Humanisme – livssyn eller filosofi som gjør mennesket og dets velferd og verdier til det sentrale. 

Menneskeverdet er helt grunnleggende for humanismen. Mennesket har verdi i seg selv, i kraft av å være menneske uavhengig av stilling eller status. Alle er på lik linje og har krav på liveverdig behandling. Humanismen har en tro på det gode i mennesket.

Frihet som humanistisk verdi handler om at mennesket selv er ansvarlig for sitt eget liv. Vi er frie til å skape mening og skape mål med livet. Friheten blir på en måte et kjennetegn på mennesket. 

Solidaritet er en verdi som mange humanitære organisasjoner bygger på.  Solidaritet handler om menneskets vilje til å stille opp for andre grupper enn sin egen når de er truet ved å hjelpe og vise støtte.

Kritisk tenking står sentralt i humanismens historie. Å kritisere må ikke bety å avvise noe helt, men å vurdere hva som er verdt å bygge på og hva som må legges vekk. I et samfunn uten kritisk tenking kan det være vanskelig å rette opp i feil. Evnen til selvkritikk er også viktig slik at man kan forbedre seg som menneske og lære av sine egne feil.

Demokrati er en styreform som baseres på valg som gjøres i fellesskapet. Som humanist tror man på at mennesker i fellesskap kan ta gode og smarte valg for å utvikle er bra samfunn. 

Kristne humanister begrunner menneskeverdet med troen på at mennesket er skapt i Guds bilde og i troen på at Gud har blitt menneske. Kristne humanister er åpne for vitenskapelig- og kritisk tenkning og de kritiserer blant annet et fundamentalistisk bibelsyn. I dag arbeider de for likestilling, retten til skilsmisse og homofiles rettigheter i den katolske kirke.

Livssynshumanisme er ikke en religion, men et livssyn. De tar avstand fra eller benekter at de overnaturlig kreftene som feks. Guder.. Livssynshumanistene tror på menneske, de setter mennesket og menneskets verdier i sentrum. Livssynet bygger på den gylne regel, og fornuften i det som lar seg forklare. 

Human-Etisk forbund er en livssynsorganisasjon som jobber for en livsnøytal stat, livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene. 

Konsekvensetikk legger all vekt på hvilke konsekvenser en handling vil få. Riktig handling er det som gir et godt resultat. For at handlingen skal være moralsk riktig ifølge konsekvensetikken må det bli flere positive konsekvenser enn negative. Det er viktig å tenke på hvem handlingen vil være nyttig for og om det vil være nyttig for oss på lang sikt. Jeremy Bentham var en av filosofene som har lagt grunnlag for konsekvensetikken. Han utformet utilitarisme som betyr nytte. Han mente at nytten av handlingen settes i sentrum. En nyttig handling fremmet lyst og hindret smerte. 

Pliktetikk er resultatet av handlingen som avgjør om en den er moralsk riktig, men også de etiske prinsippene bak.  Pliktetikk handler ikke alltid om å følge lover og regler. De som våger å kjempe mot et diktatur, bryter lovene fordi de ønsker å følge noen som er som er viktigere enn statens lover. Man skal behandle mennesket som et mål og ikke som et middel – humanitetsprinsipp. 

Ifølge pliktetikken er noen handlinger gode og riktige, mens andre handlinger er dårlige, og de fleste mennesker vet dette med seg selv. Samvittigheten forteller det. Filosofen Immanuel Kant er kjent for pliktetiske tenkemåte. Han argumenterte for at pliktene har sin kilde i fornuften.  Gjennom å bruke sin fornuft kan mennesket selv komme fram til hva slags handlingsregler som bør være gjeldende for sin egen atferd. Han hevdet også at det kreves universell gyldighet i de moralske pliktene. 

Den sier at du har plikt til å følge de gode normene. Men: når en som er kjent for å plage andre spør om hvor offeret har gjemt seg. Skal man da vise vei?

Dydsetikk

Målet er å utvikle seg som et best mulig menneske. Man legger vekt på hva handlingen gjør med den som utfører den og fellesskapet den er en del av. Aristoteles er en kjent grunnlegger av dydsetikken. I følge han var de viktigste moralske dydene rettferdighet, måtehold, mot og vennlighet. 

Rettferdighet - Et grunnleggende poeng er at like tilfeller skal behandles likt og ulike tilfeller relevant ulikt. 

Måtehold - gjennomtenkt enn man instinktivt eller ideelt ville ha ønsket å gjøre det 

Mot - evne til å være modig, uredd og våge å utfordre seg selv