skip. Som nevnt overfor var det særlig mange skipsverft på Strømsø. Grunnen for dette var at havneområdet på Strømsø var mer vellutbygget enn på Bragernessiden. Det første skipet som ble sjøsatt var Maria i 1671. Fram til 1695 hadde antallet steget til 20 skip.

Så i løpet av den siste halvdelen av 1600 tallet utviklet Bragernes Strømsø seg til en sjøfartsby. I tillegg ble Strømsø reperbane grunnlagt av Daniel Knoff i 1663 for å sørge for at det ble produsert nok tauverk til skipene og han anla også en skipskran på Tangen. Rent logisk så er det mye som tyder på at Tangen var den delen av Bragernes- Strømsø som utviklet seg til en sjøfartsbydel. Årsaken til dette er at det er denne delen som grenser ut mot Drammensfjorden. Riktignok har jeg ingen kilder som underbygger denne teorien. I tillegg så regnes ofte Tangen som en del av Strømsø. Uansett så spilte trelastnæringen en viktig rolle for at Bragernes- Strømsø utviklet seg til en sjøfartsby på slutten av 1600-tallet. [15]

Eiker

Hvis man følger elva lenger innover så kommer man til eikerbygdene. På begynnelsen av 1600-tallet var det 78 sager på Eiker. I perioden fram til 1662 skulle bøndene og adelen være de ledene grupper innenfor trelastnæringen samt de tre kongssagene i Vestfossen. Sagdommene av 1616 utestengte en del bønder og særlig leilendinger fra å drive sager, men for de som hadde skog som de kunne hente tømmer fra kunne drive videre. Borgerskapets virkelige inntog i trelastnæringen startet i 1650 årene hvor de begynte å leie sager på eiker, men det var først i 1662 og noe senere i 1688 at bøndene ble virkelig presset av byborgerskapet i Bragernes- Strømsø. [16]

Kart over søndre Buskerud. Lengst vest på kartet finner vi Øvre og Nedre Eiker. Fram til kommunedelingen i 1885 gikk dette området under navnet Eiker. (Ps den røde prikken mellom Hokksund og Åmot er Skotselv) [17]

Trelastnæringen sett i forhold til andre næringer på Eiker

For å kunne besvare problemstillingen vil jeg se trelastnæringen i forhold til andre næringer på Eiker. De fire store næringsveiene på Eiker var trelastnæringen, bergverkene, bondesamfunnet og industrien.

Bondesamfunnet på Eiker

Bondesamfunnet var grunnlaget for utviklingen av trelastnæringen på Eiker. Det var bøndene som opprettet de første sagene på 1500 tallet. Det var ikke vanskelig for en bonde å sette opp ei sag og det var gode penger å tjene på trelasthandel. Den eldste bevarte kontrakten om levering av tømmer var mellom en Eikerbonde og en mann fra Tønsberg, i 1340. Så bøndenes virksomhet var grunnlaget for trelastnæringen og lenge etter var de viktige for at trelastnæringen skulle klare seg. Hvis vi hopper til 1700 tallet så var det en stor grad av havreproduksjon og hestehold. I tillegg var det en økende produksjon av grønnsaker, og annen type korn og husdyrhold eksempelvis kyr. Dette voksende jordbruket ga grunnlaget for en høy befolkning. For trelastnæringen var kanskje det store antallet hester på Eiker særs viktig. I år 1723 var det 473 hester og i 1803 670, altså en betydelig økning. Nettopp hesten var viktig for å transportere tømmeret fra elva til sagbrukene. Den var også viktig for bergverkene når det gjaldt å transportere trelast og andre varer. [18]

Hvis vi ser på Eiker på slutten 1700 tallet var det var en svært høy befolkningstetthet sammenlignet med andre bygdesamfunn. Ifølge en av samtidskildene, Hans Strøm, så bodde det ca 6200 mennesker på Eiker i 1784 om vi så sammenligner dette tallet med Bragernes Strømsø i 1801 hvor det bodde 5000 så sier det ganske mye om Eiker. Nettopp denne høye befolkningstettheten er kanskje grunnen for at det var så mange ulike næringer på Eiker. Tross alt trenger man arbeidskraft for å drive en hver næringsvirksomhet. [19]

Trelastnæringen skaffer arbeid

Eiker var på mange måter urdistriktet når det gjaldt trelastnæringen i Drammensvassdraget. For som Ole Georg Moseng skriver var Eiker den viktigste trelastbygden innenfor Akershus Slottslen på 1500 tallet. Riktignok er dette lenge før min periode men det gir likevel en pekepinn på hvor velutviklet næringen var i forkant av eneveldets tidsalder. I tillegg må vi huske på at under Akershus slottslen lå Oppland, Akershus og store deler av Buskerud. [20]

