Innholdsfortegnelse:

¤ Hva er historie?

¤ Steinalderen

¤ Middelalderen

¤ De store oppdagelsene

¤ Revolusjon og Industri

¤ Oppsummering

¤ Kilder

 

Hva er historie?

I størst mulig betydning er historie en lære om hvordan det var før i tiden. Historikere ser på viktige ting som skjedde på Jorden helt siden mennesket ble til. Noen av de er mest interessert i kriger, sykdommer og revolusjoner, mens andre er mest opptatt av vanlige menneskets liv. Uansett om de hører til den første eller den andre gruppe, mener de fleste at livet vårt er påvirket av ting våre forfedre gjorde for tiår, århundre eller kanskje til og med for tusener av år siden.

 

Meningen med historien er å forklare fortiden vår. Arkeologi trekkes som oftest inn under historie, fordi hvis arkeologer ikke fant fram tingfra fortiden, hadde vi ikke visst særlig mye om fortiden vår. Det fleste i historien vi vet om, kommer fra bøker, bilder eller gjenstander vi har klart å finne fram siden arkeologien ble oppfunnet.

 

Da historikere for mange nok ting fra et sted, og arkeologene er sikkert på at alle de tingene hører til i cirka samme tid, da begynner hele leken. Det er om å gjøre å tolke alle de tingene slik at det er mulig å få en fullstendig bilde av fortiden.

 

De fleste vil med en gang tenke på Egypt og pyramider når de tenker på ordet ”arkeolog”, men det er ikke helt riktig. Det er også arkeologer i Norge, Sverige, Island eller USA, og de har også funnet masse ting som er viktige oppdagelser.

 

Historie dreier seg ikke bare om den fjerne fortiden. Ting som er nyheter i dag blir til historie i morgen, så fortiden blir større hvert sekund noe som helst skjer. Vi vet allerede ganske mye om fortiden, men det er fremdeles mye å oppdage. Kanskje om tre millioner år kommer det noen romvesner til Jorden og oppdager noen rester av sivilisasjonen vår? De fleste historikere påstår at menneskene vil utdø før eller senere, som alle andre arter, eller flytte bort til en annen planet og bo der når det ikke lenger går an å bo på Jorden.

 

 

Steinalderen

 

De første menneskene

Det har vært liv på Jorden i 300 millioner år, men de første hominidene dukket opp for cirka sju millioner år siden. Disse ”menneskeapene” hadde levd i trærne sammen med andre primarter, men steg ned på bakken, begynte å gå på to ben og brukte redskaper.

 

For cirka 4 millioner år siden:

Australopithecus (Sørape) dukker opp i Afrika. Den går oppreist på to ben, ikke lenger på alle fire.

 

For circa 2,5-1,5 millioner år siden:

Homo habilis (det hendige mennesket) dukker opp i Afrika. De er de første menneskene som brukte redskaper.

 

For cirka 1,5 millioner år siden:

Homo erectus (det oppreiste mennesket) dukker opp i Afrika. De er de første menneskene som sprer seg utenfor Afrika.

 

For cirka 120 000 år siden:

Neandertalene, en underart av Homo sapiens, dukker opp i Afrika, Europa og Asia. De er de første menneskene som begravde sine døde.

 

For cirka 35 000 år siden:

Homo sapiens sapiens, de moderne menneskene, holder til i mange deler av verden, også i Australia.

For cirka 30 000 år siden:

Neandertalene dør ut, og Homo sapiens brer seg i Asia og Europa.

 

For cirka 20 000 år siden:

Homo sapiens hadde spredt seg fra Asia til Amerika.

 

Oppdagelser

ILD- Menneskene lagde først ild ved hjelp av to flintstykker som ble slått mot hverandre. Ilden beskyttet mot ville dyr, gav dem varme og lys og kokt og stekt mat.

 

BÅT-Man antar at de første som klarte å lage platformer som fløt oppå vannet, var neandertalerne. De brukte dem ikke til å reise langt, som oftest bare til å fiske ved kysten og på innsjøer.

 

Redskaper

De første kjente redskapene ble laget av Homo habilis for over to millioner år siden. Det var enkle steinredskaper. Etter hvert ble redskapene mer avansert. Folk oppdaget snart at man kunne lage veldig skarpe redskaper av flint – et materiale som ikke bare var hardt, men som også kunne slås til i mange forskjellige former.

 

Tidligere mennesker brukte steiner som hammere og laget skarpe håndøkser, kniver, skrapere og kjøttøkser av flint. Når eggen ble sløv, kunne man skjerpe den igjen ved å slå av nye fliser. Håndøkser er blant de tidligste redskapene mad kjenner; noen av dem er rundt to millioner år gamle. De ble brukt til å skjære planter, kjøtt og huder.

 

Flint, bein og horn ble også brukt til å lage våpen av. Piler og buer ble for første gang brukt for cirka 15 000 år siden. For rundt 7000 år siden lærte folk i Midtøsten å lage redskaper av kobber. Cirka 3000 f.Kr. tok de i bruk en hardere kobberlegering, og bronsealderen begynte.

 

Steinaldersmenneskene brukte flintskrapere til å flå dyr og skrape huder og skinn rene med. Av disse hudene og skinnene laget de klær, telt duker og sekker. De sydde sammen bitene med horn- eller beinnåler.

 

Kunst

De tidligste kunstverkene ble skapt for rundt 40 000 år siden. Under den siste istiden malte kunstnere bilder av dyrene ja jaktet på – okser, reinsdyr og bisoner – på veggene i hulene de bodde i.

 

Man laget maling av mineraler som leire, kalk og trekull, som ble malt til pulver og blandet med vann eller dyrefett. Malingen ble lagt på med pensler av pels, fjær, mose eller opptrevlede kvister. Bildene var ikke ment bare som utsmykning; de kan ha hatt religiøs eller magisk betydning. De som lagde dem, trodde kanskje de ville hjelpe jegerne til en heldig jakt.

