Innhold

Stikkord WW1

Stikkord Russiske Revolusjonen

Husker jeg? S. 20

Husker jeg? S. 30

Husker jeg? S. 38

Spørsmål 21 s.21

Intet nytt fra vestfronten sammendrag

Årsak*Hendelse*Virkning                    

Kilder

NOTATER - første verdenskrig

Skuddene i Sarajevo  s.11

-28.juni 1914

-Bosnia Hercegovina

-Tronarving/kronprins i Østerrike Ungarn besøk med kone. Franz Ferdinand

-Skutt og drept av 19 år gamle Gavrilo Princip à medlem av terrorgruppen ”den svarte

hånd” som kjempet for at B-H skulle bli en del av Serbia.

Venner og Fiender  s.11

Sentralmaktene                                                                Ententemaktene

-Østerrike Ungarn                                                              -Frankrike

-Tyskland                                                                           -Storbritannia

-(Bulgaria og Tysklnad)                                                     -Russland

                                                                                           -(Serbia, Finland, Belgia,

                                                                                              Montenegro, + i ettertid

                                                                                               Italia og USA)

Grunnen til første verdenskrig  s.12

-Frankrike – sultne på hevn etter krigen i 1870-1871 der Frankrike tapte mye land.

-Storbritannia – enige med Frankrike. Også sure på grunn av at Tyskland hadde bygd en stor krigsflåte.

-Østerrike Ungarn var langt ifra venner med Russland. Den russiske tsaren(Tsar Nikolai den 2.) ville være sjef over alle slaver. Østerrike Ungarn var irritert for at Tsar Nikolai ikke forstod at deres slaver var ”eid” av keiseren.

Skyttergravskrigen  s.15

-1. verdenskrig kjennemerke

-Gravde skyttergraver som strakte seg fra Sveits til Atlanterhavet

-De fleste drepte var menn(tidlig tjue-årene) og tenåringsgutter

-Gravde hull i bakken med sandposer foran og piggtråd

-Fullt av rotter, lik bedervet mat og ikke minst: sykdom

Russland  s.16

-Etter et år med krig var den Russiske hæren halvert

-Tusenvis deserterte

-Tsaren ble tvunget av i 1917

-Ute av krigen i ca 1917 – måtte gi ifra seg 30% av landet sitt!

Blokade og ubåtkrig  s.18

-Storbritania og Frankrike samarbeidet med å utsette Tyskland for en politisk blokkade, der de plasserte en flåte utenfor Tyske-kysten slik at all transport inn ble blokkert. Tyskland svarte med å ta igjen med en forfærdelig ubåtkrig der de hadde kontroll over alle båter som gikk inn og ut av England og de skjøt den hver eneste båt.

USA går med i krigen  s.18

-Sto nøytrale i begynnelsen

-Snudde side da fler og fler amerikanere ble drept av ubåtkrigen til Tyskland

-April 1917 gikk USA med i krigen på ententesiden med Frankrike og Storbitannia

-USA sendte inn enorme mengder krigsskip og i 1918 kom de med beslutningen som

skulle vise seg å være avgjørende for første verdenskrig. USA sendte inn fire millioner

friske, veltrente soldater som klarte å ta knekken på Tyskland.

Tyskland gir opp  s.18

-1818 ga Tyskland alt de kunne i Frankrike. Lyktes ikke

- Tyskland begynte å se konsekvensene av krigen, skadene og restene og skjønte at det

ikke var noen vits i å fortsette

En hard fred for Tyskland  s.22

-Fredsforhandlingene i Versailles

-Tyskland måtte skrive under for at de hadde all skyld for 1. verdeskrig

-Betale store pengesummer og gi fra seg mye land til Frankrike

-De fikk ikke lov til å ha en hær som var større enn hundre tusen mann.

