Sola

Sola er ei stjerne. Den er omtrent 4,6 milliarder år gammel og har nådd omtrent halvveis i livet sitt. Om ca. fem milliarder år vil den ha brukt opp alt hydrogenet. Da vil den svulme opp til ca. 100 ganger sin egen størrelse, den blir en rød kjempe, og etter noen millioner år vil den skrumpe inn og bli en liten klump som vil slutte å skinne.

 

Sola er altfor varm til at vi kan reise til den. Den sender ut energi i form av lys og varme. Uten denne energien, ville det ikke ha vært liv på Jorda. Produksjonen av denne energien skjer ved å omdanne hydrogengass til helium, og denne kjernereaksjonen skaper enorme mengder energi. Produksjonen foregår i kjernen hvor temperaturen når over 15 millioner grader. På overflaten, hvor det er kaldest, er temperaturen 6000 grader C.

 

Sola har en diameter som er over 100 ganger jordas radius. Fra Jorda ser vi at Solas overflatelyser sterkt. Det kan være skadelig å se direkte mot Sola.

 

Studerer vi Sola, vil vi kunne se noen mørke flekker på soloverflaten. Dette er solflekker, og de ser mørke ut fordi de er ca. 2000 grader kaldere enn resten av overflaten. Nye solflekker oppstår stadig, og de har en levetid på en til to uker. Hvis man følger med en solflekk over flere dager, ser man at den krysser solskiven. Det er ikke flekken som beveger seg, men Sola som dreier rundt sin egen akse.

 

 

Hvert ellevte år får vi et solflekkmaksimum. Sist vi hadde det var i 1991, og neste gang det vil nå et nytt maksimum er i år 2002. Under et maksimum er det spesielt mye Nordlys, så følg godt med på himmelen et par år før og etter maksimum.

 

Ofte kan vi se varme gasskyer som skyter opp fra soloverflaten som ildtunger. Disse kalles protuberanser. Her trenger du vanligvis spesialutstyr for å kunne se dem.

 

 

Rundt Sola er koronaen og den strekker seg flere millioner kilometer ut i rommet. Her er temperaturen oppe i en million grader C. Den har et hvitt lys som det er vanskelig å se, bortsett fra når det er solformørkelse.

 

 

 

 

Merkur

 

Diameter: 4,880 km
Masse: 3.30e23 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,4x
Omløp: 57,9 mill. km
(0,38 AU) fra Solen
Temperatur: Mellom 90 og 700 Kelvin
Måner: Ingen kjente
Årets lengde: 88 Jord-dager
Dagens lengde: 58 Jord-dager 16 timer

 

Merkur er den planeten som ligger nærmest Sola. Midt på dagen er det rundt 400 grader C, men om natten er det iskaldt, rundt -180 grader C, fordi planeten ikke har noen atmosfære til å holde på varmen. Merkur er vanskelig å se fra Jorda fordi den alltid er så nær Sola. Den kan sees lavt på himmelen i øst før soloppgang eller lavt i vest etter solnedgang. Merkur er den nest minste planeten i vårt solsystem, og den er bare litt større enn Månen. Men gravitasjonskrafta der er mest like stor som på Jorda, og grunnen til det må være at Merkur har stor masse. Det tyder altså på at Merkur inneholder mer av de tunge stoffa jern og nikkel enn Jorda. Overflata ligner litt på overflata til Månen med mange store og små krater. Siden Merkur verken har vind eller vann, vil kratrene aldri bli slitt vekk.

 

 

 

Venus

 

Diameter: 12140 km
Masse: 4,869e24 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,95x
Omløp: 108 mill. km (0,72 AU) fra Solen
Temperatur: 740 K på overflaten
Måner: Ingen
Årets lengde: 224,7 Jord-dager
Dagens lengde: 243 Jord-dager

 

Venus er den planeten som kommer etter Merkur. Den er det himmellegemet som lyser sterkest på himmelen, bortsett fra Sola og Månen. Temperaturen på Venus er omtrent 500 grader C, og i atmosfæren er det 98% karbondioksid. Utenfor karbondioksidet er det skyer av den giftige gassen svoveldioksid og damp av svovelsyre. Den høye temperaturen kommer av at atmosfæren slipper sollyset igjennom, men den slipper ikke så lett varmestrålingen ut igjen. Dette kaller vi drivhuseffekten.

