Befolkningsvekst s.9

Ved årtusenskiftet var verdens befolkning ca. 6 milliarder mennesker. Vesksten er 1,5% per år. Det fødes 2,5 barn i sekundet, 80 millioner i året.

Befolkningseksplosjon s.10

Er at befolkningen øker veldig raskt. Fra 1974 til 1999 økte antall mennesker med to milliarder. Tiden etter andre verdenskrig kalles befolkningseksploskon.

Prognose s.11

Er en forutsigelse av en sannsynlig utvikling. Hva som kommer til å skje.

Dødsrate og fødselsrate s.13

Er promilletallene for fødsler og dødsfall. Disse tallene blir brukt til å sammenlikne befolkningsutviklingen i land med forskjellig folkemengede. Da blir det regnet antall fødsler og dødsfall per 1000 innbyggere. Døsraten er i overkant av 9 ‰ (0,9 %), fødelsraten er på omtrent 23 ‰ (2,3 %).

Den demografiske hovedformelen s. 13

Total tilvekst=(Fødte-Døde)+(Innvandrere-Utvandrere)

Fruktbarhetstall/reproduskjonsnivået s.14-15

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er tall som viser oss hvor mange barn en kvinne i gjennomsnitt kommer til å føde, i løpet av hennes levetid. For eksempel: for å opprettholde vår befolkning som vi har i dag, må det fødes 2,1 barn per kvinne. 2,1 er reproduksjonsnivået. De fleste landene i Afrika har en SFT på 5 barn eller flere. Mens i Europa er SFT på 2 eller færre barn. U-land har høyest SFT, mens I-land har lavest.

HDI s.17

Står for Human Development Index. Brukes til å male velstand i land. Angis på en skala fra 0 til 1, der 1 er best. Hvis spedbarnsdødligheten er 40, dør førti av 1000 barn før de fyller ett år. I U-landene er sult og sykdommer grunner til høy dødlighet. Middellevealdren er gjennomsnittsalderen på de som dør. I norge er den 74 år.

De fem fasene s.20

1. Fødselsraten og dødsraten er høy. Da blir det liten naturlig tilvekst og folketallet er lite. Befolkningen er fattig, og landet er lite økonomisk utviklet. Folket rammes ofte av smittsomme sykdommer, nød og sult når avlingen slår feil. Dødsraten så høy at folketallet synker. Ingen land befinner seg i denne fasen.

2. Dødsraten synker, fødselsraten er høy = rask befolkningsvekst. Landet utvikler seg økonomisk + mer mat og bedre helsestell, hygiene og boforhold. Flere som blir født, vokser opp, dødsraten blir redusert. Smittsomme sykdommer blir også utryddet, og befolkningen vokser fort. Ghana og Uganda er i denne fasen.

3. Dødsraten fortsetter å synke mot et lavere nivå, fødselsraten synker også. Befolkningsveksten er fremdeles rask, men den minker. Økonomiske utviklingen i landet fortsetter. Synkende fødselsrate pga bedre levekår, familieplanlegging og bruk av prevensjon. Kina, Sør-Korea og Brasil er i slutten av denne fasen.

4. Dødsraten og fødselsraten er nede på et lavt nivå. Tilnærmet nullvekst i befolkningen. Et slikt land er typisk rikt vestlig industriland, hvor hver kvinne i gjennomsnitt føder færre enn 2 barn. Pga familieplanlegging som følge av kvinner som tar utdanning og er yrkesaktive.

5. Europeiske land, hvor fødselsraten har blitt så lav at folketallet synker. Gjerne land hvor de eldre er en stadig voksende andel av befolkningen. Som Danmark og Tyskland, hvor innvandring gjør at befolkningen ikke synker.

Befolkningsutviklingen i Norge s.22

1. Norge var i denne fasen fram til begynnelsen av 1800-tallet. Flere ganger på 17 og 1800-tallet var dødsraten høyere enn fødselsraten. Siste gang var i 1809.

2. Norge var i denne fasen fra ca 1820 til 1890, med høy fødselsrate og synkende dødsrate og voksende naturlig tilvekst. Kostholdet ble bedre og mer variert. Poteten hadde en stor hovedrolle, for den har mye C-vitaminer. Folk spiste proteinrik sild, med vitamin A. Kroppsvaksine påbudt i 1810. I 1850 var 80% barn vaksinert.

3. Var i denne fasen fram til slutten av 1930-årene. Fødselsratene sank, og dødsraten var nede i 10 promille. I 1920 til 1930 årene fødte kvinner færre barn pga de vanskelige økonomiske tidene.

4. Norge kom i fase 4 etter 2 verdenskrig og befolkningseksplosjonen. Fødselsraten sank brått ned til 14 promille, som den ca er i dag også. De viktigste årsakene til den lave fødselsraten var effektive prevensjonsmidler, lettere adgang til abort, færre folk giftet seg og økt utdanning (spesielt for kvinner).