 

Steinskulpturer var som oftest laget av leire, som folk tørket over ildstedet i hulene de bodde i. Det var som oftest figurer av mennesker og dyr, og forskjellige guder de trodde på på den tiden. De skulle som oftest bringe lykke under jakten og hjemme.

 

Istiden

Lange perioder av jordens historie har vært dekket av is. Etter hvert da temperaturen sank, bredte det seg 200 meter tykke islag over land og hav. Den siste av disse istidene hadde en dramatisk virkning på menneskenes og dyrenes liv.

 

Den første istiden var for 2,3 milliarder år siden. Geologisk materiale viser at de følgende istidene varte mellom 20 og 50 millioner år. Da klimaet ble kaldere, dannet det seg isbreer på Nord - og Sørpolen. Isen bredte seg og trakk tilbake seg skiftevis, og dette kalles nedisinger.

 

Folk jaktet på mammuter, for skinnet, kjøttet og bein var viktige for å holde seg i live. De trengte varme klær, fett kjøtt og bein til å lage redskaper av. Til vanlig så jaktet folk på mammuter ved å grave dype groper der dyrene gikk, og drepe de med steiner og spyd.

 

De første bøndene

Gjennom det meste av tiden har folk skaffet seg mat ved å jakte på ville dyr og plukke bær og røtter. De var nomader og fulgte dyrene som de jaktet på.

 

Men for cirka 11 000 år skjedde det en stor forandring - folk lærte seg å dyrke planter og holde husdyr.

 

Folk valgte å bosette seg fast ett sted, i stedet for å løpe etter maten sin. De oppdaget at det var mulig å dyrke mat til hele familien på et lite jordstykke, så de hadde både trær, planter og dyr der. De måtte da bo samme sted hele året og bygge seg varige boliger. De menneskene ble de første bøndene. Etter hvert utviklet alle husklyngene seg til små landsbyer, og videre til byer.

 

Planter, trær og dyr som blir oppdrettet, blir kalt for ”domestiserte”. Etter hvert ble de dyrene litt forskjellige fra ville dyr de stammet fra. De var mer rolige og de var ikke redd for mennesker. Hvete og bygg ble de første planteartene som ble domestisert. Folk samlet frø, sådde det og malt til mel de lagde flatbrød av. Men selv om de holdte husdyr, drev de jakt i tillegg.

 

De første byene

Da menneskene begynte å drive jordbruk og bli fastboende i et land, oppstod det byer med en mer avansert levemåte. Det ble bygd flere hus, veier, avløpssystem og ja, til og med butikker! Det ble også drevet handel mellom byene.

 

Vi vet ganske lite om de første byene. Men ruiner av to gamle byer – Jeriko i Jordan og Çatal Höyük i Lilleasia – har gitt arkeologene en fascinerende glimt av fortiden.

 

Jeriko er datert rundt 8000 år før Kristus, og er en av de eldste byene som er utgravd. Den lå like ved en naturlig kilde som bøndene brukte til å vanne åkrene sine. De dyrket både bygg og hvete, og holdte sauer og geiter som husdyr. Jeriko lå ved en viktig handelsrute, og ble straks velstående. Der byttet man til seg blant annet obsidian (som er en vulkanisk bergart), skjell og halvedelsteiner. Byen hadde kjempesvære steinmurer, som holdt fiendene unna, men de ble ødelagt mange ganger av en rekke jordskjelv.

 

Çatal Höyük ble grunnlagt på en fruktbar elveslette. Folk dyrket forskjellige matplanter der, og holdte husdyr. Byen har mest sannsynlig kontrollert handelen med obsidian, som man laget våpen og redskaper av.

 

Rundt 6500 år før Kristus har det kanskje bodd 5000 mennesker der. De bodde i firkantete hus uten dører. De fikk seg ut og inn med en stige oppe på taket, der de hadde hull de gikk inn med. Ble de angrepet, trakk de stigene inn, så det ble vanskelig å få seg inn.

 

Gamle sivilisasjoner

Det var veldig mange gamle sivilisasjoner, som enten eksisterer fremdeles eller ikke. Blant de mest kjente er:

 

¤ Egypterne - levde i Egypt. Var avhengig av elven Nil, som ga dem vann og flommet ut, som gjorde at de kunne drive jordbruk. De er mest kjente for pyramider. De hadde mange guder og gudinner, og trodde på liv etter døden.

 

¤ Kineserne – levde i Kina. Kina er kjent for Den kinesiske muren, som var over 2250 kilometer lang, 9 meter høy og bred nok til at vogner kunne passere oppå. Slaver ble tvunget til å arbeide hardt med den. Den ble bygd på nordgrensen.

 

¤ Fønikerne – levde langs kysten der Syria og Libanon gjør i dag. De er berømte håndverkere. De var spesielt dyktige på glassarbeid. De eksporterte forskjellige varer som elfenben, metall og treverk.

 

¤ Jødene – levde i Kanaan (landet senere kalt Palestina). Var kalt hebreere før. Kanaan var korsvei til mange handelsruter. Mange jøder var i fangeskap i Babylon på 500-tallet før Kristus.

 

¤ Romerne – levde i dagens Italia. Ifølge sagnet ble byen Roma grunnlagt i år 753 før Kristus av brødrene Romulus og Remus. Byen begynte som en fattig landsby, og ble deretter en mektig hovedstad. Julius Cæsar var den mest kjente romerske hærføreren.

 

¤ Afrikanere – levde i dagens Nord-Sudan. Det var den største afrikanske sivilisasjonen, bortsett fra Egypt. Der de levde, ble kalt Kush-riket. De ble erobret av Egypt i 1500 år før Kristus, så ble Egypt i 728 år før Kristus slått av Kush, som styrte Egypt i hundre år.

 

¤Kelterne – levde i dagens sentral-Europa. De var fryktløse krigere, men var også dyktige smeder, og lagde vakkert utsmykkede våpen, smykker og drikkebegre. Prestene deres ble kalt druider.

