Fascismen hadde mange varianter, og den tyske nazismen er den mest kjente. I nazismen stod sosialdarwinisme, raseteorier og jødehat sterkere enn i andre former for fascisme. Historisk oppstod fascismen i kjølvannet av første verdenskrig. I mellomkrigstiden var fascismen først og fremst en antidemokratisk bevegelse som ble båret fram av frykten for sosialisme, kommunisme, revolusjon og økonomisk sammenbrudd.

FASCISMEN – IDEOLOGI OG UTBREDELSE

Staten skulle styres av en elite med en fører i spissen, og folket ble betraktet som et redskap for staten. Den fascistiske staten skulle være totalitær: staten kunne gripe inn i alle sider ved samfunnslivet. Fascismen la vekt på autoritet og orden, og staten hadde rett til å bruke vold for å nå sine mål. Det var en ytterliggående nasjonalistisk bevegelse, der en dyrket det spesielle ved sitt eget folk. God grobunn i bondesamfunnet. Bøndene ble hardt rammet av de økonomiske krisene i mellomkrigstiden og de fryktet den revolusjonære arbeiderklassen, som ville gjerne den private eiendomsretten. Sosialdemokratene og kommunistene var fascismens hovedmotstandere. De fleste land i Europa fikk fascistiske grupper og partier i mellomkrigstiden, men sterkest stod fascismen i Italia og Tyskland

NAZISMEN I TYSKLAND

Ved slutten av året skiftet de mest radikale sosialdemokratene det tyske kommunistpartiet (KPD) med Rosa Luxemburg som en av lederne. De ble opprettet revolusjonære rådsrepublikker. Samtidig ble det gjort et forsøk på revolusjon i Berlin, spartakistoppstanden.

Den ledende kraften i Tyskland var sosialdemokratene(parlamentarisk republikk) som hadde tatt på seg hovedansvaret for våpenhvilen, og de skrev under på den ydmykende Versailles-freden. For å knekke kommunismen allierte de seg med det som var igjen av det gamle keiserlige maktapparatet. Hæren knuste spartakistoppstanden og alle andre revolusjonsforsøk. Dette skapte en bitterhet mellom kommunister og sosialdemokrater.

Det ble utarbeidet en ny grunnlov i Weimar, og derfor ble den nye republikken kalt Weimar-republikken. Den gav stemmerett til kvinner og menn over 20 år, og den garanterte rettssikkerhet og ytringsfrihet. Styresettet skulle være parlamentarisk. Presidenten fikk betydelig makt.

Offiserer, storgodseiere og embetsmenn fra keisertiden organiserte mord på ledende sosialdemokrater og gjorde forsøk på statskupp. Noe av bakgrunnen var dolkestøtlegenden (hæren hadde tapt fordi den ble dolket i ryggen av sosialdemokrater, kommunister, anarkister og jøder). Sosialdemokratene ble spesielt sett på som ansvarlige pga Versailles-traktaten. Kuppmakerne fra høyresiden gav seg først da arbeiderne gikk til generalstreik og det så ut for at Tyskland skulle bli kastet ut i full borgerkrig.

Tyskland ble styrt av skiftende mindretallsregjeringer som var lite handlekraftige.

ØKONOMISKE KAOS

Da pengemengden økte steg prisene. Tiliten til den tyske marken falt og satte ytterligere fart på inflasjonen. Frankrike var misfornøyd med den tyske viljen til å betale erstatningene og okkuperte derfor Ruhr-området i 1923. Det ble da trykt enda flere penger, for å understøtte arbeidere og industriledere som streiket i protest mot den franske okkupasjonen(inflasjon). Staten kvittet seg dermed med hele innenlandsgjelden, mens middelklassens statsobligasjoner og sparepenger plutselig var null verdt.

NSDAP OG HITLER

I 1919 ble Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet (NSDAP) stiftet. Hitler ble formann i partiet i 1921. Han organiserte de ivrigste medlemmene i uniformerte stormavdelinger, SA – noe som gav partiet et militært preg. Disse trakk til seg yngre menn som ønsket handling, og etter hvert en del arbeidsledige ungdom. Stormtroppenes viktigste oppgaver ved siden av å beskytte nazistenes egne politiske møter var å drive terror mot motstanderne.

I 1923 ledet Hitler et kuppforsøk i München. Forsøket var totalt mislykket. Hitler ble arrestert og fikk fem års fetningsarrest.

Fengselsoppholdet varte bare i ni måneder. Han skrev da Mein Kampf. Sentralt i boken stod raselæren. Den virkelige faren for alle sivilisasjoner er jødene. Han mente det var en klar sammenheng mellom kommunismen og jødedom. Han trodde det eksisterte en jødisk sammensvergelse for å ødelegge verden. Det var et lavtstående folk som var dømt til å tape i kampen for tilværelsen. Det eksisterte en arisk-germansk rase som var alle andre overlegen.

Hitler mente at det katastrofale nederlaget i frøste verdenskrig og den ydmykende Versailles-freden kom av at Tyskland forsøkte å konkurrere om kolonier i andre verdensdeler. Han mente at parlamentarismen var ”uttrykk for menneskehetens verste forfall”.

ADOLF HITLER

I Wien leste den unge Adolf antijødiske skrifter og ble overbevist om at jødene var årsaken til alt det vonde i verden. Sivilisasjonen kunne bare reddes ved at en sterk fører reddet den fra p bli forurenset av mindreverdige folk. Hitler anga venstreorienterte soldater til hærledelsen og det førte til at han ble hemmelig agent for hæren for å oppspore kommunister. Han ble satt til å infiltrere det lille nasjonalsosialistiske partiet, men skjønte raskt at han kunne overta partiet og bruke det til sine egne formål.