Hva er rasisme?

Rase = forklaring på ulikheter mellom mennesker à Vanlig oppfatning at noen raser er mindreverdige. Forklaring på dette har sitt utgangspunkt i slavehandelen. Vestlige land mente på 1800-tallet at det vare deres plikt å legge under seg laverestående raser (afrikanere).

 

Rasisme i dag

Rasisme er i utgangspunktet knyttet til et menneskesyn som går ut på at noen raser er den andre underlegen. Et eksempel på dette er Hitler-Tyskland. Rasebegrepet blir ikke brukt til å dele inn mennesker i dag. Da snakker vi heller om forskjellige kulturer. De vi i dag kaller rasister bruker kultur eller opprinnelse for sine negative holdninger.

 

Ulike former for rasisme

1. Organisert rasisme – politiske partier eller organisasjoner sprer hat og frykt

2. Statlig rasisme – personer som jobber på statlige kontorer, kommunale sosialkontorer eller i politiet oppfører seg rasistisk

3. Hverdagsrasisme --> ”alle muslimer er terrorister” eller utlendinger blir ikke ansatt

 

Rasismeparagrafen

Ytringsfriheten i Norge gjør at vi i stor grad kan uttale oss eller skrive hva vi vil uten å frykte straff. Det er likevel begrensninger som rasismeparagrafen. Denne går ut på at vi kan få bot eller fengselsopphold inntil 2 år for å uttale seg offentlig eller bruke symboler som for eksempel truer eller håner en person eller en gruppe av personer på grunn av deres etniske opprinnelse, tro eller utseende.

 

Hvordan bekjempe rasisme? --> Ikke være likegyldig når en person blir diskriminert.

 

 

Religioner og livssyn

Religion og livssyn gir livsmening og er derfor en viktig del av mange menneskers identitet. Religion er en viktig tradisjons- og kulturbærer.

 

Trossamfunn i Norge

Norge er med årene blitt et flerkulturelt land p.g.a. innvandring og dermed flerreligiøst. Human-Etnisk Forbund eller livssynshumanister er en ikke-religiøs livssynsorganisasjon som setter mennesket i sentrum og sier at vi ikke står ansvarlig ovenfor Gud eller andre makter.

 

I Norge i dag er Islam den religionen med størst omslutning før Human-Etnisk forbund.

 

Er Norge et kristent land?

Norge har den Lutherske kristendommen som offentlige religion. Norge har en statskirke grunnlagt i luthersk kristendom, kongen er det formelle overhodet og det er kristen formålsparagrafer i skoler og barnehager. På dette grunnlaget kan vi si at Norge er et kristent land.

 

Likevel er det bare 2-3 prosent som går regelmessig i kirken, men tre av fire sier de tror på Gud eller en høyere makt. Oppslutningen om de kirkelige ritualer er fremdeles ganske høy, uten at alle oppfatter dem som religiøse handlinger.

 

Statskirke = kirken er underlagt staten og må følge de lovene Stortinget gir. Norges statskirke gir mange et grunnlag til å tvile på Norges religionsfrihet hvor alle religioner skal behandles likt. Dette ser vi igjen i debatten om KRL-faget (kristendoms-, religions- og livssynskunnskap). Faget skal sørge for at alle livssyn blir ivaretatt, og skal være basert på fellesverdier.

 

Hva slags betydning har religionen i samfunnet?

1. Felleskap – Religiøse handlinger er viktige i et fellesskap à dåp, kirkebryllup og begravelse.

2. Livsmening – det gode det vonde, hvorfor vi lever og dør, hvordan jorden ble til osv. Religionen blir så å si en samlende ramme for normer og verdier i samfunnet.

3. Kan bli et forsvar for urettferdige maktforhold i familien og samfunnet à religiøs forklaring på undertrykkelse av for eksempel kvinner. De fem verdensreligionene har bidratt til undertrykkelsen av kvinner.

Samfunnet er blitt sekularisert --> religionen har fått mindre betydning for samfunnsutviklingen og hverdagslivet til befolkningen. I tilegg er det flere nordmenn som konverterer til andre religioner.

 

Religion og identitet

Religion og livssyn er viktig for mange menneskers identitet. I det moderne samfunnet er det flere valg som gir enhver mer rom til å utvikle sin egen identitet. Det flerkulturelle samfunnet blir det tydelig at det er forskjellige måter å leve på.