 

 

Middelalderen

 

Perioden fra 500 til cirka 1400 i Vest-Europa er kjent som middelalderen. Den begynte med Romas fall og sluttet med renessansen, da den klassiske kunsten og lærdommen blir gjenopplivet i vest.

 

Denne perioden var plaget av kriger, sult og sykdommer. Folk lagde opprør mot konger, folk kriget for å vinne mer land, på grunn av religionsforskjeller eller på grunn av sult. Utrolig mange mennesker døde på grunn av svartedauden og andre sykdommer da.

 

Her kommer det en liten tidslinje om hva som skjedde når -

-500-tallet- Østromerriket når sitt høydepunkt.

-529- Det første klosteret i Europa er Monte Cassino i Italia.

-600- Teotihuacan-sivilisasjonen i Mexico.

-610- Profeten Muhammed begynner å preke i Arabia.

-700- Maya-sivilisasjonen når høydepunktet.

-732- Slaget ved Poitiers stanser den muslimske invasjonen i Europa.

-751- Den karolingiske dynastiet blir grunnlagt.

-787- Vikingene angriper England.

-800- Karl den store blir kronet til hellig romersk keiser.

-802- Khmer-riket i Sørøst Asia blir grunnlagt.

-900- Tolkerne i Mexico og Ghana-riket i Afrika.

-Ca.1000- Vikinger lander i Nord-Amerika.

-1066- Normannere tar England.

-1096-1270- Åtte korstog til Det hellige land.

-1150- Angkor Wat-templet i Kambodsja blir fullført.

-1206- Dsjengis Khan hersker over mongolene.

-1271- Marco Polo reiser til Kina fra Venezia.

-1300-tallet- Lange perioder med borgerkrig i Japan.

-1325- Aztekerne grunnlegger Tenochtitlan.

-1348-49- Svartedauden herjer i Europa.

 

Amerika var det mektige og velorganiserte riket, de baserte seg på handel med andre land, mens islams ekspansjon fra Arabia over Midtøsten inn i Afrika og Spania ga et nytt livsstil til et stort område.

 

I middelalderen levde folk enkle liv som bønder og håndverkere. De dyrket sin egen mat, holdt husdyr, bygde sine egne hus og lagde sine klær. De fattige bodde hos en godseier, og dyrket hans mat og fikk bo der hos han med familien sin. Herskerne hadde både borger og kirker. Det var veldig få som kunne lese og skrive, og bare de rikeste fikk gå på skole og fikk utdanning. De som bodde på klostre ble dyktige i astronomi og vitenskap, og kineserne var folkeslaget som var mest kjent med medisin, teknologi og vitenskap.

 

Bysants

I litt over 500 år hadde Romerriket innført en enestående livsstil i et enormt område. Men i 476 brøt den vestlige halvdelen av riket sammen og ble nedrent av inntrengende germanske stammer. Men en østlig versjon av det romerske riket fortsatte å blomstre i Det bysantinske riket.

 

Den gamle greske havnebyen Byzantion (i dag Istanbul i Tyrkia) var blitt gjort til hovedstaden i Det bysantinske riket. Den fikk først navnet Nyroma, og ble deretter omdøpt til Konstantinopel, etter den første bysantinske keiseren, Konstantin. På folkemunnet ble den bare kalt Polis, som betydde rett og slett ”Byen”. Denne ”Byen” ble også sentrum til østkirken. I Det bysantinske riket blomstret gresk og romersk kunst å blomstre og ble bevart og overført til Europa under renessansen. Riket nådde sitt høydepunkt på 500-tallet.

 

Islams fremvekst

Den nye religionen, islam, forandret historiens gang. Muhammeds tilhengere spredde sin religion rundt i verden gjennom misjonæring og erobringer. I løpet av 700-tallet tok muslimene makten i det meste av Midtøsten og Nord-Afrika.

 

Før Muhammeds tid var ikke arabiske folk forent. De trodde på forskjellige guder, og kriget mot hverandre. Da han var rundt førti år gammel, fikk han en drøm der en engel sa ham at han var Allahs profet. Da begynte han å preke i Arabia. Han måtte deretter rømme fra Mekka, for folk var motstandere av den nye religionen. Han dro til Medina, og bygde en moské sammen med tilhengerne av islam. Hans lære ble skrevet i Koranen, og Arabia ble da muslimens land.

 

Amerikanske sivilisasjoner

Det var veldig mange beundringsverdige kulturer som blomstret opp i Amerika. Folk som levde der, indianere, bygde palasser, pyramider og templer. Heldigvis er noen av deres verk fremdeles bevart i dag.

 

Anasazi-folk holdt til i dagens sørvestlige USA. De dyrket mais og bomull, og lagde bomullstoffer som de brukte til å lage klær av. De bygde rare klippehus, som vi kaller pueblokker, og det kunne bo opp til 5000 mennesker i en bygning. Rundt 700 etter Kristus lå den største byen i Amerika i Mexico. Teotihuacan hadde over 100 000 innbyggere, 600 pyramider og 2000 boligblokker. Deres makt var på det høyeste rundt 500 etter Kristus.

 

Det mest kjente folket var Mayaene. De holdt til i Sentral-Amerika, og sivilisasjonen deres varte i over 700 år. De grunnla svære byer med imponerende steintempler som man kan besøke den dag i dag. De var dyktige kunstnere, og mye av kunsten deres hadde en religiøs betydning. Mayaene var på sitt høyeste mellom 200 til 900, men kulturen deres varte fram til den spanske erobringen på 1500-tallet.

 

De levde i velorganiserte bystater, og hver av de statene hadde sin egen hersker. De førte krig mot nærmeste byene, og handlet med både edelsteiner, mais, squash og bomull. De holdt ikke husdyr, unntatt hunder. Den største byen deres het Tikal, og hadde 60 000 innbyggere.

 

Khmer-riket

Mellom 800- og 1400-tallet dominerte Khmer-riket i Kambodsja Sørøst Asia. Khmerene var dyktige byggmestere og ingeniører, så de bygde byer med svære palasser, templer, innsjøer og akvedukter.

