1. Har det noe betydning for kroppen/helsa om vi spiser metta eller umetta/flerumetta fett? Begrunn svaret.
- Mye metta fett i kosten øker kolesterolnivået i blodet.
- Enumettet fett verken øker eller senker kolesterolnivået.
- Flerumetta fett senker kolesterolet i blodet.

2. Hva er kolesterol?
Kolesterol fungerer som “innpakningspapir” og legger seg rundt fettdråpene. Kolesterolet er også et fettstoff, men det er bygd opp på en helt annen måte enn triglyseridene.

3. Kroppen trenger noe fett - hvorfor det?
- Det gir oss energi til lek og moro.
- Det regulerer hormonproduksjonen.
- Det tilfører vitaminene A, D, E og K.
- Det tilfører livsviktige flerumettede fettsyrer som kroppen ikke kan lage selv.
- Det gir en god smak til maten.
- Det isolerer mot kulde (og varme).
- Det virker som en beskyttende polstring av de indre organer.
- Det fungere som et energidepot vi kan bruke ved behov.

4. Hvor stor andel (%) av det vi spiser anbefales å være fett?
Fettet anbefales å være en tredjedel (35 %) av det vi spiser.

5. Hva er essensielle fettsyrer?
Det er livsviktige fettsyrer som hjernen og nervesystemet trenger. I norsk kosthold er det heldigvis ingen risiko for å få direkte mangel på essensielle fettsyrer, siden vi bare trenger små mengder. Soya- og fiskefett inneholder rikelig med disse fettsyrene.

6. Hva er fettherding?
Herding innebærer at umettede fettsyrer blir mettet. Når fett er full-herdet, inneholder det ikke transfettsyrer.

7. Hva er fettharskning?
Harskning kan være av to typer:

· En eller flere fettsyrer river seg løs fra triglyseridet. Det kan gi litt bisksmak. Løsrivingen skjer når det er vann til stede, og den går raskere ved høy temperatur.

· Oksidativ harskning skjer når umettede fettsyrer reagerer med oksygenet i lufta. Harskt fett smaker og lukter vondt, og det kan være helseskadelig.

8. Hvordan kan vi begrense forbruket av fett i den daglige kosten? Kom med konkrete eksempler.

· Bruker myk margarin eller matolje på brødet og til matlagningen.

· Varierer mellom å bruke olivenolje, rapsolje og oljer med mye flerumettet fett som soya- og solsikkeolje. På pasta kan vi bruke oljesauser med olivenolje (pesto).

· Bruk fet fisk som sild, makrell, laks, ørret, hellefisk som variasjon til pålegg og middag.

· Begrenser bruken av mettet fett ved å velge skummetmelk eller lettmelk til daglig og ved å spise lite helfet ost, rømme og fløte, fete kjøttprodukter (kjøttdeig, pølser osv.), kaker, kjeks og wienerbrød.

· Unngå produkter med mye transfett til daglig.

· Bruker nye produkter leverpostei med planteoljer og nye typer fiskepålegg.

9. Nevn eksempler på; Animalsk fett & Vegetabilskfett.
Animalsk fett: kjøtt og meieriprodukter.
Vegetabilskfett: kokosfett, soyaolje, olivenolje, kakaofett og palmekjernefett.

10.  Sett opp en dags kost som inneholder mest mulig umetta/flerumetta fettsyrer og minst mulig metta fettsyrer. Kosten skal være til en mann på ca. 60 år som har begynt å få hjerteproblemer.
Frokost: Grovt brød med mager leverpostei og agurk, et glass skummetmelk, lettmelk eller juice.
Mellommåltid: Banan.
Lunsj: Pasta salat med grønnsaker og mager kylling, et glass vann, lettmelk og/eller filterkaffe.
Middag: Vill laks bakt i folie i ovn med olivenolje, purre, gulrot og sitronpepper med poteter og en klatt med mager lettrømme. Vann å drikke og fruktsalat til dessert (uten sukkerlake).
Mellommåltid: Mager yoghurt.
Kveldsmat: Grovt brød med mager kalkunpølse, et glass skummetmelk eller lettmelk.