Kjernekraftulykken i Sovjetunionen 26. april 1986, ved byen Tsjernobyl i Ukrainia, ca. 100 km nord for Kijev er hittil den verste ulykke som har rammet den sivile utnyttelse av atomkraften.

 

Før vi går videre om kjernekraftulykken i Sovjetunionen, vil vi først forklare forskjellen på fusjon og fisjon:

FUSJON

 

En prosess hvor to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre kjerne, samtidig som det frigjøres betydelig mengder energi. For å få en slik reaksjon i gang, må de to kjerner som begge er positivt ladet og derfor frastøter hverandre, sendes mot hverandre med sot energi. Selv om også tyngre kjerner kan dannes med fusjon, er den energi som frigjøres så liten og den energi som må tilføres for å få prosessen igang, så stor at det bare er dannelse av alfapartikler ved fusjon av protoner, deuteroner, tritiumkjerner og helium-3-kjerner som har praktisk betydning.

 

I laboratorier kan fusjon i liten målestokk foregå ved at kjerner som er tilført energi i en akselator, skytes mot kjerner i ro. Eksperimenter av denne type er av grunnleggende betydning for forståelsen av prosessen, men den energi som frigjøres vil v‘re langt mindre enn den som trengs for å utføre eksperimentet.

 

-Fusjon i større målestokk foregår som termonukle‘r reaksjoner. Kjernene som skal reagere, tilføres da først så mye energi i en oppvarmings- eller antennelsesprosess at fusjon kommer igang, og deretter frigjøres det nok energi til at prosessen holdes ved like eller øker i intensitet. Man skiller mellom stellar fusjon, ukontrollert eller eksplosiv fusjon og kontrollert fusjon.

FISJON

 

I kjernefysikken er fisjon den prosess som bevirker at en atomkjerne spaltes i to omtrent like store deler. Prosessen kan foregå som en spontan fisjon fra en kjerne i sin laveste energitilstand (grunntilstanden) uten noen ytre påvirkninger eller som indusert fusjon etter bombardement med gammastråling, nøytroner eller andre partikler. Den prosessen som har størst betydning er fisjon etter innfanging av langsomme (termiske) nøytroner. Nuklider som kan fisjonere på denne måte kalles fissile.

FAKTA OM TSJERNOBYL-ULYKKEN

 

Reaktoren var kjørt ned for årlig vedlikehold og var ikke i ordin‘r drift. Under arbeidet med diverse eksperimenter ble ikke de vanlige sikkerhetsrutinene fulgt, og reaktoren kom ut av kontroll.

 

Årsaken til ulykken var at en av reaktorene kom ut av kontroll, slik at det oppstod brann. Reaktoren var av typen grafikk-moderert og vannkjølt. I løpet av 10 sekunder steg varmeeffekten fra n‘r 0 til 300.000 MW, dvs. 10 ganger mer enn det reaktoren var konstruert for, og temperaturen steg til nærmere 2000 C. Det ble satt igang slokningsarbeid, men 6 dager senere oppstod en ny, mindre eksplosjon, og det ble en ny økning i det radioaktive utslippet. Siden kjølingen samtidig var nedsatt, og brenselen ble pulverisert i den sterke varmen.

 

Det oppstod en dampeksplosjon i reaktoren og reaktorbygningen. Dermed fikk grafikken tilgang på luft, og det oppstod en eksplosjonsartet brann. Sammen med vanndamp og forbrennings- produkter ble radioaktive stoffer fra reaktoren slynget ut, noe som førte til betydelig radioaktivt nedfall over store deler av Europa. Slokningsarbeidet ble satt igang, men for å stanse brannen i reaktorkjernen måtte man dekke reaktoren med stråleabsorberende materiale. Det gav bedre varmeisolasjon, og siden radioaktiviteten fremdeles var høy, steg temperaturen igjen.

 

Det radioaktive utslippet ved Tsjernobyl-ulykken antas å ha vært omkring 100.000 ganger så stort som etter Windscale- ulykken i Storbritannia i 1954; den til da mest alvorlige ulykken i Europa.

