Ludvig den 16. var frankrikets konge.

- Den franske revolusjonen brøt ut i 1789

- Det var stor sult i frankrike.

- Maten hadde aldri vert dyrere

- Det var vanskelig å få tak i brød

- Bøndene fikk ikke produsert nok mat, og det de produserte fikk de dårlig betalt for.

- Folket ble lei av sult og nød, og de raste over forholdene i samfunnet.

- Kong Ludvig 16. og Marie Antoniette hadde omtrent all makten i Frankrike på den tiden.

- De bodde i et stort slott i Versailles med hoffet sitt

- De levde i luksus, noe som stod i sterk kontrast for resten av folket.

- Kongen nøt livet, men han var lite interessert i politikk.

- Han lot noen andre styre for seg.

 

Kongefamilien

- Dronning Marie Antoniette ble regnet som frankrikets vakreste kvinne på denne tiden.

- Til å begynne med var hun veldig populær, men etter vert ble hun dårlig likt.

- Folk snakket bak ryggen hennes.

- Hun forstod at franskmennene likte lite som de forstod henne.

- Dronning Marie Antoniette brukte mye penger på å leve i luksus, noe som de fattige ikke likte.

- De som våget å kritisere henne eller kongen, la de for hat, og hun ønsket slett ikke at folket skulle få mer makt.

- Marie Antoniette var datter av den østerrikske keiseren og var vant til et liv hvor ingenting manglet.

- En gang hadde Marie Antoniette sagt til befolkningen ”hvis det ikke er brød, kan dere ikke spise kaker?”

- Kongen og dronningen hadde to sønner og en datter, men den ene sønnen døde da revolusjonen brøt ut

- Datteren het Marie Therese Charlotte og hun giftet seg med en adelsmann

 

Stenderforsamlingen kommer sammen

- Frankrike hadde masse makt i hele verden på denne tiden.

- Landet hadde brukt mye penger på krigen i Sør-Amerika.

- Kongen trengte mer penger, så han bestemte seg for å øke skattene til de fattige.

- 4.mai 1789 møttes 1200 menn, 300 fra førstestanden, 300 fra andrestanden og 600 fra tredjestanden og de standløse.

- Ingen kvinner var med, for det var ikke vanlig på denne tiden.

- Stendene hadde svært ulike tanker om samfunnet.

- Hver stand hadde en stemme.

- Sånn ville aldri tredjestanden få flertall

- Så tredjestanden foreslo at alle fikk en stemme hver, per mann, på den måten kunne de få flertall.

- Dette var første og andrestanden helt imot.

- 17. juni erklærte tredjestanden seg for nasjonalforsamlingen, det hadde de makt til, for de hadde nesten hele befolkningen til bak seg.

- Men dette var kongen i mot.

- Da tredjestanden kom til møtesalene neste dag ble de møtt med låste dårer og kongens soldater.

- Så de gikk til en tennishall i nærheten.

- Der bestemte de at de ikke skulle gå fra hverandre før de hadde fått ny grunnlov.

- Tre dager senere kalte kongen stendene til møte igjen.

- Der sa kongen at vedtaket fra 17.juni var ugyldig.

- Men kongen befalte første og andrestanden å samarbeide med tredjestanden for å løse landets problemer sammen.

- Da trodde folk at revolusjonen var over, men den var bare begynt.

 

Bastillen blir stormet

- Kongen ble skremt over utviklingen og sendte inn soldater.

- Det spredte seg uro blant befolkningen

- De lurte på om kongen kom til å løse opp stenderforsamlingen.

- 12.juli gikk det rykte i Paris om at kongen ville bruke vold.

- 14.juli brøt opprøret ut.

- I Paris lød et rop om at folk måtte få tak i skytevåpen til vern mot kongens soldater

- Pariserne hadde ingen andre våpen enn kniver og sabler.

- Befolkningen stormet Hoten des Invadek, et militært lager får stjele våpen og kanoner.

- De skrek – Til Bastillen, sett fangene fri.

- De stormet festningen Bastillen.

- Kommandanten skøyt mot befolkningen, men han måtte gi opp kampen.

- Han reiste det hvite flagget, men folket jevnet festningen med jorden.

- På kvelden tok de hodet til kommandanten på en pinne og sprang rundt i Paris.

- 14.juli har siden vert frankrikets nasjonaldag.

