Næringstoffene - brennstoff og byggestoff

- Mennesker bygget opp av grunnstoffer og kjemiske forbindelser.

- Hovedgrupper:
Vann
karbohydrater
Fett
proteiner
vitaminer
mineraler

- Karbohydrater og fett = brennstoffer (kroppen næring)

- Proteiner = viktigste byggestoffet, bygger nye celler og erstatter de gamle.

- Vitaminer og Mineraler = kroppen trenger små mengder, også viktige: bygge kroppen + holde i gang alle de kjemiske reaksjonene som skjer der.

 

Karbohydrater

- Bygget opp av Karbon og hydrat(Vann)

- Grunnstoffene : oksygen, karbon, hydrogen. (= bygger naturen opp alt)

- Oppbygging ligner halskjede (eks. tre og sukker)

- Molekyl = sekskantet ring.

 

Monosakkarider

- Mono = én

- Sakkarid = sukker

- Glukose og fruktose = monosakkarider = rød med fehlings væske, i frukt, bær og hon.

 

Disakkarider

- Di = to

- Holder parvis sammen

- Melk, melkesukker
bygg og sukkerrørplanten, rørsukker. (farin og rørsukker =vanlig sukker hjemme)

- Består av en ring glukose og en ring fruktose bindet sammen.

 

Polysakkarider

- Poly = mange

- Cellulose i kosten = kostfiber

- Stivelse = polysakkarid, dannes i plantekosten (reservenæring)

- Potet = stivelse, mennesker kan utnytte

 

Karbohydrater i kosten

- hurtige karbohydrater

- Eks: sukker, omdannes raskt til energi i kroppen.

- Lite verdifulle karbohydrater, bare gir energi og ikke vitaminer, mineraler, byggestoffer eller fiber.

- ”TOM ENERGI”

- oftest: mono eller disakkarider..

- blodsukkeret stiger rett etter inntak, men etter en liten stund synker blodsukkeret under det blodsukkernivået vi hadde først. = slappe

 

- Langsomme karbohydrater

- verdifulle karbohydrater med stivelse

- Polysakkarider, kjempemolekyler = bruker lang tid omdanne energi i kroppen.

- Grovt brød + knekkebrød

- Inneholder mange andre nødvendige stoffer: proteiner, mineraler, vitaminer og kostfiber (cellulose).

 

- Viktige stoffer i kosten, fordi energi og fiber. Hold deg til de langsomme!!!

 

Fett

- fett av 3 slag

- = store molekyler

- metter fett, enumettet og flerumettet fett.

- Mettet fett, enkelt bindinger

- Enumettet fett, en dobbeltring

- Flerumettet fett, to eller flere dobbeltbindinger (fett)

- Mettet: dyreriket, smør, ost og pølseL
ved mye inntak = øker fettstoffet kolesterol (feste seg årene og tette= åreforkalkning)

- Flerumettet: fet fisk, tran og soyaolje, sunnere J

- Enumettet: motvirker åreforkalkning, olivenolje og rapsolje. Best for helsaJJ.

 

- trenger vi fett?

- Inneholder mye energi, brennstoff i kroppen.

- Trengs for å lage celle membran rundt cellene, og lage hormoner, signalstoffene i blodet. + noen vitaminer (bare fett)

- Spising av for mye fett = lagres fettceller, hvis de blir store = vi overmektige.

- Vi trenger fett, men i små mengder (maksimalt 30 % av energien vi får i oss=

 

Proteiner

- er byggestoffer

- Viktigste materialet

- Vokser =ekstra mye proteiner, nye celler lagres og gamle skiftes ut.

- Men voksne også, vedlikehold og reparasjoner.

- Hud, negler, hår…= proteiner

- Muskler, sener… =proteiner, hver eneste celle i kroppen

 

Enzymer

- Egen type proteiner = enzymer

- Uten enzymer = alle kjemiske reaksjoner stoppe opp.

- Nødvendig i fordøyelsen, storemolekyler næringstof brytes ned til enkle byggesteiner.

- Amylase =enzym, i spytt
spiser brød, spytt fra spyttkjertlene= amylasen i spyttet bryter stivelse ned. Stivelsen blir spaltet til druesukker.