 

Det var i reinkjøtt det ble påvist mest cesium, opptil 40.000 Bq/kg i reinkalver.

 

Helkroppmålinger foretatt i 1987 av reindriftsamer fra de sterkest rammede områdene viser at aktiviteten da lå omtrent på samme nivå som for samene i Finnmark i 1965, etter atombombeprøvene ved Novaja Semlja.

 

Også i ferskvannsfisk og i sauekjøtt ble det funnet over 10.000 Bq/kg i de områdene som var sterkest rammet av nedfallet.

 

Skadevirkninger: To personer mistet umiddelbart livet ved eksplosjonene i atomkraftverket. Halvparten av de vel 400 menneskene som arbeidet ved anlegget måtte etterpå behandles for stråleskader, og 31 mennesker omkom som direkte følge av strålingene. En sone på 30 km rundt kraftverket ble erklært som faresone, og tilsammen 135.000 mennesker ble evakuert fra området omkring kraftverket. På grunn av vindretningen ble Skandinavia rammet av radioaktivt nedfall, i Norge særlig øvre Oppland, Hedmark og Trøndelag, langs grensen til Sverige. Nedfallet bestod av cesium-isotopene 134Cs, 136Cs og 137Cs. Skadelige konsentrasjoner ble målt spesielt i fåre- og reinsdyrkjøtt samt fisk. Varer med høyere aktivitet enn 600 Bq/kg kunne ikke omsettes.

 

Konsekvenser: Etter ulykken ble det foretatt endringer i sikkerhetsanordningen og regelverk for sovjetiske kjernekraftverk. (Reaktorer i vestlige land er bygd i innslutningstanker for å hindre denne type ulykker.) I 1987 ble de ansvarlige stilt for retten og dømt for uaktsomhet.

Kritikk av sovjetiske myndigheter

 

Det at de sovjetiske myndighetene ikke rapporterte til omverdenen at en slik alvorlig ulykke hadde skjedd før to dager etter ulykken, har ført til kritikk fra flere land. De første rapportene som ble offentliggjort var meget kortfattige, men i følge en rapport som ble overlevert sjefen for de internasjonale atomenergibyrået IAEA, svensken Hans Blix, inntraff ulykken klokken 01:23:40 natt til 26. april 1986.

 

Den 27. april begynte evakueringen av først og fremst barn og kvinner i Tsjernobyl og andre tettsteder innenfor en radius av 30 kilometer. For å forebygge eventuelle skader ble det delt ut jodtabletter både innenfor og utenfor 30-kilometerssonen.

 

Det ble opplyst at 204 personer ble skadet av stråling av første til fjerde grad. I en del tilfeller måtte benmarg- transplantasjoner utføres.

Helsemyndighetene svikter etter Tsjernobyl

 

Det oppsto en troverdighetskrise mellom norske helse- myndigheter og publikum etter atomkraftulykken i Tsjernobyl i april 86. Dette fastslo et utvalg som hadde analysert informasjonen fra Helsedirektoratet og Sosialdepartementet. Formann for utvalget var professor Gudmund Hernes. Utvalget konkluderte med at myndighetenes informasjoner til publikum var både mangelfulle, motstridende og feilaktige de første to månedene etter ulykken. Resultatet var at folk flest var i villrede om konsekvensene av det radioaktive nedfallet over Norge.

 

Kritikken rettet seg først og fremst mot Helsedirektoratet, som blant annet hadde avvist tilbud om råd og hjelp fra eksperter. Helsedirektør Torbjørn Mork avviste den skarpe kritikken. Han mente det ikke var riktig at direktoratet hadde holdt informasjon tilbake. Utvalget mente delvis å kunne forklare den fatale svikten med at ingen, verken myndighetene eller vitenskapsfolk, hadde trodd at en slik katastrofe kunne skje. Gudmund Hernes anbefalte at myndighetene arbeidet med en beredskapsplan for å unngå framtidige informasjonskriser.

