Energi og helse

Energi givende næringsstoffer (Fett, karbohydrater, protein)

Grei ut om fett.

Fett er en ester av glyserol og 3 fettsyrer. En ester er satt sammen av alkohol og organisk syre. Vi kan dele fett inn i 3 ulike grupper: mettede-, enumettede- og flerumettede fettsyrer. Mettede fettsyrer har kun enkeltbindinger mellom C-atomene. Enumettede fettsyrer har én dobbeltbinding mellom C-atomer. Mens flerumettede fettsyrer har flere dobbeltbindinger mellom C-atomer. 

De har alle samme egenskaper. De gir kroppen energi, gir beskytter de indre organene, isolerer varme, danner viktige hormoner, bygger opp cellemembraner, og tar opp fettløselige stoffer. 

Vi har flere ulike typer fett. 

f.eks. Mettet fett. Mettet fett er fett med mettede fettsyrer. Man kan finne det i kjøtt, smør, ost og melkeprodukter. Dette fettet er fast ved romtemperatur. Hvis man spiser for mye kan man få hjerte- og karsykdommer, fordi det er usunt.

Vi har også umettet fett. Umettet fett er fett med umettede fettsyrer. Man kan finne det i fisk, fugl, planter, sjøpattedyr og egg. Dette fettet er flytende ved rom temperatur. Det kan ha en positiv virkning på depresjon, fordi det er sunt.

Vi har også palmeolje. Palmeoljen er svært skadelig for kropp og miljø. Den regnes som usunn fordi den inneholder en del mettet fett. Palmeolje er verdens billigste olje og bruke både i matvarer, kosmetikk og biodrivstoff. Den fører til rasering av regnskogen, fordi skogen blir hugget ned og det blir bygget palmeplantasjer på stedet.

Også har vi transfett. Transfett er herdet fett. Man herder fettet ved å tilsette hydrogen. Næringsmiddelindustrien ønsker ofte å gi flytende fett en fastere konsistens og lengre holdbarhet, og herder derfor fettet til transfett.

Grei ut om karbohydrater.

Karbohydrater består av grunnstoffene karbon, hydrogen og oksygen. De fungerer som en viktig energikilde.

Karbohydrater dannes i fotosyntesen. (Karbondioksid + vann, sammen med sollys danner druesukker (glukose) og oksygen.) 

Karbohydrater deles inn i 3 grupper: monosakkarider, disakkarider, og polysakkarider.

Monosakkarider (62H12O6) består av glukose, fruktose og galaktose (alle 6-ring). Både glukosen og fruktose smaker søtt og er hvite. Man kan finne det i frukter og honning. Galaktosen finnes som del av melkesukker (laktose). 

Disakkarider (C12H22O11) er to monosakkarider (6-ring + 5-ring) som er koblet sammen. Det finnes 3 ulike typer disakkarider; Sukrose, maltose og laktose. Sukrose er vanlig sukker, maltose finnes i maltøl, laktose finnes i melk.

Polysakkarider (C6H12O6)2 er mange monosakkarider bundet sammen. 

Stivelse er en type polysakkarid. Det er en lagrings form hos plantene. Det er et krøllete molekyl som består av 100-1000 glukosemolekyler bundet sammen. Stivelse har noen forgreininger.

Glukogen er lagringsform hos mennesker i lever og muskler. Det er et krøllete molekyl som er satt sammen av 30 000-60 000 glukose molekyler. Glukogen har mange forgreininger.

Cellulose gir støtte i planter. Det er satt sammen av 8000-15 000 glukosemolekyler. Cellulose har ingen forgreininger fordi annenhver glukose er opp/ned. 

Grei ut om protein.

Proteiner er et viktig næringsstoff som både gir energi ved forbrenning, og vedlikeholder og bygger opp kroppen (hud, hår, sener, muskler og negler). Det er også et transportmolekyl som for eksempel hemoglobin i røde blodceller. Proteiner kan fungere som enzymer som styrer kjemiske reaksjoner i kroppen, eller som signalstoffer. De viktigste proteinkildene er fisk, kjøtt, egg, melk, erter og bønner. 

