Hva er en jøde?

- Religiøst begrep (blandes ofte med israeler)

- Jøde er en som er født av jødisk mor

- Det er mulig å bli jøde (konvertering)

- Jødedommen er ikke-misjonerende

- Staten Israel forbyr misjon fra andre

- Ikke-jøder har praktiske problemer i Israel

- De fleste jøder bor utenfor Israel

 

Vårt møte med jødedommen

- Kosher- regler (ren mat)

   -Bare mat fra drøvtyggere med kløvde klover (ikke svin)

   -Bare fisk med skjell og finner (ikke skalldyr o.l)

   -Fugler (men ikke rovfugl)

   -Melkemat og kjøttmat atskilt (egne gryter, egne kjøleskap, eget bestikk)

   -Ikke blodmat (sjelen sitter i blodet – egne slaktemåter)

- Rituell renhet – respekt for det hellige

- Sabbatsregler (forbud mot tekniske hjelpemidler)

 

Jødenes hellige skrifter
Inndeling

- Jødenes hellige bok er det samme som GT. Heter TANACH.

- GT har 24 forskjellige bøker (3 eller 4 gr.)

   -Loven (Toraen) – De fem mosebøker

   -Historiske bøker og profetbøker

   -Skriftene (ev. apokalypse som egen gr.)

- Viktigste religiøse skrift i tillegg til GT: Talmud – den nedskrevne muntlige lære.

   -Talmud (studium):

      - Nedtegnet bibeltolkning

      - Regler, moral, illustrerende fortellinger

      - Misjna (år 200) og Gemara (år 200-500)

      - 613 bud = 248 påbud og 365 forbud

   -Jødisk sedvane like bindende som loven

 

Tanach – fordypning:

Jødenes Bibel:

*Tanach – samling av flere bøker skrevet på hebraisk

*Tanach = Det gamle testamentet I den kristne Bibelen                             

*Tanach =

1. t = Toraen/Loven

2. n = Neviim/ Profetene

3. ch = Ketubim/ Skriftene

 

1. Toraen:

*Loven /Læren

*Den helligste delen av Tanach

*Mytisk historie med religiøst budskap

*Guds historie med sitt utvalgt folk

*Fra skapelsen til erobringen av Kanaaens land

 

*De fem Mosebøkene         

*1. Mosebok  kap.1 - 11

Urhistorien

Mytiske fortellinger

Skapelsen

Livet til de første menneskene

kap.12 – 50

Fedrehistorien

Abraham og hans slekt

 

*2. Mosebok

Slavetiden i Egypt

Flukten fra Egypt     

Moses får Loven fra Gud på Sinaifjellet

40 år i Sinaiørkenen

Lovsamlinger for religiøst liv, hverdagsliv, samfunnsliv

 

*3. Mosebok

Lovsamlinger for religiøst liv, hverdagsliv, samfunnsliv

 

*4. Mosebok

Lovsamlinger for religiøst liv, hverdagsliv, samfunnsliv

 

*5. Mosebok

Moses formaninger til folket (plikter

 

2. Profetene

*Historiebøker

Frem til 500-tallet f.Kr

Fortellende karakter

 

*Profetskrifter

Episoder fra profetens liv etterfulgt av profetord       

 

Profetene mottok budskap fra Gud og forkynte profetskrifter

Domsord: Guds straff for feil livsførsel

Frelsesord: Alt bra hvis folket stolt på Gud og vendte om

 

15 profetskrifter, ett pr. profet

                                     

Moses den største profeten

(fikk loven av Gud)

 

Natan, Jesaja, Jeremia, Esekiel

 

12 småprofeter

        

Ferdig samlet ca. 400-tallet f.Kr.

Muntlig overlevert stoff

 

3. Skriftene

*Historiebøker

Forteller siste del av historien til Israelfolket

Lederne vender tilbake til Jerusalem 500-tallet f.Kr----400-tallet

 

*Visdomsbøker

Samlinger av ordspråk og leveregler

1. Ordspråkene – ordspråk

2. Forkynneren – diskuterer religiøse problemer: gode mennesker rammes av ulykke/onde mennesker rammes ikke av ulykke

3. Jobs bok

Historien om den rettferdige og ulykkelige Job

 

*Poetisk litteratur

Salmenes bok – 150 salmer

Knyttet til Kong David

Bønner til Gud fremført som sang

Hymnen: lovsang, takkesang til Gud

Klagesalmen: rettet til Gud pga personlig ulykke/folkets ulykke.