-Det gikk heller ikke så bra for Østerrike Ungarn som ble splittet

Folkeforbundet  s.23

-Dagens FN’s ”mor”

-Stiftet av den amerikanske presidenten Woodrow Wilson

-Hovedkvarter i Geneve, Sveits

-14 punkter

-Skulle gjøre verden til et bedre sted å bo

Kvinnene og krigen  s.24

-Mennene var ute av landet og krigen manglet våpen og ammunisjon. Kvinner jobbet

-Fabrikker, Industri, postbud, politi og sjåfører

-50% av lønnen som mennene fikk

-Mistet jobbene når mennene kom hjem fra krigen

-Stort steg for kvinneners plass i samfunnet

En merkelig sommer  s.25

-Norge var endelig fritt og en verdenskrig gjorde alle redde

-Folk hamstret

-Klasseskillet ble større

Norge utenfor krigen  s.28

-Meldte seg nøytrale fra første stund

-Ingen nordiske land

-over to tusen nordmenn ble drept av den tyske ubåtkrigføringen

-tjente godt på å frakte varer til landene i krigen

NOTATER - den russiske revolusjonen

Den nest siste tsaren

-Tsar Aleksander 3.

-Stor mann fysisk sett, liten ellers

-Undertrykte og trakaserte

-Alle med ulik politisk mening, og religion ble sett ned på og ofte jaget

-Døde av lungekreft i 1894

Den siste tsaren

-Tsar Nikolai 2.

-Siste tsaren

-Som far som sønn

-Brukte alle pengene på seg selv og krigføring

-Ikke godt likt

-Drept med hele familien i 1917 da han var holdt som fange av kommunistene

Industrialisering og framgang

-Slutten av 1800tallet og starten av 1900tallet

-Tusenvis(hundrevis:S) av fabrikker kom til

-Millioner fikk seg jobb

-Verdens fjerd største industrimakt i 1914

-Den transsibirske jernbane ferdig i 1905

Russland og første verdenskrig

-Dårlig for Russland

-Folket var imot

-Millioner le sendt til fronten, og folket sultet hjemme i Russland

-Gikk elendig

-Over to millioner ble drept

-Tusenvis deserterte

-Demonstrasjoner brøt ut

-Tsar Nikolai 2. trakk seg i April

Lenin og bolsjevikene

-Vladimir Iljitsj Uljanov

-Kommunister

-Ville leve etter Karl Marx’s klasseløse drømmesamfunn

-Gi etter evne og ta etter behov

-Ville ha tsarstyret vekk

-Ville stoppe krigen mot Tyskland

Bolsjevikene tar makten

-Natt til 7. november

-Petrograd

-Tropper styrtet tsarens viktigste steder, slott og plasser

-Lite motstand

-Borgerkrig bryter ut

-1917 til 1922

-4-5 millioner døde iløpet av perioden 1920 til 1921

-Omdøpte Russland til Sovjetunionen (med alle de små landene!)

-Sovjet=råd

Ville revolusjonen spre seg?

-Bulgaria, Finland, Ungarn, Tyskland ja

-Bolsjevikene hadde heltestatus

-Støtterne av Lenin og co kalte seg(og kaller seg fortsatt) kommunister

-Kommunistpartiene i verden dannet= komitern

-Mange land, mange meldte seg ut og nøyet seg med å bare være sosialdemokrater

HUSKER JEG???         s.20

1. Hvor ligger Sarajevo og hvem ble drept der i 1914

Sarajajevo er hovedstaten i Bosnia-Hercegovina. I 1914 var Bosnia Hercegovina en del av Østerrike-Ungarn, noe mange var imot. For eksempel terrorgruppen ”Den svarte hånd”. Disse ”jobbet” for at B-H skule bli en del av Serbia. 28.Juni 1914 var det Østerrikske-Ungarske kronprinsparet Franz Ferdinand med kone, på besøk i Sarajevo. Da paret kjørte rundt i byens gater ble Kronprinsparet skutt på med fler skudd og drept. Gutten som skjøt var en 19 år gammel student som het Gavrilo Princip.

2. Hvilket land ble mistenkt for å ha stått bak mordet?

Siden det ble kjent at det var terrorgruppen ”den svarte hånd” som sto bak mordet, mistenkte alle med en gang Serbia for å stå bak mordet og Østerrike-Ungarn var ikke redde for å true med krig.

