KAPITTEL 1 – Jorda

Kometer – har en kjerne av is og går i ellipseformer rundt solen.

Asteroider – er rester etter dannelsen av solsystemet som går i baner rundt solen.

Meteoritter – steiner eller mindre asteroider som faller ned på jorden.

Meteor/stjerneskudd – er det lyssporet et støvkorn eller en stein danner når den går gjennom atmosfæren.

Geologisk tid

Geologisk tid - når vi snakker om geologisk tid handler det ofte om enorme tidsrom.

Jorden ble dannet for 4,6 milliarder år siden. Universet ble til ved en kjempeeksplosjon (”Big Bang”) for 12 -13 milliarder år siden.

Vi deler jordens historie inn i æraer og perioder. En æra består av flere perioder.

Biologiens ”Big Bang” er når landplantene og landdyrene ble dannet/oppstod.

Jordens oppbygging

Tyngdekraften gjorde planeten rund. Tyngre grunnstoffer sank inn mot jordens sentrum, men slettere grunnstoffer samlet seg nærmere overflaten. På denne måten ble jorden lagdelt

Ytterst ligger den stive skorpen. Under jordskorpen ligger mantelen. Den ytterste delen kalles litosfæren eller steinsfæren (sfære = kule), dypere ned under litosfæren er temperaturen så høy at bergmassene nesten smelter og blir til en seig masse. Denne delen kalles astenosfæren/ ”sfæren uten styrke”. I astenosfæren foregår det langsomme strøminger av den seige massen, dette er det vi kaller mantelstrømmer.

I jorden indre ligger kjernen. Her foregår det radioaktive prosesser (spaltninger av radioaktive stoffer) som frigir varme. Vi deler kjernen inn i en ytre – og indre del. Den ytre delen av kjernen er flytende, mens den indre kjernen er fast.

Indre og ytre krefter

Energien fra solen driver vannets kretsløp, havstrømmene og vindene. Solen er det vi kaller de ytre kreftene på jordoverflaten. Med ytre krefter mener vi rennende vann, isbreer og forvitring som sliter ned, erobrer, landoverflaten.

Energien fra jordas varme indre driver de indre kreftene. Dette er krefter som blant annet flytter jordskorpeplatene på jordoverflaten. Når platene kolliderer, kan det oppstå vulkaner og fjellskjeder. Derfor kan man si at de indre kreftene bygger opp landoverflaten, mens de ytre kreftene bryter den ned.

Trusler fra verdensrommet

Forskerne har påvist en plutselig reduksjon av arter gjentatte ganger i jordhistorien. En mulig årsak til masseutryddelsen kan være nedslag av meteoritter, asteroider og kometer. I midlertidig er det ikke nedslaget som tar livet av artene, men klimaendringene som følger etterpå. Etter nedslag er det så mye gass og støv i atmosfæren at solstrålingen til jordoverflaten blir svakere.

Men globale klimaendringer kan ha flere årsaker som store vulkanutbrudd. Igjen gjør gass og støv solstrålingen svakere.

Masseutryddelsen av liv på jorden fant sted i overgangen mellom oldtiden og mellomtiden. En asteroide med diameter på ca 10 km traff havflaten i Mexicogolfen. Krateret på havbunnen har en diameter på 200 km. Kjempebølger feide inn over kystene, gass og støv ble slynget ut i atmosfæren og stengte for sollyset. Dinosaurene ble utryddet, men det ryddet veien for pattedyrene – blant dem mennesker.

Jordens fremtid

Dersom den vekslingen mellom istider og mellomistider vi har hatt de siste 2. millioner årene fortsetter, er det snart klart for en ny istid.

Ser vi millioner av år frem i tid, vil platedriften føre til store forandringer på jordoverflaten. Atlanterhavet vil vokse, Stillehavet minke. California og Øst-Afrika vil løse seg fra sine kontinenter, og Australia vil kollidere med Asia. Etter en stund vil kanskje Atlanterhavet lukke seg igjen og føre til kollisjoner mellom kontinenter på hver side?

Om 5 millioner år dør solen og den ytre delen av solatmosfæren vil utvide seg og sluke planetene.