VIKTIGE SKRIFTGRUPPER I BIBELEN, BIBELFORSKNING OG BIBELSYN

Bibelen er en samling av bøker som ble til i løpet av ca. 1500 år. På Jesu tid var de fleste av de 39 skriftene i Det gamle testamente samlet slik de foreligger i dag. Hvilke skrifter som skulle høre med i Det nye testamente ble stort sett avklart på 200-tallet e.kr.

DET GAMLE TESTAMENTE

DE HISTORISKE BØKENE (17)

• Israelittenes historie fra stamfaren Abraham til fangenskapet i Babylon

o Ca. 1800 f.kr. til 586 f.kr.

o De fem mosebøkene fører fram til Moses’ død, der folket stod på terskelen til Kanaan; det landet Gud hadde lovet dem

o De resterende tolv forteller fra ca. 1200 f.kr. og handler om etableringen i Kanaan, kongetiden, fangenskapet i Babylon, hjemkomsten og gjenoppbyggingen av templet og landet

DE POETISKE BØKENE (6)

• Salmenes bok er den mest kjente: brukt i gudstjenester og religiøse fester

• Dikterne = tempelsangere (Kong David forfatter?)

• Høysangen er en samling erotiske kjærlighetsdikt

o Har til tider blitt tolket allegorisk: de elskende er et bilde på forholdet mellom Gud og Israel eller Jesus og kriken.

• Salomos ordspråk, Forkynneren: visdomsord og ordtak

• Jobs bok: en rammefortelling og et dikt. Om forholdet mellom lidelse og rettferdighet

DE PROFETISKE BØKENE (16)

• Profetene: ofte kritiske til de styrende i Israel. Hadde en sterk bevissthet om å være kalt av Gud. Angrep avgudsdyrkelse og urett i samfunnet i sine taler og fikk ofte lide for det. Flere av profetene forkynte også håp om en ny pakt og en ny konge. Hadde ofte disipler/elever rundt seg.

• Viktige profeterer: Jesaja, Hosea, Amos, Mika, Jeremia og Esekiel

• Profettalene blir gjerne innledet med ”Så sier Herren”. Dermed var det sagt at budskapet ikke var profetens eget.

HVORDAN BLE DET GAMLE TESTAMENTE TIL?

• I Mosebøkene forekommer de samme beretninger flere ganger

o Wellhausen: mulig å skjelne mellom fire kilder

o To ulike skapelsesfortellinger

§   1. Hører til Presteskriftet: nedskrivningen må ha foregått under fangenskapet i Babylon på 500 f.kr.. Selve stoffet er eldre og har tidligere vært overlevert muntlig.

§   2. Skrevet av Jahvisten: bruker navnet Jahve om Gud

·   Skrev fra skapelsen fram til tiden da Moses døde

·   Sagaer, sagn, legender og mytiske motiver

·   Vise Jahves vilje til å arbeide for folkets frelse

·   Jahvisten har sannsynligvis vært knyttet til templet i Jerusalem under kong David eller kong Salomo

§   Elohisten: Bruker navnet Elohim om Gud.

·   Utfyller Jahvisten

§   Deuteronomisten: forfatter av den 5. Mosebok (kalt Deuteronomium = den gjentatte lov)

·   Gjenspeiler jordbrukssamfunn. Deler av lovstoffet må dermed stamme fra tiden etter at israelittene slo seg ned i Kanaan.

·   Disse lovene er tillagt Moses for at de skulle få større autoritet, men er ikke skrevet av ham.

DET NYE TESTAMENTE (27)

• Skrevet på gresk

EVANGELIENE (4)

• Greske Evangelion: godt budskap

• De er skrevet for å skape tro på Jesus som Messias

• Markusevangeliet er det eldste av evangeliene og det korteste

o Lidelseshistorie med en innledning

o Jesus bringer Guds rike og er Messias som skal lide og dø

o Henvender seg til en menighet, som bestod av andre enn jøder

§   Enkelte hebraiske ord og jødiske skikker blir forklart

o Markus var reisende tolk til apostelen Peter

• Lukasevangeliet framhever at Jesus er hele verdens frelser.