 

I enkelte områder i Trøndelag og på høyfjellet i Sør-Norge ble det målt til dels uventet mye radioaktivitet. Gårdbrukere i disse områdene ble bedt om å tilintetgjøre salat og andre vekster. På Østlandet ble hytteeiere dessuten anbefalt å ikke drikke regnvann fra cisterner. I Sverige var forholdene på øst-kysten til dels verre, og kyr måtte holdes inne.

Turist-frykt

 

Nedfallet førte til at turister fra blant annet USA avbestilte sine planlagte reiser til Europa av frykt for det radioaktive nedfallet.

 

Det spekuleres i at reaktorbrannen i Tsjernobyl skyldtes at skjoldet rundt reaktoren hadde smeltet. Det kunne skje når kjølingen opphørte og temperaturen i det radioaktive brenselet steg til smeltepunktet, 2500 grader.

 

Det sovjetiske regjeringsorganet Izvestija rapporterte 8. mai at reaktorbrannen ennå ikke var slokt, men at de ansvarlige regnet med å ha situasjonen under kontroll "om kort tid."

 

De langsiktige skadevirkningene ble av observatører betegnet som nesten uoverkommelig. Amerikanske forskere mente det ikke var utenkelig at utslippet ville kreve 100.000 dødsoffer blant befolkningen omkring Tsjernobyl. De viste i den forbindelse til kreft og andre sykdommer som kunne forårsakes av strålingen. Ulykken førte til en ny atomkraftdebatt, og over hele Europa vokste protestene mot atomkraft som energikilde.

Barseback

 

I Danmark ble det reist krav i Folketinget om at Sverige skulle stenge atomkraftverket Barseb„ck, som var bygd bare noen kilometer fra den danske hovedstaden. I USA og Europa ble det poengtert at tilsvarende ulykker ikke kunne skje i bedre sikrede vestlige kraftverk. Etter Tsjernobyl-ulykken ble det likevel meldt om flere alvorlige uhell og "nesten-ulykker" ved både engelske og amerikanske atomkraftverk.

Gorbatsjov TV-talte om Tsjernobyl

 

Den sovjetiske lederen Mikhail Gorbatsjov holdt 14. mai en 26 minutters lang fjernsynstale til det sovjetiske folk. Gorbatsjov tok blant annet for seg atomkraftulykken ved Tsjernobyl 18 dager tidligere. Gorbatsjov betegnet hendelsen som "en tragedie der den fredelige atomkraften for første gang var kommet ut av menneskers kontroll."

 

I en kort beskrivelse av hva som hadde skjedd i forbindelse med katastrofen, understreket Gorbatsjov at situasjonen var brakt "under kontroll." Antallet døde ble oppgitt til 19, mens 299 personer var lagt inn på sykehus. Antallet døde steg senere til 21. De sovjetiske myndighetene hadde et par dager tidligere gått med på å stille resultatene av målinger av den radioaktive strålingen til disposisjon for vestlige land. I Norge som i andre europeiske land var det blitt klart at den radioaktive strålingen ville få langsiktige skadevirkninger.

Hodene rullet etter Tsjernobyl

 

Direktøren og sjefingeniøren ved det ulykkesrammede atomkraftverket i Tsjernobyl var blitt avskjediget på grunn av "uansvarlighet og inkompetanse" i forbindelse med katastrofen 26. april, meldte partiavisen Pravda 15. juni.

 

De to som fikk sparken, hadde ikke vurdert eksplosjonen og utslippet med tilstrekkelig alvor, skrev Pravda. Dessuten hadde de ikke hurtig nok fått igang arbeidet med å bekjempe ulykkens omfang. Direktøren og sjefingeniøren ble avskjediget på et partimøte i Kiev, der de også ble beskyldt for manglende disiplin, dårlig ledelse og uansvarlighet.

Menneskelig svikt bak Tsjernobyl-ulykken

 

En offisiell regjeringsrapport om atomkraftulykken i Tsjernobyl 26. april ble offentliggjort på en pressekonferanse i Moskva 21. august. Av rapporten gikk det fram at 31 mennesker hadde mistet livet. Totalt var 135.000 mennesker, blant dem 45.000 barn, blitt evakuert fra byer og tettsteder i Ukraina og Hviterussland.