5. Norge har ennå ikke blitt et fase 5 land. I 1997 var den naturlige tilveksten i Norge på 4 promille.

Befolkningspyramider s.30-31

Er en illustrasjon av aldersfordelingen i et område. Man kan lese av hvor mange kvinner og menn (%) det er på et sted i en bestemt alder. Den er bygget opp av søyler som ligger oppå hverandre, kvinner til høyre og menn til venstre. Hver søyle representerer en aldersgruppe, som regel en 5års gruppe. På den vannrette aksen i pyramiden kan man lese av størrelsen for hver gruppe.

Kairo 1994 s.32

Der var den store befolkningskonferansen. Her vedtok utsendinger fra 179 land Verdens handlingsplan for befolkning. Den har som mål å stabilisere verdens befolkning innen år 2050 på omkring 8–9 milliarder mennesker. Men deltaker-landene klarte ikke å samle seg om felles tiltak. Men et flertall vil øke statusen til kvinner i fattige land. Også å skaffe veiledning til de kvinnene som vil begrense antallet barn.

Bosetningsmønsteret i Verden s.37

Omtrent halvparten av verdens befolkning bor i byer i dag. For 50 år siden bodde ¼ i byer. I mange U-land flytter en del inn til byene i håp om å få en jobb, og et bedre liv. I 1950 var det 7 byer med over 5 millioner innbyggere. I dag finnes det ca 70 sånne byer, og 50 av dem ligger i U-land.

Bosetningsmønsteret i Norge s.39

Bosetningsmønster i Norge og i verden –I Norge bor de fleste langs kysten. Tilgang på dyrkbar jord og adgang til havet, var det som la grunnlaget for bosetningsmønsteret vårt. Hovedstaden og områdene rundt Oslofjorden er tettest befolket. I Sør-Norge bor de fleste langs kysten, nær de største byene. 9 av 10 på Sørlandet bor mindre enn 4 km fra kysten. Flere bosetter seg i byene.

Kjennetrekk ved storbyer i den 3 verden og miljøproblemene der s.41

I U-land flytter de inn til byene pga overbefolkning på landsbygda. Små fattige familier flytter til byer i håp om å få arbeid, men problemet i U-land er at det er for få jobber i storbyene. Forurensningen er det største miljøproblemet i disse byene. Spesielt vannforsyngingene. Mange millioner innbyggere har mangel på rent vann, og dette er årsaken 80% av alle sykdommene. Luftforurensning er en annen ting, fordi bilene kjører på dårlig bensin. Forårsaker høyt boldtrykk og puste vansker i de fleste U-land.

Distriktspolitikk/byutvikling i Norge s.55

Byveksten i Norge begynte på midten av 1800-tallet. I 1900 bodde 35% av befolkningen i byer. Kristiania var den byen som vokste mest, pga jobb mulighetene det var der og ikke på landet. I dag bor i overkant 75% av landets befolkning i byer og tettesteder. For å opprettholde bosetningen i distriktene har Staten bidrat ved å gi økonomisk støtte til etablering og drift av nye bedrifter. Myndighetene har også vært viktige når det gjelder lokalisering av ny industri til distriktene.

Flytting internasjonalt og innlands s.62

Innenlands flytting er større enn internasjonal. I Norge skifter 4-5% av landets befolkning bostedskommune hvert år. Innenlands flytting er når man flytter innenfor landet. Internasjonal flytting er når man flytter ut av et land og inn i et annet. Dette var størst på 1800- og 1900-tallet, da folk dro fra Europa til USA. Det bygde seg opp på 1800-tallet og toppet seg opp før 1 verdenskrig. 33 mill innvandret til USA fra Europa før 1930. I dag flytter mange pga ny jobb.

Flyktninger s.67
Ca 40-50 millioner er flyktinger i verden, tror man. Tidligere Jugoslavia gikk i oppløsning, og rundt 650 000 mennesker var på flukt i Europa. I Bosnia var 1,3 mill på flukt før freds avtalen i 1996. FN har hovedansvaret for flyktinger, og får man status ”flykting” har man rett til beskyttelse og hjelp i et annet land. Fleste land tar bare inn et viss antall flyktinger i året. Det kalles kvoteflyktninger. FNs definisjon av flyktinger inneholder også at flyktningene skal opprettholde seg utenfor landet han/hun er borger av.

Slavehandel s.61

Den atlantiske slavehandelen mellom ca 1500 og slutten av 1800-tallet var en tragisk form for folkeflytting. Rundt 12 millioner afrikanere ble fraktet til Nord og Sør-Amerika, og øyene i Karibhavet. De skulle være arbeidskraft i de europeiske koloniene i Nord-Amerika. Mange slaver mistet livet også mens de var ombord på båtene som kjørte over Atlanterhavet. Araberne tok også noen afrikanere til fange og solgte dem som slaver i Midtøsten. Den arabiske slavehandelen omfattet over 5 millioner afrikanere.