o Legger stor vekt på at Jesus har omsorg for syke og nødlidende

§   Den barmhjertige samaritan

o Skrevet for ikke-jødiske kristne

o Lukas fulgte apostelen Paulus på misjonsreisene hans

o Lukas redegjør for sin historiske metode når han skriver evangeliet

• Johannesevangeliet er det yngste og er svært særpreget. (de første kristne trodde at Jesus snart skulle komme igjen, og først da øyenvitnene ble gamle, måtte de skrive det ned.)

o Reflekterer over hvem Jesus er, med ord og bilder hentet både fra GT og gresk filosofi

o ”Evig liv” er innholdet i Jesu forkynnelse

o Jesus er framstilt som den opphøyde Messias, noe som tyder på at kriken er etablert

HVORDAN BLE DE TRE FØRSTE EVANGELIEN TIL?

• Synoptiske evangeliene: fordi de har så mye felles stoff

o Forklaring: det sirkulerte en eller flere samlinger av Jesu ord og taler i de første kristne menighetene. Matteus og Lukas kjente til Markusevangeliet og antakelig skrevet av visse partier. Ulikhetene kan komme av at Matteus og Lukas hver på sin kant har hatt tilgang på stoff som de andre enten ikke har kjent til eller ikke har villet bruke.

APOSTLENES GJERNINGER (1)

• Er en direkte fortsettelse av evangeliet etter Lukas og har samme forfatter.

• Kalt ”den første kirkehistorien”: handler om urkirkens historie og den første misjonsvirksomheten

• Forteller om Jesu himmelfart, den første pinse da Den Hellige Ånd kom

• Sentralt står Paulus’ omvendelse og hans misjonsreiser

BREVENE(21)

• Skrevet av Paulus

• Brev til kristne menigheter. Skrev for å rettlede dem og drøfte problemer.

• Brevet til romerne er det lengste og viktigste

o Gir en framstilling av den kristne tro

• Første og andre brev til korinterne er også viktig

o Preget av krangel og splittelse

o Gir råd og veiledning

o Kjærlighet det viktigste og uten troen på oppstandelsen er den kristne tro meningsløs

• Brevet til galaterne

o I kristendommen er det troen på Jesus som gir frelse. Å satse på å holde Moseloven i den hensikt å bli frelst fører til prestasjonsslaveri. Ville gjort kristendommen til en jødisk sekt

• De to brevene til tessalonikerne (eldst)

o De kristne ble forfulgt og hadde det vanskelig. Paulus redegjør for Jesu gjenkomst og de siste tider og oppmuntrer dem til å holde det gående.

JOHANNES ÅPENBARING (1 PROFETISK)

• Siste boken i Bibelen. Her er mange GT-allusjoner, motiver og bilder.

• Beskrivelse av hva som skjer når jorden skal gå under og Guds rike skal opprettes og det i verden skal være utryddet. Beskrivelsen av den nye verden knytter tråden tilbake til skapelsen da alt var godt.

KANON

• Ca. 180 e.kr. var noen skrifter med i NTs autoriserte samling eller kanon

• For at en skrift kunne bli med ble det lagt vekt på tre forhold:

o Opphav: en apostel må gi skriftet autoritet

o Bruk: anerkjent og brukt i menighetene

o Innhold: ”apostolisk” – måtte vitne om Guds handlinger gjennom Jesus

BIBELFORSKNING OG BIBELSYN

Vitenskapelig historieforskning vokste fram i løpet av 1800-tallet.

TEKSTGRANSKING

• Hvordan skal vi vite om moderne bibeloversettelser bygger på pålitelige grunntekster?

• Dødehavsrullene: få og små ulikheter som i liten grad gjelder innholdet i tekstene

• Hvordan de bibelske bøkene er satt sammen?

o Redaksjonshistorisk forskning: opptatt av hvordan redaktørene har satt sammen ulike tekster til hele bøker

HVA BETYR DET SOM STÅR?

• Historisk-kritisk forskning forsøker å finne fram historiske data omkring teksten som kan belyse innholdet. Og skille ut urimelige tolkninger.

• Narrative metoden: Historien – det som virkelig hendte – er grunnlaget, men ut av historien blir det fortellinger

BIBELEN SOM GUDS ORD

Bibelen selv angir Jesus som sentrum. Bibelen har alltid blitt lest og forstått sammen med den levende kristne tro. Jf. Islam: teksten som er selve gudsåpenbaringen.

