Stoffer som kroppen vår trenger kaller vi for næringsstoffer, de har to forskjellige funksjoner i kroppen vår:

• Bygger opp kroppen og erstatter stoffer, som kroppen mister.
• Forsyner cellene med energi.

Oppgaven til fordøyelsesorganene er å overføre næringsstoffene i maten til blodet i kroppen vår.

Fordøyelsen omfatter alt som skjer med maten fra vi spiser den, til næringsstoffene er tatt opp i blodet og ufordøyde rester er kommet ut som avføring. Fordøyelsen omfatter:

• Oppdeling av maten.
• Spalting av næringsstoffene.
• Opptak av stoffene fra tarmkanalen fra blodet.

Oppdelingen skjer i munnen og magesekken. Når vi tygger blir maten delt i mindre deler, og eltingen i magesekken fortsetter oppdelingen. Samtidig blir maten tilsatt veske slik at den blir en lett flygende grøt. Før næringsstoffene kan tas opp må molekylene spaltes til mindre molekyler.

Det er vanlig å dele næringsstoffene inn i seks forskjellige grupper:

• Karbohydrater.
• Fettstoffer.
• Proteiner.
• Vitaminer.
• Vann.
• Salter.

Omtrent 60 % av kroppen er vann.

Kroppen trenger vitaminer for å fungere normalt. Det er to hovedtyper vitaminer:

• Vannløselige (B og C – vitaminer).
• Fettløselige (A, D,E og K vitaminer).

Kroppen kan ikke lage disse vitaminene selv, derfor må vi selv tilføre de igjennom maten vår.

Karbohydratene, fettstoffene og proteinene inneholder energi som kroppen kan utnytte og derfor kaller vi dem energigivende næringsstoffer.

To viktige karbohydrater i kroppen er glukose og glykogen, mens stivelse er det viktigste karbohydratet i maten. Glukose er nokså lite, ringformet molekyl, mens både glykogen og stivelse er store molekyler som består av lange kjeder med glukosemolekyler.

Karbohydratenes inndeling:

• Monosakkaridene, for eksempel glukose består av bare ett ringformet molekyl.
• Disakkaridene for eksempel vanlig sukker består av to ringformede molekyler.
• Polysakkaridene for eksempel glykogen og stivelse består av mange ringformede molekyler. Glukose i kroppen kan koples sammen med glykogen og lagres i lever og muskler. Stivelse blir laget av planter. Stivelsen bli brutt ned til glukose i fordøyelsen før den blir tatt opp av blodet. Stivelse finnes derfor ikke inni cellene våre.

I kroppen har vi fett i underhuden og mellom de indre organene. Dette fettet er triglyseridfett. Triglyseridmolekylet er dannet av ett glyserol molekyl og tre fettsyre molekyler. Også det meste av fettet i maten er triglyseridfett.

Alle membraner i kroppen vår er bygget opp av fettliknende stoffer, som kalles fosfolipider. En viktig egenskap med fettstoffene er at de ikke løser seg opp i vann.

Proteinene er kjempemolekyler som er satt sammen av et stort antall aminosyremolekyler. Det finnes 20 ulike aminosyrer som proteinene våre kan bestå av. De forskjellige aminosyrene kommer i ulike antall og rekkefølge og danner lange kjeder som til sammen blir et protein.

Proteinet har to hovedoppgaver i kroppen:

• Noen er byggestoffer.
• Andre er enzymer.

Fordøyelseskanalen består av følgende deler:

• Munnhulen der maten blir tygd og blandet med spytt. Spytt bløter opp maten og inneholder et enzym som spalter stivelse.
• Svelget og spiserøret som fører maten ned til magesekken.
• Magesekken som elter maten og skiller ut væske. Den inneholder saltsyre og et enzym som spalter proteiner.
• Tynntarmen der næringsstoffene blir ferdig spaltet. Først da kan cellene i tynntarmveggen ta dem opp og føre de til blodet.
• Tykktarmen, som tar opp vann og salter.
• Endetarmen som sender ut ufordøyde rester, som avføring.

Regnet innenfra og utover har vi følgende lag:

• Slimhinne.
• Bindevev med mange blod og lymfeårer.
• Glatt muskelvev.
• Bindevev som ligger rundt og beskytter lagene innenfor.

Magesekken ligger øverst til venstre i bukhulen, like under mellomgulvet og innenfor de nederste ribbeina.

Magesekken skiller ut store mengder magesaft, som gjør all maten flygende. I magesafta er det:

• Saltsyre som dreper bakterier og medvirker til å løse opp maten.
• Pepsin som er et enzym som spalter proteiner.

Tynntarmen er den lengste delen av fordøyelseskanalen. Den første delen har fått navnet tolvfingertarmen fordi den er omtrent tolv fingerbredder lang. For at den skal få plass i bukhulen ligger den i buktninger.

Tynntarmen er lang og har stor indre overflate. Tynntarmens oppgaver:

• Skiller ut fordøyelsesenzymer.
• Spalter næringsstoffene helt ned til molekyler som er så små at de kan tas opp.
• Tar opp næringsstoffene som føres videre ned til blodet og lymfen.

Fiberrik kost inneholder mye cellulose og andre ufordøyelige stoffer. Fibrene i innholdet fører til at innholdet i tarmen får:

• Lengre oppholdstid i tynntarmen og blir bedre fordøyd enn om fibrene ikke var der.
• Kortere oppholdstid i tykktarmen slik at bæsjen ikke blir så hard. Det ser ut til at mye fiber i tykktarmen motvirker tykktarmskreft.