 

Fordypning Toraen - Guds Lover:

Jødene er ofte omtalt som ”bokens folk”, fordi de baserer sitt liv på Bibelen og viser derfor spesiell ærbødighet ovenfor Guds åpenbaring, Toraen. Tora blir ofte oversatt med ”Lov”, men det betyr egentlig ”instruksjon” eller ”veiledning”.

 

Toraen består av Mosebøkene, de fem første bøkene i Bibelen. I tillegg til fortellinger inneholder de 613 bud som er grunnleggende for jødisk liv. Jødene tror at Gud dikterte disse bøkene til Moses, profeten som ledet israelittene ut av slaveriet i Egypt omkring 1300-tallet f.kr. De inkluderer rituelle lover, regler for hygiene og moralske lover. Jødene tror at lovene utgjør en del av paktforholdet til gud, og som hans utvalgte folk bør de overholde alle. Jødenes rolle er derfor blant annet å bringe andre folk kunnskapen om den ene sanne Gud.

 

Av de 613 lovene har De ti bud, som Gud selv skal ha innskrevet på steintavler, en sentral posisjon.  Tavlene ble oppbevart i Paktens Ark, som ble bygget på Moses’ tid, og oppbevart i Tempelet i Jerusalem.

 

De ti bud (som lært på skolen og brukes i kirken) Gjelder i kristendommen.
1. Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2. Du skal ikke misbruke Guds navn.
3. Du skal holde hviledagen hellig.

4. Du skal ære din far og din mor.
5. Du skal ikke slå i hjel.
6. Du skal ikke bryte ekteskapet.
7. Du skal ikke stjele.

8. Du skal ikke tale usant om din neste.
9. Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste.

 

Men om en går til kilden, mosebøkene, har de en annen klang og rekkefølge:

 

2. Mosebok 20, 1-21

Gud talte alle disse ord:

1. Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.

2. Du skal ikke ha andre guder enn meg.

3. Du skal ikke lage deg noe gudebilde, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden. Du skal ikke tilbe dem og ikke dyrke dem! For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barn i tredje og fjerde ledd, når de hater meg, men jeg viser miskunn i tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som misbruker hans navn, være skyldfri.

4. Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.

5. Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.

6. Du skal ikke slå i hjel.

7. Du skal ikke bryte ekteskapet.

8. Du skal ikke stjele.

9. Du skal ikke vitne falskt mot din neste.

10. Du skal ikke begjære din nestes hustru.

 

- Det første og andre bud er at jødene må tilbe den ene sanne Gud og at de ikke skal knele for andre folks guder. Den sanne Gud er for overveldende til å kunne ytes rettferdighet av et bilde. Han kan bare dyrkes i ånd og sannhet.

 

- Det tredje bud minner jødene om at Gud er for stor til at hans navn skal misbrukes. Tradisjonelt nevner ikke jødene Guds navn i det hele tatt. Hans originale navn blant profetene var YHVH, men jødene bruker heller Adonai (Herren) eller HaShem (navnet). De skriver ofte Jahve. Skal de skrive Gud, skriver de G-d.

 

- Det fjerde budet krever at jødene skal holde sabbatsdagen hellig. De skal hvile etter seks dagers arbeid, slik Gud gjorde det på den syvende dagen av skapelsen.

 

- Det femte budet sier at du skal hedre din mor og din far, ta vare på dem når de blir gamle, pleie dem når de trenger det, og ikke snakke nedsettende om eller mot dem.

 

- Det sjette budet sier at livet er hellig. Menneskelivet skal respekteres og mord fordømmes. Likevel er det en forskjellig oppfatning innenfor det jødiske miljøet hvorvidt dette også gjelder dødsstraff og abort.

 

- Det sjuende budet forbyr hor. Det er klart at jødene mener det er de utenomekteskapelige forhold som fordømmes, ikke førekteskapelige forhold, som kirken også er opptatt av.