• Biblisisme/fundamentalisme: alt i bibelen er like viktige, den har gyldighet på alle områder

• Rasjonalistisk syn: tar utgangspunkt i menneskenes fornuft og sier at bare det som stemmer med fornuften, kan ha gyldighet som Guds ord i Bibelen

o Konsekvens: Jesus gjorde dermed ikke undre, og en kan heller ikke tro at Jesu fødsel betyr at Gud ble menneske

• Klassisk krikelig: Skjelne mellom sentrum og miljø i Bibelen. Bibelen har et sentrum, Jesus. Det er Jesus, hans ord og handlinger, som er åpenbaringen eller Guds ord. Den er viktig først og fremst fordi den vitner om Jesus. Bibelen er Guds ord fordi den handler om Guds handlinger i historien - om det Gud gjorde gjennom Jesus.

• Katolsk syn: kirken eller den krikelige tradisjonen som klargjør hva som er sentralt i Bibelen

GUD – HIMMELENS OG JORDENS SKAPER

DEN TREENIGE GUD

Kristendommen: monoteistisk åpenbaringsreligion, teosentrisk

Denne ene Gud framtrer som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Den Gud som skapte himmel og jord, er den samme Gud som møter mennesket i personen Jesus og skaper tro ved Den hellige ånd. Gud er skjult for menneskene; han må selv handle for å nå dem. Gud er transcendent. En finner ikke Gud, kun skaperverket. Gud åpenbarer seg gjennom den bibelske historien.

KRISTEN VIRKELIGHETSOPPFATNING

• Verden er et uttrykk for Guds vilje

SJUDAGERSFORTELLINGEN – BAKGRUNN OG SJANGER

• Den første skapelsesfortellingen ble til mens israelittene var i babylonsk fangenskap på 500-tallet f.kr.

• Israels ledere var opptatt av å markere at deres jahvetro var annerledes enn den babylonske astrologien. Sjudagersfortellingen ble derfor sannsynligvis laget som en anti-babylonsk fortelling. Den er en hyllest og en trosbekjennelse til deres Gud, Jahve, som har skapt alt.

• Nettopp sabbatsfeiringen var i Babylon viktig i kampen for å holde på den religiøse og nasjonale identiteten. Fortellingen var altså en hjelp for folket til å bevare sin religiøse egenart under fangenskapet i Babylon.

• Preget av gjentakelser (dikt)

o Fordi den skulle brukes i gudstjenesten

PARADISFORTELLINGEN – BAKGRUNN OG SJANGER

• Ca. 1000 f.kr.

• Mennesket skapes først, og står i sentrum

• Innledning til fortellingene om synd og skyld som følger

• Novelle

Redaktøren til 1. Mosebok tok med begge fortellingene fordi den ene inneholdt en lovprisning og bekjennelse til skaperen og historiens herre, mens den andre er innledningen til syndefallsdramaet. De forteller ikke noe om hvordan verden ble til, men framhever at Gud står bak det som har foregått. De svarer på hvorfor noe i det hele tatt er til. All virkelighet til syvende og sist lar seg føre tilbake til Gud.

KRISTENT MENNESKESYN

MENNESKET – SKAPT I GUDS BILDE

• Mennesket blir Guds representant eller medarbeider. Både mann og kvinne er skapt i Guds bilde og får sammen oppdraget om å legge jorden under seg. De har fått delegert noe av Guds skapermakt for å ta vare på og forvalte skaperverket.

o Spesiell relasjon: mnsk er skapt til å ha et personlig forhold til Gud og til å leve i fellesskap med andre mennesker

”DET ER IKKE GODT FOR MENNESKET Å VÆRE ALENE”

• Nakenheten: En tillitsfull åpenhet mellom to likeverdige mennesker. Ingenting skiller dem, ingen av dem står over den andre.

HVA ER SYND?

• De ville gjennom å bryte Guds ordning selv erfare forskjellen på godt og ondt. Det vi kaller syndefallet er altså et opprør mot Gud som herre.

KONSEKVENSENE AV SYNDEFALLET

• Det er menneskene som har skylden og må ta konsekvensene

• Menneskene blir straffet. Gud framstilles ikke som en hevngud; han tar menneskene alvorlig.