 

Vi regner med at Venus er bygd opp omtrent som Jorda. Venus og Jorda har omtrent samme diameter og masse. Vi vet også at det ikke er liv på Venus.

 

Venus blir ofte kalt kveldsstjerna eller morgenstjerna. Det kommer av at vi kan se planeten lyse klart i vest etter solnedgang eller i øst før soloppgang. Venus reflekterer bare sollyset, akkurat som Månen. Men den skinner klart fordi skyene som omgir den, reflekterer solskinnet så godt.

 

Siden Venus er naboplaneten vår, ville det være naturlig å dra dit for å utforske den. Men det er mange grunner til at en romferd til Venus ikke ville være særlig vellykket. Trykket er 90 ganger større enn på Jorda, og det regner svovelsyre i stedet for vann. En romfarer ville øyeblikkelig bli både stekt, kvalt, sammenklemt og løst opp i syre. Derfor er det liten vits i å reise dit.

 

 

 

Jorda

 

Diameter: 12756 km
Masse: 5,9736e24 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 1x
Omløp: 150 mill. km (1 AU) fra Solen
Temperatur: Gjennomsnitt +14°C
Måner: En
Årets lengde: 365 dager 6 timer
Dagens lengde: 23 timer 56 minutter

 

Vi lever på en planet som menneskene har gitt navnet Jorda eller Tellus. Den er en av de mindre planetene i vårt solsystem. Dersom du reiser til Jorda fra et sted langt ute i verdensrommet, ville den først se ut som en blå planet. Etter hvert som du kom nærmere, ville du se hvite skyer, og deretter brunt land og store hav.

 

Jorda er den eneste planeten der det er påvist liv. Det kan komme av at Jorda har en gunstig avstand til Sola og en atmosfære som gir gode forutsetninger for liv. Store vannmengder og en atmosfære av oksygen og nitrogen kjennetegner planeten vår. Planeten Tellus består stort sett av stein og metall, mens vann dekker ca. 70% av Jordas overflate. På naboplanetene våre er det enten for varmt eller for kaldt til at det kan finnes vann.

 

Jorda går, som de andre planetene i vårt solsystem, i bane rundt Sola, og den bruker 365 1/4 dag på hele omløpet. Kalenderen vår har 365 dager. Dette betyr at det blir en kvart dag til overs hvert år. Derfor har året en ekstra dag hvert fjerde år. Dette kalles et skuddår og har altså 366 dager. Februar får 29 dager i stedet for 28. Skuddåret retter opp igjen kalenderen slik at årstidene ikke forskyves. Jorda har en omløpstid rundt Sola på ett år.

 

 

Rundt Jorda svever en måne. Den har mange kratre som vi tror har oppstått ved at meteoritter har falt ned på Månen. Diameteren til Månen er ca. 1/4 av Jordas diameter. Temperaturen på Månen varierer fra -180 grader C til ca. 20 grader C. Månen har ingen atmosfære, og tyngdekrafta er bare 1/6 av tyngdekrafta på Jorda.

 

Neil Armstrong var det første mennesket som gikk på Månen etter at han klatret ut av månelandingsfartøyet Apollo 11 den 21. juli 1969. Han og Edwin Aldrin tok stein- og jordprøver som de tok med tilbake til Jorda.

 

 

 

Du kan se detaljer på Månens overflate selv om dagen, og du trenger ikke noe spesialutstyr. Fordi Månen ikke har noen atmosfære, er det ingen skyer som ødelegger sikten. De mørke flekkene du ser, er lavlandet. De lysere delene er høyere områder. Vi ser alltid den samme siden av Månen.

 

 

Mars

 

Diameter: 6778 km
Masse: 6,4219e23 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,5x
Omløp: 228 mill. km (1,52 AU) fra Solen
Temperatur: Mellom 140 K og 300 K
Måner: To
Årets lengde: 687 Jord-dager
Dagens lengde: 24 timer 37 minutter

 

Mars kalles den røde planeten fordi mye av overflaten er dekket av rødaktig sand og støv. Den er også den planeten som ligner mest på Jorda. Døgnet er omtrent like langt som Jordas, og overflaten har fjell, ørkener, dype kløfter og nord- og sørpol som er dekket av islag akkurat som på Jorda. Denne isen er frossen karbondioksid (tørris) og vanlig is. Det viser at det har vært vann på Mars. Det finnes ikke rennende vann på Mars nå, men mange av dalene er sannsynligvis gravd ut av rennende vann tidligere.