            Proteinene er bygd opp av 20 ulike kjeder med aminosyrer. 12 av aminosyrene kan vi lage selv, de 8 andre (essensielle aminosyrer) må vi få tilført gjennom maten. Aminosyrer bindes sammen med peptidbindinger.

            Proteinets egenskaper bestemmes av:

·         Hvilke aminosyrer de er bygd opp av

·         Hvilken rekkefølge aminosyrene er koblet sammen i kjeden

·         Antall aminosyrer

·         Måten kjeden er ordnet i rommet - 3D formen

Proteiner kan også bli denaturert. Denaturering vil si at strukturen i et protein forandres pga. økt temperatur eller lav pH. Dette kan vi se i egg, kjøtt og fisk ved steiking/koking. (...)

Vitaminer og mineraler – ikke energigivende næringsstoffer

Grei ut om vitaminer.

Vitaminer deles inn i 2 hovedgrupper, fettløselige (A, D, E og K) og vannløselige (B og C). Vi trenger vitaminer i små mengder. Kroppen produserer lite av dem selv, derfor får vi dem tilført via kosten. 

·         Vitamin A finner vi i fisk og det er spesielt bra for synet.

·         Vitamin B finner vi flere ulike typer av. Det inneholder viktige enzymer som bryter ned fett og protein. Man kan finne vitamin B i kjøtt, melk og brød.

·         Vitamin C er en antioksidant som er viktig for jernopptak. Man kan finne det i kiwi potet og kål. 

·         Vitamin D er viktig for kalsiumopptak. Man kan finne det i fisk, tran og margarin.

·         Vitamin E er også en antioksidant som vi kan finne i egg, smør og fisk. Vitamin E beskytter kroppens celler.

·         Vitamin K finner vi i grønnsaker. Det er viktig for blodkoagulering. 

Gre ut om mineraler.

Det finnes flere ulike mineraler.

Jern. Kroppen må ha jern for å kunne lage røde blodlegemer med evnen til å transportere oksygen. Ved for lite jern blir vi slappe og trøtte. Man kan finne det i lever og grovt brød.

Kalsium. Kalsium er viktig for oppbygging av skjellet og tenner. Det er også nødvendig for at musklene skal kunne trekke sammen. Man kan finne det i melk.

Grei ut om antioksidanter.

Antioksidanter er stoffer som hindrer radikaler i å ødelegge livsviktige molekyler i cellene. Antioksidanter binder seg til radikalene og uskadeliggjør dem på den måten.

Fordøyelsessystemet

Hva skjer under fordøyelsen?

Fordøyelsen er en lang prosess i kroppen. Det hele starter i munnen. Der møter maten tennene som bryter opp maten til mindre deler. I munnen har vi også tunga, som hjelper oss med å smake. Det blir tilsatt spytt fra spyttkjertelen som bløter ned og nøytraliserer. Spyttet inneholder et enzym som kalles amylase. Amylasen starter spaltingen av stivelse til maltose.

Maten går deretter videre til svelget. Der ligget det et lokk som dekker over pusterøret slik at vi ikke puster maten ned i lungene. Maten blir ført til det 30cm lange spiserøret som frakter maten til magesekken ved hjelp av peristaltiske bevegelser.

I magesekken ligger maten og elter i ca. 3-4timer. Den rommer ca. 1-8liter. Innsiden av magesekken er kledd med et basisk slimlag som er beskyttende. Det blir tilsatt en sur magesaft med pH på omtrent 1,5. Magesaften dreper bakterier. Den består av vann, pepsin og saltsyre. Pepsinen spalter proteiner til korte kjeder av aminosyrer. 

Etter dette føres maten videre til den 4-6 meter lange tynntarmen. Første del av tynntarmen kalles tolvfingertarmen. Her blir det tilsatt galle fra galleblæren som finfordeler fettet. Det blir også tilsatt bukspytt fra bukspyttkjertelen som er med på å nøytralisere. Bukspyttet inneholder hormonene insulin og glukagon. I tillegg inneholder bukspyttet enzymene lipase, trypsin, maltase som er med på å bryte ned næringsstoffene. 