• Betyr at menneskene ikke ville følge Guds ordning. De hadde selv satt seg utenfor og følgen av dette var at de ble drevet ut av paradiset. Dette er et uttrykk for Guds omsorg for menneskene. Gud lot menneskene beholde friheten og ansvaret, selv om noe av friheten ble fjernet

MENNESKET SOM SYNDER

• Arvesynd: menneskene befinner seg borte fra Gud uten mulighet for selv å finne tilbake. Alle mennesker blir født i en værelse ”utenfor paradis” og som opprøre mot Gud.

• Avstanden til den fullkomne og hellige Gud er like stor for alle mennesker

o Sammenligner et menneske seg med den fullkomne Gud, blir andre menneskers moral eller umoral irrelevant, og det opplever sin utilstrekkelighet og synd. I forhold til Gud er alle likeverdige eller like uverdige, men i forhold til hverandre er vi forskjellige.

KRISTEN BEGRUNNELSE FOR MENNESKEVERDET

Menneskeverd: Mennesket er verdt noe fordi det er skapt av Gud, og fordi Gud ønsker å frelse det.

GUDS MAKT OG DET ONDE

DET ONDES PROBLEM

• Det ondes problem gjelder forholdet mellom Guds allmakt og det onde (Djevelen)

• Gud er den suverene og opphøyde, men sloss likevel mot det onde konstant

• Eksistensen av djevelen fører til at mennesket ikke er opphav til det onde, men mennesket lar seg friste av Den onde.

• Djevelen er overvunnet av Jesus på grunn av hans død og oppstandelse.. Men fremdeles har han makt og må bekjempes kontinuerlig fram til Gudsrikets endelige seier

GUD ØNSKER IKKE AT MENNESKET SKAL LIDE

• Menneske har frihet til både å la være å gjøre onde handlinger og til å gjøre dem.

• Guds vilje er ikke at mennesker skal lide, men når lidelsen først er der, kan Gud bruke den til å fremme noe av det han vil

TROEN PÅ JESUS KRISTUS

• Da Jesus ble født, var Palestina en del av det romerske verdensriket og ble regjert av keiser Augustus. Han lot en konge som het Herodes den store styre området. Herodes og sønnene hans var ikke godt likt av jødene, og romerne var enda mindre populære fordi soldatene okkuperte og bestemte i landet.

-    Jerusalem lå i Judea. Da Jesus ble voksen var området regjert av en romersk guvernør som het Pontius Pilatus.

-    Det høye rådet: høyeste rettsinstansen hos jødene på Jesu tid. Saddukeerne dominerte rådet. Blant de andre medlemmene var fariseerne. Rådet kunne både dømme og straffe, men det var bare romerne som kunne idømme noen dødsstraff.

-    Synagogen var et møtested og det religiøse sentrum for folket.

-    Jerusalem var det viktigste stedet for jødisk gudsdyrkelse fordi templet Herodes hadde bygd stod der.

-    Øverstepresten var den viktigste religiøse lederen. Han og Det høye rådet hadde stor innflytelse over det jødiske folket. Mange jøder likte ikke øversteprestene fordi de var utpekt av romerne. For å holde på stillingene sine måtte de gjøre det romerne forlangte. Øverstepresten som ledet saken mot Jesus var Kaifas.

-    Saddukeerne: rike og hadde makt. Identifiserte seg med øversteprestene og med gresk tankeverden. Mente at verden var et godt sted, og de var mer opptatt av her og å enn av oppstandelse, dom og evig liv. De forkastet tanken på oppstandelsen, og deres hellige skrifter var de fem Mosebøkene. De var det største partiet i Det høye råd. De motarbeidet Jesus fordi de så at hans lære var en annen enn deres. Det var etter at Jesus hadde forkynt oppstandelsen og oppvakt Lasarus, at prestene (saddukeerne) besluttet at Jesus måtte dø.

-    Herodianerne: Herodes-familiens støttespillere. De styrte landet for romerne. Når herodianerne stod sammen med saddukeerne mot Jesus, kan det ha vært fordi han ble oppfattet som en trussel mot status quo, og fordi den moralen han forkynte, var forskjellig fra den de selv representerte

-    Fariseerne(de som skiller seg ut): var opptatt av religionen, og de mente at eksilet var et direkte resultat av at deres forfedre hadde brutt Guds lov. Mente at det som var ”rent”, var det som var i overensstemmelse med loven, og det som var ”urent”, var imot loven. De trodde på jødedommens gamle dogmer om Guds enhet, hellighet og forsyn. De trodde på oppstandelsen og dommenes dag. De førte et moralsk liv. De overlevde alle de andre gruppene, og ble etter hvert grunnleggerne av den moderne jødedommen. Ville etterleve loven i minste detalj og var kjent for en enkel livsstil.

