Elektrisitet har verken farge eller form, og gir sjelden noen lyd fra seg. Elgitarer og forsterkere er moderne oppfinnelser som er avhengig av elektrisk strøm.

Elektrisitet ble oppdaget for flere tusen år siden, men ble da kun sett på som et interessant naturfenomen og morsomt leketøy uten noen praktisk betydning. Den nyttige elektrisiteten er altså elektrisitet i bevegelse. Vi varmer opp husene med olje og elektrisitet.

Mesteparten av elektriske energien vi bruker i Norge, er fra vannkraftsverk. Et batteri kan produsere den elektriske energien vi trenger, i stede for å være avhengig av en stikkontakt. Den elektriske strømmen overfører energi fra batteriene til lyspæra.

Vi kan bruke en lommelykt som eksempel for å forklare hvordan et batteri virker. Når vi skrur på bryteren til lommelykta, kommer batteriene i kontakt med lyspæra, og pæra begynner å lyse. Batteriene får en elektrisk strøm til å bevege seg rundt i lykta. Strømmen overfører hele tiden energi fra batteriene til lyspæra, via små metallplater tilbake til batteriene og deretter rundt igjen. Vi kaller den elektriske strømmen for en energibærer.

Det er viktig at ledningene er riktig koblet til apparatene og til stikkontaktene. Det kan være farlig å eksperimentere med strømmen fra stikkontakten.

Ledningene vi bruker, inneholder en kobbertråd som leder strøm godt. Rundt kobbertråden er det et beskyttende lag med tynn plast, slik at vi ikke skal få strøm. Vi kaller kobbertråden en leder, og plasten en isolator.

- Både lyspærer og batterier har to tilkoblingspunkter. For at pæra skal lyse, må både plusspolen og minuspolen på batteriet, og begge tilkoblingspunktene på lyspæra, være koblet til.

- For at det skal gå strøm slik at pæra lyser, må strømkretsen være sammenhengende og gå i ring. Vi sier at vi har en sluttet strømkrets.

Batteri og lyspærer har to tilkoblingspunkter.

Strømkretsen må være sluttet for at det skal gå strøm.

Det finnes to forskjellige typer koblinger, parallelle, eller i serie.

Seriekobling: plusspolen på et batteri, er koblet sammen med minuspolen på det neste. Da lyser lyset sterkt, men ikke så lenge.

Parallelt kobling: Plusspolen på batteriet er koblet med plusspolen på det neste batteriet, og minuset med minuspolen på den neste. Da lyser ikke lyset så sterkt, men har lengre lysevarighet. Hvis en lyspære slutter å virke, fortsetter de andre å lyse.

I alle hjem er lyspærene parallellkoblet, så om en pære slutter å virke, fortsetter de andre. På f. Eks juletrær, er lysene seriekoblet, så om en blir skrudd ut, slutter resten å lyse også. Alle er i en og samme krets, så derfor kan et av disse lysene virke som bryter.

Thomas Alva Edison

- Han var amerikansk

- Ble kalt Trollmannen fra Meno Park

- Gjorde mange viktige oppfinnelser

- Laget fonografen

- Løste den store oppgaven: å bruke elektrisk energi til å lage lys

- Forsøkte flere tusen stoffer før han fant den riktige i 1879, en spesiell bomullstråd som kunne lyse i 40 timer, senere fant han en som kunne lyse i 600 timer

- I dag brukes en wolframtråd som kan brenne i over 2500 timer.

- Det er ingen annen oppfinnelse som har forandret menneskenes tilværelse i samme grad som glødelampa til Edisjon!

Atomer består av protoner, nøytroner og elektroner. Protonene har positiv ladning, og elektronene har negativ ladning. I atomene er det like mange elektroner som protoner.

Elektrisk strøm er elektrisk ladde partikler som beveger seg i en bestemt retning.

Mange metaller er gode elektriske ledere.

Plast og glass er isolatorer(leder ikke strøm).

Likestrøm betyr at strømmen bare går i en retning, f.eks. den strømmen vi får fra et batteri. Symbolet for likestrøm er =. Strømmen vi får ut av en stikkontakt, skifter retning 100 ganger hvert sekund (det kommer av måten strømmen blir laget på i energiverket) kalles vekselstrøm. Symbolet for vekselstrøm er.

Benjamin Franklin

- Han var amerikaner.

- Han var boktrykker, dommer, politiker og forsker.

- Han ville bevise at lynet er elektriske gnister mellom skyene og jorda.

- Forsøket han gjorde er et av de mest berømte eksperimenter i vitenskapens historie.

- Han fant ut at lynet var en kraftig elektrisk gnist.

Vi måler den elektriske strømmen i en krets med et amperemeter. Målenheten for strøm er ampere(A). Symbolet for amperemeteret i et koblingsskjema

Andrè Amperè(1775-1836)

Den franske professoren Andre Ampere satte opp en definisjon for strøm og laget et instrument for å måle elektrisk strøm. Seinere er målenheten for strøm blitt oppkalt etter Ampere.

Strømmen er den samme overalt i en sammenhengende krets.

Når strømmen brytes, blir strømmen borte i hele kretsen.

Vi bruker ikke selve elektronene, men energien som elektronene gir fra seg underveis.