 

Før de grunnla sitt rike i 802, drev de handel med kineserne. De solgte neshorn-horn og krydder. Etter de erobret Sørøst Asia, bygde de velstanden sin på ris, og kunne dyrke opp til tre avlinger i året. Khmer-riket nådde høydepunktet sitt på cirka 1200-tallet.

 

Vikingene

Vikingene var oppdagelsesreisende, og reiste langt for å oppdage nye steder. De seilte ut fra Skandinavia på leting etter nye land og oppdaget Grønland, Amerika, Storbritannia, Russland, Middelhavet og Svartehavet. Mange av dem var fredelige bønder og kjøpsmenn. De fleste bodde ved elver og sjøer, de drev fangst, fiske og jordbruk.

 

I Skandinavia, vikingenes hjemsted, var det veldig lite jord som egnet seg til jordbruk, men de klarte å bruke det de hadde og dyrke rug, hvete og havre, og grønnsaker. De holdt også husdyr. De bodde i hus som oftest laget av tømmer eller stein, med en røykåpning i taket, såkalt ljore. Vikingene var svært glade i historier og sagn, og om mørke vinterkvelder samlet de seg rundt ilden og fortalte historier om guder og gudinner. De trodde da på Norrøn mytologi, der de hadde mange guder. De var også glade i skøyteløp og hestekamper.

 

Da vikingene dro ut i langskipene sine, dro de et sted for å drepe og plyndre, mens da de dro ut i langsomme lasteskip, var det bare en handletur. Langskipene deres var sterke og raske nok til å passere Atlanterhavet. I mange land var de kjent som ”ville krigere, som ikke er redd for noe”, og synet av et vikingskip skapte ren panikk.

 

Kirker og klostre

I middelalderens Europa ble mange kvinner og menn nonner og munker, og de ofret livet sitt til Gud. De ba, arbeidet og studerte, og klostrene ble lærdomssentre.

 

Munker og nonner skulle være fattig og ugift, og skulle leve et enkelt liv i klostrene. De ga mat og husly til reisende, stelte syke og kopierte bøker med vakker håndskrift. Det var flere ordner både for nonner og munker.

 

Riddere og borger

Riddere var de tyngst rustede soldater i middelalderen. De var kledd i metall og red kamper på hesteryggen. De bodde i befestede borger, med godsherren og familien hans. Borger ble etter hvert forsterket med vollgraver og vindebroer, og sterke steinmurer. I en borg måtte det være en brønn og helst noen grønnsaksåkre, i tilfelle en beleiring.

 

Korstogene

Korstogene var kriger der de kristne og muslimer kjempet for å få kontroll over Det hellige land, område rundt Jerusalem i Midtøsten. Mange kristne besøkte Jerusalem, som er en hellig by for både jøder, muslimer og kristne. Men det var muslimer som hadde kontroll over byen, og i 1095 stengte de pilegrimer ute. Første korstog startet da Roma oppfordret paven til å befri Jerusalem. Det var til sammen fire korstog, og korsfarerne klarte aldri å vinne tilbake Det hellige land.

 

Middelalderbyen

Byene under middelalderen luktet vondt, siden kloakkavløpet gikk på utsiden av husene. Byene var bråkete om dagen, og stille og rolige om natten. Når man gikk under et vindu, var det fare for at noen skulle kaste ut søppel rett på hodet ditt, og da man hentet eller kjøpte vann, kunne man bare håpe at det var rent. Husdyr vandret på gatene, og husene kunne lett ta fyr. Kunstnere og håndverkere dannet noe som vi i dag kaller arbeidsforbund, og som da het laug.

 

Svartedauden

Alle kjenner sikkert til det: Det kom et skip til Bjørgvin, i 1349. Bjørgvin, som i dag er Bergen, var en handelsby, så det kom skip inn og ut ganske ofte. Det var den mest katastrofale epidemien i historien, forårsaket av en byllepest. Pesten kom fra Asia til Europa i 1347. den rammet først Sør-Russland, og så brakte italienere som forsvaret en bor der sykdommen med seg til Sør-Europa. Så kom den til England, og derfra med et skip til Skandinavia.

 

Det er regnet rundt 25 millioner døde, som tilsvarte en tredjedel av befolkningen i Europa på denne tiden. Ingen skjønte hvordan sykdommen spredde seg, eller hvordan den kunne leges.

 

Hundreårskrigen

Edvard III ble engelsk konge i 1327. Han mente han også hadde krav til den franske tronen, og i 1337 erklærte han krig mot Frankrike. Krigen varte med avbruddet frem til 1453. Edvards hær vant et sjøslag ved Sluys og to store seier på landjorden ved Crecy og Poitiers, men de ble drevet tilbake av den franske kongen Karl V. I 1360 oppgav Edvard sitt krav på den franske tronen mot et landsområde. Kongen Henrik V fornyet kravet på den franske tronen i 1414. Han giftet seg så med franskekongens datter, men han døde i 1422, før lille sønnen hans kunne bli konge. Kampene fortsatte da franskmennene ble inspirert av Jeanne d’Arc. Etter hvert mistet engelskmennene Frankrike.

 

 

De store oppdagelsene

 

1400-tallet markerer slutten på middelalderen. I Europa forandret de nye tankene under renessansen og reformasjonen ikke bare menneskenes syn på seg selv og verden, men også måten folk levde på.

 

De tre hendelsene som signaliserer slutten på middelalderen og begynnelsen på nytiden er som oftest:

- Konstantinopels fall i 1453

- Utviklingen av trykkerkunsten i 1450 som gjorde bøker lettere tilgjenglige

- Columbus’ reise til Amerika i 1492

 

På denne tiden her skjedde det store forandringer i livet til mange folk. Folk reiste for å oppdage nye land og verdensdeler, konstruerte nye ting og ble mer dyktige i både vitenskap, teknologi og medisin.     