3. Hvilke land sto mot hverandre under første verdenskrig?

Under Første verdenskrig hadde de fleste land et valg mellom å slutte seg til sentralmaktene, ententemaktene eller velge å stå nøytrale. Var man ”på lag med” ententemaktene var man på side med Frankrike, Storbritannia og Serbia. Var man derimot på lag med Sentralmaktene var man på lag med Ø-U og Russland.

4. Hvorfor hadde forholdet mellom Ø-U og Russland vært så dårlig?                  

På den tiden var det veldig populært med kolonier og kontroll. Russland ble styrt av Tsar Nikolai den 2. Noe som man i etetrtid ser at ikke var en bra ting. Ø-U hadde mange slaviske folkeslag innenfor grensene sine, og Tsaren ville være alle slavers far og ”beskytter”. Selvfølgelig gikk ikke Ø-U med på dette noe som skapte krangel og euenighet.

5. Hvorfor var det mange franskmenn som ønsket en krig mot Tyskland?

Frankrike kriget med Tyskland i 1870, og tapte mye landegrenser etter det. Frankrike var sultne på hevn, og ville ha tilbake alt de hadde tapt.

6. Hvorfor var det dårlig forhold mellom Tyskland og Storbritannia?

Storbritannia var ”kongen av havet”, og med tanke på at de faktisk er en øy, var det ekstremt viktig at de var flinke med båter, siden de eksporterte store mengder varer til andre land, og de fikk inn like store mengder. Og med kystlinje rundt hele landet, måtte de også være flinke når det kom til militære ”ting”. Da Tyskland fikk seg en stor krigsflåte ble Britene nysgjerrige, mistenksomme og nervøse. For ingen kunne utkonkurere de på havet.

7. Hvorfor hadde kampen om kolonier nesten ført til krig flere ganger?

Før i tiden var det med kolonier veldig viktig. Og det viste ”hvor mektig” landet var. Og hadde man ingen selv, måtte man stjele fra noen andre land. Dette gjorde selvfølgelig trusler om krig ble fyrt løs som skudd. Dette var en av grunnene til at Tyskland var med i krigen.

8. Hvorfor var det så viktig for Tyskland med en rask seier over Frankrike?

Ved å slå Frankrike fort, ville Tyskland vise at de var sterkere, mektigere og bedre enn Tyskland og ”skremme” de litt. For etter to tap skjønner de fleste at man kan gi opp. Da ville de også få en slags makt over Tyskland og dette var bra spesielt på grunn av Frankrikes mange kolonier.

9. Fortell litt om hvordan soldatene haddet det ved fronten

Å være soldat ved fronten var nok så nærme man kunne komme helvete. Man ble sendt til fronten, troende om at krigen var en vakker ”sak”, mange trodde det ville vare kun en liten stund og at man ville komme hjem igjen og bli mottat som helter. Men når soldatene kom til fronten skjønte de at det ikke var akkurat sånn det fungerte. Man lå i skyttergraver og skjøt for harde livet. Når ”sjefen” ba deg om å angripe – hadde du ikke noe valg, da måtte du løpe opp og mot den andre sidens piggtråd og skudd. Hvordan de levde var også en katastrofe. Like mange rotter som mennesker, løp rundt der de bodde og spiste på lik, mat til og med levende soldater. Lik lå overalt og det var alt for mange skadede enn sykehusene kunne ta imot. Det var mangel på mat, det var mangel på klær, det var mangel på menn, det var så godt som mangel på ”alt”. Sjansene for å overeleve var ørsmå, ettersom at om man rømte eller deserterte som det heter, ble straffet med døden.

10. På hvilken måte prøvde Storbritannia å hindre Tyskland fra å få tak i varer, og hva  gjorde tyskerne til gjengjeld?

Storbritannia’s flåte ble ”lagt” utenfor den Tyske kystlinjen som sperret den og hindret Tyskland i å motta varer. Nøytrale land ble også tvunget til å ikke selge varer til Tyskland noe som gjorde at Tyskland og andre mellom-europeiske land levde i ekstrem fattigdom og sultet. Desperate som de var kom de opp med en ide som faktisk var ganske ”god”. De startet en ubåtkrig og senket absolutt alle båter som prøvde å komme inn til Storbritannia. Dette gjorde at mange ble drept, og at England fikk absolutt null varer inn i landet sitt.

