Vietnamkrigen

Fakte om Vietnamkrigen. Bakgrunn og forutsetninger for at Vietnamkrigen oppstod.
Sjanger
Særoppgave
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2002.01.15

Grunnen til Vietnamkrigen.

Vietnam var en av Frankrikes kolonier inntil 2. verdenskrig, da Japan tok over, men etter krigen ville Frankrike ha det tilbake. Dette ville ikke Nord-Vietnam og under ledelse av Ho Chi Minh bestemt seg for å lage en egen komunistisk republikk. Ho Chi Minhs komunistiske orginisasjon Vietminh (senere kjent som FNL) var kommunistisk og kriget mye med anti-komunistiske grupper. Ved et valg i 1946 fikk Ho Chi Minh og komunistene en sterk stilling i parlamentet. I 1945 begynte Ho Chi Minh og forhandle om Vietnams fremtid med Frankrike. Ho Chi Minh ville ikke gi opp sine ideer om en komunistisk republikk, men verken Ho Chi Minh eller Frankrike ville gå inn i en åpen krig. I mars 1946 ble Vietnam anerkjent som ”en fri stat under den franske union” og forhandlingene fortsatte, men i november 1946 brøt forhandlingene sammen og kampene begynte. Frankrike bestemte seg for å prøve å innsette keiser Boa Dia, og så trekke seg ut av landet, men først ville de påføre Vietnameserne og Ho Chi Minh et avgjørende nederlag. Krigen varte i 8 år, men Frankrike undervurderte Vietminhs og Ho Chi Minhs styrke. De tapte og derfor trakk de seg ut av landet, men kampene mellom det komunistiske nord og det anti-komunistiske sør fortsatte.


Selve Krigen.

USA som på den tiden var redd for Komunismen, så at Sør-Vietnam holdt på å tape krigen. Derfor bestemte den daverende president Johnson seg for å gå til krig. Det skyldes dominoteorien til USA: De trodde at hvis først Vietnam ble kommunistisk, så ville alle de andre landene rundt følge etter, og tilslutt ville hele Asia være kommunistisk. Så takt med at FNL vant land i Sør, sendte USA inn flere militære rådgivere i Vietnam.

Samtidig fikk Sør-Vietnam den ideen, at hvis de ba innbyggerne i Sør om å samle seg i små landsbyer, ville de bli enklere forsvare seg mot FNL. Dette virket stikk i strid, og gjorde at FNL bare ble sterkere p.g.a. at etter at FNL hadde angrepet en landsby og vunnet, fikk de også alle våpnene i landsbyen.

I januar 1964 godkjente president Johnson hemmelige operasjoner i Nord-Vietnam som gikk ut på å ilandsette små stridsgrupper langs kysten for å flytte krigen litt mer oppover i landet. Dette førte til det beryktede slaget i Tonkin-bukta, en historie som idag er svært skyggefull. Det sies at natt til 2. august 1964 ble amerikanske båter angrepet av Nord-Vietnamesiske torpedoer, noe som mange mener at bare var oppspinn fra Johnson sin side for å få satt i gang en krig.

I februar 1965 for alvor satt i gang bombing og senere samme år ble det satt inn amerikanske bakkestyrker (som kom opp i omtrent en halv million i 1967). Hensikten med all bombingen i Nord-Vietnam var å presse FNL til å be om forhandlinger, og å slutte og sende soldater til Sør-Vietnam, men resultatet ble helt motsatt: Bombingen styrket Nord-Vietnamesernes krigsmoral og fikk dem til å kjempe hardere. Dessuten bodde Nord-Vietnameserne spredd ute på landsbygda, så bombingen hjalp ikke så mye. Det ble fakisk bombet 3 ganger så mye i Vietnamkrigen som i 2. verdenskrig og veldig mye av det i Sør. Dette kom av at i nord ble det bombet politiske mål, mens i sør ble det bombet større områder for å treffe geriljaen (FNL).

I denne perioden fikk dessuten Nord-Vietnam massiv økonomisk støtte fra Sovjet (etterhvert opptil en milliard årlig), som inntil da hadde vært ganske passive. Også Kina ga mye støtte (både Kina og Sovjet var kommunistiske, så de ville at Vietnam også skulle bli det, akkurat som USA ville at Vietnam skulle bli kapitalistiske).

I Sør-Vietnam greide de heller ikke å få has på FNL, som i 1968 satte igang den store tet-offensiven. (Gikk ut på at Nord-Vietnameserne foreslo våpenhvile over helga, for så angripe flere steder på likt). De overasket amerikanerne og sør-vietnameserne skikkelig og det ble kjempet store slag som både kostet mange amerikanere livet, men særlig Nord-Vietnam, som mistet 90.000 mann. Tet-offensiven var en stor fiasko: FNLs inntog i byen Huè skremte befolkningen og når man hadde vunnet tilbake byen fant man 3.000 lik. Den egentlige grunnen; å provosere fram en folkereisning (å få amerikanerne flest til å sette seg helt imot krigen) i USA, var også mislykket. Det eneste de oppnådde var et psykologisk sjokk i USA, som gjorde at president Johnson meddelte at han ikke stilte opp til gjennvalg.