- Det var den dagen revolusjonen virkelig tok til.

- Angrepet på Bastillen viste at kongen ikke lenger klarte å knuse folkets opprør med makt.

- Mange av kongens soldater var nå på folkets side.

- Heretter måtte kongen forhandle med nasjonalforsamlingen, men det viste seg snart at han ville ha minst mulig med dem å gjøre.

- De opprørte opprørte Mirebaeu som sa: Jeg er en gal hund og mitt bitt er livsfarlig der tyranni og privileger

 

Kongen og dronningen blir henrettet.

Natt til 5.august 1789 falt privilegiene – ”Frihet, Likhet, Brorskap”

- Uroen forsatte etter angrepet på Bastillen

- I byene var det demonstrasjoner og protest tog.

- Nasjonalforsamlingen møttes natt til 5.august.

- De bestemte at alle skulle være like loven.

- Alle skulle betale like mye skatt.

- Kongen skulle ikke lenger være eneveldig.

 

Erklæringen om menneskets rettigheter.

- 16.august vedtok nasjonalforsamlingen menneskerettighetserklæringen

- Menneskerettighetserklæringen sa at vert menneske var født med naturlige rettigheter.

- Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og at de ikke ble satt i fengsel uten lov og dom.

- I erklæringen het det:

- Menneske fødes frie, og de skal være frie

- Alle har samme rettigheter.

- All myndighet går ut fra folket.

- Igjen må bli forfulgt på grunn av sine meninger

- Enhver har lov til å tale, skrive og få trykt det en vil. Han må likevel stå for ansvar dersom en misbruker denne friheten

- Etter erklæringen var ferdig, begynte nasjonalforsamlingen å lage en ny grunnlov.

- Grunnloven var ferdig i 1791.

- Folket skulle bestemme hvem som skulle være med i nasjonalforsamlingen.

- Alle skulle være like for loven og ha de samme rettighetene

 

Kvinnene i Versailles

- I Paris forsatte uroen

- Kvinnene var misfornøyd med prisene på brød og mangel.

- 5.oktober stormet kvinnene rådhuset i Paris og tok mange våpen

- 6000 kvinner gikk tre mil fra Paris til Versailles

- De krevde av kongen at det skulle ta slutt på sulten og at kongen skulle flytte til Paris.

- Under marsjen ropte de ”brød til Paris”

- Det gikk soldater og menn med dem.

- Da de kom frem, var kongen på jakt.

- Kvinnene bestemte seg for å vente til kongen kom tilbake.

- Da kongen kom tilbake godtok han at det skulle ta slutt på sulten, men han ville ikke gå med på at han skulle flytte til Paris.

- Dette var noen av kvinnene missfornøyd med, så de stormet slottet og mange av kongens livvakter ble drept.

- Kongen godtok til slutt av han måtte flytte til Paris.

 

Henrettelsen

- Etter fengslingen av kongen dannet lederne av revolusjonen en ny nasjonalsamling som de kalte ”Nasjonalkonventet”

- På den første dagen bestemte de seg for at landet skulle være republikk (landet blir styrt av en president)

- De avskaffet den kristne kalenderen og innførte en ny tidsregning, men den varte bare i noen år.

- Konventet bestemte seg for at kongen skulle anklages for landsforræderi og dømte han til døden med bare en stemme i flertall.

- 21.januar 1793 ble han halshogd.

- Hodet hans falt i en kurv og en mann løftet det opp og viste det frem til folket. Noen jublet og noen ble fortvilet.

- 16. oktober ble dronningen også henrettet. Så da var to av personene i det franske dramaet borte.

 

Krig og terror

- Henrettelsen av kongen og dronningen splittet det franske folket og sjokkerte kongehusene i Europa.

- Folket hadde sett på konge som allmektig, en mann som hadde fått makta fra gud.

- Omtrent halve befolkningen hadde vert imot henrettelsen.

- Nå fryktet lederne i andre land at revolusjonen skulle spre seg til dem.

- De sa at hvis Frankriket kunne ta livet av kongen, kunne de vell gjøre det selv?

- Dette ble starten på en ny fase i revolusjonen.

- Fra nå av var den preget av vold og maktkamp mellom dem som førte an.

 

Georges Dantons mildhetsutvalg

- I konventet oppstod en kamp om hvem som skulle styre landet.