11. Hva betydde det at USA kom med i krigen?

Det at USA kom med i krigen betydde ”alt”. Hovedgrunnen til at USA ble med i krigen var ubåtkrigen som senket amerikanske skip, og drepte amerikamske menn. April 1917 gikk amerikanerne med i krigen og store skip med rundt fire millioner uthvilte, friske, trente sterke menn kom til europa for å kjempe mot sentralmaktene.

12. Hvorfor gav Tyskland opp?

Da USA kom med i krigen begynte det å se bekmørkt ut for Tyskland. Allerede hadde Tyskland mistet millioner av menn og kroner og hele landet var nok så slitent. Da ententemaktene fikk fire millioner trente soldater på sin side, så man at ikke det var stort mye mer å gjøre. Våren 1918 prøvde Tyskland en siste gang å ta Frankrike, noe de ikke klarte. Etter en kort stund forstod de at Tyskland faktisk ikke hadde noen annen mulighet enn å gi seg. De klarte ikke lenger å stå sammen som en nasjon. En hær. Kort etter flyktet keiseren til Nederland, og Tyskland ba om fred.

HUSKER JEG???         s.30

1. Hva måtte Tyskland gå med på under fredsforhandlingene i Paris?

Under fredsforhandlingene i Paris måtte Tyskland gå med på mye! De måtte betale store pengesummer til Frankrike og også måtte de gi fra seg mye land som for eksempel Lorraine og Alsace. De måtte også gi fra seg alle koloniene sine. De fikk ikke lov til å ha en større hær enn 100 000 mann, uten krigsskip, tanks eller fly! Og sist men langt ifra minst: Tyskland måtte skrive under på at det var de som hadde skylden for første verdenskrig.

2. Hvilken bestemmelse i Versaillesfreden reagerte den tyske befolkningen mest negativt på?

Det at Tysklnd måtte skrive under på at de hadde all skyld for 1. verdenskrigvar det som Tyskland reagerte mest negativt på.

3. Hvordan gikk det med keiserriket Østerrike-Ungarn?

Østerrike-Ungarn ble oppløst! Fra å ha vært et stort keiserrike ble det nå til mange små stater som f.eks Tsjekkislovakia, Østerrike, Ungarn, Jugoslavia, Polen, Litauen, Latvia, Estland, Finland og Irland.

4. Finland

5. Hva var Folkeforbundet?

Folkeforbundet er senere omtalt som ”moren” til FN. Folkeforbundet ble opprettet av den amerikanske presidenten Woodrow Wilsen(da altså ikke alene!) og var ”bygd opp” av fjorten punkter som gikk ut på å gjøre verden til et bedre sted å bo og leve. Folkeforbundet fikk sitt ”hovedkvarter” i Geneve i Sveits og det er her FN har sitt hovedkvarter i dag også.

6. Hvorfor var det mange kvinner som tok arbeid utenfor hjemmet under WW1?

Under første verdenskrig ble nesten alle menn sendt til fronten for å kjmpe for landet sitt(altså de av land som var med i krigen), og i hjemlandene stoppet det så godt som opp og desperate som de var, så de ingen annen løsning enn å få kvinner til å starte å jobbe(ja... De må ha vært desperate!!!). Dette var en stor forandring med tanke på at frem til nå var kvinner veldig undertrykket og jobbet sjelden utenfor hjemmet. Kvinner fikk seg jobber på fabrikkene som lagde våpen og ammunisjon, eller de fikk seg jobber som brann”menn”, politi eller sjåfører.

7. Hvordan var lønnsforholdene for kvinner?

Selv om kvinnene kun fikk 50% av lønnen menne fikk for samme jobben, var dette stor fremgang for kvinner. Kvinnene fikk vist at de klarte de samme jobbene som menn (selv om dette fortsatt ikke har kommet inn i hodet på mange!) og dette hadde mye og si for likestilling i resten av verden. Konsekvensene av dette var at kvinner begynte å få stemmerett i mange flere land (Norge fikk i 1913 så... ;D) og kvinner begynte også å kunne få seg jobber etter krigen.

