Demografi er befolkningslære. Endringene i en befolkning foregår gjennom fødsler, dødsfall, innvandring, utvandring, giftemål og skilsmisser. Disse seks faktorene kaller vi demografiske komponenter.

Naturlig tilvekst- Antall fødte minus ant. døde.
Total tilvekst – (Fødte-Døde)+(Innvandrere-Utvandrere)
SFT – Antall barn en kvinne føder i løpet av sin levetid.
Fødselsrate/fødselshyppighet – Ant fødte pr. 1000 person pr. år.
Dødsrate/dødeligheten – Ant. døde pr. 1000 person pr. år.
Spedbarnsdødelighet: Antall døde barn før fylte 1 år per 1000 levende.

Demografisk overgang:
1. Stadium: Både fruktbarheten og dødeligheten er høy, og folketallet vokser sakte.
2. Stadium: Dødeligheten synker, mens fruktaberheten fortsetter å være høy. Blir da en rask vekst.
3. Også fruktbarheten begynner å synke, og befolkningsveksten går ned.
4. Både fruktbarheten og dødeligheten har kommet ned på et lavt nivå, og veksten er lav.
5. Noen steder har fruktbarhetstallet blitt så lavt at befolkningstallet synker. Særlig steder med flere gamle.

Befolkningspyramider
I en befolkninspyramide viser den loddrette aksen alder, ofte fordelt på femårsgrupper. Antall kvinner og menn i de forskjellige aldersgruppene er angitt på den vannrette aksen. Kvinner på høyre side og menn på venstre side. Pyramidene er som regel angitt i prosent.

Kan deles inn i 3 hovedgrupper:
Den progressive typen. Typisk for U-land. Høy fødselsrate med mange unge og få gamle. Pyramiden gir et bilde av en befolkning i 2. fase i den demografiske overgangen.
Den stasjonære typen. Fødselsrate og dødsrate er omtrent like store.
Den regressive typen viser en situasjon hvor fødselsraten er sterkt fallende, slik at befolkningsveksten blir lav eller negativ. Typisk for fase 4 og 5.

Eldrebølgen: Rundt 2050 vil vi ha dobbelt så mange gamle folk over 65 år som det er i dag fordi fødselsraten etter krigstiden var meget høy. Etter 1970 sank fødselsraten. Det betyr at i 2050 vil det være få unge til å ta seg av alle de gamle folkene. Dette er en utfordring som vi står ovenfor.

KVANITATIV befolkningspolitikk
Politikk som forsøker å oppnå et bestemt folketall og/eller en bestemt aldersmessig fordeling i befolkningen.

KVALITATIV befolkningspolitikk
Kvalitativ befolkningspolitikk er når staten ønsker å øke befolkningens velferd mest mulig, men uten å styre befolkningsutviklingen i en bestemt retning.

Det er 2 befolkningsvekst teorier:
Malthus mente at samfunnet alltid ville ha en tendens til overbefolkning fordi befolkningen vokser som en geometrisk rekke( 1,2,4,8,16 osv), mens matproduksjon som aritmetisk(1,2,3,4,5osv).
Marx mente derimot at det gikk an å ha et samfunn uten overbefolkning hvis man gikk ut ifra et sosialistisk samfunn. Kun under at kapitalistisk samfunn ville det være overbefolkning.