 

Formannen i StatskomitŠen for utnyttelse av atomenergi, Andranik Petrosijants, opplyste at fire spesialfly etter ulykken var blitt satt inn for med kunstige midler å holde regnskyer borte fra kraftverket. Dette arbeidet hadde vært meget effektivt, hevdet han.

 

Under pressekonferansen kom det videre fram at det var et lokalt kraftverk som med så katastrofale følger hadde eksperimentert med reaktoren. Eksperimentene hadde til hensikt å undersøke om den mekaniske energien kunne brukes i turbinene. For å kunne gjennomføre forsøkene var flere sikkerhetssystemer blitt koplet ut. Dette, sammen med flere andre feilgrep, gjorde det umulig å stoppe den katastrofe- situasjonen som oppsto i den fjerde reaktoren natt til 26. april 1986.

 

Den sovjetiske kjernekrafteksperten Valerij Legasov hevdet at om bare ett av de utkoplede sikkerhetssystemene hadde vært i bruk i Tsjernobyl, ville ulykken aldri kunne skje. I tillegg til de menneskelige sviktene medgav myndighetene også at de såkalte RMBK-reaktorene i Tsjernobyl hadde enkelte svake sider. Dette hadde ført til omprøvinger når det gjaldt utbyggingen av den sovjetiske kjernekraften. I forbindelse med årlige ettersyn skulle 27 reaktorer av samme type som Tsjernobyl bygges om.

 

Visepresidenten i det sovjetiske medisinske vitenskaps- akademiet, Leonid Lljin, opplyste at av de 299 som var blitt sendt til sykehus etter ulykken, hadde 233 påført seg varierende stråleskader. Av fire skadekategorier hørte 22 personer til den verste, 23 til den andre kategorien, 53 til den tredje og 105 til den fjerde med de minste skadene. Situasjonen på selve ulykkesstedet ble oppgitt å være forholdsvis tilfredsstillende. Strålenivået ved reaktoren var riktignok fortsatt høyt og det fant fortsatt sted visse radioaktive utslipp.

 

På veiene til atomkraftverket ble det stilt opp strålingskontroller, der alt teknisk personell ble undersøkt for at ikke det radioaktive nedfallet skulle spres utenfor den kritiske 30-kilometersonen.

FEILENE SOM FØRTE TIL ATOMKRAFTULYKKEN I TSJERNOBYL

 

1.
Teknikerne reduserte først kjernereaksjonen inne i brenselkammeret til et nivå under det som var oppgitt i driftsinstruksen.

 

2.
Deretter ble kraftproduksjonen i reaktoren senket under den tillatte grense, slik at teknikerne dermed mistet mulighetene til å kontrollere selve brenselkammeret og til å utløse nødstoppsystemene i tilfelle en ulykke.

 

3.
Teknikerne startet alle fire vannpumpesystemene, som forsynte reaktoren med kjølevann og hjalp til å kontrollere det. Normalt var det bare tre systemer igang samtidig, men med den reduserte kraftproduksjonen i reaktoren og alle fire pumpene i drift, mot gjeldene instrukser, kom det ikke noe vann ut i kjølesystemet.

 

4.
Teknikerne slo siden av den automatiske avstengnings- mekanismen, som ellers ville ha slukket reaktoren når vann- og dampnivåene sank under normalt nivå.

 

5.
Arbeidere stengte av ytterligere en sikkerhets- mekanisme - en automatisk avstengningsfunksjon, som ellers ville ha reagert når damptrykket sank under det normale.

 

6.
Den siste feilen ble gjort da personalet slo av et ekstra nødkjølingssystem.

Trygt å spise sauekjøtt igjen

 

Det var ikke lenger farlig å spise sauekjøtt. Dette fastslo Norges Kjøtt- og Fleskesentral i midten av september 86. De radioaktive utslippene fra det sovjetiske atomkraftverket i Tsjernobyl i april hadde gjort store mengder norsk sauekjøtt ubrukelig.

 

Målinger ut over høsten samme år viste imidlertid at innholdet av det radioaktive stoffet cesium var på retur. Derfor kunne forbrukerne beroliges med at det igjen var trygt å spise sauekjøtt. Omkring tre prosent av høstens slakt, vel 700 tonn, ble imidlertid holdt tilbake fordi cesium-innholdet fortsatt var for høyt.

Positivt etter besøk i Tsjernobyl

 

Generaldirektøren i det internasjonale atomenergibyrået, svensken Hans Blix, forlot 16. januar 87 Moskva med en positiv rapport fra Tsjernobyl. En årsak til ulykken ved kjernekraftverket i april 86 var at personalet hadde brutt sikkerhetsbestemmelsene.

 

En rekke tiltak var blitt gjennomført for å hindre en gjentakelse, ble det opplyst, og det var gjort tekniske forandringer ved alle sovjetiske atomkraftverk. Den ødelagte reaktoren i Tsjernobyl ifølge Blix bygget inn i armert betong. Strålingen var dermed redusert til et minimum. Målinger viste at temperaturen lå på 120-130 grader og stadig var på vei nedover.

 

Opprenskningsarbeidet i området fortsatte. Flere lokalsamfunn innenfor den avsperrede 30-kilometerssonen var klare til å ta imot sine gamle innbyggere. Sovjetiske eksperter mente at det etter hvert ville bli mulig også å gjenoppta jordbruks- aktiviteten. I følge sovjetiske opplysninger til IAEA hadde ikke ulykken krevd flere strålingsofre enn de 31 som tidligere var meldt døde. De vel 200 personene som hadde vært innlagt på sykehus etter katastrofen, var alle blitt utskrevet.

Tsjernobyl ett år etter

 

Ettårsdagen for ulykken i det sovjetiske atomkraftverket i Tsjernobyl 26. april 86 ble markert over hele Europa. I de nordiske land såvel som i Vest-Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Nederland og Tsjekkoslovakia ble det gjennomført protestaksjoner.

 

I Moskva opplyste de sovjetiske myndighetene at "tekniske forbedringer er gjennomført ved landets atomkraftanlegg, slik at en lignende ulykke aldri mer kan inntreffe." Samtidig ble det gjort kjent at bygningen av to nye reaktorer ved Tsjernobyl var blitt stoppet.

 

Den offisielle rapporten etter Tsjernobyl-ulykken hadde fastslått at menneskelig svikt var hovedårsaken til at det gikk så galt som det gjorde. De offisielle opplysningene viste at 31 personer var drept av stråleskader etter ulykken. I tillegg hadde et radioaktivt teppe spredd seg over hele Europa.

 

135.000 personer var blitt evakuert fra sine hjem. En del av dem hadde senere kunnet vende tilbake. Flere steder i Norge ble det fortsatt meldt om for høy radioaktivitet.

Ti år for Tsjernobyl-tiltalte

 

Den tidligere sjefen for atomkraftverket i Tsjernobyl, Viktor Brjukhanov, ble 29. juni 87 dømt til ti år i arbeidsleir. Samme straff fikk den tidligere sjefsingeniøren ved anlegget, Nikolaj Fomin, og hans stedfortreder Anatolij Djatlov. Ytterligere tre tiltalte, skiftlederen, reaktorsjefen og statens kontrollør, ble dømt til arbeidsleir i henholdsvis fem, tre og to år. Samtlige ble funnet skyldige i grove brudd mot sikkerhetsforskriftene. Rettssaken ble innledet i kulturhuset i Tsjernobyl 7. juli.

Sovjetunionen mintes ofrene for Tsjernobyl

 

Den 26. april 91 ble femårsdagen for katastrofen ved kjernekraftverket i den ukrainiske byen Tsjernobyl markert en rekke steder i Sovjetunionen. Ofrene for den til da verste kjernekraftulykke i verden ble hedret med minnegudstjenester, kransnedleggelser og demonstrasjoner.