Det var som nevnt ovenfor på Eiker de fleste sagene lå og det var bøndene og adelen på Eiker som eide meste parten skogen og sagene før 1662. Selv etter at borgerskapet hadde trengt seg inn i næringen tilførte trelastnæringen sårt trengte inntekter. Bjelkehogst var en av dem. I tillegg ga næringen arbeid for bygdebefolkningen. På sagene var det sagmestere og sagarbeidere. Før tømmeret kom til sagene måtte det fløtes og da trengtes tømmerfløtere, henglsefogder og tømmerdragere. Det var også behov for å frakte tømmeret fra Hokksund og til sagene på vestfossen. Ikke nok med det var det behov for smeder for å reparere produksjonsutstyret. Kort fortalt var dette et maskineri som ga arbeid for mennesker med ulik kompetanse. Men så kommer spørsmålet om trelastnæringen var den eneste næringen i distriktet? Var det slik at uten trelastnæringen så var det ikke annet arbeid å få? [21]

Bergverkene, Hassel jernverk og Kongsberg sølvverk

På 1600-tallet drev staten en merkantilistisk politikk. Dette betydde at staten ville gjøre seg minst mulig avhengig av utenlandske varer. For å klare dette la kongen til rette for de næringene staten var avhengig av. Jernverkene var nødvendig for å skaffe kongen krigsutstyr og sølvverket for å prege mynter. Både Hassel jernverk og Kongsberg sølvverk som var tungt inne på Eikerbygda fikk nyte godt av Kronens engasjement. Trelastnæringen og bergverksdriften hang også sammen fordi Sagbrukene var pålagte å levere vraktømmer til nærmeste bergverk.

På grunn av den store nordiske krig og en nedgangstid i trelastnæringen i første halvdel av 1700 tallet så begynte bøndene på Eiker å se seg om etter andre næringer. På den tiden var Kongsberg sølvverk i en vekst periode og derfor sendte en del bønder fra Fiskum en søknad om å bli lagt under Sølvverket Cirkumfirence i 1711. Dette betydde at skogen innenfor denne cirkumsfrensen var reservert for verket. I tillegg hadde bøndene leveringsplikt til verket. Dette kunne gi stabile inntekter for en bonde men samtidig var det en form for tvangsarbeid. I 1720 var hele Eiker under Kongsberg Sølvverk sin cirkumsfrense. Et annet verk som hadde betydning for utviklingen på Eiker var Hassel jernverk. Hassel jernverk lå på Skotselv og hadde fått en rekke rettigheter som følge av priviliegiebrevet fra 1649. Verket hadde fått en cirkumsfrense på ca 4 mil i alle retninger fra Skotselv. I tillegg hadde verket rett til å kjøpe tømmer fra kronens, parteierenes og bøndenes skoger. Ove Bjarnar skriver at dette kan være et tegn på at det var et press på skogeneressursene på Eiker. [22]

Disse to bergverkene viser at det ikke bare var trelastnæringen som hadde betydning for utviklingen. På grunn av bergverkene kan vi snakke om helårsbonden. Det vil si at målet for bergverkene var å ha en jevn produksjon året rundt noe som innebar at bøndene i omlandet var nødt til å kjøre varer til verket. Bøndene klarte til tider å presse prisene ned på grunn av det faktum at det var flere bergverk i distriktet og bøndene samarbeidet godt seg imellom.

I tillegg kan man også hevde at bergverkenes behov for tømmer gikk på bekostning av trelastnæringen. Ifølge trelastborgerne i Bragernes- Strømsø så hang bjelkehogstforbudet nord for kverkhenglest sammen med Hassel jernverks behov for tømmer. I tillegg hadde sagene plikt til å levere vraktømmer til nærmeste bergverk noe de ikke gjorde. Kan det være en form for konflikt mellom de to næringene? Vanskelig å si men det som er sikkert er at de begge var avhengig av den samme råvaren nemlig tømmer. Bergverket trengte det for brensel, trelastnæringen for å selge det videre. [23]

Kort fortalt hadde bergverkene en stor betydning for bøndene på Eiker og for de borgerne i Bragernes- Strømsø som investerte penger i dem. I tillegg til bergverkene vokste det fram en god del industri på Eiker i siste halvdel av 1700-tallet.