8. Hva skjedde med de kvinnelige arbeidsplassene da mennene kom hjem fra krigen?

Når mennene kom tilbake fra krigen ble kvinnene sendt hjem igjen, som selvfølgelig var et lite skritt tilbake. Men fortsatt var skrittet disse kvinnene hadde gjort for resten av verden i ettertid en løpetur rundt europa!

9. Hvordan reagerte mange Nordmenn i 1914 da de skjønte at det ble krig?

Norge ble selvfølgelig redde og bekymrede. Ingen viste om Norge ville bli dratt med i krigen og folk begynte å hamstre mat, brensel og andre hverdags”ting”. Det ble kaos og alle var forvirrede.

10. Hvilke Nordmenn hadde det verst under første verdenskrig?

Under første verdenskrig ble klasseskillet i Norge og i andre land mye større og det var langt ifra lett å være fattig. Arbeiderne jobbet og slet seg ut for å få penger nok til mat, klarte de rike å jukse seg til varer som ingen andre hadde ved for eksempel å handle på svartebørsen.

11.

HUSKER JEG???         s.38

1. Hva het de to siste tsarene?

De siste tsarene het Nikolai 2. og Alexander 3.

2. Hvordan styrte disse tsarene?

For Russland å leve under tsar-styret var langt ifra bra for de. Tsarene levde i ekstrem luksus mens resten av landet levde i ekstrem fattogdom. De brukte å godt som alle pengene på krigføring. Og dette lønte seg dårlig med tanke på at Russland ikke hadde en spesielt sterk hær, noe som da førte til mindre land, mindre menn, mindre arbeidskraft og da også mindre penger. Tsarene var ikke spesielt gode ledere og undertrykte de med annen religion og annen politisk mening.

3. Si litt om hvordan jødene hadde det på slutten av 1800-tallet i Russland?

Av de som ble undertrykket av Tsarstyret var jødene spesielt ”jaktet” på. De ble forfurlgt, jaget, ydmyket og ofte til og med drept.

4. Hva var yrket til det store flertallet av russere?

På slutten av 1800tallet var de fleste Russere bønder. Dette gjordeingen spesielt rike, ernærte eller kloke. Men da ”det så ut som mørkest”, så man lys i enden av tunellen. På slutten av 1800tallet begynte en veldig industrialisering. Gigantiske fabrikker og firmaer kom til, og millioner av russere begynte å jobbe på fabrikkene. Russland begynte også å jobbe med jernbaner og i 1905 var den transsibirske jernbane ferdig, noe som var stort og som vare noe verden ikke før hadde sett maken til. I 1914 var Russland verdens 4. største industrimakt, og var storprodusent av alt fra emballasje og klær og andre dagligdagse ”ting” til millitære ”saker” som gevær, pistoler og annet militært utstyr.

5. Hvordan utviklet industrien seg i Russland de siste årene før første verdenskrig?

besvart i spørsmål 4.

6. Hvordan gikk krigen for russerne?

Krigen gikk desverre ganske dårlig for Russerne og tusenvis deserterte. Millioner av menn døde i fronten og alt så ut til å gå dårlig for russland. Siden de sendte alle menn til fronten var det lite arbeidskraft i hjemlandet noe som førte til at soldatene ikke fikk tilsendt alt nødvendig utstyr som f.eks mat og klær. Russland var imot Tysklanf og Østerrike-Ungarn.

7. Hva var bakgrunnen for at tsaren ble styrtet?

Grunnen til at tsar Nikolai 2. måtte gå av var at etter å ha blitt undertrykket i århundrer skjønte det russiske folket at de faktisk kunne gjøre oppgjør mot tsaren som behandlet de som mindreverdige og som brukte pengene til russland på krig, og på seg selv og slottene sine. Folket begynte å gå i demonstrasjoner, og fort skjønte han at det rett og slett ikke var trygt for han å fortsette som leder.