 

I en uttalelse appellerte president Mikhail Gorbatsjov om internasjonal hjelp for å møte virkningene av ulykken. "Først nå har omfanget av katastrofen begynt å bli klart", sa Gorbatsjov. Det offisielle dødstallet i forbindelse med reaktorhavariet var 31 personer, men mange hevdet at flere tusen kunne ha mistet livet som følge av stråleskader i løpet av de fem årene som har gått.

 

I Hviterusslands hovedstad Minsk demonstrerte flere tusen mennesker og krevde at de ansvarlige for katastrofen måtte tiltales. Da den fjerde reaktoren ved Tsjernobyl-verket eksploderte og kom i brann 26. april 86, ble en enorm sky med dødelig stråling ført inn over det tilgrensende Hviterussland og videre mot Skandinavia.

 

Saneringen etter havariet hadde de fem påfølgende årene kostet 16 milliarder dollar, men de sovjetiske myndighetene regner med at beløpet ville komme til å stige til rundt 350 milliarder dollar.

 

På de neste sidene følger en oversikt over historien om kjerneenergi og kjernefysikk og over verdens atomkraftulykker fram til i dag:

HISTORIEN OM KJERNEFYSIKK OG KJERNEENERGI

 

1896
Antonie-Henri Becquerel oppdager radioaktiviteten.

 

1898
Marie Curie isolerer radium.

 

1903
Ernest Rutherford og F. Soddy viser at utsendelse av radioaktiv stråling leder til grunnstoffomdannelse.

 

1911
Ernest Rutherford forklarer spredningseksperimenter utført av Hans Geiger og E. Mardsen ved å anta at atomet har en tung kjerne.

 

1913
N. Bohr fremsetter en atomteori som bygger på hypotesen om kjedereaksjon.

 

1919
Ernest Rutherford lager hydrogen og oksygen ved å bombardere nitrogen med alfapartikler (a-partikler, helium-kjerner). Rutherford frembringer også den første kunstige kjedereaksjon samme år.

 

1928
Hans Geiger og W. Mller utvikler Geiger-Mller- telleren.

 

1930
J. D. Cockcroft og E. T. S. Walton frembringer den første reaksjon med kunstig akselerte partikler.

 

1931
R. J. Van de Graaff bygger sin første elektrostatiske generator.

 

1931
Wolfgang Pauli forutsier eksistensen av nøytrinoet som er nødvendig for å forklare den radioaktive utsendelsen av elektroner.

 

1932
J. Chadwick oppdager nøytronet.

 

1932
E. O. Hawrence og M. S. Livingstone får syklotronen til å fungere.

 

1934
F. og I. Joliot-Curie oppdager kunstig radioaktivitet.

 

1935
Hideki Yukawa fremsetter en teori for kjernekrefter og tilsvarende elementærpartikler og postulerer eksistensen av mesoner.

 

1936
H. A. Bethe fremsetter en teori for fusjon som energikilde i stjernene.

 

1937
I. I. Rabi foretar nøyaktige målinger av kjernens magnetiske moment.

 

1938
Otto Hahn oppdager fisjon av uran.

 

1939
N. Bohr og J. A. Wheeler forklarer fisjon ved hjelp av en dråpemodell.

 

1939
Lise Meitner og Otto Richard Frisch tolker uranfisjonen og peker på mulighetene for energiproduksjon.

 

1939
Hans Albrecht Bethe og Carl Friedrich von Weiz„cker forklarer stjernenes energi ved hjelp av kjerneprosesser.

 

1942
Enrico Fermi får den første kjernefysiske reaktor til å fungere.

 

1945
Den første kjernefysiske bombe eksploderer i New Mexico, USA.

 

1947
C. F. Powell oppdager mesonet.

 

1949
M. G. Mayer og J. H. D. Jensen fremsetter skallmodell- teorien.

 

1949
Den første prøvesprenging av en fusjonsbombe, hydrogenbombe, finner sted i Sovjetunionen.

 

1951
Den første norske reaktor, JEEP-1, startes.

 

1952
Den første prøve med fusjonsvåpen i USA.

 

1953
Aa. Bohr og B. R. Mottelson forklarer en rekke av kjernens egenskaper ved kollektivmodellen, en modifisert dråpemodell.