Industrien på Eiker

Historikeren Ole Georg Moseng mener at trelastnæringens betydning for utviklingen i Norge har vært i en særstilling. Blant annet peker han på at trelastnæringen er fundamentet for annen industri som glassverk, ullspinnerier, ullveverier, fajansefabrikker, papirmøller, sukkerraffinerier, tobakkspinnier, brennevinsbrennerier og saltverk. Grunnen for dette er at trelastnæringen skaper et overskudd så man har råd til å etterspørre industriprodukter. [24]

Ståle Dyrvik skriver en del om Eiker i sin Norges historie og han trekker fram at Eiker er utypisk sammenlignet med resten av landet. For som han skriver at Eiker anno 1780 årene hadde en del industri. Blant annet siktemøller, et såpekokeri, en oljemølle, en valke og stampemølle, en spikerfabrikk, to tegl og mursteinbrennerier, , to kalkbrennerier og et pottaskeverk. Det var ikke mange andre lokalsamfunn med et sånt bredt spekter av industribedrifter. Disse bedriftene ga naturligvis arbeidersplasser for en rekke mennesker med kompetanse innenfor den bestemte næringen. Derfor er det kanskje ikke så rart at det var en god del industri på Eiker på slutten av 1700 tallet med tanke på områdets store sagbruk. [25]

Kverkhengsle, en sosial skillelinje

Det hvil være vanskelig å gi et eksakt svar på hva trelastnæringen hadde å si for eiker. Derfor hvil jeg ta for meg kverkhengslet. Grunnen for dette valget er at Eiker ble delt i to. En del hvor det var lov med bjelkehogst og en del hvor det ikke var lov.

Et hengsle var et omsamlingssted for tømmer. Dette var en måte å regulere trelastnæringen på.

Bjelkehogst og bjelkehandel var ikke regulert på samme måte som handel med bord. Dette skulle endre seg for en god del bønder på Eiker. Fra 1733 ble det innført bjelkehogstforbud nord for kverkhenglse. Kverkhengsle lå mellom Hokksund og Skotselv. Dette betydde at mange bønder i de nordlige delene av Eiker ikke hadde lov til å hogge bjelker. Denne sosiale urettferdigheten førte til at mange bønder sendte klageskriv til Stattholderen og de fikk til dels støtte av borgerskapet i Bragernes- Strømsø. Den egentlige grunnen for dette forbudet var at Hassel Jernverk ville sikre seg dette tømmeret. Hassel Jernverk lå i Skotselv som var et av samfunnene som var berørt av dette forbudet. Det var faktisk slik at det var mer lønnsomt å handle med bjelker enn bord. [26]

Kverkhengslet er også et eksempel på hvor avhengig Bragernes Strømsø var av tømmer fra omlandet. For en av konsekvensene av forbudet av 1733 var at det ble vanskelig å få nok hustømmer til Bragernes- Strømsø. I tillegg var det nødvendig med tømmer til å bygge sagbruk. Derfor var det i drammensernes interesser å kunne skaffe hustømmer fra områder nord for kverkhengslet. Det var ikke bare problemer å skaffe tømmer til bygging av hus, men også økonomiske problemer for borgerne i Bragernes Strømsø. Særlig Hollenderne var interessert i Bjelker for så å kunne skjære det på sine egne sager. [28]

Så hva sier dette oss? Det mest åpenbare er at trelastnæringen spilte en stor rolle i både Eiker og Bragernes Strømsø. Dette bjelkehogstforbudet skapte en sosial skillelinje på Eiker som viser hvor avhengig bøndene var av trelastnæringen Selv lenge etter sagbruksprivilegiene av 1688 ga trelastnæringen bøndene inntekter. Videre viser det også hvor avhengig Bragernes- Strømsø var av omlandet. For borgerne i Bragernes- Strømsø var rike på kapital, men likefullt avhengig av ressursen som i dette tilfellet var bjelker.

Oppsummering og konklusjon

I denne 150 års perioden vokste befolkningen i Bragernes- Strømsø dramatisk og byen utviklet seg til å bli sjøfartsby. Dette hadde en sammenheng med trelastnæringen. Grunnen for at Bragernes- Strømsøs framgang skyldtes i storgrad omlandet hvor Eiker spilte en viktig rolle. Det var her sagene lå og nettopp dette distriktet var et av de ledene trelastdistriktene forut for eneveldets tidsalder. Et godt eksempel på hvor avhengig Bragernes- Strømsø var av Eiker var mangelen på hustømmer som følge av interimsplakaten (bjelkehogstforbudet). Trelastnæringen ga også mange mennesker arbeidsplasser og ifølge Ole Georg Moseng var nettopp denne næringen fundamentet for industriutvikling. Så kort fortalt skapte trelastnærigen et grunnlag for andre næringer. Disse næringene ga igjen arbeid for en stor befolkning som det var både på Eiker og i Bragernes- Strømsø.

Utifra det jeg har forklart her er det liten tvil om at den økonomiske utviklingen og befolknings utviklingen i Bragernes- Strømsø og Eiker skyldes trelastnæringen. For Bragernes- Strømsø var Eiker særs viktig pågrunn av sagene. Det var i denne perioden at Bragernes- Strømsø vokste fram som en stor trelastby og på mange måter kan man si at dette ga grunnlaget for det som regnes for å være Drammens storhetstid (1870-1920).