 

- Det åttende budet sier at du ikke skal stjele. Dette gjelder å stjele andres eiendom, tanker og ideer.

 

- Det niende budet sier at du ikke skal vitne falskt mot din neste. Ærbødighet må overholdes i hverdagslivets gjøremål. Du skal ikke lyve eller tale falskt.

 

- Det tiende og siste budet spesifiserer de tingene du ikke skal begjære hos din neste, og omfatter hans hus, tjener, tjenestemenn, okse og esel. Det tilfredse mennesket verdsetter det han har i stedet for å misunne andre.

 

Historie

- 1800 f.kr. Stamfar: Abraham, valgt av gud – Forventningspress?

   Slet med potensen – presset? – Fikk en sønn, Isak.

   -Isak fikk Jakob og Jakob fikk igjen 12 sønner.

   -Jakob ble solgt som slave i Egypt, men fikk etter hvert en høy stilling i landet. Faren og hans 11 brødre kom til landet for å handle.

   -Plutselig var hele slekta slaver, og slik ble jødene slaver i Egypt. Dette varte i flere hundre år.

- 1200 f.kr. Moses graver en tunnel.

   -Egypterne hadde startet en etnisk utrensning av jødene. Da tok Moses ansvar og førte jødene ut av Egypt.

-         Den jødiske påsken (Pesach) feires for å minnes utvandringen.

   -Toraen (læren) ble åpenbart på Sinai fjellet.

-         Shavuot (ukefesten) feires 7 dager etter påske pga. åpenbaringen av Toraen.

-         Dette var det endelige beviset på at det bare var en Gud.

   -Folket vandrer 40 år i ørkenen. De går faktisk i ring!!! Ikke for at de var dumme, men som straff fra Gud.

-         Løvhyttefesten er en feiring for å minnes ørkenvandringen. Her lages løvhytter på linje med de de brukte i ørkenen, og Toraen bæres i prosesjon.

   -Josva fører folket inn i Kanaan (det lovte land).

- 1000 f.kr. Under kong David nådde Israel sitt høydepunkt som stat. Jerusalem ble hovedstad.

   -David ble sett på som den ultimate konge, og ble et forbilde på den kommende kongen (messias).

   -Tempelet ble bygget i denne perioden. Det ble jødedommens fysiske sentrum.

- I den kommende perioden gikk det nedover…

   -Landet ble delt i Israel og Juda.

   -Begge delene ble angrepet og beleiret.

   -I år 600 f.kr. ble tempelet ødelagt.

   -År 500 f.kr. ble tempelet gjenreist etter hjemkomst fra Babylon.

   -Deretter tok perserne landet, før Alexander den Store tok det fra dem igjen. (300 f.kr)

   -Romerne tok Jerusalem i år 63 f.kr.

   -De ødela igjen Tempelet i år 70 e.kr. etter et jødisk opprør.

- I år 638 e.kr. erobret muslimene Jerusalem.

- 1100 e.kr. Nå kommer de kristne. De skal drive muslimene ut, og korstogene er i gang. Jødene ble drept eller fordrevet. Jødeforfølgelser er også i gang i Europa.

- 1900 e.kr. Tanken om å samle jødene i en egen stat tar til på alvor. Sionisme.

- 1938-1945 e.kr. Seks millioner jøder blir utryddet av nazistene.

- 1948 e.kr. Staten Israel blir opprettet.

- 1967 e.kr. Israel erobrer gamlebyen i Jerusalem.

 

Jødiske riter
”Konfirmasjon”

- Bar Mitsva – ”budets sønn”(konfirmasjon)

   -Sabbat etter 13-årsdagen i synagogen

   -Forutgående opplæring – kan overta den voksnes religiøse plikter

   -Står fram og ”synger” Tora-utdrag

   -Følges av familiefest

- Bat mitsva – ”budets datter” (automatisk - 12 år)

   -Markeres i Norge under gudstjenesten

   -15 års jenter får opplæring i religiøse skikker

 

Høytider

 

Egen Kalender. Begynner 3761 år f.kr.

 

Bruker ikke solår som oss, men måneår (12x29/30) ++ skuddmåneder (7/19).