 

1954
Det første skip drevet med kjerneenergi, ubåten Nautilus, sjøsettes i USA.

 

1954
Den første energiproduserende reaktor, APS-1 på 5 MW, prøves i Sovjetunionen.

 

1956
Det britiske kraftverket Calder Hall, effekt 150 MW, i drift

 

1958
Kjernekraftverk med 6 reaktorer, hver på 100 MW, i drift i Trnitsk i Sibir.

 

1959
Isbryteren Lenin, Sovjetunionen, første ikke militære skip som drives med kjerneenergi, sjøsettes.

 

1969
Oyster Creek, USA, første økonomisk konkurransedyktige kjernekraftverk, effekt 515 MW, i drift.

 

1973
De første formeringsreaktorer i drift i Sovjetunionen (150 MW) og Frankrike (270 MW).

 

1979
Første kjente reaktorhavari. 800 MW reaktor på Three Mile Island, Harnsburg, USA, fullstendig ødelagt. Ingen personskader.

 

1986
Første store formeringsreaktor, Super PhŠmix, Frankrike, 1240 MW, i drift.

 

1986
Reaktorhavari i Tsjernobyl i Sovjetunionen. Store utslipp av radioaktive stoffer. 31 mennesker drept. Mange påførte varige strålingsskader.

VERDENS ATOMKRAFT ULYKKER

 

 

CANADA 2. desember 1952:
Ved Chalk River nær Ottawa gjorde en av de ansatte en feil som førte til at 3,8 millioner liter radioaktivt vann lekket ut fra en eksperimentreaktor. Det tok seks måneder å bøte på skadene.

 

SOVJETUNIONEN 1957:
En tank med utbrent kjernebrensel eksploderte og et stort område rundt Kasli i Uralfjellene ble utsatt for betydelig radioaktivitet. Det blir antatt at hundrevis omkom og at tusenvis ble evakuert.

 

ENGLAND 7. oktober 1957:
Som følge av en brann i et anlegg i Wintscale nord for Liverpool ble radioaktivt støv spredt over store deler av England. 26 år senere opplyste den britiske regjeringen at 39 mennesker var døde av kreft pga utslippet.

 

SOVJETUNIONEN 1957:
Et flere hundre kvadratkilometer stort område i Uralfjellene måtte evakueres etter en ulykke i en atomvåpenfabrikk.

 

CANADA 23. mai 1958:
Enda en ulykke i Chalk River-anlegget som krevde omfattende og langvarige opprenskingsarbeider.

 

USA 3. januar 1961:
Tre vedlikeholdsarbeidere ved et militært atomkraftanlegg i Idaho Falls ble drept i en dampeksplosjon.

 

USA 5. oktober 1966:
En delvis nedsmelting oppstod i en forsøksreaktor nær Detroit. Ingen mennesker ble skadet, men inne i bygningen ble det målt høy radioaktivitet.

 

SVEITS 21. januar 1969:
Store mengder radioaktivitet lekket ut fra en underjordisk reaktor ved Lucens Vad og ble ført inn i en grotte. Grotten ble stengt og grundig forseglet. Ingen mennesker ble skadet.

 

FRANKRIKE 17. oktober 1969:
En begrenset nedsmelting oppstod under utskifting av brenselstavene i en reaktor nær Saint Laurent. Ingen ble skadet, og bare små mengder radioaktivitet lekket ut.

 

SOVJETUNIONEN 1970:
88 gaster og offiserer omkom sannsynligvis da en sovjetisk atomubåt tok fyr utenfor Island. Ubåten og dens to reaktorer forsvant i dypet.

 

USA 19. november 1971:
200000 liter radioaktivt vann rant ut i elven Mississippi pga av at en beholder var blitt overfylt.

