Når vi snakker om den industrielle revolusjonen kan vi i grovt sett dele den inn i to perioder. I tiden mellom ca 1750-1850 foregikk den i Storbritannia, og perioden 1850-1914 i Vest-Europa, USA og i Japan.

Men før vi begynner å ta for oss den industrielle revolusjon, kan det være nyttig å snakke om noe annet; nemlig jordbruksrevolusjonen som bidro til den industrielle revolusjon.

Jordbruksrevolusjon

Tidlig på 1700-tallet begynte det å skje store ting innenfor jordbruket i Storbritannia. Nye oppfinnelser så dagens lys og ny viten gjorde det mulig å utnytte jorda til å frembringe mat mye mer effektivt enn hva som hadde vært mulig tidligere. I stedet for å legge jorda brakk for å få tilført næringsstoffer slik man hadde gjort tidligere, fant man ut at man kunne oppnå det samme ved å plante forskjellige typer avlinger på jordene med noen års mellomrom. Dette ble kalt jordrotasjon, og var en av tre ekstremt viktige faktorer innenfor jordbruket som så dagens lys.

Nye og bedre redskaper er også en faktor som var med på å effektivisere jordbruket og som hjalp til og gjøre det mulig å øke matproduksjonen. Eksempelvis kan vi nevne jordploger i stedet for ploger av tre og såmaskiner.

Den siste og kanskje minst like viktige faktoren var den såkalte ”innhengingsflyttingen” (enclosure movement). Dette innebar at land som tidligere hadde vært tilgjengelig for alle ble overført til rike landeiere, som igjen førte til et mer effektivisert jordbruk. Folk som tidligere hadde vært småbønder tok seg enten jobb hos landeierne eller flyttet inn til byene for å finne arbeid.

Avslutningsvis kan vi si at jordbruksrevolusjonen var med på å gi den industrielle revolusjonen en ”kickstart”. Den gjorde at det ble større tilgang på mat og frigjorde arbeidskraft. Folks helse ble dessuten bedre, levealderen økte og dette førte til stor befolkningsvekst.

Den industrielle revolusjon

Den industrielle revolusjonen betydde kort sagt at nye maskiner erstattet muskelkraft i stor grad. På samme måte som i jordbruket, kom det stadig nye oppfinnelser innenfor industrien. En industri som i særlig grad opplevde hva slike oppfinnelser har å si for effektiviteten var tekstilindustrien. Maskiner som f.eks ”Spinning Jenny”, ”The power loom”, ”the flying shuttle” skulle være med på å gi tekstilindustrien en kjempeboom.

Nye oppfinnelser gjorde det mulig å spinne mange ganger mer effektivt enn tidligere, nye metoder for veving gjorde selve klesproduksjonen mye raskere. Tidligere hadde spinningen og vevingen foregått i hjemmene til folk, men med alle disse nye og dyre maskinene var det ikke lenger for folk å drive slik. Det ble derfor bygd fabrikker som folk måtte dra til for å jobbe. Disse ble ofte bygd nær elver, fordi noen av disse nye maskinene var avhengige av vannkraft. Nye oppdagelser innenfor jernindustrien gjorde også at bruken av dampdrevne maskiner økte.

Storbritannia hadde alle forutsetninger for industriutvikling: de hadde teknologien, arbeidskraften som var nødvendig, de hadde markedet og transporten. Sist men ikke minst hadde de den kapitalen som skulle til for å sette noe slikt i gang! Det ble bygd kanaler over hele Storbritannia, hvilket var viktig for transporten.

Det ble oppdaget at det var mulig å omdanne steinkull til koks og på denne måten lage enda bedre jern enn tidligere. Nye oppfinnelser og metoder bidro til å mangedoble jernproduksjonen til Storbritannia mellom 1788 og 1806. Igjen førte dette til stor etterspørsel etter kull, og gruvedriften ble en enormt stor industri med mange arbeidsplasser.

Innførselen av et jernbanesystem var også med på å utvikle industrien ytterligere. Kommunikasjonen ble bedre, innførselen av et postsystem var et faktum.

På midten av 1800-tallet spredde også industrialiseringen seg til andre steder i verden. I land som Belgia, Tyskland og Frankrike, samt USA og Japan skjøt utviklingen fart og konkurransen landene mellom økte. Mange nye oppfinnelser som skulle vise seg å få stor betydning senere så dagens lys; blant annet forbrenningsmotorene og dieselmotoren.

Samlebåndenes inntog i industrien var sammen med de utskiftbare delene to faktorer som i aller største grad var med på å effektivisere og gjøre varer mindre kostbare å produsere. Økonomien fikk som en følge av alt dette også en enorm vekst, og det økonomiske systemet som vi kjenner det i dag begynte å ta form.

Den enorme veksten i industrien førte til at folk strømmet sammen i byene, fordi det var der fabrikkene lå, og der det var mulig å skaffe seg arbeid. Folk bodde som sild i tønne, og levevilkårene deres var umenneskelige. Arbeidsdagene var fryktelig lange, og både menn, kvinner og barn måtte arbeide for å kunne forsørge familien. De mange fabrikkpipene førte også til stor forurensing. Arbeidsforholdene i fabrikkene og minene var også dårlige. Sykdommer som følge av forurensingen på fabrikkene og ulykker var dagligkost.

Industrialiseringen forandret også den sosiale strukturen i Europa. Fabrikkeierne, bankeiere og gruveeiere inntok høyere posisjoner i samfunnet, og førte en livsstil som kunne minne om den livsførsel aristokratiet tidligere hadde ført.

Fordi forholdene for arbeiderne i Storbritannia hadde vært så dårlig, var det mange som ønsket forandringer. Arbeiderne dannet fagforeninger som kjempet for arbeidernes rettigheter, lønn, arbeidstider osv. Lover som skulle bedre forholdene ble innført, rundt om i Europa ble det samme gjort.

Lønningene steg og arbeidsdagene ble kortere. Arbeidsgiverne skjønte også etter hvert at alle var tjent med de bedrede arbeidsforholdene, selv om de kostet mer.

Forholdene i byene ble også forbedret etter hvert. Det ble bygd vannledninger og kloakksystemer, det ble innført minstestandarder på bygninger. Parker ble åpnet, og i det hele tatt så ble byer mye mer attraktive å bo i.

Internettkilde:

Tittel: Den industrielle revolusjonen

Forfatter: Bård M. Hesla

Nettsted: Daria.no

URL: www.daria.no/skole/?tekst=783

Dato for nedlasting: 23.8.04

Bokkilde 1:

Div. forfattere, WORLD HISTORY Patterns of Civilization, USA, Prentice Hall, ukjent utgivelsesår

Bokkilde 2:

Libæk/Stenersen/Sveen/Aastad, Historie 1 - Verden og Norge før 1850, Norge, Cappelen forlag, 2001