 

Her kommer en liten tidslinje over hva som skjedde når –

- 1464- Songhai-riket blir til i Afrika

- 1492- Columbus seiler fra Spania til Amerika

- 1497- Portugiserne seiler til India

- 1500- Renessansen kulminerer i Italia

- 1501- Safavide-dynastiet kommer til makt i Persia

- 1517- Martin Luther starter reformasjonen i Europa

- 1522- Magellans ekspedisjon gjennomfører den første jordomseilingen

- 1526- Babur grunnlegger Mogul-riket

- 1535- Spania fullfører erobringen av Azteker- og Inkariket

- 1543- Copernicus påsto at det er solen, og ikke jorden som er solsystemets sentrum

- 1571- I slaget ved Lepanto slår europeiske kristne de muslimske osmanene

- 1588- Den spanske armada mislykkes med invasjonen i England.

- 1590- Japan blir forent av Hideyoshi

- 1609- Galileo Galilei konstruerer teleskop og studerer stjerner

- 1616- Den første kjente europeiske landstigningen i Australia

- 1618- Trettiårskrigen begynner

- 1620- «Mayflower» - pilegrimene går i land i Amerika

- 1642- Den engelske borgerkrigen begynner

- 1643- Ludvig XIV blir fransk konge

- 1665- Isaac Newton oppdager lysets natur.

 

Renessansen

Renessansen betyr «gjenfødelse», og det var en gjenfødelse for kunsten og lærdommen fra Hellas og det gamle Romerriket. De fleste historikerne mener at den markerer slutten på middelalderen og begynnelsen på vår moderne tid. Den begynte i Italia, og spredte seg utover Europa i løpet av 1400-tallet.

 

De tre mest kjente, også kalt for «geniale» malere under renessansen var Leonardo da Vinci, Michelangelo og Rafael. Verkene deres er veldig kjente over hele verden, og masse folk reiser langt for å besøket museum der verkene deres er.

 

Renessansen var også tid for mange nye oppfinnelser, blant annet flygemaskin ”designet” av Leonardo da Vinci, trykkermaskinen oppfunnet av Johann Gutenberg og mange andre oppfinnelser som ble til virkelighet senere.

 

Aztekerne

Aztekerne var ville krigere som erobret et rike som strakte seg over hele Mexico, og som nådde høydepunktet sitt tidlig på 1500-tallet. Men plutselig i 1521 mistet de hele riket sitt til en flokk av spanske skattejegere.

 

De dominerte alle andre indianerstammene i Sentral-Amerika ved å stadig krige mot dem. De hadde en hovedstad som het Tenochtitlan, og som ble grunnlagt i 1325 på en øy midt i innsjøen Texcoco, der Mexico by ligger i dag. Det var en befestet by på 100 000 innbyggere, med templer og kanaler.

 

Aztekerne var dyktige billedhuggere, diktere, musikere og ingeniører. De dyrket mais, bønner og tomater, og kjøpsmenn drev handel over hele riket. I 1519 angrep spanske skattejegere under ledelse av Cortez aztekerne. Keiseren Montezuma ønsket dem velkommen, og han ble tatt til fange og drept. I 1521 ble riket deres erobret.

 

Inkaene

De hersket i fjellene i Peru. Sivilisasjonen deres nådde høydepunktet på 1400-tallet under herskeren Pachacuti.

 

De bygde steinbyer og gode veier brukt av handelsmenn. De brukte ikke mynter, så de drev «byttehandel», det vil si at de byttet varer av samme verdi. Bøndene deres terrasserte fjellsidene for å kunne dyrke mais, bomull og poteter. Selv om de ikke kjente til hjulet og hadde ikke skriftspråk, var de langt fremme der det gjaldt musikk, legevitenskap og brobygging.

 

I 1525 sto riket på sitt høyeste, men etter at keiseren Huayna Capac døde i 1527, ble riket delt mellom de to sønnene hans, og det skapte borgerkrig. I 1530-årene kom en spansk ekspedisjon ledet av Francisco Pizarro på jakt etter gull. Spanierne var få, men klarte likevel å drepe de fleste inkaene, ved bruk av hester og ildvåpen.

 

Oppdagelsesreiser

På slutten av 1500-tallet begynte europeerne å utforske verdenshavene og nye land ved hjelp av bedre skip. De dro ut for å handle, røve og ta nytt land. Reisene gikk vestover til Amerika og østover til Asia. Etter at Det bysantinske riket falt for osmanene i 1453, ble de gamle handelsveiene stengt. Europeerne trengte krydder fra Asia, som satte spissen på maten og gjorde den holdbar, begynte å søke etter nye handelsveier.

 

Portugiserne var først ute. En portugisisk prins, Henrik Sjøfareren, var interessert i skip, og sendte ut ekspedisjoner som skulle lete etter nye handelsveier. Resten av Europeiske land fulgte etter. De byttet til seg gull og elfenben, og noen av dem, som Christoffer Columbus seilte så langt at de kom til Amerika – til sin stor overraskelse. Folk brakte med seg tilbake poteter, tomater, paprika, kakao, tobakk, kalkuner og mais.

 

Spania og Portugal

Middelalderens Spania var delt mellom muslimer og kristne. Etter mange kriger gjorde de kristne monarker Spania om til et rike da de giftet seg i 1469. de tålte ikke andre religioner, så de opprettet den spanske inkvisisjonen som skulle lete etter både muslimer, kristne kjettere, jøder og folk med andre religioner enn kristendom.

 

På 1500-tallet ble Spania Europas mektigste nasjon. Den spanske hæren sloss mot noen land i Europa, blant annet Nederland. Marinen kontrollerte innbringende handelen med gull og sølv fra det nye spanske riket i Amerika.

 

Afrikanske riker

Afrika hadde mange kongeriker. De rikeste afrikanske herskere kontrollerte handelen gjennom Sahara, og ble rike på handel med salt og elfenben. Det var varer som begynte å tiltrekke europeiske kjøpsmenn allerede på 1500-tallet.