MANNEN FRA NASARET

FAKTUM: historisk person, fromt religiøst menneske, moralsk forbilde

TROSSPM: Messias? Guds sønn og frelser for alle mnsk?

HISTORISKE KILDER OM JESUS: 4 evangeliene & Josefus, Tacitus, Suetonius (historikere)

JESU VIRKSOMHET:

• Omreisende predikant i ca. 3 år

• Gjør under, helbreder syke, forkynner budskapet om Guds rike

• Var håpet(Messias) om befrielse av Israel

FORHOLDET TIL JØDISKE LEDERE

-    konflikt med skriftlærde og fariseere

a) Gikk mot deres tolkning av Moselovene. Fariseerne hadde glemt kjærligheten(nestekjærligheten)

b) Omgang med utstøtte grupper i samfunnet

c) Tilga synder. Satte seg i Guds sted, noe som var blasfemi i de skriftlærdes øyne

d) Lot seg hylle som Messias – ble sett på som en farlig utfordring til det religiøse lederskapet i Israel. Man la etter hvert planer for å rydde Jesus av veien.

MESSIAS OG GUDS RIKE

-    Messias = den salvede

o Kongen ble salvet ved innvielsen av sin kongegjerning. Det er altså en kongetittel. Ved salvingen ble kongen mellommann på jorden mellom Gud og mennesker. Han regjerte Israel med fullmakt fra Gud – ble Guds redskap på jord.

o Israel hadde sin storhetstid under Kong David. Det var i denne tiden en forventning om en ny konge; en Messiasskikkelse som skulle skape en ny storhetstid for Israel. De så på Jesus som en jordisk konge som skulle gjenreise landet og befri det fra undertrykkerne - At Messias skulle være en politisk frelserskikkelse som skulle gjøre slutt på det romerske herreveldet.

-    Den vanligste oppfatingen var at Guds rike skulle opprettes på jorden når Messias hadde beseiret fienden (romerne). Da skulle Israel, Guds utvalgte folk, råde over andre folk, og Messias skulle herske i dette nye Gudsriket. Gudsriket var altså en politisk, jordisk størrelse. En mindre krets av jøder så på Guds rike som en himmelsk størrelse der de frelste skulle leve evig.

-    Jesus brukte aldri Messias-begrepet. Han ville ikke risikere å bli oppfattet som en politisk frigjører. MEN han lot andre kalle ham det. Han forbyr disiplene å si han er Messias til noen. Jesus var den åndelige frelserskikkelsen.

-    Menneskesønn var tittelen Jesus brukte om seg selv. Han skal frelse de som tror og dømme de ugudelige. Han er den som Gud gir sin allmakt. Jesus oppfatter seg som guddommelig. Dette ble oppfattet som blasfemi av jødene. Målet for Menneskesønnene er å forsone Gud og mennesker. Dette skjer ved at Jesus tar på seg og bærer hele folkets synd.

-    Jesus betegner seg som Guds sønn. Jesus har samme guddommelig vesen som Gud, han er ett med Gud.

TROEN PÅ DEN HELLIGE ÅND OG KIRKEN

DEN HELLIGE ÅND

-   Den Hellige Ånd eksisterte før skapelsen

-   Den Hellige Ånd er Guds måte å være til stede på hos menneskene i tiden etter Jesu oppstandelse. 1) Den Hellige Ånd gjør at folk forstår forkynnelsen som noe som angår dem 2) Skaper tro hos mennesker. 3) Blir dannet et fellesskap

FRELSE OG DOM

-    Dom over mennesket som synder og et tilbud om frelse gjennom Jesus. Dom og frelse er også knyttet sammen med tanken om Guds oppgjør med det onde ved historiens slutt og opprettelsen av det evige Guds rike.