 

Muslimer i Norge

Islam er en viktig ramme rundt livet fordi religionen er sentral og preger kulturen deres.

Moskeene er en viktig sosial, kulturell og religiøs rolle for mange muslimer i Norge. Moskeen er et møtested for religiøse handlinger og en plass for å diskutere viktige spørsmål (eks. skole og familie).

 

Den norske væremåten med vektlegging av kjernefamilien, enkeltindividet og mange valgmuligheter kolliderer med mange av muslimenes meninger. Muslimenes leger vekt på lojalitet til storfamilien og klare regler til oppførsel.

Eksempler på forskjeller skapt av religion:

• Kroppen blir sett på som mer privat.
• Fasting under den religiøse høytiden Ramadan --> mange lærere er bekymret for underernæring og konsentrasjonsvansker.

Den nye religiøsiteten

Nyreligiøsitet viser til nye religioner og retninger som har vokst frem over de siste 200 årene. En del av disse har brutt ut av de fem store verdensreligionene (eks. johavas vitner har brutt ut av kristendommen).

 

 

Kultur

 

Det internasjonale systemet

Den norske staten tar inn skatter og avgifter for å løse fellskapsoppgaver. I det internasjonale derimot er det ingen forsamling som Stortinget. Det er heller ingen myndighet som kan kreve inn skatter og avgifter for å løse felleskapsoppgaver for alle verdens land. Dermed blir felles utfordringer som globale miljøproblemer vanskelig å løse.

 

Statene er viktige aktører i det internasjonale systemet. Andre viktige aktører er medier, internasjonale ikke-statlige organisasjoner (røde kors, amnesty), internasjonale statlige organisasjoner (FN, NATO, EU) og flernasjonale selskaper (shell, nestlé).

 

Konflikter i det internasjonale systemet

En konflikt er først en internasjonal konflikt når saken gjelder forholdet mellom flere land. Denne konflikten kan føre til krig og i mange tilfeller er det andre som må gripe inn og mekle mellom partene. Konflikter løses ved at politikere fra landene går sammen og finner en løsning på problemet. I mange tilfeller er det en internasjonal organisasjon (som oftest FN) som griper inn.

 

Makt i det internasjonale systemet – I en internasjonal konflikt er maktforholdene mellom statene svært viktige. Statene er ulike i hensyn til størrelse, økonomiske ressurser, befolkning osv. På bakgrunn av dette varierer det hvor mye makt de enkelte statene har.

 

Samarbeid i det internasjonale systemet – det internasjonale systemet er i stor grad preget av konflikt, men også mye samarbeid statene i mellom. Mye av dette samarbeidet skjer gjennom internasjonale statlige organisasjoner (eks. FN, NATO, EU). I disse organisasjonene er stater medlemmer. I folkeretten finnes det en rekke lover som skal gjøre det lettere for statene i det internasjonale samfunnet å samarbeide.

 

Samarbeid for fred – FN

FN er den mest sentrale internasjonale statlige organisasjonen. Hovedformålet med opprettelsen var å hindre en ny verdenskrig og sikre fred. Gjennom FN-pakten har medlemmene forpliktet seg til å forsøke å løse konflikter med fredlige midler og avstå fra trusler eller bruk av væpnet makt på andre land – annet enn i selvforsvar. Likevel er det en rekke stater som gjør noe helt annet.

 

For FN er menneskerettigheter, utvikling og miljøvern en viktig del av det å forebygge konflikter.

 

Menneskerettigheter og folkerett

Mennesker har en rettighet og krav på beskyttelse. FNs menneskerettighetserklæring fra 1948 går ut på at: Alle mennesker har samme verdi og derfor samme krav på beskyttelse av sine rettigheter. I dag arbeides det for å fremme rettigheter for utsatte grupper.

 

Menneskerettighetene er en del av folkeretten. Folkeretten = en rekke lover som regulerer forholdet mellom statene. Man er avhengig av at de ulike statene følger de internasjonale lovene frivillig siden det ikke finnes en internasjonal beslutningsmyndighet.

 

FNs oppbygging

Generalforsamlingen – eller hovedforsamlingen er FNs viktigste organ for diskusjoner og forhandlinger. Alle medlemsstatene er samlet her og har én stemme hver. Generalforsamlingen er ledet av FNs generalsekretær. Dette er FNs ansikt og han/hun mekler og bidrar til dialog mellom partene når en konflikt har eller mest sannsynlig vil komme på banen.