- Spenningen utviklet seg til et blodbad der titusener av mennesker, også mange av de fremste revolusjonsledere, ble henrettet.

- Etter hvert rammet terroren alle som kunne tenkes å true revolusjonen.

- Konventet bestemte at en velferdskomité skulle ha makta i landet.

- Den ble ledet av sakføreren Georges Dantons.

- Han ble snart populær og han var en glimrende taler.

- Dantons drøm var å skape en stat der alle var venner.

- En annen nøkkelperson i velferdskomitéen var den 35-årige saksføreren Maximilen de Roberpierre.

- Han ønsket å komme til makta, men det var ikke lett å bli kvitt Danton.

- På denne tiden ble revolusjonen stadig mer grusom, og frykten blant folket ble stedig større.

- Danton ville trappe ned på henrettelsen og foreslo å opprette et mildhetsutvalg.

- Det var Robespierre imot.

- Han mente at ingen i revolusjonen kunne snakke om mildhet.

- Derfor måtte Danton dø.

- Danton måtte bli satt i fengsel, men han kjempet så mye han kunne for å slippe unna.

- Roberspierre var redd for at folk skulle gjøre opprør for å støtte Danton.

- Så Danton og vennene hans ble dømt raskt til døden.

 

Roberpierre innfører terrorstyre.

- Da Danton var henrettet, kom Roberpierre til makta.

- Han satte straks grunnloven til side og innførte et diktatur med seg selv som leder.

- Under Robespierre toppet terroren seg.

- Ingen kunne lenger føle seg trygg.

- Når som helst kunne det dukke opp menn fra konventet utenfor hjemmet til en mistenkt motstander.

- Derfra gikk veien rett i fengsel og videre til henrettelsesstedet.

- Frankriket fikk et skrekkstyre som tok livet av 30 000 mennesker.

- Roberpierre forsvarte terroren med å si at den var nødvendig.

- Han var besatt av tanken om at landet kunne bli godt hvis han tok livet til av dem han mente var landets fiender.

- Etter hvert kom imidlertid turen til Roberpierre selv.

- 27 juli 1794 talte han til konventet og raste mot noen av medlemmene.¨

- De fryktet at han også skulle arrestere dem, og visste dem – Ned med tyrannen.

- Da soldatene trengte seg inn for å arrestere ham, forsøkte han å begå selvmord.

- Han prøvde å skyte seg selv, men skuddet traff kjeven.

- Neste dag ble han halshogd sammen med 21 av tilhengerne.

- Når han døde tok terroren slutt.

- Konventet gjorde ferdig den nye grunnloven

- Konventet ble en ledelse på fem og de ble kalt Direktoratet.

- De styrte landet helt frem til 1799.

- Da tok en ny mann makten i frankrike.

- Han het Napoleon Bonapare.

- Han hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men han hadde brukt det som skjedde, til å få makt.

- Napoleon presenterte seg som en sterk leder og skulle med krigerne sine komme til å spre tankene om revolusjonen til resten av Europa.

- Samtidig tok han tittelen keiser og viste dermed at han var revolusjonens ideer.

 

Marie Olympe de Gouges kjempet for likestilling

- Marie Olympe de Gouges kjempet for kvinnenes rettigheter under revolusjonen.

- Hun reagerte på at kvinner ikke fikk stemmerett i grunnloven fra 1791, og skrev Kvinnenes rettighetserklæring, som hun hengte opp på murene i Paris.

- Her krevde hun like rettigheter for både kvinner og menn og mente at fedre også skulle ha ansvar for barn som ble født utenfor ekteskapet.

- I erklæringen het det:

- Kvinnen fødes som og forblir mannens rettigheter.

- Opphavet til all makt ligger helt og holdent hos folket, so ikke er annet enn mann og kvinne i forening.

- Dette var farlige tanker.

- Langt fra farligere vardet likevel at de Gouges kritiserte Robespierre.

- Hun sa at han hadde ansvaret for volden, og at han var maktsyk

- Hun slo opp plakater, talste i kvinneklubber og krevde at folk fikk sitt si sin mening om måten landet ble styrt på, gjennom an folkeavstemning.

- Ikke lenge etter ble alle kvinneklubber forbudt.

- I 1793 ble Gouges arrestert, dømt til døden og henrettet.

- Men tankene hennes om like rettigheter for menn og kvinner levde videre.