HVA FRELSEN ER

-    Det slaveriet som mennesket befries fra; synden, døden og djevelen

-    Det nye prinsippet er livsvarig benådning

FRELSE VED TRO

-    Mennesket oppnår frelsen ved å tro på Jesus og det han gjorde for menneskene gjennom sin død og oppstandelse. Gjennom troen mottar en da frelsen

-    1) Mennesket oppfordres til å omvende seg og tro på Jesus

-    2) Troen er Guds gave og ikke noe en selv kan prestere. Den oppstår når en møter noe eller noen det er verdt å ha tillit til. Når denne troen oppstår, er det Den Hellig Ånd som har virket

DET KRISTNE FRAMTIDSHÅPET

-    ”Det evige liv”: starter allerede på jorden idet et man begynner å tro på Jesus

-    Det evige liv er det samme som fellesskap med Jesus. Oppleves dette gjennom forkynnelse, nattverd, bønn og fellesskap med andre kristne. Fordi Jesus oppstod fra de døde vil det evige liv vil fortsette etter døden

DE SISTE TIDER OG JESU GJENKOMST

-    Tiden skal en dag stanses og historien avsluttes

-    Tegnet på at det er slutt, er at Jesus skal komme tilbake som den seirende Messias. Han skal være til stede på en slik måte at alle ser at han er Gud. Da vil det ikke lenger være nødvendig med ”tro”.

-    Guds rike blir den eneste virkeligheten. Det ingenting som skiller mellom Gud og mennesker lenger

-    Det fins en konkret dommedag; da den nye himmelen og den nye jorden skal opprettes. Dommedag: Guds endelige oppgjør med det onde. Mens frelsen er det positive siktemålet for Guds handling, er dommen det negative motstykket.

-    Menneskesønnen skal komme tilbake og holde dom, og skillet mellom dem som blir frelst, og dem som går fortapt, vil være evig

FORTAPELSE

-    Frelses motpol; å være skilt fra Gud for all evighet

KIRKEN

Institusjon i samfunnet og et religiøst fellesskap

KIRKEN SETT UTENFRA

-    Kirkehus

-    Sterk og sentral organisasjon

o Konkurrent til statsmakten (statskirke)

o Internasjonale kirkesamfunn (frikirke)

-    Seremonimester: arrangerer riter som markerer viktige overganger i menneskelivet

KIRKEN SETT INNENFRA

-    Oppfatter seg som det nye gudsfolket

-    Egentlig ikke en institusjon

o Den egentlige kirken er usynlig: ingen annen en Gud vet hvem som tror innerst inne

o Synlig: hellige funksjoner

GUDSTJENESTEN

-    Fellesskap, orgelmusikk, salmesang, syndsbekjennelse, bønn, trosbekjennelsen, nattverden

SAKRAMENTENE (hellige handling)

-    To sakramenter: dåp og nattverd

-    Dåpen: får Den Hellige Ånd og blir frelst

o Det gamle mennesket druknes og det nye står opp sammen med Jesus

-    Nattverden: høydepunktet

o Jesus siste måltid med disiplene skjærtorsdag i påskeuken

o Gir syndstilgivelse

o Fellesskap

KIRKENS MISJONSOPPDRAG

-    Evangeliet om at Jesus gjelder alle mennesker

-    Gud ville vinne verden tilbake etter syndefallet

-    Da Jesus tok avskjed med disiplene, ble det nye gudsfolket, kirken, oppfordret til å være hans vitner og gå ut og gjøre alle folkeslag til disipler

KIRKENS SAMFUNNSANSVAR

-    Hevder at grunnprinsippene i kristen etikk; et godt samfunn

-    Mennesket er satt som forvalter av jorden på Guds vegne og har ansvar overfor ham. Kirkens oppgave er da å sørge for å gjøre grunntrekkene i Guds vilje kjent

BIBELENS INNFLYTELSE

BIBELENS BETYDNING FOR RELIGIØST LIV I DEN KRISTNE TRADISJONEN

De skikkelsene fra kirkehistorien som har vært viktige er ofte de som har gjenoppdaget sentrale sider ved det bibelske budskapet.