Sikkerhetsrådet - Sikkerhetsrådet er det suverent mektigste organet i FN. Rådet er det eneste organet i FN som kan benytte militær makt, og alle medlemsstater har plikt til å etterleve rådets beslutninger. Gjør de ikke det kan straffen bli sanksjoner.

Det økonomiske og sosiale råd – samordner mye av FNs innsats når det kommer til menneskerettighetene, internasjonale miljøproblemer og bekjempelse av fattigdom.

Sekretariatet – står for den daglige driften av organisasjonen og forbereder saker for sikkerhetsrådet og generalforsamlingen.

Den internasjonale domstolen – Behandler konflikter mellom statene. Statene kan ikke tvinges til å være en part i en sak, men når staten har godtatt å være med, er den i utgangspunket forpliktet til å respektere domstolen beslutning. Domstolen har ingen myndighet til å tvinge partene til å respektere og godta en dom og er dermed ikke så mye benyttet.

Internasjonale straffedomstol – den etterforsker og dømmer personer som har begått krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Den internasjonale straffedomstolen kan forfølge enkeltpersoner. De kan også straffe enkeltpersonene og de trenger ikke å oppstå frivillig. Denne ble opprettet i 2002 og er relativt ny.

UNICEF - er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vår jobb er å forsvare barns rettigheter og sikre at barn over hele verden overlever, får beskyttelse og mulighet til å utvikle seg. UNICEF er til stede i 156 land og arbeider både med nødhjelp og langsiktig bistand.

WHO - er den kontrollerende myndigheten for helse innenfor FN-systemet. WHO sørger for ledelse angående globale helseårsaker, formingen av helseforsikring agendaen, sette normer og standarder, samordne bevisbasert politikkvalg, gi teknisk støtte til land og vurdere helse trender.

 

Økonomisk og politisk samarbeid i Europa

De fleste statene i Europa samarbeider gjennom EU. Målet med opprettelsen var økonomisk vekst, men det økonomiske samarbeidet var en måte å sikre freden på. Samarbeider ble i 1957 utvidet til en tollunion med felles tollsatser.

Utviklingen i EU har tre tydelige trekk:

- Stadig flere samarbeidsområder: samarbeid à samarbeid økonomisk à utenrikspolitikk.

- Stadig tettere samarbeid: flertallet avgjør i en rekke saker.

- Stadig flere medlemsland

 

Militært samarbeid, NATO
NATO-samarbeidet er ideen om felles forsvar. Et angrep på en er et angrep på alle.

NATO er en forsvarsorganisasjon med medlemmer fra europeiske stater + USA og Canada. Organisasjonen har mange oppgaver knyttet til sikkerhet og konflikter. NATO griper nå inn i mange steder i verden. Nye trusler er flyktningstrømmer, katastrofer, konflikter mellom folkegrupper og terrorisme. Likevel er hovedmålet fortsatt det samme: å sørge for stabilitet og fred i Europa.

 

Globalisering

Det internasjonale systemet er preget av to viktige forhold: Konflikt og samarbeid. Statene blir stadig knyttet tettere sammen gjennom globalisering fra blant annet medier, økt handel og turisme.

 

Mange er skeptiske til globaliseringen. De mener at statene ikke får muligheten til å føre sin egen politikk.

 

Globaliseringen har også lagt til rette for økt økonomisk vekst gjennom handel av varer og tjenester. Hver stat kan konsentrere seg om å produsere det de er gode til (eksport, import).

 

 

Rettigheter som gjelder alle?

 

Folkeretten

Folkeretten = en rekke internasjonale lover og regler som har vokst frem over tid. Reglene dekker alt fra krigføring og grenseforhold til regler for internasjonal handel. Statene har selvstendighet over sitt område, og statene er likeverdig.

 

Det er ingen internasjonal myndighet som kan bruke makt for å få en stat til å følge folkeretten. Folkeretten gjelder bare de statene som har bundet seg til en lov eller avtale. Den internasjonale domstolen i Haag kan dømme folkerettslige konflikter, men statene kan ikke tvinges til å rette seg etter vedtaket som er tatt i domstolen.