 

På grunn av den store Sahara-ørkenen, hadde de afrikanske landene mer kontakt med europeerne og asiaterne enn med andre afrikanske stammer. Hovedreligionen i Afrika var Islam, men det var fremdeles ganske mange kristne og stammer som dyrket egne guder.

 

Reformasjonen

Reformasjonen var en protestbevegelse for å reformere den katolske kirken. Det oppsto da det ble større interesse for humanisme – troen på at mennesket skulle selv bestemme over livet sitt. Reformasjonen kjente til den voksende misnøyen med måten den vestlige kirken ble styrt på.

 

I 1517 protesterte den tyske munken Martin Luther offentlig mot det han kalte korrupsjon i kirken. Han protesterte mot avlatsbrev og måten kirken ble styrt på i de 95 setninger han slo på kirkedøren i Wittenberg. Læren hans ble tatt i bruk og spredt av andre reformatorer som Jean Calvin i Frankrike og Huldreich Zwingli i Sveits. Til slutt ble det opprettet en egen ”protestantsk” kirke.

 

Oseania blir utforsket

Selv om Europeiske sjøfolk reiste over Atlanter- og Stillehavet på kryss og tvers, har ikke de oppdaget Australia og New Zealand før 1600-tallet. Det ser ut til å være sikkert at asiatiske sjøfolk visste om et ”sørlig land” lenge før europeiske skip kom dit. De handlet nemlig med aborginere.

 

Den første europeeren som så Australia og vendte tilbake var den nederlandske oppdagelsesreisende Willem Jansz. Han seilte inn i Carpentaria-bukten i 1606 da han så <> der. Den første kjente landstigningen var i 1616.

 

Trettiårskrigen

De religiøse stridighetene i Europa som startet etter reformasjonen, fortsatte inn på 1600-tallet. Trettiårskrigen begynte i 1618, da den protestantske adelen i Böhmen ville protestere mot sine katolske herskere, de hellige romerske keisere. Etter hvert ble store deler av Europa enige om at katolisme bør være den eneste religionen som var tillat. Nederlendere var fortsatt protestanter, og i 1625 bad de England og Danmark-Norge om hjelp. Mange soldater døde, og i 1629 ble Danmark-Norge og England slått. Endelig, etter mange kriger, klarte folk å innføre fred igjen i 1648.

 

Nord-Amerika koloniseres

De første som utforsket Nord-Amerika var spanierne og franskmennene. Franske misjonærer og kjøpsmenn utforsket de nordlige delene, som de da kalte Canada, mens spanierne grunnla New Mexico i sør og utforsket California og Texas. De første alvorlige forsøkene på kolonisering ble gjennomført rundt 1580 av den engelske forskeren Walter Raleigh, i et område han kalte Virginia. Akkurat denne koloniseringen ble mislyktet, men i 1607 etablerte han en mer vellykket koloni, som han kalte Jamestown. Noen pilegrimer reiste i 1620 med skipet «Mayflower» til Nord-Amerika for å praktisere religionen sin.

 

Den franske koloniseringen begynte i Canada, der Samuel de Champlain grunnla Quebec i 1608, og utforsket områdene rundt der. Han krevde store deler av land skulle settes sammen med Frankrike.

 

Den engelske borgerkrigen

Denne krigen brøt ut i Karl Is regjeringstid; han var blitt konge i 1625. Kongens hær sloss mot parlamentet. Karl tapte og ble halshugget, og etter det ble England en republikk under Oliver Cromwell. Det var både økonomiske, religiøse og politiske årsaker til krigen. Puritanere mente at Karl favoriserte katolikker, mens han mente at det var bare Gud som ga ham rett til å herske. I 1629 forsøkte han å styre uten innblanding av Parlamentet, men i 1640 måtte han igjen innkalle de for å skaffe seg penger gjennom skatter i kampen mot de skotske protestanter. Etter hvert forlot han London, men i 1645 utleverte skottene han til Parlamentet, så ble han halshugget og i 1651 ble det slutt på borgerkrigen. Da Oliver døde etter å ha styrt landet , ble kongen Karl II sittende på tronen i 1660.

 

Slavehandelen

I Afrika hadde slavehandelen en lang historie. De fleste slaver var krigsfanger som ble solgt til araberne, men på 1500-tallet kom europeere til Afrika og det oppsto en ny slavehandel – til den nye verden. Europeiske oppdagelsesreisende opprettet kolonier i Amerika, der de hadde plantasjer, og den opprinnelige befolkningen ble gjort til slaver for de hvite. De døde fort, både på grunn av dårlige forhold og europeiske sykdommer, så kolonistene begynte å lete etter nye slaver, og da fant de Afrika. De fleste ble tatt til fange i Sentral-Afrika, og ble tvunget til å gå helt til kysten, der de ble solgt til slavehandlere og fraktet i forferdlige forhold over Atlanterhavet, da så mye som en tredjedel av de døde.

 

Slavene måtte tåle hardt liv på plantasjene – de fikk for lite mat og drikke, ble straffet for alle små feil de gjorde, og hvis noen av de hadde barn, var det stor sjanse for at barna ble solgt videre slik de aldri fikk sett de igjen. Slavehandelen nådde høydepunktet sitt 1700-tallet, da mellom seks og syv millioner mennesker ble fraktet fra Afrika til Amerika. Rundt 1780 begynte de europeiske reformatorene å innse hvor umenneskelig og hjerteløst slaveriet var, og da begynte de å kjempe mot det.

 

Ludvig XIV

Ludvig XIV av Frankrike var den aller mektigste av europeiske monarker på 1600-tallet. Som eneveldig hersker styrte han alene, og dette brakte han med i konflikt med både adelen og vanlige mennesker. Han fikk tronen i 1643, da han var bare fem år gammel, så frem til 1651 styrte moren på hans vegne. Da folk reiste seg i opprør i 1648 på grunn av de tunge skattene, og etter det oppsto det også opprør hos adelen, flyktet Ludvig fra Paris og vendte ikke tilbake før i 1653. han var da fast bestemt for å hindre at slikt opprør skjer igjen.