AUGUSTIN: SELVERKJENNESLE OG ASKESE

-    Verket Confessions: søken etter Gud og hans omvendelseshistorie

-    Å bli kristen var for ham det samme som å bryte med sin tidligere livsstil og velge et asketisk liv. Ble prest og ble til slutt biskop

-    Et menneske finner først mening og fred med seg selv når det møter Gud

-    Har hatt stor innflytelse i kirkens historie, og både katolikker og protestanter regner ham som ”kirkefar”

HILDEGARD AV BINGEN: MYSTIKK OG KLOSTERLIV

-    Hadde visjoner om mennesket, Gud og verden

o Var fortolkninger av Bibelens innhold gitt direkte til henne fra Gud

o Beskrev naturen og menneskekroppen som Guds skaperverk

o Gikk mot askesen og hadde forståelse for seksualdriftens styrke og forskjellene på mannlig og kvinnelig seksualitet

FRANS AV ASSISI: FATTIGDOM, GLEDE OG BARMHJERTIGHET

-    Personlig krise førte han til kristendommen

-    Ga avkall på sin arv og familie

-    Inspirert av tanken om å være Jesu etterfølgere - skulle de leve midt i verden blant de syke og spedalske, de fattige og utstøtte

-    Glede over naturen; Guds skaperverk

-    Identifiserte seg så mye med Jesu lidelse at det skal ha brutt fram sår i hendene og på føttene hans (stigmatisering)

-    Organiserte munkeorden, fransiskanerne: følge Jesu eksempel og vise kjærlighet og barmhjertighet mot de svake

HANS NIELSEN HAIGE: PERSONLIG FROMHET OG PRAKTISK ARBEID

-    Østfold

-    Hørte Gud si at han skulle bekjenne Guds navn for menneskene

-    Ble arrestert for dette en rekke ganger fordi han ikke var prest

-    Lydighet mot Gud

-    Demokratiseringen av Norge

-    Likestilling i kirken

BIBELSKE SPOR I SAMFUNNSLIV, KUNST OG KULTUR

BIBELSKE SPOR I SAMFUNNSLIV

-    Kirkene

-    Sykehusene (barmhjertighetsideal)

o Først fantes det diakoner som skulle ta seg av folk som trengte hjelp

o Senere ble det i et større omfang og hospitsene ble til

o Hospitalene har sine røtter i hospitsene

-    Skoler (barn skal lære bibelen)

-    Linear historieoppfatning

-    Likeverd: alle mennesker er skapt i Guds bilde

o Innføringen av kristenretten i Norge omkring år 1000 betydde en endring av menneskesynet i lovverket. Respekten for individets liv og rettigheter kom mer i fokus

o Gulatingsloven (én slave skulle frigis hvert år): frigivelsesåret i bibelen

o Kvinnens stilling: kvinnen måtte gi sitt samtykke til ekteskap

o Kvinners stemmerett: bibelske argumenter på begge sider. Mann og kvinne ut fra skaperordningen hadde forskjellige oppgaver?

§   Kristne lekfolkbevegelsen

-    Hekseforfølgelsene: kirken deltok aktivt

BIBELENS INNFLYTELSE PÅ BILDENE, KUNST OG ARKITEKTUR

-    Viktig forutsetning for europeisk bildekunst både innenfor kirken og i samfunnet ellers. Bøker var sjeldne og nesten ingen kunne lese.

-    Bildene i forkynnelsen og opplæringen i kristen tro (undervisende kunst)

-    Arkitektur

o Kors

o Åttekant

o Sirkel med en sentralkuppel

o Etter hvert gotisk arkitektur

-    Kirken fikk benker og prekestol fordi det nå foregikk på nasjonalspråket

-    Renessansen: bildene malt naturalistisk (kunstneren var til stede)

o Leonardo da Vinci: Nattverden

o Felleskap med Jesus

-    Reformasjonstiden: ekspressivitet

o Michelangelo: Det sixtinske kapellet – naturalistisk

BIBELEN OG LITTERATUREN

-    Salmene uttrykte alminnelige livsopplevelser; var folkets lyrikk langt inn på 1900-tallet

-    Mange bruker sentrale bibelske temaer: svik, skyld og soning

o Peer Gynt, av Henrik Ibsen

o Den Fjerde Nattevakt av Johan Falkeberget

o Kristin Lavransdatter, Sigrid Undset

o Blir ofte brukt bibelske begreper og metaforer i krimromaner

o Ringenes Herre og Narnia-bøkene

-    Ord og uttrykk som er brukt i Bibelen har blitt en del av vanlig språkbruk, og bibelske navn er alminnelige.

-    Den har også påvirket stiltonen både i poesi og prosa.