 

Menneskerettigheter

Menneskerettighetene er en del av folkeretten og har utgangspunkt i det at mennesker enkelte grunnleggende rettigheter som gjelder for alle, uansett etnisk opprinnelse, økonomi, kultur, statsborgerskap eller kjønn.

 

Menneskerettighetene deles i to:

De sivile og politiske rettighetene à tale- og trykkefrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og politiske rettigheter. Disse rettighetene skal beskytte individet mot overgrep fra staten.

De økonomiske og sosiale rettighetene à handler om frihet fra sult, retten til arbeid, sosial trygghet, helsetilbud og utdanning. tale- og trykkefrihet, religionsfrihet, rettssikkerhet og politiske rettigheter. Disse rettighetene skal sørge for at staten legger til rette forholdene slik at innbyggerne får et godt liv.

 

Staten er viktig for utviklingen av menneskerettighetene. Dette gjør rettstaten viktig. Staten skal ha respekt for individets rettigheter.

 

Gjelder det for alle?

Det finnes mange organisasjoner som passer på og varsler om brudd på menneskerettighetene (Amnesty International, FN). Dessverre er FNs menneskerettighetserklæring kritisert for å tvinge vestlige verdier på andre kulturer.

 

Konflikter og kriger i dag

 

Konflikter mellom land kan få store konsekvenser, og en løsning krever både tid og innsats. Ofte må en tredjepart inn å mekle mellom partene.

 

Hovedtyper av konflikter

Vi skiller mellom fire hovedtyper konflikter i verden:

Regionale konflikter

Etniske konflikter à folkegrupper står i mor hverandre

Religiøse og ideologiske konflikter à jøder mot arabere, kommunisme mot kapitalisme. Religiøse konflikter handler som regel ikke om uenighet angående livssyn, men hvem som skal styre samfunnet og dermed ha muligheten til å gi fordeler til sin gruppe.

Økonomiske konflikter à uenighet om ressurser

 

Løsninger av konflikter

Det finnes i utgangspunktet to måter å løse konflikter på – frivillig eller tvang.

 

Frivillig:

FN har gjennom sitt arbeid for å forhindre krig og bidra til konfliktløsninger tatt i bruk forskjellige metoder. FN-pakten legger vekt på en fredelig løsning.

• Assistanse à en organisasjon, stat eller enkeltpersoner bringer partene i en tvist sammen.

• Forhandlinger à direkte møte mellom representantene hvor en løsning er målet.
• Mekling à en tredjepart deltar i forhandlingene og legger frem egne løsningsforslag. De fleste virkemidlene krever en upartisk tredjepart.

 

Den andre måten bruker tvang mot minst en av partene. Dette er siste utvei dersom ikke-voldelige straffetiltak er utilstrekkelige.

 

Hva er makt?

 

Hva er makt?

Makt = et individ eller en gruppes mulighet eller evne til å få gjennomslag for sin vilje, til tross for motstand

Man kan bruke makt gjennom en ”brutal” eller en ”snill” måte. Man kan ty til press, vold eller trusler for å fremme sin vilje, mens en snill måte vil være for eksempel en diskusjon.

 

Makt kan være usynlig. Dette kan forklares med at noen har makt over andres tanker, vilje og oppfatning.

 

Hva slags ressurser gir makt?

Maktbegrepet brukes om grupper som deltar i politikk, organisasjoner og bedrifter. Disse har maktressurser. For å oppnå makt er disse faktorene viktige:

• Stor oppslutning / mange medlemmer – nasjonalt = LO, internasjonalt = FN
• Viktig posisjon – et land med en viktig rolle kan gjøre andre sårbare og avhengige
• Mediekontroll – siden saken er presentert i mediene.
• Kunnskap – oppdatert og korrekt kunnskap er viktig i både næringslivet og politikk
• Teknologi – de som ligger langt fremme i utviklingen har en ressurs andre etterspør.
• Militære ressurser à militær styrke
• Økonomiske ressurser – desto mer økonomiske ressurser, desto mer makt

 

Om makt: Cuba vs. USA

Cuba fikk et kommunistisk styre etter revolusjonen i 1959. Året etter hadde kubanske emigranter, støttet av USAs militærmakt, et mislykket invasjonsforsøk på Cuba.

Året etter kom Cuba-krisen og Sovjetiske atomrakker ble utplassert på Cuba. Siden den gang har USAs politikk vært å isolere Cuba. USA klarer ikke å fjerne det kommunistiske styret der.