I 1968 ble Richard Nixon valgt til president og han lovet Amerika ”to bring the boys back home”. Han mente at nøkkelen til seier lå i å bombe FNLs baser i Kambodsja, dette mente han at ville svekke fienden nok til at kunne få ut amerikanerne ut av landet og overlate alt til sørvietnameserne, selfølgelig med økonomisk støtte fra USA. Dette ville også gjøre at USA kunne komme seg ut av krigen med noe av æren i behold, for dette var grunnen til at de ikke trakk seg ut tidligere. I 1969 viste den sørvietnamesiske hæren stor slagkraft, og alt så relativt lyst ut. Den nye presidenten i Sør-Vietnam, Ng Uen Van Thieu, lanserte en ny jordreform for bøndene som svekket FNL i forold til bøndene. I slutten av året hadde man også fått ned antall soldater i landet til 60.000.

Så, i påsketider 1972, brøt stormen løs. 120.000 nord-vietnamesiske soldater angrep Saigon i tre fremstøt. På det tidspunktet var det bare 60.000 amerikanske soldater igjen i landet, og selv om det var en hær på nærmere en million sør-vietnamesere, lyktes det ikke å bite fra seg. Mange steder ble folket grepet av panikk og folk prøvde desperat å komme seg vekk. Det eneste som kunne stoppe Nord-Vietnam var et massivt flyangrep. For første gang i historien ble til og med Hanoi angrepet av amerikanerne. Etter det drøyde det enda tre måneder før krigen ebbet ut.
Så, endelig, begynnte fredsforhandlingene å skyte fart. Nord-Vietmam foreslo at hvis USA trakk seg helt ut Vietnam, ville de stoppe fiendligheten. De politiske problemene skulle ordnes av et forsamlingsråd bestående av regjeringen i sør, FNL og nøytrale. Freden ble undertegnet den 27. januar 1973. Allikevel fortsatte krigen mellom Nord- og Sør-Vietnam, men da uten USAs støtte.

Litt om Vietnamkrigen som krig.

Tilsammen hadde 3 millioner Amerikanere tjenestegjort i Vietnam, 58.000 av dem ble drept. Man må heller ikke å glemme alle som ble ødelagt både fysisk og psykisk. Ca. 600.000 nord-vietnamesere (og andre fiender) ble også drept.

Vietnamkrigen var også en brutal krig; Amerikanerne bombet og sprang landsbyene sønder og sammen før de gikk i land. De brukte blant annet Napalm, et gele-/veskeaktig hyperbrennbart stoff som klistrer seg fast (i f.eks hud) og giftstoffer til å sprenge landsbyer og ødelegge skogen slik at ikke gerliljaen (FNL) hadde noe sted å gjemme seg. Dette gikk hardt over lokalbefolkningen. Et vist innblikk i brutaliteten kan man få av å lese et brev som en av Vietnam-soldatene sendte hjem:

Kjære mamma og pappa.
I dag var jeg ute på patrulje, og jeg er ikke særlig stolt av meg selv, vennene mine eller landet mitt. Vi brente hver landsby vi så! (Han fortsetter med å fortelle hvordan en soldat kastet en håndgranat inn i en hytte). Etter at han hadde kastet den og løpt i dekning, hørte vi en baby som skrek inne i hytta. Det var ikke noe vi kunne gjøre (.....). Etter eksplosjonen fant vi moren, to barn og en nesten nyfødt baby. De spede kroppene var revet fra hverandre. Vel, pappa, du ønsket og vite hvordan det er her nede. (.....). Gir dette deg en idè om det?

Krigen var ikke helt lett for de Amerikanske soldatene heller. Mange begynte på stoff og mange sleit med psykiske problemer etterpå.

Kort sammendrag.

  • Etter 2. verdenskrig vil Frankrike ha tilbake Vietnam fra Japan, men dette setter Nord-Vietnam og Ho Chi Minh seg imot.
  • Frankrike taper kampene mot Nord-Vietnam og FNL/Ho Chi Minh.
  • USA ser at Frankrike taper og bestemmer seg for å gå inn for å hjelpe Sør-Vietnam som kjempet mot kommunismen (var redd for dominoteorien).
  • 2. august 1964 angriper Nord-Vietnam USA i tonkinbukta og i februar 1965 beordrer president Johnson bombing av Vietnam (krigen setter igang for alvor).
  • I 1968 setter FNL igang tet-offensiven, men dette viser seg å være en tabbe, FNL mister mye av overtaket.
  • I 1968 blir Nixon valgt til ny president og han beordrer at USA skal trekke seg ut av Vietnam.
  • I 1969 er alt fint og USA har bare ca. 60.000 soldater igjen.
  • I 1972 angriper Nord-Vietnam Saigon, som nesten er tømt for amerikanske soldater. Byen blir grepet av panikk og USA bomber byen.
  • Fredsforhandlingene kommer igang og i 27. januar 1973 blir freden undertegnet.
  • Krigen fortsetter mellom Nord- og Sør-Vietnam, men uten USAs støtte.

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst