1. Gjør rede for antikkens betydning for moderne politikk, arkitektur eller annen kunst. Pensum kap. 2

De greske bystatene utviklet en klasse av borgere med definerte juridiske og politiske rettigheter og et prinsipp om de som styrte, embetsmennene, skulle utpekes og gis mandat av borgerfelleskapet. Bystatene var så vidt små og oversiktlige at de fleste kjente, hverandre og borgerstatus var vanligvis knyttet til arv av jordeiendom. Representanter for de mektigste slektene satt gjerne i rådet, som både forberedte politiske saker og ga råd til utøvende embetsmenn. Borgerne møte i folkesamling, hvor de valgte embetsmenn, vedtok lover og avgjorde fleste saker som angikk bystaten. Selv om rådsmedlemmene og embetsmennene som oftest var rike og mektige aristokrater, måtte de altså velges av vanlige borgere. Enkelte bystater dyrket likhetsprinsippet og den folkelige deltakelsen mer enn andre, og det skal vi komme nærmere inn på når vi skal se på to viktige, men ulike greske bystater.

2. Presenter sentrale trekk ved koloniseringen av Nord- og Sør Amerika, samt sentrale trekk ved trekanthandelen. Pensum side 230 - 241

Sentrale trekk:

Sør amerika : Spania, Portugal og Nederland erobra mesteparten av sør- Amerika.

Spania erobret kysten av Mexico til Chile erobret også Florida og Cuba.

Portugal erobret kystlinjene ved Brasil og innover Amazonas.

Nederland erobret og en liten flekk.

Nord Amerika: Koloniseringen av Nord-Amerika startet ved inngangen til 1600-tallet. I motsetning til Latin Amerika tok den ikke form av en organisert erobring med militære styrker, men som gradvis etablering av nybyggerkolonier. På den andre siden ble denne koloniseringen over tid mer gjennomgripende enn den spanske i Latin-Amerika. På det Nordamerikanske kontinent var det ikke så vanlig at europeerne tvang urbefolkningen til å arbeide for seg, men de fleste ble fordrevet eller utryddet i løpet av den neste århundrene. . Både Spania, frankrike og England var opptatt med å skaffe seg forfeste i Nord-Amerika. Engelske nybyggere slo seg først ned langs østkysten, spanierne utvidet sine områder fra Mellom-Amerika til California og Florida. I fire kriger mellom England og frankriket ble koloniene trukket inn, aller sterkest under den siste av dem det var sjuårs krigen , frankriket tapte og måtte gi opp sine koloni ambisjoner i Amerika

Trekant handelen

Trekanthandelen var mellom verdensdelen Europa, Afrika og Amerika.

Europeiske plantasje eiere hentet med afrikanske slaver til Nord og Sør –Amerika for å dyrke sukker rør, sukkeret vart så fraktet til Europa der de blei brukt i te, sjokolade, øl , pudding, kaker og andre mat varer.

Handel skipene fra Europa dro til Afrika med varer som tøy stoff, våpen, kniver, jern redskaper og brennevin, som ga god fortjeneste og mange nye arbeids plasser i hjemlandet, etter at europeerne hadde solgt varene sine i de afrikanske havner, ble slavene lastet om bord.

Så gikk turen videre til Brasil, Jamaica eller Nord-Amerika, der ble slavene auksjonert bort og brennmerket for å vite hvem eierne var.

Dette gjor at Europa, Afrika og Amerika ble vevd tett sammen i et økonomisk verdens system.

3. Gjør rede for hvordan opplysningstidens ideer påvirket datidens samfunn. Pensum side 259 – 267

Opplysningstidens ideer ble påvirket av trykkekunsten som bare ble mer og mer brukt, det ble produsert mer bøker, tidsskrifter, løpesedler og aviser.

Det ble bygd nye universiteter og gamle ble bygd ut for og kunne ta i mot flere studenter.

På 1600-1700 tallet ble flere utdannet gjennom universitet i stede for å få lære om bibelen i kirken.

Det ble flere som udannet seg og ble vitenskapsmenn, advokater, journalister og saksbehandlere i byråkratiet, det ble også flere som lærte seg å lese.

Ett annen forutsetning for opplysningstiden var gjennombruddet på verdensbildet.

I 1543 gidde Nicoluas Copernicus ut en bok om att jorden ikke var verdens midtpunkt, men att sola var midtpunktet og att jorda gikk i bane rundt sola, flere astronomer bekreftet teoriene til Copernicus, Copernicus sine teorier ble lite likt av kirken så han ble torturert til han sverget på att jorda var verdens midtpunkt sånn som kirken hadde bestemt att det skulle være, bøkene til Copernicus var på listen til pavekirken for forbudte bøker frem til 1757.

Flere ble trudde mer på denne teorien og ikke det kirken trudde, det ble også studert fossiler som sådde tvil om jordens korte historie som kirke påstod, det ble flere teorier om att jorda hadde eksistert i flere millioner år. Forestillinger om den jordiske tid og himmelske tid ble byttet ut med fortid og framtid.

4. Vis næringsutviklingen i Norge fra ca 1500 til ca 1800, og gjør rede for hvordan utviklingen påvirket sosiale forhold denne perioden. Pensum kap 14

Tilbakegangen og stillstanden etter svartedauden ble etter hvert avløst av framgang ved at det ble skapt nye næringsmuligheter. 1500-tallet var en gjennombruddstid for to nye næringer bærgverk og sagbruks drift. Folketallet steg betraktelig fra 1500 til 1800, og denne veksten må ha sammenheng med økt produksjon og immport av matvarer. Det førte også til at byene vokste. I denne perioden vinner merkatilismen stadig sterkere innpass i Norge.

5. Forklar hvorfor historikere deler tidsløp inn i perioder, gi et eksempel på en periode og hvilke kriterier som ligger bak. Pensum side 194 - 199

Forandring skjer gradvis. Derfor vil det alltid innebære en overforenkling av historie å dele den inn i perioder. Likevel gjør hisorikerene det. En grunn til at historikere deler det inn i tidsløp kan være at selv forandringer skjer gradvis, skjer det ofte ikke i et gjevnt tempo. Mange og raske forandringer , det historikerne kaller brudd, markerer skillene mellom historiske perioder som er preget av stabilitet eller kontiniutet.

Når historikerene skiller ut vendepunk der det skjedde mange og viktige forandringer, og tids perioder preget av stabilitet, kan de hjelpe dem til å kunne forklare forandringer og til å se ulike samfunnsforhold i en større sammenheng.