 

 

FN som konfliktløser

FN har stater som medlemmer og er helt avhengig av bidrag fra dem.

 

Hva kan FN gjøre for fred?

Sikkerhetsrådet er det eneste FN-organet som kan ty til militær makt for å hindre en konflikt. I rådet er det 15 medlemmer, og fem av dem har vetorett. Det vil si at de kan forhindre et vedtak i FN som for eksempel å gå inn i en konflikt. Et vedtak krever at ingen av de faste medlemmene bruker vetoretten.

 

Sikkerhetsrådet kan mekle når det oppstår en konflikt. De kan også utplassere fredsbevarende styrker hvis begge partene godtar at FN er tilstede. FN kan bruke humanitær intervensjon, altså innføre økonomiske straffetiltak eller bruke militære midler. FN godkjenner for eksempel innsetting av styrker som skal forhindre at menneskerettighetene i en folkegruppe blir krenket.

 

FN må ta til hensyn at medlemslandene skal respektere hverandres suverenitet og ikke true andres territorium eller ressurser. De har et ønske om å fremme menneskerettigheter og fred i land som opptrer aggressivt mot sin befolkning.

 

Er det stormaktene som dominerer FN?

FN er et symbol på de mulighetene det ligger i et internasjonalt samarbeid, blant annet alle mulighetene det ligger i å erstatte maktbruk med løsninger basert på fredelig samarbeid.

 

Jøder og palestinere

Sentralt går konflikten ut på hvem som har rett til å bo i området, og når FN opprettet staten Israel i 1948, blusset konflikten opp.

 

Historisk bakgrunn

I år 153 e.kr. ble jødene fordrevet fra sitt hjemland, Palestina, av romerne. Jødene mener at de fikk landet fra Gud, og at det skulle tilhøre hans ætt, jødene, til evig tid. Først når jødene ble drevet ut kom araberne.

 

Etter andre verdenskrig fikk jødene stor sympati p.g.a. jødeforfølgelse. Hundretusen av jøder trengte et sted å bo, dermed vedtok FN i 1947 at Palestina skulle deles til en jødisk og en arabisk stat. Den hellige byen Jerusalem ble FN-kontrollert.

 

Kriger

Opprettelsen av Israel i mai 1948 første til angrep fra nabostatene: Egypt, Syria, Libanon, Irak og Jordan. Denne krigen førte til at rundt 700.000 palestinere ble flyktninger i nabostatene. Disse flyktningene bor fortsatt i flyktningsleirer, men ifølge FN har flyktningene rett til å vende tilbake. Denne løsningen er urealistisk slik situasjonen er den dag i dag.

 

Israel har utviklet seg til å bli en sterk stat både økonomisk og militært. Etter seksdagerskrigen i 1967, la Israel under seg et område som var mye større enn det de fikk utdelt av FN.

I 1982 angrep Israel Libanon med ønsket om å knekke geriljaangrep på israelsk område. Dette gjorde de ved å ødelegge basene til palestinernes frigjøringsorganisasjon, PLO.

 

Palestinerne startet i 1987 en folkereisning på vestbredden og i Gaza, et område Israel okkuperte. Israels harde måte å løse konflikten på gav palestinerne stor sympati i deler av verden. I 203 bygget Israel en høy mur på vestbredden hvor årsaken var å beskytte seg mot palestinsk terror. Denne rammet mange palestinere à bønder mistet jorden, og familier ble splittet, men israelerne mener denne gav nødvendig trygget. For dette har de blitt kritisert fra blant annet FN, USA og EU.

 

Hva går konflikten ut på?

Palestina-konflikten er en regional konflikt so går ut på hvem som har rett på landområdene. Det er også en etnisk konflikt mellom folkegruppene jøder og arabere. Det er også en interesse konflikt om ressurser, tilgang på vann og fruktbare dyrkningsområder. Det er også en religiøs konflikt: jøder vs. Muslimer.

 

 

USA har støttet Israel økonomisk og militært, men George W. Bush støttet en palestinsk stat.

 

Er det mulig å løse konflikten?

De fleste mener at løsningen ligger i år opprette en ny palestinsk stat ved siden av Israel, og at Israel trekker seg ut av de okkuperte områdene. En annen løsning er å gi en stat til jødene og en til palestinerne, men dette er nok urealistisk siden jødene ville vært i mindretall i en slik stat.