Lipasen bryter ned fettet til glyserol og fettsyrer. Trypsinen bryter ned proteinene til aminosyrer. Maltasen bryter ned karbohydratene til monosakkarider. De nedbrutte næringsstoffene tas opp via tarmtottene. Tarmtottene er små fingre som griper næringsstoffene lett. De kan øke overflaten nesten 200m2. Næringsstoffene blir alle overført til blodet, videre til lever for lagring og rensing, og deretter ut i alle celler.

I tykktarmen suges vann og salter opp. Ca. 1,1kg av tykktarmen er bakterier.

Det siste stoppet er endetarmen som har i oppgave å utskille avføringen. Avføringen havner deretter i toalettet og prosessen er ferdig. 

Bærekraftig utvikling (Forbruksvalg, matsvinn)

Hvilke forbruksvalg har vi?

Vi lever i et overflodssamfunn der det produseres store mengder varer som vi kan kjøpe for en billig penge. Vi lar oss friste av reklamer til å kjøpe mange forskjellige salgs produkter også ting som vi egentlig ikke trenger. Mye kastes etter kort tidsbruk. 

            Når vi handler må vi huske å tenke på hvor stor belastning på miljøet varer utgjør ...

·         når den ble produsert

·         når den blir brukt

·         som avfall

Alle sider av tjenesten må legges til grunn når miljøkonsekvensene skal vurderes. Husk også at bak lave priser på importerte varer kan det sjule seg ...

·         rovdrift på ressurser

·         underbetalte arbeidere

·         barnearbeid

·         mangel på miljøhensyn

Det finnes flere måter vi kan redusere mengden avfall på. Vi kan bruke varen om igjen, ved å levere den inn til f.eks. Fretex, loppemarked eller finn.no. Da kan andre få nytte av det vi ikke trenger mer. Dette kalles gjenbruk.

Vi kan også bruke gjenvinning. Da bruker vi bare materialet i varen om igjen. Dette skjer ofte med papir, plast, glass eller metall.

Eller så kan vi handle mindre og kun kjøpe det vi trenger. Husk også at det hjelper å kaste mindre mat.

Hva er konsekvensene av matsvinn?

Matsvinn utgir omtrent 30% av all mat som produseres i verden. Mat svinn kan deles inn i flere kategorier:

·         Produkt matsvinn. Produktmatsvinn er for eksempel produkter som har gått ut på dato, produkter som er feil pakket, eller produkter som har skadet emballasje.

·         Potensielt matsvinn. Potensielt matsvinn er produkter som ikke selges i butikk pga. Utseende eller form, men fremdeles er spiselige.

·         Ikke spiselig. Ikke spiselig matsvinn er råvarer som ikke er spiselige som for eksempel skrell, skinn eller bein.

Vi kaster 200 000 brød hver DAG. Vi kaster 350 000 tonn mat hvert år. For å redusere dett kan vi bli mer bevist på hva vi kjøper. Husk "best før, men ikke dårlig etter". (...)

Celle ånding (Glukoseregulering i blodet)

Hva er celleånding?

Glukosen blir regulert av hormonene insulin og glukogen som produseres i bukspyttkjertelen. Hvis du har for mye sukker i blodet blir det tilsatt insulin. Deretter tar celler fra muskler og lever opp glukose og omdanner det til glukogen. Dette fører da til mindre sukker i blodet. Glukogen virker motsatt av insulin, og skilles ut når det er lite sukker i blodet. 

            Cellene trenger energi for å utføre oppgaver i kroppen som f.eks. produsere varme, frakte molekyler, bevegelse, eller lage nye celler. Denne energien får de fra noen molekyler kalt ATP som dannes fra glukose under celleåndingen. Celleåndingene foregår i mitokondriene.

            ATP er små energipakker av molekyler som gir cellen energi. De transporterer energien til de deler av cellen som trenger energi.

            Vi har to ulike typer celleånding. Aerob celleånding og anaerob celleånding. 

Aerob celleånding er en prosess som krever oksygen. Den danner masse ATP. 

Glukose (C6H12O6) + oksygen (6O2) -> karbondioksid (6CO2) + vann (6H2O) + energi (36atp)

Anaerob celleånding er en prosess uten oksygen. Den foregår hos mennesker og dyr med store anstrengelser. Den gir ofte stive og ømme muskler. 

Glukose (C6H12O6) -> Melkesyre (2C3H603) + Energi (24atp)