8. Hvem var Vladimir Iljitsj Uljanov, og hva ble han kalt?

Vladimir Iljitsj Uljanov var en mann født 22 april 1870 i byen Sibirsk. Han vokste opp og ble oppdratt med mor, far og en storebror i et vanlig middelklasse hjem. Faren var lærer og moren var sosialarbeider (ikke det samme som det er å jobbe som dette nå!), og disse oppdro Vladimir til å tro, håpe og ønske at han kunne forandre verden. Noe han i ettertid faktisk klarte! I 1887 ble broren hans dømt til døden etter å ha vært deltager i en demonstrasjon mot tsaren og ble hengt samme måned. Senere på året gjorde han ferdig videregående for andre forsøk, etter å ha blitt utvist året før for å ha deltatt i en demonstrasjon mot staren. Etter brorens død ble Vladimir sint, og ville kjempe kampen mot tsaren både for sin egen, russlands og ikke minst broren sin del. Vladimir forlot landet i flykt fra politiet i 1907 og levde disse årene mens han prøvde å finne ut meningen med livet, hva som var galt i samfunnet og ikke minst hvordan det kunne forbedres. Han omdøpte seg til Lenin oppkalt etter den Russiske elven ”Lena” som han selv omtalte som fredlig og rettferdig (hmm...). Lenin skrev mange bøker og den meste av tankegangen hans var basert på Carl Marx’s teori om at alle mennesker skulle leve i harmoni og at alle skulle gi etter evne og få etter behov. I 1923 begynte Lenin å bli syk og ble skadet av slag som skadet hjernen og hans fysiske tilstand ellers betydelig! 21. Januar 1923 døde Lenin.

9. Hvordan tok bolsjevikene makten?

Bolsjevikene som var det kommunistiske partiet var ikke fullstendig rettferdige da de ville få makt over Russland, men de fikk det jo iallefall så da var de sikkert glade. De tok over for fullt natt til 7. november 1917 ved at tusenvis av sinte russere ”styrtet” viktige plasser og steder for tsaren og ble (tro det eller ei) møtt med overraskende lite motstand.). Kun i det store vinterpalasset ble de møtt med stor motstand men også her måtte de gi seg. Konsekvensene av dette skulle i ettertid vise seg å ikke være så flott som forventet med tanke på at det brøt ut en stor borgerkrig som varte helt til 1922.

10. Hvordan gikk den russiske borgerkrigen?

Den russiske borgerkrigen var en ren katastrofe for russland. Millioner av mennesker sultet og livstruende sykdommer spredte seg fortere enn ild i tørt gress. 4 til 5 millioner mennesker døde av kolera eller sult i perioden 1920 til 1921. Dette er et år! Borgerkrigen varte helt til 1922 da den endelig tok slutt etter fire katastrofale år med krig, sult, fattigdom og død.

11. Hva var grunnen til at mange arbeidere så opp til Lenin og bolsjevikene?

Lenin og bolsjevikene var kommunister noe som i teorien virker perfekt. ”Alle skal ha det likt”. Dette fungerer desverre (ser vi i ettertid) desverre bare i teorien og fungerte dårlig da folket begynte å se at dette ikke var rettferdig, men urettferdig (øyet som ser!). Men iallefall..: Tsaren sa aldri noe om at han ville jobbe for at arbeiderne skulle få det bedre, noe Lenin og bolsjevikene gjorde! Lenin var fra en normal familie selv, noe som gjorde alt han sa mer troverdig. Folket hadde tro på Lenin og alt han sa var til gode for arbeiderne. Dette gjorde selvfølgelig at han fikk arbeiderne på sin side.

12. Hva slags politikk gikk de fleste europeiske arbeidere inn for?

Arbeiderpartiet i Norge var sammen med mange andre europeiske land medlem av komitern. En kommunistisk ”klubb” som ønsket harmoni, rettferdighet og ”power to the people (senere sagt av amerikaneren Martin Luther King)”. Det mange av de europeiske landene fant ut etter ikke så alt for lenge var at de ikke var kommunister som ønsket en revolusjon, men at de var sosialdemokrater som ønsket reform!