Vi trenger… proteiner = byggestoffer, enzymer får alle reaksjoner til å skje.

 

Oppbygging av proteinene

- Cellene lage proteiner, trenger spise proteinrik mat

- Proteinene må brytes ned til aminosyrer også fraktes med blodet,ligg.rundt tarmen

- Aminosyrene(er molekyler, bitte små, trenger seg gjennom cellemembranen følger strømmen til cellene)

- Inne i cellene blir aminosyrene bundet sammen (langt kjede)

- 20 forskjellige aminosyrer, trenger alle!!, noen cellene lage selv, andre gjennom kosten

 

Vitaminer og mineraler

- store molekyler

- kronglete navn, en bokstav

- kroppen kan ikke lage vitaminer selv, få gjennom kosten

- små mengder, livsnødvendige

- får prosessene i kroppen til å fungere på riktig måte.

- Mangel v og m= kan føre til mangelsykdommer (ta tran)

- A og D vitaminer mangler ofte barn, for huden, øynene og skjelettet utvikle seg riktig.

- Mineraler, som kalsium, fungere som byggestoffer. Mens andre er regulere det som skjer i kroppen, som natrium.

- Sporstoffer: kroppen trenger lite av, eks jern (for at blodet skal frakte oksygen fra lungene og ut til cellene i kroppen.

- Er nødvendige for å unngå mangelsykdommer.

 

Næringsstoffenes vei i kroppen

- fordøyelsen – næringen frigjøres

 

- begynner i munnen

- Oppdelingen av maten skjer her med:

- Enzym i spytt (kjemisk oppdeling)

- Tygging (mekanisk oppdeling)

- Spyttet lager også et seigt slim som smører maten, glir lettere ned når vi svelger.

- fra svelget til magen

- Met = fuktig og myk, tungen dytter maten bakover til svelget.

- = setter i gang svelgerefleks, muskler jobber sammen med å få maten nedover.

- Åpningen til nesehulen blir stengt, strupelokket legger seg over luftrøret

- (svelget) Bare en vei for maten, nedover spiserøret

- de snurper røret sammen like bak matklumpen

- magesekken – sterke muskler og sur magesaft

- sterk lukkemuskel nederst i spiserøret stenger veien tilbake

- i veggen på magesekken er det kjertler og sterke muskler

- kjertlene sender ut magesaft (saltsyre) og enzymet pepsin.

- Musklene trekker seg sammen, knar maten, etter ett par timer er de godt blandet

- Når pepsin arbeider i et surt miljø brytes proteinene i maten ned.

 

- tolvfingertarmen, bukspyttkjertelen og leveren

- Må mengder til tolvfingertarmen (første korte delen av tarmen)

- Den tømmer galle fra leveren og spytt fra bukspyttkjertelen, i maten som kommer forbi

-  Bukspyttet er basisk = nøytraliserer mageinnholdet før den kommer til tynntarmen

- = nødvendig fordi enzymer i tarmen ikke tåler sure vellinger fra magesekken.

- Leveren, viktig fordi fordøyelse av fett

- Leveren lager galle som bevares i galleblæra, gallen får fettklumper til å dele seg (dråper)

- Fra disse dråpene kan fettmolekylene suges opp av tynntarmen, gallen = avføring farge

- Tynntarmen, der det meste skjer

- 3-5 timer passere tynntarmen

- mesteparten av nedbrytingen av maten og nesten all oppsuging av næring

- maten presses ned muskler

- peristalske bevegelser = muskler, trekker seg sammen bak maten

- bryter ned resten av matklumpene, tarmsaft med enzymer og bevegelse av tarmen

- enzymene deler næringsstoffene, kan gå gjennom tarmveggen og videre inn i blodet.

- Næringen fraktes til alle cellene i kroppen, tynntarmen suger opp:
vann
salter (bla. Jern, kalsium, klor og natrium
gallesalter (en liten del av gallen forsvinner med avføringen)
vitaminer
fettmolekyler
aminosyrer
monosakkarider

- Stor overflate:

- Det er masse foldninger og buktninger på innsiden av tarmen

- Tarmveggen = tarmtotter (vifter og griper etter næring

- Ytterste cellelaget på tarmtottene = rynkete, cellemembran som gir cellen stor overflate