 

Oslo-prosessen = palestinske og israelske ledere kom sammen i et forsøk på å komme frem til en løsning. Fredsprosessen ble dessverre sett på som død p.g.a. flere utløste problemer og konfrontasjoner. Israel mener at freden ikke kan oppnås før palestinsk terror opphører.

 

I dette tilfeller er en konfliktløser tvang mot minst en av partene. Mange mener USA er sentral for løsningen på problemet siden USA er det eneste landet som kan tvinge frem en løsning. Det er ikke før USA kan tvinge frem en innrømmelse fra Israel at det kan bli endringer.

 

Israel krever at palestinske terrorhandlinger opphører. Til gjengjeld krever Palestina at Israel godtar er palestinsk stat med de grensene som FN ønsker skal bli opprettholdt, altså fra 1967.

 

Det problemet som kanskje er vanskeligst å løse er de 3,5 millioner palestinske flyktinger som lever i fattige kår i andre land.

 

 

Terrorisme

 

Hva er en terrorhandling?

Terrorisme er bruk av vold for å fremme sin sak. Målet trenger ikke å ramme enkeltpersoner, men et helt samfunn. Et viktig mål er å oppnå mediaoppmerksomhet. Mediaoppmerksomhet er ikke et virkemiddel for å oppnå støtte i sin sak, men et middel for å nå et mål. Det er som oftest den svake parten i en konflikt som tyr til terrorsime. Dette er fordi dette ofte er den eneste muligheten å få oppmerksomhet i sin sak.

 

Terrorsiter vil uttrykke noe med handlingen. De vil markere hva de er mot eller hva de står for. Dette gjør de ved å skape frykt og gjerne provosere myndighetene i et land slik at de reagerer. Terroristene skaper et behov for mothandling.

 

Dagens terrorisme er annerledes enn før. Tideligere drepte terroristene bare én for å skremme tusen. Nå dreper terroristene flere tusen for å skremme millioner. Altså foregår terroren i en større skala. Dette er fordi det er en mye høyere terskel for å komme i media i dag.

 

Årsaker til terrorisme

Terrorisme oppstår som oftest i et samfunn hvor det er sosial ulikehet eller sosial uro. Det kan være land hvor myndighetene har liten tillit til befolkningen og oppfattes som korrupte og dermed har liten støtt.

 

Det er ikke bare materielle og økonomiske årsaker til terrorisme. Diskriminering på bakgrunn av etnisk opprinnelse eller religion er en årsak til at mange minoritetsgrupper tyr til terrorhandlinger.

 

Ideologier og religiøse bevegelser er en annen grunn til terrorisme. Dette ser vi ofte i et samfunn som har vært gjennom store endringer. Her er tradisjonelle verdier i endring og ytterligere grupper som legger vekt på religion eller dyrking av en fortid får stor oppslutning.

 

 

Urfolk

 

Inuitter, samer, cree, sioux, suma, san, nuer og dinka er noen få navn på urfolksgrupper i verden.

 

Hva er et urfolk?

Et urfolk er generelt den opprinnelige befolkningen i et område som er blitt erobret eller kolonisert av andre mennesker. Urfolket har bevart sosiale, kulturelle, politikse og økonomiske særegenheter som skiller dem far den dominerende gruppen i samfunnet. I dag er urfolk blant de mest sårbare og dårligste stilte folkegruppene i verden.

 

Urfolk må ofte kjempe for å bevare sin kultur og sitt levesett for å bo i sine tradisjonelle områder. Enkelte urfolksgrupper er i fare for å bli utryddet. Afrika er et eksempel på undertrykking av urfolk med mishandling og drap. Fattigdom er vanlige trekk hos urfolk.

 

Rettigheter for urbefolkninger

I 1975ble det dannet et verdensråd for urfolket. Denne organisasjonen er viktig i arbeidet for anerkjennelse og større rettigheter for verdens urfolk. I 1989 ble det vedtatt en konvensjon som la vekt på at urfolk har rett til å bevare og utvikle sin egenart på varig basis. De skal bli spurt om råd og skal delta i en gjennomføring av vedtak som kan påvirke deres livsform og kultur.

 

I flere hundre år har samene blitt påtvunget en fornorskningspolitikk som gikk ut på at samene måtte oppgi sitt språk og kultur for å ta etter norske skikker.