 

SOVJETUNIONEN desember 1972:
De fleste av besetningen på en sovjetisk ubåt ble syke etter en lekkasje fra en av atomrakettene ombord. Ulykken inntraff utenfor kysten av Nord-Amerika.

 

SOVJETUNIONEN 1974:
En dampeksplosjon inntraff i en reaktor i Sjevtsjenko nær Det Kaspiske Hav. Ingen radioaktivitet ble frigjort ved dette uhellet.

 

USA 22. mars 1975:
Kjølevannet ble redusert til et farlig lavt nivå under en brann i Browns Ferry-reaktoren i Alabama. Brannen ble forårsaket av en medarbeider som brukte levende lys for å lete etter luftlekkasjer. Ingen radioaktivitet slapp ut.

 

USA 28. mars 1979:
Harrisburg-ulykken på Three Mile Island førte til en omfattende nedsmelting av kjernebrenselet. Det ble fortsatt målt radioaktivitet ved reaktoren i 1986, men offisielle undersøkelser konkluderte med at det ikke lenger var fare for menneskers helse.

 

USA 7. august 1979:
Omkring tusen personer ble utsatt for unormalt høy radioaktiv stråling da en topphemmelig atombrensel-industri i Tennessee slapp ut anriket uran ved et mistak.

 

USA 11. februar 1981:
Minst åtte ansatte ble utsatt for radioaktivitet da 400 tusen liter kjølevann rant ut i reaktorbygningen til Sequoyah- anleggene i Tennessee.

 

JAPAN 25. april 1981:
45 arbeidere ble utsatt for radioaktivt materiale da de skulle reparere et kjernekraftverk som hadde problemer i Tsjuruga. Ytterligere 56 arbeidere ble forgiftet av radioaktivt slam.

 

SOVJETUNIONEN september 1981:
En sovjetisk atomubåt ble skadet i Østersjøen. Et ukjent antall av besetningen døde av radioaktiv stråling.

 

USA 25. januar 1982:
Ved atomkraftverket Ginna nær New York gikk et rør i stykker og en mindre mengde radioaktiv damp forsvant ut i atmosfæren.

 

SOVJETUNIONEN juni 1983:
90 mann døde ombord sovjetisk ubåt nær kysten av Japan. En maskinbrann førte til at atomubåten gikk til bunns. Det var to reaktorer ombord.

 

ARGENTINA 23 september 1983:
Menneskelig svikt førte til at en person døde undersøkelse av en reaktor nær Buenos Aires.

 

USA 19. april 1984:
Ytterligere en ulykke inntraff ved atomkraftverket i Sequoyah da radioaktivt vann ble overopphetet og sprutet ut ved vedlikeholdsarbeid på reaktoren. Ingen ble skadet.

 

USA 9. april 1985:
Feil på instrumentene kombinert med menneskelig svikt førte til feil på kjølingen ved atomkraftverket i Davis-Besse nær Oak Harbor i Ohio. Ulykken minnet om den i Harrisburg, men ble oppdaget i tide.

 

USA 9. juni 1985:
Menneskelig svikt og instrumentfeil forårsaket nok et uhell i Davis-Besse. Kjølevannsforsyningen stoppet opp, men situasjonen ble brakt under kontroll og en smelting av kjernen ble forhindret.

 

USA 6. januar 1986:
En overfyllt sylinder med radioaktivt materiale gikk i stykker ved atomkraftverket i Kerr McGee i Oklahoma etter å ha blitt feil oppvarmet. En arbeider døde og 100 ble ført til sykehus. Små mengder radioaktivitet ble målt i nærheten av atomkraftverket.

 

SOVJETUNIONEN 26. april 1986:
En total nedsmelting og brann i den fjerde reaktoren i atomkraftverket i Tsjernobyl førte til store utslipp av radioaktivitet. Offisielt ble det meldt om 31 døde og omkring 1000 som var blitt utsatt for radioaktivitet. Landene som ble utsatt for den radioaktive skyen fra Tsjernobyl, opplevde en kraftig økning av den radioaktive strålingen.

 

Copyright: (C) 1994 Ken-Arild Kristiansen