 

I 1661 oppløste han adelens råd og ble til eneveldig konge. Han sammenlignet seg selv med Solen, som var Solsystemets sentrum, og ble derfor etterpå kalt «Solkongen». Da ble Frankrike til Europas mektigste land. Rådgiveren hans, Jean Colbert, organiserte et nytt skattevesen og reformerte lovene. Slottet hans i Versailles, hadde en av de flotteste hagene i verden. Da han døde i 1715 arvet sønnesønns sønn et land svekket av kriger.

 

 

Revolusjon og Industri

 

Mellom 1700- og 1900-tallet var verden veldig urolig. Denne tiden var fylt av konflikter, revolusjoner og forandringer. Folk kom til nye oppfinnelser, riker ble erobret og tapt, konger drepte og døde og mange land var plaget av kriger. Her kommer det en liten tidslinje over hva som skjedde når:

 

- >1725- Peter den Store hersker i Russland

- 1740- Fredrik den store hersker over Preussen, som dominerer Europa

- 1756-63- Syvårskrigen: Frankrike, Østerrike og Russland kjemper mot England og Preussen

- 1768- Den første av James Cooks tre reiser til Stillehavet

- 1769- James Watt bygger den første praktiske dampmaskinen

- 1776- Kontinentalkongressen i USA vedtar uavhengighetserklæringen

- 1789- En folkemengde inntar Bastillen i Paris; franske revolusjonen starter

- 1791- Thomas Paine bok ”The rights of Man” kommer ut

- 1804- Napoleon utroper seg til fransk keiser

- 1808- Kampen for uavhengighet starter i Sør-Amerika

- 1830- Den første dampjernbanen i England

- 1837-1901- Dronning Victoria hersker; befolkningen i England utgjør en fjerdedel av verdens befolkning

- 1848- Revolusjonsåret som får stor betydning for hele Europa

- 1857- Indisk opprør

- 1861-65- Den amerikanske borgerkrigen

- 1869- Union Pacific Railway binder sammen øst- og vestkysten i USA

 

Det russiske keiserriket

Peter I forandret Russland fra en tilbakeliggende land til en viktig europeisk stormakt. Nesten førti år etter han døde, fortsatte Katarina den store, hans planer. I 1682 ble Peter russisk tsar, da han bare var ti år gammel. Han styrte riket sammen med halvbroren si Ivan V. Etter Ivans død, styrte Peter riket alene frem til 1725. Han bestemte seg fast for å endre det at Russland var så tilbakeliggende, så han reiste rundt i Europa for å skaffe seg kunnskaper. Da han kom tilbake, fremmet han industrien og jordbruket og bygde nye veier for å gjøre handelen lettere.

 

Opplysningstiden

Opplysningstiden betegner en tid med nye tanker og oppfinnelser. Denne perioden varte fram til slutten av 1700-tallet. Folk begynte da å lete etter årsaker til sykdommer og ”utforske” universet gjennom et teleskop. Folk begynte også å kreve noe som i dag heter demokrati, det vil si at de også ville være med på å bestemme. Noen fryktet for at ”nye tanker” skulle forandre verden for alltid.  En fransk filosof, Rene Descartes, påsto at en tanke bare var sann om man kunne bevise at den var sann, og det skapte problemer for konger og keisere som sa at de har en guddommelig rett til å herske. En annen filosof, Voltaire, kritiserte både kirken og regjeringen, og det samme gjorde Jean-Jacques Rousseau. De tankene og oppfinnelsene var grunnlaget for 1800-tallets verden.

 

Jordbruksrevolusjonen

Frem til rundt 1680 har jordbruksmetodene ikke forandret seg siden middelalderen. Folk dyrket bare nok mat til seg selv og familien sin, med et lite overskudd som mus og andre dyr fikk tak i. Etter hvert da byene vokste, ble det litt for lite mat til alle, og da måtte folk finne på noen nye metoder å dyrke mat på. En av de beste oppfinnelsene, ble oppfunnet av nederlenderne. De tørrla innsjøer og havbunn ved hjelp av vindmøller, og fikk da mer plass til å dyrke mat. De fant også opp ”fireårsmetoden”, da de sådde fire typer matplanter på fire åkre vekselvis. Denne ideen ble kopiert av britene. Folk fant opp hyppeplogen og hestetrukne radsåmaskiner. Siden befolkningen vokste, ble til og med hele landsbyer fjernet får å gi mer plass til åkre.

 

Østerrike og Preussen

Europa på 1700-tallet var dominert av eneveldige herskere, som bygde seg praktfulle slott og hadde stor hær og marin. Østerrike og Preussen var de to mektigste rikene på denne tiden. Østerrike ble styrt av habsburgerne, en familie som hadde dominert Europa siden 1200-tallet. Den var delt i to, da den ene delen ble styrt fra Wien, og den andre fra Spania. Preussen hadde en konge som het Fredrik II i 1740, og han brukte hæren for å gjøre staten mektig.

 

USA blir til

I midten i 1700-tallet var det tretten britiske kolonier i Nord-Amerika. Storbritannia hadde i tillegg makt over Canada, etter å ha vunnet syvårskrigen med Frankrike. Etter hvert begynte kolonistene å gjøre opprør da de ikke fikk være med på å bestemme. Det opprøret førte til det vi i dag kjenner som United States of America (De forente stater). Storbritannia skattla sine amerikanske borgere, men amerikanere merket etter hvert at det var litt urettferdig at de ikke hadde en representant i det engelske Parlamentet og sa ”skattlegging uten representasjon er tyranni”. Etter noen kriger 4. juli 1776 ble de amerikanske koloniene til USA.