 

Det er veldig kaldt på Mars, temperaturen varierer mellom -100 grader C og 10 grader C. I atmosfæren er det mest bare karbondioksid.

 

 

På himmelen ser Mars ut som en lyssterk, rød stjerne, derfor fikk den navnet til krigsguden, Mars, fordi den hadde samme farge som blod.

 

Mars har mange forskjellige landskapstrekk. Der er mange kratre, fjell og daler, og høye vulkaner. En av disse vulkanene, Olympus Mons, er den største i solsystemet. Den er over 25 km høy og har en diameter på over 700 km. I tillegg finn du tre andre store vulkaner på Mars som ligg etter hverandre.

 

Overflaten til Mars minner mye om måneoverflaten fordi den har mange kratre. Av og til blåser det veldige sandstormer over store deler av planeten. Disse kan vare i ukevis og vinden virvler opp det røde støvet og fører det avsted. Med kraftige teleskoper kan vi se at Mars skifter farge etter hvert som støvet forflytter seg.

 

Mars har to måner som begge er små, med diameter på noen få kilometer. De heter Phobos og Deimos, og de kan bare sees gjennom et stort teleskop.

 

 

 

 

Jupiter

 

Diameter: 142700 km
Masse: 1,900e27 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 11x
Omløp: 778 mill. km (5,20 AU) fra Solen
Temperatur: -120 C på overflaten
Måner: 16
Årets lengde: 11,9 Jord-år
Dagens lengde: 9 timer 50 minutter

 

Jupiter er den største planeten i solsystemet. Den er enorm stor, ja den er større enn alle de andre planetene til sammen. Over tusen jordkloder kunne få plass inni Jupiter.

 

Jupiter består hovedsakelig av gass og væske, med en liten steinkjerne i midten. Utenfor kjernen flyt de lette grunnstoffa hydrogen og helium. Stoffa er hardt sammenpresset fordi planeten er så stor, og innerst finn vi hydrogen i flytende og fast form. Rundt Jupiter er det en skylignende atmosfære. Atmosfæren består mest av hydrogen, men vi finn dessuten gasser som ammoniakk og metan. Skytoppene reflekterer solskinnet godt, så planeten lyser klart på himmelen vår. Gjennomsnittstemperaturen er på ca. -150 grader C.

Du kan lett tro at Jupiter er en klar stjerne på natthimmelen, men den er ingen stjerne. Den beveger seg langsomt og bruker omtrent et år på å reise gjennom et av dyrekretsens stjernebilder.

 

Jupiter roterer veldig raskt. Dette skaper kraftige vinder og forferdelige stormer. Stormene er mye større og varer mye lenger enn stormene på Jorda. Stormen som kalles "Den røde flekk", har rast i minst tre tusen år. Denne stormen er den største stormen i vårt solsystem.

 

Det er hittil observert 16 måner som kretser rundt Jupiter. De fire største, Ganymedes, Callisto, Io og Europa, kan sees med kikkert fra Jorda. Den største, Ganymedes, er større enn planeten Merkur. Den nest største, Callisto, er nesten like stor. Disse månene kan sees med kikkert eller et lite teleskop.

 

Her ser du bilder av Io:

I 1979 ble det oppdaget en svak ring rundt Jupiter av et romfartøy. Ringen kan ikke sees fra Jorda selv med de sterkeste teleskopene

 

 

Saturn

 

Diameter: 120200 km
Masse: 5,68e26 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 9x
Omløp: 1427 mill. km (9,54 AU) fra Solen
Temperatur: -180 C på overflaten
Måner: 18
Årets lengde: 29,5 Jord-år
Dagens lengde: 10 timer 14 minutter

 

Saturn er mest kjent for at den er omgitt av et system av ringer som strekker seg tusenvis av kilometer ut i rommet. Dessuten er planeten solsystemets nest største. Saturn har og den største familie av måner i solsystemet. Til nå er 21 måner kjent, der den største heter Titan og er mye større enn vår måne.

 

Saturn ligner mye på Jupiter. Gjennomsnittstemperaturen er ca. -150 grader C som på Jupiter. Oppbygningen er også mye lik Jupiter, og den produserer en del energi selv slik som Jupiter.

