Celler og arv

Cellen – livet byggestein:

Hva kjennetegner et liv?

Kjennetegn på levende organismer:

o   De kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom.

o   De kan regulere det indre miljøet i organismen og de kan reagere på ytre påvirkninger.

o   De inneholder arvestoff som overføres til avkommet i neste generasjon.

Hva er en celle og hva innholder den?

En celle er grunnenheten i alle levende organismer. Alle celler har ytterst en tynn hinne, cellemembranen. Innenfor denne er det en gele-aktig cellevæske, cytoplastma, som består av vann med en rekkekjemiske stoffer. I alle celler finnes det også arvestoff.

Si noe om celler med og uten cellekjerne.

Vi deler celler inn i to hovedgrupper; celler uten cellekjerne og celler med cellekjerne.

Celler uten cellekjerne: Bakterier tilhører gruppen av celler uten cellekjerne. Bakterier har ofte en tykk og solid cellevegg utenfor cellemembranen. Innenfor cellemembranen er det cellevæske (cytoplastma) og her i det indre av bakteriene finner vi arvestoffet.

Celler med cellekjerne: Både planter og dyr er bygd opp av celler med cellekjerne. Her er cellemembranet en tynn hinne som holder celleinnholdet samlet, og kontrolerer hvilke stoffer som går ut av og inn i cellen.

Hvordan er DNA-molekylet bygget opp?

Både celler med og uten cellekjerne inneholder arvestoff. All informasjon er samlet i arvestoffet som igjen er samlet i kromosonene i cellekjernen. Alle kromosonene som finnes i en celle blir «kopiert» og overført til alle nye celler som lages i kroppen. Dermed er alle cellene i kroppen like. Den første cellen som blir laget når sædcellen smeltes sammen med eggcellen er avgjørende for hvilke egenskaper du får. Kort sagt overfører arvesoffet «informasjon» fra en generasjon til en annen. Alle cellene i kroppen er like bortsettfra kjønnsceller, som sædceller og eggceller.

Det er DNA-molekylet som er selve arvestoffet. DNAet er som en stige vridd i en spiral. Trinnene i stigen er satt sammen av to molekyler som kjemisk sett er baser. Disse basene kan danne 4 basepar, A+T, T+A, C+G og G+C. Rekkefølgen av disse molekylene oppover stigen utgir informasjonen i DNA-et.

Et gen er en del av DNA-molekylet. Vi kan sammenligne et gen med oppskriften på en matrett i en kokebok, bare det er egentlig en oppskrift på en bestemt egenskap. Når genet gir informasjon til DNA-molekylet, bygger cellen et protein, etter denne bestemte oppskriften. Cellene i kroppen kan tilsammen og produsere omtrendt 100 000 forskjellige proteiner. 

Proteiner er nødvendige i hver eneste celle som byggestoffer eller enzymer. Et protein består av aminosyrer som er hektet sammen. Proteiner finnes i alt levende. 

Genet har en kode for hver aminosyre.hver kode er en kombinasjon av 3 av de 4 basene, A, T, C og G på DNA-molekylet. Denne koden kalles en triplett kode. 

Hva kjennetegner plantecellen?

Planter kjennetegnes først og fremst ved at de har fotosyntese, en prosess som produserer glykose (druesukker). Dette skjer i kloroplastene, organeller som inneholder det grønne fargestoffet klorofyll. Klorofyllmolekylene kan vi sammenligne med ørsmå parabolantenner som kan fange opp energien i sollyset og omdanne den til kjemisk energi som plantene kan ta nytte av. 

Et annet kjennetegn ved plantecellenr er at de har en kraftig cellevegg på utsiden av cellemembranet. Celleveggen er bygd opp av hovedsaklig cellulose. Disse cellene er stive slik at de holder en fast form og plantene holder seg oppreist.

Planteceller har også store, væskrfylte rom inni cellene, altså vakuolene. De fleste planteceller har 1 stor vakuole.

Hva kjennetegner dyrecellen?

Dyrecellen har lysosomer, organeller som fungerer som cellenes renholdsverk. Inni lysosomene er det ensymer som bryter ned avfallsstoffer i cellen og dreper bakterier. Cellenes egne organeller tas også inn i lysosomene og brytes ned når de er skadet eller ikke fungerer lenger. 

Hva er forskjellen på plante- og dyreceller?

Plante og dyreceller har mange fellestrekk, men også noen forskjeller. I motsetning til plantecellen, har ikke dyrecellen cellevegg eller kloroplaster. Vakuolene hos dyrecellen er små eller mangler helt. Itillegg har dyrecellen lysosomer, noe som plantecellen ikke har.

Fotosyntese og celleånding:

Hva er fotosyntesen?

Fotosyntesen er grunnen til alt liv. Plantene utnytter energien i sollyset, til å lage sin egen næring. Dette legger grunnlaget for de fleste næringskjeder. Ved celleånding kan både planter og dyre omgjøre næringen til energi som er nødvendig for livsfunksjonene.

Dette skjer under fotosyntesen:

1.      Vann spaltes, og det dannes oksygengass og hydrogen.

2.      karbondioksid og hydrogen brukes til å danne glykose.

3.      stoffene som forbrukes er sltså vann og karbondioksid, mens det blir dannet glukose og oksygen

Vann tas opp av røttene og transporteres gjennom stammen og greinene frem til bladene, der fotosyntesen foregår. Glukose er, etter vann, det mest livsviktige stoffet på jorda. Det omdannes til mange andre stoffer inni plantene som 

·         Cellulose – i alle cellevegger

·         Sivelse – særlig i frø

·         Fett (olje) – cellemenbran

·         Rørsukker – i frukt

Hva skjer under en celleånding?

Hvis en celle ikke skaffer seg energi, dør den. Celler skaffer seg energi ved å forbrenne glukose. denne prosessen kalles celleånding og forgår for det mestei mitokondriene. 

Celleåndingen består av å bryte ned glukose molekyler, til mindre molkyler, slik at det frigjøres energi. Planter får glukose fra fotosyntesen, mens dyr får glukose av spist mat. Vann og karbondioksid forsvinner ut av cellen og videre ut gjennom spalteåpningen i bladene hos planter. Hos mennesker og dyr transporteres disse stoffene gjennom blodet. Det kvitter seg med CO2 og noe vanndamp gjennom lungene. Resten går via fordøyelsen. 

Mesteparten av energien fra celleåndingen blir til varme, mens resten lagres i energi rike molekyler kalt ATP. Disse kan fraktes fra mitokondriene til de cellene som trenger energi.

Hva skjer under en vanlig celledeling?

En celle i menneskekroppen lever vanligvis ikke lenge. Medn det dannes nye celler som erstatter de gamle. 

Prosessen foregår slik:

1.      Det hele starter med en celle med 2 krosmosompar. Før cellen deles lages det en nøyaktig kopi av hvert DNA-molekyl

2.      DNA-molekylene kveiler seg opp og bli til 2 korte krosmosomer.

3.      Krosmosomene samler seg på midten av cellen. 

4.      Deretter trekkes de to kopiene fra hverandre.

5.      2 kjerner dannes og cellene deler seg.

6.      Det sannes en cellemembran rundt hver av cellene. Begge har samme kromosomene som morscellen.