BIBELSK INNFLYTELSE PÅ MUSIKK

-    I gudstjenesten og messen at salmene og sangene har blitt brukt

o Bach, Mozart, Beethoven

o Ten-sing

DE ELDSTE KIRKENE

DEN ROMERSK-KATOLSKE KIRKEN

VERDENSKRIKE MED MESSEN SOM MIDTPUNKT

-    Største kirken i verden

-    Pavens hellige stol i Vatikanet i Roma: sentrum

-    Gudstjenesten/messen det sentrale

UTBREDELSE OG ORGANISASJON

-    Har størst utbredelse i Sør- og Mellom-Europa og Sør-Amerika. Også i Polen.

-    Vokst i Norge pga innvandring(vietnamesere)

-    Kirken er et hierarki.

o Biskopene og prestene hører til clerus (presteskapet). Biskopene blir oppfattet som apostlenes etterfølgere og de er ledere i de enkelte bispedømmene

o Under presteskapet står lekfolket

o Paven er biskop av Roma, samtidig som han er kirkens overhode. Han blir regnet som å være etterfølgeren til apostelen Peter (første biskopen i Roma) kalles apostolisk suksesjon

§   Peter fikk nøkkelmakten: myndighet til å tilgi synder og å nekte tilgivelse

§   Menes at den katolske kirken er den egentlige kirken opprettet av Jesus selv pga apostolisk suksesjon

·   Skeptisk til andre kirkesamfunn

§   Paven taler fra ex cathedra – pavestolen – og er etter kirkens mening ufeilbarlig i lærespørsmål

§   Johannes Paul 2., var fra Polen og den første ikke-italienske paven på 350 år

KIRKENS GRUNNLAG: BIBEL OG TRADISJON

-    Bygger på bibel og tradisjon

-    Tradisjon kan dreie seg om forhold som utvikler seg i kirkens praksis, men det er særlig vedtak som er fattet på de store kirkemøtene

-    Hevder at Den Hellige Ånd stadig er til stede i kirken og er med på å skape tradisjonen

-    De syv sakramentene: et uttrykk for tradisjonen

GUDSTJENESTEN

-    ”praktiserende katolikk” – deltar i kommunion (nattverd) en gang i året

-    Tidligere foregikk det på Latin, nå på nasjonalspråket

-    Sang, bønner... høydepunktet av messen er nattverden

SAKRAMENTENE

-    Dåpen, konfirmasjonen, nattverden, skriftemålet, ekteskap, salving av syke, prestevielsen

-    Nattverden: brød og vin forvandles til Jesu legeme og blod i det innstiftelsesordene blir lest. Det indre substansen forvandles. Kalles transsubstansiasjonslæren. Det innvidde brødet som ikke brukes, oppbevares i et skap i kirken. Ved dette skapet brenner det alltid en liten rød lampe som et tegn på at Jesus er til stede i brødet.

FRELSEN

-    Nåden er en kraft som skaper gode frukter i et menneskes liv. Mennesket har en naturlig lengsel mot Gud, den er ikke ødelagt i syndefallet. Nåden knytter seg til denne lengselen og gjør den fullkommen.

KLOSTERVESENET

-    Bønn og arbeid

-    De avlegger tre løfter: 1) leve i sølibat 2) leve uten eiendom 3) lydighet mot klosterets ledere

-    Spilt en viktig rolle i omsorgs- og pleiearbeidet

-    Dominikanerne: teologisk arbeid, undervising og forskning

-    Fransiskanerne: sosialt hjelpearbeid

-    Jesuittordenen: forsknings- og utdanningsarbeid, men var tidligere særlig kjent for et pågående misjonsarbeid og en militant holdning. Derfor ble jesuittene nektet adgang til landet; opphevet i 1956.

KIRKEN I SAMFUNNET

-    Har ofte støttet undertrykkende regimer, særlig i Sør-Amerika

-    Har utviklet en frigjøringsteologi i Sør-Amerika: fokuserer på Jesu kamp mot urettferdighet. Kristendommen blir i stor grad forstått politisk: Gud er på de fattiges side.

-    AIDS – prevensjon – kritikk

DET ANDRE VATIKANKONSILET OG HOLDNINGEN TIL ANDRE KIRKESAMFUNN

-    Det andre Vatikankonsilet vedtok å samarbeide med andre kirkesamfunn og gå inn i dialog med ikke-kristne religioner. Videre skulle de tilpasse kirken til den moderne tid.