 

Men Saturn er likevel mest kjent for ringene sine. Mange syns Saturn er en av de vakreste himmellegemene. Vi kan se ringene i et lite teleskop. De består av milliarder av små is- og støvpartikler og steiner som roterer rundt planeten. Da astronomene oppdaget Saturns ringer for 400 år siden, forstod de ikke hva det var. Det så ut som om Saturn hadde ører. En annen ting som vi kan observere, er at den endrer utseende. Den endrer seg etter hvert som den går i bane rundt Sola. Hvert 15. år ser vi den fra siden, og da blir ringene nesten usynlige. I tillegg farer det kraftige vinder rundt Saturn, vinder som er ti ganger kraftigere enn orkaner på Jorda.

 

 

Uranus

 

Diameter: 51800 km
Masse: 8,683e25 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 4x
Omløp: 2869 mill. km (19,218 AU) fra Solen
Temperatur: -210 C på overflaten
Måner: 15
Årets lengde: 84 Jord-år
Dagens lengde: 16 timer

 

De ytterste planetene befinner seg så langt fra Jorda at vi har begrenset kunnskap om dem. Vi må ha veldig kraftige teleskop for å se dem. Det meste av det vi vet om Uranus, har vi lært fra romsonden Voyager 2. Uranus består hovedsakelig av gass og væske, og er meget kald. Gjennomsnittstemperaturen er ca. -200 grader C. Den har mye til felles med planeten ut forbi, Neptun, og de to planetene blir derfor ofte kalt for tvillingplanetene.

 

Uranus sitt ytre lag består av hydrogen- og heliumgass. En annen gass, metan, gir planeten den blågrønne fargen. Uranus roterer sidelengs mens den går i bane rundt Sola. Omløpstida rundt Sola er 84 år. Uranus dreier rundt en liggende omdreiningsakse og gjør at natta på Uranus kan vare i 20 år.

 

Uranus har også ringer som ligner på ringene rundt Saturn, men disse ringene er tverrstilt på grunn av omdreiningsaksen. Ringene er 11 separate ringer av mørk stein, og svært vanskelige å se fra Jorda, så de ble ikke oppdaget før i 1977.

 

I tillegg har Uranus 15 kjente måner, der bare de fem største kan sees fra Jorda. Resten ble oppdaget av romsonden Voyager 2 i 1986.

 

 

 

Neptun

 

Diameter: 49500 km
Masse: 1,0247e26 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 3,8x
Omløp: 4497 mill. km (30,06 AU) fra Solen
Temperatur:  
Måner: 8
Årets lengde: 164,8 Jord-år
Dagens lengde: 18 timer

 

Neptun er tvillingplaneten til Uranus og er den fjerneste av gassplanetene. Den ligger mer enn halvannen milliard kilometer lenger ute enn Uranus og bruker 165 år på et omløp rundt Sola. Neptun ligner Uranus i oppbygning og størrelse. Neptun består av de samme gassene som Uranus. Også her kommer fargen av at Sola skinner på metangassen. Neptuns farge er mer intens blå fordi vi kan se dypere inn i planetens atmosfære. Vi kan også se mørke og lyse flekker på overflaten. Den store mørke flekken er en kjempestorm. De hvite flekkene er skyer av metanis. Det blåser mer på Neptun enn på noen annen planet i solsystemet. Temperaturforholdene er omtrent som på Uranus.

 

Voyager 2 kunne også fortelle oss at Neptun har åtte måner, og ikke to som vi trodde før. Den ene månen skiller seg ut fra alle andre måner i hele solsystemet fordi den går rundt planeten i motsatt retning av de andre. Dessuten viste det seg at Neptun har ringer, akkurat som Saturn, Uranus og Jupiter.

 

 

 

Pluto

 

Diameter: 2400 km
Masse: 1,27e22 kg
Størrelse i forhold til Jorden: 0,18x
Omløp: 5900 mill. km (39,5 AU) fra Solen
Temperatur: Mellom 35 og 45 K
Måner: En
Årets lengde: 248 Jord-år
Dagens lengde: 6 Jord-dager 9 timer

 

Pluto er den ytterste planeten. Den er så liten og befinner seg så langt fra Jorda at vi ikke kan studere den ordentlig, selv ikke med de kraftigste teleskopene. Pluto ble ikke oppdaget før i 1930. Den er lyssvak, og vi vet lite om den. Pluto består antagelig av stein og is. Vi vet lite om denne planeten fordi det er den eneste i solsystemet som ikke har hatt besøk av noen romsonde.

 

Pluto ligner mer på en måne enn en planet. Den er mindre enn Jordas måne. Sola er så langt unna at Pluto nesten ikke får noe varme eller lys fra den. Pluto er den kaldeste planeten, og temperaturen er - 240 grader C.

 

I 1978 fant forskerne ut at Pluto hadde en måne. Den heter Kharon og er omtrent halvparten så stor som Pluto. Kharon består også antagelig av stein og is, akkurat som Pluto.

 

Pluto bruker 248 år på en runde rundt Sola. Banene til Pluto og Neptun krysser hverandre. Pluto sin bane er så avlang at den av og til ligger nærmere Sola enn Neptun. Det er tilfellet nå fram til år 2004. Da blir igjen Pluto den ytterste planeten.

 

Fra Pluto vil Sola se ut som en klar stjerne. Noen mener det kan finnes planeter ut forbi Pluto, og hvis det finnes andre planeter, er de svært lyssvake og vanskelige å oppdage. Men enkelte astronomer mener at vi sannsynligvis vil finne flere.

 

 

Solsystemet

 

Universet blir til

Universet er et latinsk ord som betyr "verdensaltet".
Universet er det sammen som verdensrommet.
Forskerne  oppdaget  etter  hvert at de fjerne
Galaksene  beveget seg bort fra Jorda,
Uansett i hvilken retning man så. 
Denne observasjonen blir noe av grunnlaget for
Teorien om Det store smellet (Big Bang- teorien).
Teorien går ut på at universet ble dannet ved
En kjempemessig "eksplosjon" for 10-15
Milliarder år siden.
Alt stoffet som universet er bygd opp av,
Var i det øyeblikket "eksplosjonen" skjedde,
Samlet i ett enkelt punkt.
Ved eksplosjonen ble alt slynget ut i forskjellige retninger,
Og dannet de galaksene vi ser i dag.
Men hvordan forklarer astronomene at galeaksen
Fjerner seg fra jorda og var jorda i sentrum?
Nei forskerne tror ikke det.
Dersom det hadde vært mulig og observere
Verdensrommet fra en annen galakse enn melkeveien,
Ville resultatet blitt det samme.
Galaksene ville fortsatt beveget seg utover i alle retninger.
Om vi ser for oss en gjærdeig med rosiner,
Så kan deigen være verdensrommet og
Rosinene være galakser.
Når deigen gjærer, bli den større.
Den sveller opp, og alle rosinene fjerner seg fra hverandre.
Uansett viken rosin vi er på,
Så fjerner de andre rosinene seg fra oss.
På samme måtte kan vi tenke på verdensrommet.
Det er rommet mellom galaksene som utvider seg,
Det er ikke galaksene som farer gjenom rommet.
Astronomene vet ikke om universet kommer til å
Fortsette og utvide seg i "all evighet".
Kanskje vil prosessene en dag snu,
Slik at universet begynner å krympe.
Kanskje vil alt stoff i universet på nytt
Samle seg i ett punkt –
Før et nytt stort smell åpner et nytt univers?

 

 

Kometer

Hvis du har vært en del ute om kvelden eller natta, har du kanskje sett en lysende strek fare over himmelen. Slike lysende streker kaller vi et stjerneskudd.

 

Stjerneskudd har ingenting med stjerner å gjøre. Det du ser, er en meteor. Mange tror at meteorer og kometer er det samme, men det er de slettes ikke.

 

Kometer ser nesten ut til å stå stille på himmelen. Kometer består av en klump med frosne gasser, is og bittesmå deler av stein og metall (akkurat som en skitten snøball bare mye større!). En slik klump i bane rundt Sola, omtrent som en ørliten planet. Kometene befinner seg altså ute i verdensrommet. Noen kometer vandrer hele åtte milliarder (åtte tusen millioner!) kilometer bort fra Sola!

 

Vrakgods fra rommet

Det hender at kometene brytes opp i deler. Når disse delene kommer inn i jordatmosfæren, det vil si luftlaget som ligger rundt jorda , kaller vi dem meteorer. Meteorer er altså små biter av stein eller metall – vrakgods fra verdensrommet. De er partikler av støv eller stein som for eksempel kometene har etterlatt seg på sin reise gjennom solsystemet.

 

Meteorene kan være over en kilometer brede eller små som sandkorn. De vandrer inn i jordatmosfæren, tiltrukket av Jordas tyngdekraft. Omtrent fire milliarder meteorer faller inn i atmosfæren vår hver eneste dag! Når meteorene kommer inn i atmosfæren, vil luftmotstanden gjøre at de varmes opp og begynner å lyse. Men de fleste meteorer er så små at de brenner helt opp mens de er i atmosfæren. Andre er store nok til å nå helt ned til bakken. Meteorer som når bakken kalles meteoritter. Hvis de er store nok, lager de kratre.

 

Komet med hale

I motsetning til meteorer som kommer inn i jordatmosfæren og som beveger seg mot jorden, befinner altså kometene seg ute i verdensrommet. Med jevne mellomrom kommer en komet innover mot Sola. Når den begynner å komme så nær at den merker solvarmen, begynner isen og de frosne gassene å tine. Hele kometen blir innhyllet i en slags tåke av støv og damp, som kalles «komaen». Og når kometen er kommet nær nok Sola, vil solvinden skyve komaen bort fra Sola, slik at kometen danner en hale. Da ser den ut som et hode med langt hår hengende etter seg!

 

Melkeveien og avstander i universet

Sola er en ca. 100 milliarder stjerner i det vi kaller melkeveien. Melkeveien er en "øy" av stjerner i verdensrommet. En slik samling av stjerner kaller vi en galakse. Den nærmeste stjernenaboen til vår egen sol ligger så langt unna at lyset bruker fire år på å nå oss. Det betyr at vi aldri kan komme dit.

 

Melkeveien er en spiralgalakse som roterer om et sentrum. Stjernene ligger samlet i belter som går som en spiral inn mot et sentrum.

 

Så godt som alle de stjerne du kan se på nattehimmelen uten å bruke kikkert, er nære stjerner i melkeveien. Dersom ser fra jorda og i retning langs spiralarmene, vil de fjerne stjerne i galaksen ses som et melkehvit bånd over nattehimmelen. Det er ikke mulig å se enkeltestjerner, men bare stjkernelyset som lyser opp verdensrommet.

 

Avstandene i verdensrommet er ufattelig store. Selv avstandene innen for vårt eget solsystem blir små i sammenligning. Med rette kan vi snakke om astronomiske avstander. Kilometer og mill blir for smått i verdensrommet. Derfor målles avstander i verdensrommet derfor i lysår. Et lysår høres ut som en tidsperiode, men det er faktisk en strekning.

 

Det er den strekningen lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Året har 31 536 000 sekunder, og lyset

beveger seg er ett lysår = 300 000 x 31 536 000km = 9460 800 000 000km!

 

En stjernekikkert kaller vi et teleskop. Med de største teleskop kan astronomene, se langt utenfor Melkeveien. Og da ser de mange andre galakser, kanskje er det så mange som 100 milliarder galakser der ute.

Finnes det liv i verdensrommet?

Dette spørsmålet har menneskene lurt på siden tidenes morgen, og forskere forsøker fortsatt å finne svar.

Den 8. juni i fjor glir planeten Venus inn foran Solen som er vår lokale stjerne, og dette historiske fenomenet gir forskere mulighet til å lære hvordan man kan oppdage liv på fjerne planeter.

 

Exoplaneter

I 1995 ble den første planeten rundt en annen stjerne oppdaget, og siden denne første oppdagelsen er 110 planeter blitt funnet utenfor vårt solsystem. Disse planetene kalles exoplaneter. Av og til vil en exoplaneter passere foran sin moderstjerne slik at vi ser det fra Jorden. Planeten vil da skygge for litt av stjernelyset, og noe av lyset fra stjernen blir hindret i å nå oss av den passerende planeten.

 

Forskerne kan se mange millioner stjerner med instrumentene sine, så da gjelder det bare å overvåke stjernene for å følge med på om stjernene plutselig lyser mindre. Hvis forskerne ser at lyset avtar på andre stjerner, vil de også kunne finne nye planeter.

 

Tegn til liv?

Når planeten passerer foran stjernen, klarer forskere å undersøke stjernelyset som har gått gjennom planetatmosfæren. Slik får de muligheten til å undersøke den kjemiske sammensetningen til atmosfæren til planeten som passerer. Hvis forskerne oppdager oksygen eller ozon og vann på en slik exoplanet, er dette et tegn på at det er liv på planeten, for gassene oksygen og ozon kan ikke eksistere uten å bli fornyet hele tiden.

 

Noen forskere mener at det kan være liv i atmosfæren til Venus, fordi de har oppdaget en del kjemiske stoffer på 35-50 kilometers høyde over planeten. På Jorden oppstår nemlig disse stoffene bare hvis det er livsprosesser som setter de i gang.