• Etter bibelsk regnemåte, som blant annet baserer seg på skapelseberetningen, tilsvarer 2006 år 5767-5768.
• Døgnet begynner om kvelden, ved solnedgang. Uka avsluttes med hviledagen, sabbaten.
• Det er normalt 12 måneder à 29 eller 30 dager, og det er 354 dager i året. Året - med vekt på det religiøse - begynner om høsten, slik det var i kongetida; etter eksilet begynte man også å feire nyttår om våren, til påske, med markering av eksodus og det nasjonale.
• En ekstra måned (Adar 2) blir, med visse mellomrom, skutt inn om våren. Månedene fikk nye navn etter det babylonske eksilet.
• Av dagene har kun sabbaten navn, de andre telles bare. - Denne ordningen fører til at jødenes festkalender og vår rene solårskalender med litt over 365 døgn ikke løper helt parallelt fra år til år. Imidlertid gjør skuddårsmåneden sitt til at avvikene ikke blir altfor store.

Månedene er:

· Tishrei (sept/okt) · Hesjvan (okt/nov) · Kislev (nov/des) · Tevet (des/jan) · Sjevat (jan/feb) · Adar I (febr/mars) · {Adar II i skuddår (mars/april)}

· Nisan (mars/april) · Ijar (april/mai) · Sivan (mai/juni) · Tammuz (juni/juli) · Av (juli/aug) · Elul (aug/sept)

    Treårs kalender 5766 - 5768

Helligdag	Jødisk dato	5766 2005/2006	5767 2006/2007	5768 2007/2008
Rosh Hashana	1./2. Tishrei	4./5. okt 2005	23./24. sept 2006	13./14. sept 2007
Jom Kippur	10. Tishrei	13. okt	2. okt	22. okt
Sukkot	15./16. Tishrei	18./19. okt	7./8. okt	27./28. okt
Shemini Atzeret	22. Tishrei	25. okt	14. okt	4. okt
Simchat Tora	23. Tishrei	26. okt	15. okt	5. okt
Chanukka	25. Kislev	26. des	16. des	5. des
Purim	14. Adar	14. mars 2006	4. mars 2007	21. mars 2008
Pesach	15./22. Nissan	13./20. april	3./10. april	20./27. april
Shavuot	6./7. Sivan	2./3. juni	23.24. mai	9./10. juni
Tisha Be’av	9. Av	3. aug	24. juli	10. august

 

Nesten alle festene har bakgrunn i historien:

 

   -Rosj Hasjaná – Nyttårsfesten (sept/okt) (feires 1. og 2. Tishrei). Gjøre bot og feire Gud som skaper og konge – 10 dager bot før neste høytid. Ifølge jødisk tradisjon bestemmer Herren ved nyttår menneskenes skjebne for det kommende året. Det blåses i sjófar for å vekke menneskene til ettertanke (jf. 3 Mos 23.23-25).

 

   -Jom Kippur – Forsoningsdagen. (10. Tishrei). Feires 10 dager etter nyttår. – personlig bot for syndet. Den viktigste høytidsdagen.

 

   -Sukkót – Løvhyttefesten. Oktober (15/16. Tishrei). Løvhytter bygges, toraen bæres i prosesjon – Guds beskyttelse under ørkenvandringen. Høsttakkefest.

   -Hanukka – (nov/des) (25. Kislev). Lysfest til minne om tempelinnvielsen i år 165 f.kr. Feires bed gaver – barnas ”julaften”.

 

   -Purim – (okt) (14. Ader). Redning fra en planlagt massakre i Babylon – karnevalspreget barnefest.

 

   -Pesach – Påske (April) (15-22 Nissan). Til minne om flukten fra Egypt. Exodus. Fest for familien med historisk minnemeny – sedermåltidet høydepunktet.

 

   -Shavuot – ukefesten (pinse) (6/7 Sivan). Feires 7 dager etter påske, når hveten er moden. Feires til minne om lovgivningen på Sinai, åpenbaringen av loven. Førstegrødefest.

 

   -Tisja BeAv – (juli/aug) (9. av). Fastedag til minne om Tempelets ødeleggelse under babylonerne i 586 f.Kr. og romerne i 70 e.Kr