Kildehenvisning

Bjarnar Ove, Elvekulturen, Eikers historie bind 3, 1994

Dyrvik Ståle, Norsk Historie 1625 – 1814, det norske samlaget, 2007

Dyrvik Ståle, Norges Historie bind 8, J.W. Cappelens Forlag AS, 1992

Dyrvik Ståle med flere: Norsk Økonomisk historie, band 1 1500- 1850, universitetsforlaget, 1979

Ek Bent, Terra Buskerud – Historieboka.no http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1660&Category.ID=1152 11 november

Knudsen Tor Adler

http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/Bydelene-i-Drammen/Bragernes/Bragernes-historie/ 20 november

Knudsen Tor Adler

http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/Bydelene-i-Drammen/StromsoDanvik-bydel/SromsoDanviks-historie/ 20 november

Moseng Ole Geord, Sigden og sagbladet, Eikers historie bind 2, 1994

Mykland Knut, Norges Historie bing 7, J.W. Cappelens Forlag AS, 1992

Internett bilder:

http://www.historieboka.no/GetFile.aspx/images/epii_id/2128/epit_id/1 20 november

http://www.historieboka.no/GetFile.aspx/images/epii_id/1774/epit_id/1 12 november

http://visitdrammensregionen.no/images/uploads/kart_drammensregionen.png 13 november

http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-06-01-tommerfloting.html 20 november

[1] http://www.historieboka.no/GetFile.aspx/images/epii_id/2128/epit_id/1 20 november

[2] Dyrvik Ståle, Norges Historie bind 8, J.W. Cappelens Forlag AS, 1992, side 120- 123

[3] Bjarnar Ove, Eikers historie bind 3 elvekulturen, 1994, side 56 og 66 og Moseng Ole Georg, Sigden og sagbladet, Eikers historie bind 2, 1994, side 230

[4] Bjarnar Ove, side 71 og Dyrvik Ståle med flere, Fossen, Anders Bjarne, Norsk Økonomisk historie, band 1 1500- 1850 , universitetsforlaget, 1979, side 47

[5] Bjarnar Ove, side 60, 95

[6] Bjarnar Ove, side 112- 113 og Dyrvik Ståle med flere, Fossen, Anders Bjarne, side 90- 92

[7] Dyrvik Ståle med flere: Fossen, Anders Bjarne, side 90- 92 og Dyrvik Ståle, Norges Historie bind 8, J.W. Cappelens Forlag AS, 1992

[8] Dyrvik Ståle med flere, Fossen, Anders Bjarne, side 92

[9] Dyrvik Ståle, Norsk Historie 1625 – 1814, det norske samlaget, 2007, side 106 og Bjarnar Ove, side 72

[10] http://www.historieboka.no/GetFile.aspx/images/epii_id/1774/epit_id/1   27 november

[11] http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/Bydelene-i-Drammen/Bragernes/Bragernes-historie/ 27 november

[12] http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/Bydelene-i-Drammen/StromsoDanvik-bydel/SromsoDanviks-historie/ 27 november

[13] http://www.snl.no/.nbl_biografi/Daniel_Knoff/utdypning 21 november

[14] Mykland Knut, Norges Historie bind 7, J.W. Cappelens Forlag AS, 1992, Side 208- 211

[15] Ek Bent, Terra Buskerud – Historieboka.no http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepok e_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1660&Category.ID=1152 11 november og http://www.drammen.kommune.no/no/Om-kommunen/fakta/Bydelene-i-Drammen/StromsoDanvik-bydel/SromsoDanviks-historie/ (fotnote 14)

[16] Bjarnar Ove, side 53 og 76

[17] http://visitdrammensregionen.no/images/uploads/kart_drammensregionen.png 13 november

[18] Moseng Ole Geord, side 166- 167 og Bjarnar Ove side 118- 119

[19] Bjarnar Ove, side 32 og Dyrvik Ståle, 2007, side 80

[20] Moseng Ole Georg, Eikers historie bind 2, Sigden og sagbladet, 1994 side 166

[21] Dyrvik Ståle, side 120- 124

[22] Bjanar Ove, side 114, 208- 209 og Dyrvik 2007, side 108

[23] Bjarnar Ove, side 101, 212

[24] Moseng Ole Georg side 187

[25] Dyrvik Ståle, 1992 , side 126 og Bjarnar Ove side 32

[26] Bjarnar Ove, side 97- 105

[27] http://www.eiker.org/Arkiv-OE/Prosjekter/K-2009/MaanedensTema/2009-06-01-tommerfloting.html 20 november

[28] Bjarnar Ove, side 104