SPØRSMÅL 21         s.21

Whitechapels bleke unger

Gisper i heten; ”mor

Kommer vi aldri på landet?”

”vent til du engang blir stor.

Da skal du komme på landet,

 om du er fattig eller lav,

Og se på det grønne gresset

Over en skyttergrav.”

-Hvorfor tror du at han skrev diktet?

-På hvilken måte får han frem i diktet at det er fattige barn som snakker?

-Kan diktet kalles et fredsdikt?

-Tror du folk den gangen og i dag lar seg påvirke av et slikt dikt?

-Hva er det som påvirker deg når det gjelder å tå standpunkt i en sak?

-Er det noen likheter mellom politisk påvirking og reklame?

-Sammenlik dette diktet med Gunnvor Hofmos dikt ”det er ingen hverdag mer”. Hva er    likt og hva er forskjellig?

-Synes du diktet ”sommer i London” er et godt dikt? Begrunn det du mener.

-Nordahl Grieg levde fra 1902 til 1943, altså ble han kun 41 år. I denne tiden var første verdenskrig og starten på andre. Diktet er antakeligvis skrevet under krigen(den første!), som en protest. Det at såpass mange unge gutter helt ned i tolvårsladeren var forferdelig, mne desverre var det lite man fikk gjort for å stoppe det. Diktet er veldig pessimistisk som om krigen kommer til å vare lenge ”vent til du en gang blir stor”. Men på en måte er det laget med ironi. Delen der moren sier til barna sine som lengter etter landet, at de får vente til de kommer i krigen og får se gress er jo ikke seriøst. Også setter det en pekefinger på det at det faktisk var de fattige som ble sendt ut, og ikke de rike.

-Ved å si at Whitechapels barn snakker skjønner man at det er fattige barns ord med tanke på at Whitechapel er(var?!) Londons fattige strøk.

-Diktet hjelper jo ikke akkurat til å lage fred, men det kritiserer jo krigen. Så om man kan kalle det et fredsdik... nja.. jeg syns at man skal kunne kalle det et fredsdikt for jeg mener at det er et såpass alvorlig tema at alle som skriver negativedikt om det, bør ”hedres” og få bli kalt en dikter av fred.

-Den gang skjønte nok en del diktet, men det er viktig å huske på at det er i ettertid at man ser hvor forferdelig hele 1. verdenskrig var. Mange visste ikke i det hele tatt hvordan tilstandene var der borte og få skjønte alvoret i det. Jeg tror at man skjønner mer, og er i tilstand til å forstå mer av diktet i ettertid.

-For meg kan nok ikke et dikt påvirke meg politisk. Jeg tror at omgivelsene dine og menneskene rundt deg er det som påvirker deg mest. Jeg vet, og tør å innrømme at jeg påvirkes av mennesker jeg ser opp til. En artikkel, et radio intervju eller aller helst ansikt til ansikt påvirker de fleste. Over til noe ikke politisk: om jeg skal spise sylteøy eller sjokoladepålegg. Og la oss si at kerry støttet syltetøy, og bush støttet sjokoladepålegg. Jeg ville valgt syltetøy. Personer har mye å si. Liker man en person ikke eller så sterkt som at man føler hat mot en person har dette mye å si. Nå har jeg sklidd litt ut her, men poenget er at jeg tror at iallefall jeg påvirkes om jeg hører det fra en person jeg liker, eller ser opp til.

-Absolutt! Jeg er veldig imot politisk reklame for jeg syns det er manipulerende og kvalmt! Politisk påvirkning og reklame syns jeg det er mye likt i, men det er en grense. Er man bevisst på denne grensen, påvirkes man ikke like lett og ser det hele fra et kritisk synspunkt. Men for eksempel i Bush-Kerry valget i høst: millioner av kroner ble brukt på reklame. tv-debattene ble ikke omtalt som reklame, men ifølge eksperter og aviser var jo dette det viktigste når det kom til stemmingen. Det er opp til oss å bestmme hvor grensen går, men ifølge meg er alt som kan kjøpes av aviser og tv-kanaler reklame og burde ikke vises.