For at det skalgå elektrisk strømi en strømkrets, trengs det noe som kan trekkestrømmen gjennom kretsen. Denne trekkraften kaller vi for elektrisk spenning. Hvis denne spenningen blir borte, slutter det å gå strøm i kretsen. Det er altså spenningen som får det til å gå strøm i kretsen.

Spenningen driver strømmen gjennom kretsen. Hvis spenningen blir borte, blir strømmen borte.

Thomas Alfa Edison fant opp den første glødelampa.

Benjamin Franklin fant ut at lynet er en kraftig elektrisk gnist.

Alessandro Volta konstruerte verdens første batteri.

Batteriet er en spenningskilde som ”skyver” elektroner gjennom strømkretsen. Batteriet er en slags pumpe som hele tiden sørger for at det er overskudd av elektroner ved minuspolen.

Vi måler den elektriske spenningen med et voltmeter. Målenheten for spenning er volt(V).

Elektrisk motstand kalles også resistans(Ω).

Stor resistans gir liten strøm.

Liten resistans gir stor strøm.

Et amperemeter må kobles inn i seire med motstanden for å måle målestrømmen gjennom den. Må ha liten resistans.

Voltmeteret må kobles inn parallelt med motstanden for å måle strømmen gjennom den. Må ha stor resistans.

Et multimeter kan brukes både som voltmeter og amperemeter. Derfor har det flere ulike tilkoblingspunkter. Resistansen varierer.

Symbolet U for spenning, R for resistans og I for strøm.

Ohms lov:

Spenning= Resistans • Strøm

U=R•I

Ohms lov innebærer at vi kan regne ut en av de tre størrelsene, hvis vi kjenner verdien til de to andre. Hvis for eksempel spenningen i en krets er U = 1,5V og resistansen er R=3,0Ω, blir strømmen I= U/R =1,5/3,0 A = 0,5A.

Gnidningselektrisitet kan også kalles statisk elektrisitet, som betyr «i ro».

Like ladninger frastøter hverandre. Ulike ladninger tiltrekker hverandre.

Transistoren kan forsterke strømmen i en krets.

Dioden er en enveiskjøring for strømmen.

Kondensatoren kan lagre elektrisk ladning.

Effekt = Spenning • Strøm

 P= U • I

Effekt forteller hvor raskt energien blir brukt.

Effekt måles i watt(W).

Energiforbruket i et hus måles i kilowattimer(kWh).

Vanligvis oppstår kortslutninger ved en feil. Når metallet i de to lederne kommer i kontakt med hverandre, velger strømmen snarveien fra den ene lederen til den andre, istede for å ta veien igjennom det elektriske apparatet slik vi ønsker. Det er denne snarveien vi kaller kortslutning. Dette bør vi passe på så vi minsker risikoen for brann: Passe på at ledninger ikke blir klemt, la være å ta ut støpsele av stikkontakten ved å dra i ledningen, å skifte ut gamle og morkne elektriske ledninger.

Kortslutningen oppstår når de to lederne i en ledning kommer i kontakt med hverandre på grunn av feil.

Sikringen skal alltid være det svakeste punktet i en strømkrets. På den måten kan vi være sikre på at strømmen i kretsen blir brutt av sikringen før de elektriske ledningene rundt omkring i huset blir for varme.

Hva det betyr?

Leder: Er noe som leder elektrisitet. F. Eks kobbertråd og annet metall.

Isolator: Er noe som ikke leder strøm. F. Eks plast, gummi, tre og glass.

Sluttet strømkrets: Det er når noe er koblet sammen slik at det danner en krets. Alts at strømmen går igjennom ledningen. Da kalles det en sluttet strømkrets.

Likestrøm: Den strømmen vi får fra et batteri, går bare i en retning. Vi kaller det likestrøm. Symbolet for likestrøm er =.

Vekselstrøm: Strømmen vi får av en stikkontakt skifter derimot retning 100 ganger hvert sekund. Det kommer av måten strømmen er lagd på i energiverket. Vi kaller dette veselstrøm. Symbolet er ~.

Sammendrag

- For at det skal kunne gå en elektrisk strøm, må det finnes en sammenhengende vei for strømmen. Denne veien må bestå av ledende materiale, og den må være sluttet. Det må finnes noe som driver strømmen framover, for eksempel et batteri.

- Lyspærer og batterier har to tilkoblingspunkter som må være koblet til for at pæra skal lyse.

- Batterier kobles oftest i serie. Lyspærer kobles oftest parallelt.

- Metaller er gode elektriske ledere. Plast og glas er gode isolatorer.

- Elektrisk strøm er elektriske ladde partikler som beveger seg i samme retning.

- Strømmen er den samme overalt i en sammenhengende krets. Når strømmen brytes i en sammenhengende krets, blir den borte i hele kretsen.

- I en parallellkobling fordeler strømmen seg i alle greinene.

- Spenningen driver strømmen gjennom kretsen.

- Elektrisk motstand begrenser strømmen i en krets. Elektrisk motstand kalles også resistans.

- En kortslutning er en uønsket snarvei for strømmen slik at den ikke går der vi ønsker i strømkretsen.

- Ohms lov sier at det er en sammenheng mellom spenningen og strømmen i en strømkrets.

Med ord: spenning = resistans x strøm.

Med symboler: U = R x I.

- Statisk elektrisitet oppstår ved gnidning mellom forskjellige gjenstander. «Statisk» betyr at ladningen er i ro.

- Like ladninger frastøter hverandre. Ulike ladninger tiltrekker hverandre.