Urbanisering s.62

Har preget flyttemønsteret i Norge. Færre bor i bygder og flere bor i byer. De fleste som har flyttet til en annen landsdel, har flyttet til Østlandet, og helst hovedstaden.  Urbanisering = flytting til byer.

Utvandringen fra Europa på 1800-1900-tallet s.62

Er den største folkflyttingen i historien. Utvandrere fra Norvest-Europa dominerte. Etter 1930 tok det slutt. Det ble en alvorlig økonomisk krise, og 15 millioner amerikanere ble arbeidsledige.

Arbeidsflyttinger s.64

Viktigste grunnen til internasjonal flytting. Når landet får en økonomisk krise, mener mange at landet først skal skaffe jobb til sine egne. Derfor har mange land stengt grensene for innvandring av arbeidssøkere fra fattige land.

Flyktninger i 1990-årene s.67

Da Jugoslavia gikk i oppløsning førte det til store strømmer av flyktninger til Europa. Hver dag flyktet tusenvis fra hjemmene sine. Det hadde ikke vært så mange flyktninger siden andre verdenskrig. I Balkan, Kosovo, Serbia og Sierra Leone ble også folk drevet på flukt.

Innvandring til Norge s.70

Fram til slutten av 1960 har utvandringen vært større enn innvandringen. Stortinget innførte full innvandringstopp i 1974, men Norge hadde et innvandringsoverskudd på ca 4500 personer per år fra 1970 til midten av 1980-årene. Etter 1990 har det overskuddet økt til 10.000 personer årlig.

Fordelingen av verdens inntekter s.75

I følge noen beregninger gjort i 1995 , går i underkant av 85%av verdens samlede inntekter til 20% av verdens befolkninger.

”Absolutte fattige” s.76-77

Er de menneskene som ikke får nok mat. De so mangler rent vann og grunnleggende helsetjenester. I tillegg til dette kan disse menneskene verken skrive eller lese. FN regnet med at i 1996 fantes det 1,3 milliarder ”absolutt fattige” i verden. Halvparten av dem bodde i India, Paktistan og Bangladesh.

HIV og Aids s.79

Er en av de største truslene for barn i årene som kommer. Hivviruset er en årsak til sykdommen aids. Hivviruset overføres særlig gjennom seksuell aktivitet og blodoverføringer. Barn i U-landene er mest utsatt.

Forskjellene mellom U- og I-landene s.80

De fleste av U-landene er råvareeksportører til I-landene og må importere varer der fra. Dermed får U-landene stor gjeld, og da øker de økonomiske forskjellene også. Det vil si u-land selger råverer, I-land produserer ting av det, og selger tingene de lager tilbake til u-landene. Det er fordi u-landene ikke har råd til fabrikker.

NIC-land s.90

NoenU-land har klart å lage en industri som kan konkurrere på verdensmarkedet. Disse landene kalles NIC land. Lave arbeidslønninger gjør NIC-landene konkurransedyktige. I-land investerer i NIC-land.

Internasjonalisering s.82

Er hvordan verdens land stadig kommer nærmere hverandre gjennom handel og samarbeid i internasjonale organisasjoner. Startet omkring 1500-tallet over atlanterhavet.

Globalisering s.88

Dreier seg om hvordan private bedrifter og selskaper i økende grad driver sin virksomhet over hele verden uhindret av grenser. Verdensøkonomien har økt kraftig takket være dette.

WTO og verdensbanken s.85

WTO (World Trade Oranization) er en organisasjon innenfor FN. De fleste land i verden er medlemmer av WTO og må følge opp vedtakene WTO gjør. Før jobbet de særlig for å gjøre den internasjonale handelen med industrivarer fri. De jobbet med å fjerne tollmurer og andre reguleringer som kan hindre handelen. Før het WTO; GATT avtalen. Det var å få til en friere handel. Nå prøver WTO å få til det samme for jordbruksvarer, tekstiler og finanstjenester. Verdensbanken ble opprettet i 1944. I begynnelsen var målet å gi lån til land som var rammet av 2 verdenskrig. I dag er bankens viktigste oppgave å være økonomisk rådgiver for U-land og gi lån til disse landene.

EU s.86-87

Het tidligere EEC. Arbeidet for tollfrihet i Europa. I dag heter organisasjonen EU(European Union), og de har et felles indre marked der varer, tjenester, penger og mennesker kan bevege seg fritt mellom medlemslandene. Myntenheten er Euro, og ble innført i 1999. Norge er ikke medlem.

Informasjonssamfunnet s.92

Er det nye samfunnet vårt med høyteknologi.