-Begge diktene handler om krig. Jeg syns at ”det er ingen hverdag mer” er et veldig pessimistisk dikt, et trist dikt, og fortvilet dikt. Selv om ”sommer i London” også er pessimistisk er det også skrevet med litt ”humor,” noe som gjør det litt mer leselig. Ironi er alltid bra i dikt (min mening) for men tenker mer over hva som var ironien og blir på den måten mer obs på hva meningen egentlig var.

-Jeg liker ”Sommer i London!” Jeg liker dikt med ironi, og selv om noen kanskje mener at det ikke under noen ”circumstances” burde være lov å ”tulle” med krig, syns jeg det passer bra inn!

INTET NYTT FRA VESTFRONTEN

Den Amerikanske filmen, er basert på romanen ved samme navn av Tyskeren Erich Maria Remarque i 1930. Han var selv soldat i krigen, filmen er basert på hans opplevelser, følelser og tanker.

Filmen begynner med at hovedpersonen Paul Baumer sitter med sine klassekamerater og venner i et klasserom. De er avgangselever og planene deres er å studere videre eller for noen å gå rett til å jobbe. På dette tidspunktet er Tyskland i krig, og unge menn oppfordres til å verve seg. Siste skoledag holdes de igjen av rektoren Kantorek. Han forteller dem om fedrelandet og stolthet og guttene blir ikke langt ifra tvunget til å verve seg.

Ikke lenge etter sitter de på toget til treningsleiren som skal gjøre de til sterke soldater og de blir satt til å trene under korporal Himmelstoss’. Han trener de i en lang periode med nærmest tortur og velger seg ut Paul som ekstra ”terroroffer”.

De kommer til krigen skrekkslagne og forviddede ettersom de ikke skjønner hva dette er. I Tyskland var krigen fremstilt som noe vakkert, men de skjønner fort at de har kommet til helvete på jord. De møtes av Stanislaus Katczinzky som har fått i oppgave å passe på og trene opp guttene.

Guttene begynner å splittes og etter en lang stund i krigen får Pal beskjed om at han får to ukers ”fri” for å dra hjem å besøke familie og venner. Men besøket blir ikke som forventet. Han komemr hjem og finner en syk mor, få venner. Han finner også ut at han ikke vil bli hjemme. Han hører hjemme i krigen.

Etter en lang stund med kriging, og flere venners tap bli Paul selv skadet og sendes på sykehus. Han ender opp sammen med vennen sin Albert. Albert mister høyrebenet sitt og prøver desperat å ta sitt eget liv. Albert overlever og sendes hjem. Det gjør også Paul, men han sendes tilbake i krigen.

Han kommer tilbake, og som vinteren kommer ser han alle vennene sine dø. En og en. Katczinzky dør også, noe som er spesielt trist for Paul ettersom at de ble nære venner og fordi Paul bar han fler kilometer da han var skadet, for å komme til et sykehus. September 1918 sto Paul igjen som den eneste av et kull på 19.

Oktober 1918 dør Paul også av et skudd i bakhodet mens han sitter å tegner en kvitrende fugl. En måned etter hans død var krigen over.

KILDER

Mennesker:

- Helle Skjervold (student med gode kunnskaper om 1.verdenskrig, og søster)

- Cecilie Sunde (lærer/foreleser)

- Knut (?) (lærer/foreleser)

Bøker:

-  Gyldendals store norsk leksikon del F

-  Historiebok 9. trinn

Filmer:

- All quiet on the western front

Internettsider:

- http://home.no.net/fmk/verdenskrig1/

- http://www.hf.uio.no/iks/ariadne/Idehistorie/framesetepoke9.htm?epoke9/e9_lenin.htm

- http://www.hf.uio.no/iks/ariadne/Idehistorie/framesetepoke9.htm?epoke9/e9_lenin.htm

- http://folk.uio.no/andrewsa/hjemmeside-fagsider/orsaker1vk.htm