 

Den franske revolusjonen

Den franske revolusjonen i 1789 rystet hele Europa. Den begynte som en protestbevegelse for rettferdighet, mat og demokrati, da folket reiste seg mot ”den gamle orden” siden de ikke fikk være med å styre. Samfunnet i Frankrike var delt i tre klasser: den første var adelen, det andre presteskapet og den tredje var alle de andre. Bare de som hørte til den tredje klassen måtte betale skatt, og det var urettferdig siden de fikk ikke bestemme noe uansett. Ludvig XVI ble henrettet fordi at han nektet å innføre demokrati i landet, og i 1795 kom Napoleon Bonaparte til makten.

 

Napoleonskrigene

Napoleon Bonaparte var artilleri-offiseren som gjorde seg til Frankrikes keiser. Han var bestemt for å gjøre Europa til et stort rike han hersket over, og erobringskrigene hans startet på begynnelsen av 1800-tallet. Han ble kronet til keiser i 1804. Han opplevde en rekke suksess i slag mot Frankrikes fiender: Preussen, Østerrike og Russland, men han klarte likevel ikke å slå England. Tapet mot den britiske admiralen gjorde slutt på forhåpningene om å vinne England. Han prøvde å overvinne mange land, men måtte til slutt gi seg etter slaget ved Waterloo i 1815.

 

Canada

I 1759 tok britene Quebec fra franskmennene, og i 1763 ble det franske Canada til det britiske Canada. Kanadierne utviklet en unik kultur av franske, britiske og amerikanske tradisjoner. Etter noen kriger og prøver på å overta landet, ble Canada endelig en selvstendig stat 1879.

 

Søramerikansk uavhengighet

I 19. århundre hersket Spania og Portugal ennå over store deler av Nord- og Sør-Amerika. Folk som bodde der, kolonister, mislikte sterkt at de måtte betale skatt til regjeringen langt borte. De gjorde opprør, og da både Portugal og Spania var svekket av napoleonskrigene, bestemte kolonistene seg for å prøve å bli selvstendige. Hovedkampen for selvstendigheten ble ledet av Simon Bolivars fra Venezuela og Jose de San Martin fra Argentina. Argentina ble straks frigjort i 1816, men Simons kamp varte lengre og ble vanskeligere. Etter mange tap klarte han endelig å slå spanierne i slaget ved Boyoca. Han frigjorte Venezuela i 1821, og deretter Ecuador og Panama i 1822.

 

Industrirevolusjonen

Det var to hendelser som gjorde industrirevolusjonen mulig: Abraham Darbys oppdagelse at koks var bedre brensel enn trekull, den andre var Thomas Newcomens at en forberedt dampmaskin kunne pumpe ut vann av kullgruver. Frem til midten av 18. århundre ble de fleste varene lagd forhånd i små verksted. Etter hvert fant menneskene opp forskjellige maskiner – spinnemaskin, dampmaskiner, vevemaskin og mange flere. Da ble mange fabrikker til, og folk flyttet fra landet til store byer. Selv om det ble utviklet både jernbane og kanaler, led arbeidsfolkene av sult, sykdommer og arbeidsulykker.

 

Europa i kaos

I 1815, ved slutten av napoleonskrigene, var Europa i kaos. Alle de gamle styreformene ble gjenopprettet, men en ny tidsalder med industri og demokrati brøt frem. I begynnelsen ble folk ignorert da de kjempet for demokrati, og revolusjon var det eneste våpen for vanlige folk, som fremdeles ikke fikk være med på å styre. Først ble det opprør i Frankrike i 1830, og i løpet av 20 år brøt det ut så mange revolusjoner, at året 1848 ble kjent som ”revolusjonsåret”. Etter hvert fikk menn i de fleste land stemmerett.

 

Den amerikanske borgerkrigen

Borgerkrigen mellom Sør- og Nord-stater splittet USA. Statene i nord hadde flest fabrikker og storbyer. Sørstatene drev med slaveri på plantasjene selv om det var forbudt i 1820, og presidenten Abraham Lincoln holdt en tale der han lovte at det skal bli slutt på slaveriet i USA. De fleste folk i sør så dette som en trussel mot sitt levevis, og i 1861 erklærte de elleve sørstatene at de ville bryte ut av Unionen, og da regjeringen forklarte at de ikke hadde rett til det, brøt borgerkrigen ut. De 23 Nordstatene hadde både bedre økonomi og flere soldater, men det var Sørstatene som vant de første slagene. Etter hvert vant Norden, men Lincoln ble myrdet og slavene fikk det ikke særlig bedre etter krigen var over.

 

Kappløpet om Afrika

I 1880 var det veldig lite av Afrika som ble styrt av europeerne. De fleste land i Europa ble fornøyd med noen få handelskolonier ved kysten, og det var bare britene som dro inn i landet for å etablere nye bosetninger. Men i løpet av tjue år endret situasjonen seg dramatisk – i det som er kjent som <>. Alle de europeiske nasjoner ville helst unngå alvorlige konflikter som kunne føre til krig, så de møttes på en konferanse i Berlin. De avtalte hvem som skulle ta hvilke deler av landet, uten å bry seg om afrikanere og kulturen deres. De fleste afrikanere ble tvunget til å jobbe i gruver og på plantasjer, selv om de ikke fikk lønn. I noen europeiske kolonier ble det bygd både skoler og sykehus for lokalbefolkningen. Det tok langt tid før afrikanere klarte å befri landet sitt.

 

 

Oppsummering

 

Mennesker har utviklet seg gjennom mange århundre. Da har våre forfedre klart å finne opp ilden, og etter hvert bygge store bygninger, lage skulpturer og male bilder. Det tok veldig langt tid før vi har klart å bygge opp en rolig og fredelig verden. På denne veien har vi møtt mange hindringer, men vi har alltid oppnådd det vi ville. Det er sikkert det som er årsaken til vår suksess på denne planeten… For å skrive mer om det måtte jeg ha studert filosofi, og det har jeg ikke gjort :-)

 

 

Kilder

 

 - Bok: Verdenshistorie fra Spektrum forlag, Gaia Samfunnsfag fra Gyldendal forlag

- Internett: Wikipedia og Google

- Resten: Samfunnsfagtimene og eget hode :-)