- sukker, stivelse og cellulose

- 50 % energi – karbohydrat

- Kroppen bryter ned til druesukker -> kroppen forbrenner -> energi til bevegelse, arbeid, vokse, beholde kroppstemepraturen konstant…

- Energikilde og kostkilde

- Bygd opp av karbon (C), hydrogen (H) og oksygen (O)

Druesukker og Fruktsukker

- druesukker(glukose) lages i fotosyntesen

- druesukker, fruktsukker -> samme molekylformel => C6H12O6

- ulik oppbygning av molekyl:
- druesukker: sekskant

-  Blir oransje i blanding med Fehlings løsning

Sukkerrør/sukkerroe/vanlig sukker

- vanlig sukker -> sukkerrør/sukkerroe

 - dannet i 3 trinn:

1) druesukker i fotosyntesen
2) noe omdannes til fruktsukker
3) molekyl druesukker + molekyl fruktsukker = vanlig sukker

- molekylformel: dobbelte av druesukker minus én  H2O: C12H22O11

Stivelse

- mange planter -> stivelse = energilager

- stivelse: lange kjeder av druesukker koplet sammen (spiralform)

- tar mindre plass enn sukker -> lettere å lagre

- potetplante: ”bankkonto” brukes for å sende en groe over jorda. Når den nye potetplanten starter fotosyntesen er ”bankkontoen” tom for energi og klar til å fylles opp.

- Ca. 50 % daglig energi inntak fra stivelse

- Forandrer farge med jodløsning

Cellulose

- stive cellevegger -> cellulose

- stengel, blad -> rike cellulose kilder

- bygd opp av lange kjeder av druesukker, men er bundet med hverandre på en annen måte enn stivelse.

- Mennesket -> ikke energi fra cellulose, ikke enzymer til å forbrenne

- Cellulose = kostfiber

- Hjelper til med fordøyelsen, hindrer forstoppelse

- Anbefalt dose pr. dag: 25-35 g

- Grovt brød + grønnsaker = rike cellulosekilder

Klassifisering

- karbohydrater kan klassifiseres ut i fra antallet ”byggesteiner”

- druesukker, fruktsukker -> monosakkarider
- mono = én og sakkarider en betegnelse for sukkerstoff

- vanlig sukker/sukkerroe -> disakkarider
- di = to (bygd opp av druesukker + fruktsukker)

- stivelse, cellulose -> polysakkarider
- poly = mange/flere (bygd opp av lange kjeder meg druesukker)
- ikke løselig i vann
- smaker ikke søtt

Energi

- rask energi -> spis druesukker

- rent druesukker går rett fra tynntarmen til blodet

- andre karbohydrater mp omdannes til druesukker før forbrenning

- vanlig sukker omdannes raskere enn stivelse

- hjelpestoffer – enzymer – omdanner sakkarider til druesukker

- raske karbohydrater går raskt til blodet og brukes opp raskt -> man blir raskt sulten

- langsomme karbohydrater bruker lenger tid på prosessen

- raske karbohydrater: kjeks, cornflakes, rosiner…

- langsomme karbohydrater: grovt brød, salat, bønner…

Blodsukkeret

- kroppen ”kontrollerer” blodsukkeret

- blodsukkeret synker -> sulten, sliten, trøtt, ukonsentrert

- blodsukkeret lavt -> besvimer

- blodsukkeret høyt -> masse insulinutslipp i kroppen

- høyt blodsukker over lenger tid -> skader kroppen

- sunt kosthold -> ½ karbohydrat, resten fett og proteiner

Glykogen

- mer energi i mat enn brukes -> energilager i lever og muskler

- glykogen = menneskets energilager

- glykogen til ca. 90 minutters hardt fysisk arbeide

- større energilager -> lenger fysisk hardt arbeid

- lageret kan økes ved spise karbohydratrik mat etter trening

- masse mat, lite aktivitet -> lagring av fettvev -> for mye fettvev -> helseproblem

Verdt å vite om karbohydrater

- godteri/brus + tom mage = jojo-effekt i blodsukkeret

- blodsukkeret stiger raskt og når høyt, kroppen skiller ut mye insulin og blodsukkeret går raskt ned igjen

- slik diett over lenger tid = jojo-effekt = skadelig

- diabetikere må måle mengden druesukker i blodet -> om mengden er for lav, kan de spise for å få den høyere, om mengden er for høy, kan de sette en insulinsprøyte

- friske mennesker: 4-9 milimol druesukker pr. liter i blodet

- kunstig søtning gir mindre energi enn vanlig sukker

- søtheten er større for kunstig søtning (for eksempel aspartam, sakkarin) enn vanlig sukker

- melkesukker – laktose – bare hos pattedyr

- må spaltes/omdannes til monosakkarider før forbrenning, enzymet laktase

- mange (spesielt Asia, Afrika) mangler laktase

- kan få ubehagelige gasser, oppblåst mage, luftsmerter og diaré om de får i seg laktose

- kalles laktoseintoleranse